Nødvendigheten av et spesifikt reglement i hht grensesetting i forhold til hvem som kan aksepteres for bloddonasjon i hht å ivareta sikkerheten til både den potensielle giver- og mottaker, er selvsagt hevet over all tvil. 

Når det kommer til HVILKE grupper som skal omfattes av denne grensesettingen, er det imidlertid langt i fra alle som er enige om.. 

Våpeloves dødelige forbud..

I det den såkalte AIDS -epidemien som slo ned over hele verdenssamfunnet som en bombe i 1982 (om jeg ikke husker feil), viste det seg fort at viruset smittet like forbannet via blodoverføring på sykehus som gjennom sexuell kontakt og sprøytespisser, ble det brått fart på sakene i hht å øke nøysomheten hva det å påse at donorblodet som ble gitt var fritt for smittestoffer. Følgelig ble det i tillegg til de obligatoriske testene i forkant innført bestemmelser om ikke å akseptere de tilhørende grupper hvis seksualitet og livsstil ble gitt å avstedkomme en høyere risiko for å bære med seg ett eller annet smittestoff av den lumske typen som blodgivere. Her på berget, ble de siste justeringer i dette lovverket foretatt i 2017, der det (bla.a) ble foretatt noe lemping i hht å akseptere homofile donorer, men det er allikevel et stykke igjen til at homo- og hetrofile likestilles i dette anliggendet.

Nå har imidlertid Bodøværingen Christian Unosen sørget for at denne forskjellsbehandlingen atter igjen settes på agendaen i det han rett og slett har sett seg lei på det han opplever som ren, skjær diskriminering.

For at samtlige skal være på det rene med innholdet i saken, gjengir jeg like greit oppsummeringen som ble forelagt på NRKs nettside (hvorav jeg bare kan beklage ny-norsken):

• Christian Unosen frå Bodø vart nekta å gi blod på grunn av at han er homofil.
• Unosen hadde meldt seg for å gi blod etter at Helsedirektoratet i fjor sommar sa at homofile skulle få gi blod frå nyttår.
• I februar snudde blodbanken og sa at homofile likevel ikkje får gi blod, men Unosen fekk aldri denne beskjeden.
• Unosen meiner at han og ei heil gruppe menneske blir haldt for narr.
• FHI har vurdert at monogame homofile menn ikkje har spesielt auka risiko for seksuelt overførbare infeksjonar samanlikna med personar i stabile, heterofile forhold.
• Blodbanken meiner derimot at dette ikkje er nok, og at dei burde ha blitt spurt før avgjerda om at homofile skulle kunne gi blod vart tatt.

Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAi. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.

At smittefrekvensen for (fortrinnsvis) HIV var såpass mye høyere hos seksuelt aktive/praktiserende homofile enn hos befolkningen forøvrig at det i sin tid ble bestemt at det ikke kunne tillates donorer med tilhørighet i denne gruppen, kan en vel strengt tatt ikke si noe på.  At det så i det herrens år 2024, etter den frem- og tilbake vingling som fremkommer i oppsummeringen over, til slutt blir bestemt å opprettholde de begrensninger som i utgangspunktet gjaldt i hht homofile blodgivere, syntes iallefall fra mitt ståsted langt mer betenkelig.  -Spesielt siden  FHI, etter sin vurdering av det respektive anliggendet, kunne konkludere med at det ikke lenger foreligger noen reell risikoforskjell mellom homofile- og hetrofile i monogame forhold..

Nå skal det for all del tas forbehold i at jeg ikke innehar noen medisinsk ekspertise, og dermed ei heller er kvalifisert til å si noe fra eller til i hht det som måtte foreligge av faglig begrunnelse for dette og hint. Samtidig har jeg dratt med meg hva som vel må sies å være en real posjon med erfaringer etter å ha vært nærmeste pårørende til en med alvorlig hjertesvikt hvor årsaken er ukjent i en 11-12 års tid, med alt fra det å reddes av en kardiologiens superhelt – til å være farlig nær ved å kverkes i møte med ditto ubrukelige fastleger med alt hva dette innebærer av feilmedisineringer og feilvurderinger. I tillegg, kommer en over ting og tang ang. de forhold som råder på norske sykehus, bla.a hva angår blodbanken og donorblod som jeg nå kan se i lys av det som fremgår av denne saken.

Nå blir det selvsagt i overkant å gå inn på noen detaljert redegjørelse over dette her, og ei heller er det nødvendig i så måte, da det rett og slett koker ned til at det er et enormt behov for donorblod i den norske blodbanken generelt, og for de mindre vanlige blodtyper spesielt. Dette til tross for at det i dag produseres kunstig blod til blodoverføringer, da dette angivelig ikke på langt nær skal nå opp til ekte vare. Slik jeg har forstått det virker det knapt som om det er stort mer enn en typ nødløsning.

