Første vårmåned er snart passé, og hestehoven gikk bokstavlig talt fra ikke-eksisterende den ene dagen, til å være overalt den neste.
Av en eller annen grunn, er vårblomstene er oppsiktsvekkende sent ute her kontra de omkringliggende steder, men til slutt har vi nå fått farge på tilværelsen her også.
De som følger fastsatt mønster stikker opp som de reneste soler i miniatyr, men som foto-objekt har jeg nå en forkjærlighet for de uperfekte, smått ‘shabby’ eksemplarene. De er liksom hakket mer interessante å se på, syntes jeg.
De aller fleste hadde imidlertid ijke sprunget ut enda, og som seg hør og bør, er de så små at det er så vidt de stikker opp fra det omkringliggende gresset.
Mens religionskritikk i våre dager stort sett rettes mot islam, da det er innenfor denne det er åpent for- og derav begås mest terror og overgrep per i dag, har jeg ved gjentatte anledninger tatt til orde for at kristendommen ikke er et døyt bedre. At vi opplever at faenskapen hovedsakelig er lokalisert til muslimsk fundamentalisme er grunnet i tiden, og ikke religionen. Om tar en titt på verdenshistorien, blir det klart som dagen at religion som sådan er roten til tett innpå alt av mellommenneskelig faenskap som er blitt begått de siste årtusner. Og nå begynner kristendommen å rasle med sablene igjen også..
Etter å ha ligget rimelig lavt i terrenget hva forårsaket ondskap angår de siste årtier, mens islam vel må sies å ha hatt- og fremdeles har sin storhetstid i hht å få frem det aller verste i mennesket, er jeg stygt redd kristendommen har begynt å ruste opp til en ny æra. Dette er grunnet i hvordan USAs president Donald Trump, visepresident JD Vance og deres støttespillere bruker kristendommen som fundament for å vinne frem med en politikk som fører nasjonen i retning av en gjeninnføring av patriarkiet, opprettelsen av en ørliten elite som besitter en uforholdsmessig stor andel av den samlede sum av penger som er i omløp, osv, osv.
Trump har nå, som jeg antar de fleste kjenner til, besluttet å kutte et uhorvelig antall milliarder fra skole og utdanningsbudsjettet i dette landet der det vel trygt må kunne slås fast at han har kommet til makten takket være den allerede rådende amerikanske ignoransen. – Og siden uvitenhet er ubetalelig i hht å få folket ‘hektet’ på religion, syntes dette kuttet å være den naturligste ting i verden for Trump-administrasjonen. For jo mindre kunnskap som råder blant flertallsbefolkningen, desto større gjennomslagskraft har religiøst begrunnet irrasjonalitet. Så ved å svekke skolevesnet, forhindrer de at kunnskapsbasert tenkning får stukket kjepper i hjulene for at de selv skal få ture frem som de ønsker, samt at de tilrettelegger for at deres etterkommere skal få vunnet frem for å ta over ødeleggelsen når deres tid er omme.
Verdenshistorienistorien er en gjennomgående demonstrasjon i hht hvordan allmennheten lar seg forme til hva som helst av en leder som står med den hellige skriften i hånd. Det nærmeste vi kommer et unntak i så måte, er Nord-Koreas diktator Kim Jong-un, som er den tredje i det grusomme Kim-dynastiet. Her blir all gudedyrkelse som sådan straffet med døden. Men de har imidlertid satt seg selv inn i guds sted, og evner faktisk å kjøre enda hardere på tilbedelsen av de selv som guder enn talibanerne i tjukkeste Afghanistan. Dermed ender vi altså opp med den samme visa også her.
(foto: Gleb Garanich / Reuters)
At det på de ulike sosiale medier råder et gjennomgående betydelige restriksjoner i hht hva som tillates av religionskritikk, er jo hinsides all fornuft, men fra mitt ståsted, er det tatt til et helt nytt nivå når også Norges lover er bestemmelser som verner om disse forkvaklede virkelighetsoppfatningene. Med tanke på at vitenskapen for lengst har kommet dithen at religionene må ansees motbevist en gang for alle, skjønner en at det må ligge særdeles sterke krefter bak opprettholdelsen av disse som akseptert sannhet. Og årsaken er selvsagt penger.
