Om du tenker at dette må være såkalt ‘psaudo-science’ i ordets fulle betydning, så har du min fulle forståelse, da tanken på at jordkloden tilhørende et annet, nærmest identisk univers på ett eller annet vis skal ha kommet i klinsj med eget hjem-univers unektelig gir assosiasjoner til hhv dårlige sci-fi -filmer og/eller konspirasjonsteorier på steroider. Men hvor surrealistisk det enn må lyde, er dette faktisk en av de fremste hypotesene det jobbes etter for å finne forklaringen på det fenomenet som har fått betegnelsen ‘THE MANDELA EFFECT’..
Vel.. Vi får vel begynne med begynnelsen, -som faktisk var tilnærmet så ‘jalla’ som parallelt univers-teorien lyder;
Så sent som i det herrens år 2010, blir nemlig fenomenet ‘Mandela-effekten’ (the Mandela effect) for første gang definert som en egen ‘greie’ av (selv-erklært) paranormal consultant, Fiona Broome. Fenomenet består kort og godt i falske minner som av en eller annen uforståelig grunn går igjen hos en uforholdsmessig stor del av befolkningen. Navnet ‘Mandela-effekten’, som skulle gi fenomenet sitt internasjonale gjennombrudd, ble imidlertid ikke gitt før flere år senere. For dette stammer nemlig fra det allmenne feilminnet som vekket den seriøse vitenskapens interesse for dette her; Hvilket dreier seg om et globalt gjennomgående feilminne vedrørende Nelson Mandelas død…
Den Sør-Afrikanske apartheid-aktivisten, Nelson Mandela, satt, som jeg vil tro de fleste kjenner til, fengslet fra 1962 til 1990. Dernest får han heldigvis oppleve friheten, hvorpå han får se fruktene av sin innsats frem til han dør ved årsskiftet 2013/14, 95 år gammel. Men det merkelige er at en betydelig andel av verdens befolkning husker klart, detaljert og tydelig at Mandela døde mens han fremdeles satt fengslet en gang på 80 -tallet!
– Og med ‘husker’, snakker vi her husker i ordets fulle betydning, for det er nemlig langt mer omfattende enn et feilminne som går på at han døde, og ikke med nød og neppe overlevde, det sykeleie som faktisk var alvorlig nok da det rammet. For her huskes faktisk både gravfølget, hvordan nyheten ble presentert, osv, osv, -og det eksakt samme feilminnet går igjen hos en betydelig andel av befolkningen, over hele forbannede verden!
Selv var jeg imidlertid blant de som hadde minnet om Mandelas livsløp på stell. Men som sagt, slo dette fenomenet ned som ei bombe i vitenskapens verden, slik at det i kjølvannet av at det nevnte globale feilminnet ble kjent er blitt avdekket en rekke andre feilminner av samme uforklarlige unisone rekkevidde, hvorav også jeg skulle få mine WOW -opplevelser. For det skulle nemlig vise seg at jeg innehar riktig så mange klare minner om ting og tang som aldri har funnet sted, hvilket nærmest er garantert også vil gjelde dere. Her følger et par eksempler på ting som avstedkommer det nøyaktig samme feilminnet hos en uforholdsmessig stor andel av verdens befolkning:
Monopol-mannen:
Dette er feilminnet som gjorde at jeg virkelig fikk øynene opp for det ‘spooky’ ved dette fenomenet. Jeg kan nemmelig enda ikke begripe at den versonen av figuren over jeg så skråsikkert mente å huske som den som figurerer på esken til det berømte spillet ikke er den rette! – Om du også er en av de mange som er skråsikre i sin sak, så er det slettes ikke usannsynlig at du er i ferd med å få deg en real overraskelse i det jeg kan røpe at den rette versonen av ‘monopol-mannen’ er:…
…- versonen til venstre. -Altså uten monokkel!
Pikachu’s hale og ‘We are the champions’:
Videre kan nevnes at fenomenet virkelig gjør seg gjeldende når det kommer til rockebandet Queen’s velkjente ‘We are the champions’, da ‘alle’ er skråsikre på at de siste ordene i denne låta lyder; ‘..of the world!’, mens den i realiteten faktisk ender med ‘We are the champions!’
Dernest forekommer det dessuten et massivt feilminne i hht hvorvidt haletuppen til denne karen er sort eller ei:
Som i de to foregående eksemplene, tok jeg feil også her, da jeg var skråsikker på at denne særdeles velkjente Pokemonfiguren hadde sort haletupp, -hvilket den såvisst ikke har..
Dette er altså bare et par av de stadig flere ting og hendelser hvor den globale hukommelsen har blitt forkvaklet på dette viset. Hva fenomenet skyldes, er det altså til dags dato ingen som har funnet ut av, men den hypotesen som har vunnet den aller største interessen blant forskerne verden over, er altså hvorvidt det kan være grunnet i en eller annen form for interaction med et parallelt univers, hvor minnet om de ulike fenomen og hendelser fra de to tilnærmet identiske jordklodene har blitt mikset opp.
Selv elsker jeg alt som avstedkommer denne hypotesen, for når sant skal sies, kan jeg vel ikke engang forestille meg noe som kan være kulere enn hva som måtte følge dette her..
Jeg husker at Linda Perry døde, noen år etter dukket hun opp freshere enn før 😳
Nå har (selvsagt) ikke jeg den ringeste anelse om hvem Linda Perry er, men er dette falske minnet om hennes død også en Mandela-effekt (altså at en betydelig andel av befolkningen har det samme feilminnet som deg?.. For det vil jo unektelig gjøre det litt spesielt siden hun fremdeles er i live 😀
Interessant! Og spennende tanker. Nesten som “virkeligheten” man lever i og sin egen drømmeverden…
Det som jeg fascineres sånn av i så henseende, er at det vi opplever som ‘virkeligheten’ i realiteten ikke er mer enn en dråpe i havet av den totale virkeligheten! Det er jo til og med en betydelig del av det som foregår i de tre dimensjonene vi er i stand til å oppfatte, så med tanke på at det i følge relativitetsteorien skal være hele10 dimensjoner (pluss en mulig 11 som gjør at ringen sluttes på absurd vis ved at denne også refereres til som dimensjon 0), kan en jo bare begynne å forestille seg hvor syk den totale virkeligheten må være!..
Utrolig spennende dette! Den virkeligheten vi lever i, kan være ganske “fjern” når man begynnet å tenke i slike baner 🙂
Vi er jo i utgangspunktet kun i stand til å få med oss en begrenset del av den tredimensjonale verden vi lever i, hvilket etter alt å dømme knapt er som en dråpe i havet av den totale virkeligheten..
Alzheimer-effekten er sannsynligvis et bedre navn.
Min første tanke var vel praktisk talt den samme som din da jeg først ble presentert for dette her, for det lyder jo unektelig veldig psaudo-sience *hehe*.
Men det som skiller disse feilminnene fra sånt som at mange hadde trodd Mendela døde for lenge siden, uten noe mer enn det, er at disse minnene ikke bare både er detaljerte og identiske m.h.t hendelsesforløp, men at de også avstedkommer med individuelle minner rundt det hele! Folk husker f.eks hvordan de fikk nyheten, hvordan de reagerte, osv, osv. Det er DETTE som gjør at det bare ikke kan avfeies 😉