Det er selvsagt ikke dermed sagt en skal la noe gå på bekostning av at pasientene på norske sykehus skal kunne stole 100% på at de respektive blodoverføringer er så sikre som det lar seg gjøre å få blitt. Hva dette dreier seg om sett fra mitt ståsted er at det er en vesensforskjell på det å ivareta sikkerheten i hht det blodet som doneres til blodbanken, og reinspikket diskriminering som er grunnet i HIV/AIDS -bølgen for en 30-40 år siden, da det var en sterk overvekt av homofile menn som ble rammet i vår del av verden.

I dag er jo både testmetodene hinsides raskere- så vel som sikrere og bedre, samt at homofili er såpass akseptert i dag at de ikke lenger er praktisk talt henvist til disse mer eller mindre lugubre ‘knullelokalitetene’ for å kunne leve ut legningen sin. Følgelig, har samfunnet i vår del av verden utviklet seg dithen at homofile i dag stort sett ‘hooker’, dater og inngår/lever i parforhold på lik linje med hetrofile, -for ikke snakke om at det å ha ubeskyttet sex med tilfeldige partnere i denne gruppen sitter særs mye lenger inne i dag, mye pga. nettopp å beskytte seg mot HIV -smitte så vel som andre sykdommer.

På bakgrunn av dette, evner jeg ikke å se noe som helst som i det hele tatt kan tenkes å kunne forsvare følgende krav som må innfris for å kunne donere blod:

Hvem kan være blodgiver:

• Blodgiveren skal være frisk.

• Alder ved første givning skal være minst 18 år og høyst 60 år. For førstegangsgivere over 60 år foretas det et skjønn av blodbankens lege, og blodgivere over 65 år kan gi blod etter årlig tillatelse fra blodbankens lege.

• Det er krav til vekt, blodtrykk, hemoglobin, medikamentbruk m.m.

• Det er også krav til at blodgiveren ikke er i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod.

• Personer som har solgt seksuelle tjenester aksepteres som blodgivere når det har gått minst 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

• Menn som har hatt sex med menn kan gi blod når det har gått 12 måneder siden siste seksuelle kontakt.

Hvem kan IKKE bli blodgiver:

• Personar som ikkje er friske.

• Personar under 18 år.

• Personar som vegar under 50 kg.

• Personar som bruker medikament fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og middel mot lågt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.

• Personar som har hjarte-, lever- eller lungesjukdom, eller har hatt blødingstendens, livstruande allergiske reaksjonar eller kreft. Unntak kan vere basalcellecarcinom og celleforandringar på livmorhalsen, kontakt blodbanken.

• Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med menn. Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Personar som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter.

• Personar som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Personar som sel eller har selt seksuelle tenester: Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.

• Personar som har oppheldt seg samanhengande i minst 6 månader i land der malaria har stor utbreiing. Ein del blodbankar tar malariatest. Dersom man testar negativt for malaria etter opphaldet, kan man framleis bli blodgivar.

• Personar som har oppheldt seg i Storbritannia i over 1 år til saman i perioden 1980–1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.

• Personar som er født i Amerika sør for USA, har ei mor født i disse landa eller fått blodoverføring i disse landa, på grunn av mogeleg førekomst av T. Cruzi. Nokre stader godkjennast blodgivarar frå disse landa ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha budd 6 månader i Noreg.

• Personar som har oppheldt seg meir enn 5 år til saman i Afrika sør for Sahara (gjeld ikkje Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko). Det same gjeld om seksualpartnar har oppheldt seg meir enn 5 år til saman i disse områda. Viss du har partnar frå et land med høgare førekomst av Hepatitt C, får du karantene i 5 år etter at samlivet starta. Viss samlivet eventuelt opphøyrer må du vente 6 månader med å gi blod.

Nå har imidlertid lovverket tilrettelagt for en endring på dette området, men det hjelper jo fint lite når det ikke tas ut i praksis..

Hva de punktene som går på geografiske oppholds- og fødesteder, har jeg ikke på langt nær lest meg tilstrekkelig opp på for å kunne gjøre meg opp noen vitenskapelig begrunnet formening om, slik ståa er nå, og velger derfor å la dette anliggendet ligge inntil videre. Men når det kommer til den regelrett utestengelsen av homofile, så anser jeg meg imidlertid berettiget til å si at dette her oser av diskriminering på grunnlag av en forlengst ‘foreldet’ HIV -risiko som innebærer en betydelig økning av risiko for allerede alvorlig syke og skadede pasienter som er fullstendig grunnløs. Iallefall så langt jeg evner å fatte og forstå, er nemlig ikke sikkerhet og nøysomhet synonymt med  irrasjonelitet og regelrett paranoia..