Krig avler mer penger til profittørene enn noe annet, og det som får folk til å gjennomføre disse krigene, er og blir religion. Fjerner en religion fra ligningen, fjerner en brorparten av krigene på planeten. Uten en religion i ryggen, strippes verdens diktatorer og religiøse despoter for makten. Religion er m.a.o roten til menneskelig ondskap, og det verktøyet som gjør lederne i stand til å få utløp for sin grådighet. Et bortfall av religion innebærer rett og slett at vi får fred i verden, og lidelser vil bli redusert til et minimum, og slikt kan vi ikke ha noe av, kan vi vel?..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
..- Ikke at det ble publisert innhold med Leah og kattene, for all del! Men det er faktisk durabelig lenge siden sist jeg klarte å få tatt et skikkelig fint bilde av Leah. Tror faktisk vi må helt tilbake til jul for siste bildet som ble tatt uten at hun rørte seg en tøddel i det bildet ble tatt. De som fremstår noenlunde fra i vinter, har som regel fått redigert bort noen gravende poter, e.l, ellers så har de blitt brukt av den enkle grunn at de er morsomme. Men nå var det virkelig på tide med en ny forevigelse der hun poserer som den praktvofsen hun er.
Solen skinner over det østre land om dagen, og ‘the Pels’ angels’ er såre fornøyd. – Det vil si, de er iallefall såre fornøyd inntil det er en som biter seg merke i noe som ikke føles helt rett..
Såpass varmt og tørt har det faktisk blitt, -iallefall på asfalt og grus, at Pepsi har stukket hodet utenfor døren fra sin frivillige vinterdvale. Og når ‘Peps’en går ut, da er våren kommet.
Radarparet “Kneah”, bestående av Knert (katt) og Leah (Jack Russell-terrier, -altså hund) henger som vanlig sammen forutsatt at førstnevnte er hjemme, og i går var den sort-hvite gladpøblen til stede da jeg skulle ta en runde med ‘finn snacksen’ med den lille logreren. Tilsynelatende idyll, ikke sant!?..
Vel..
Nå er det nå en gang sånn her på berget at dersom noe gis én, så skal de andre som måtte være til stede iallefall tilbys det samme, uavhengig av art- og om de allerede har luktet seg frem til at det ikke er noe de vil ha. – Så også denne gang. Når Leah får godteri, må tilsvarende gis til Knert.
Og for ‘the Pels’ angels’ er hunde- og kattegodbiter ett-fett, så den særdeles matglade Knert tygger dermed i seg sine biter med hjertens lyst, mens Leahs kastes utover for at hun skal få trent opp hundesnuten. Det skal imidlertid ikke gå lange tiden før den lille turboprinsessen stopper opp, og ser bort på den maulende kattebroder’n, opp på meg, og bort på sin gnafsende BFF igjen..
Det er ett eller annet som ikke stemmer her!!
Hvorfor kan han bare ligge der å få sine godbiter servert, mens jeg må fly rundt på leting etter hver og en av mine??
Sånn urettmessighet finner man seg ikke i her i huset. – Sånt blir det rett og slett streik av!
Og ‘streik’ i denne sammenhengen, innebærer enten å sette seg rett ned, å gnåle med økt intensitet helt til kravet innfris, eller, som i dette tilfellet; En kombinasjon av de to nevnte alternativ. Dermed var det bare å fore på med et knippe biter rett fra hånden før det bar ut på tur.
Knert er ikke den ivrigste når det kommer til tur, men det er imidlertid hans ferskenfargede nemisis og husets kjeftesmelle, Dolly. Så etter et par iltre fres mot den hundegodtgumlende glad-tjukken, fulgt av en hyttende pote mot Leah, grunnet hennes relasjon til den godeste Knert, så er alt av nag glemt med en gang vi runder første treklynge, og Knert er ute av syne.
Motto for dagen: Ingen pinne som kan gnages på er for stor, så fremt jeg kan hale den med meg!
Vel hjemme igjen, har også sjefen selv kommet seg opp fra sofaen og ut i finværet. Å si det er gladstemning fra den kanten, er dog å ta litt hardt i, da vårens ankomst er synonymt med oppstarten på den mest kritiske perioden hva status for de kommende måneders pelsprakt angår. Det er nemlig NÅ det avgjøres om- og eventuelt hvor mye av denne fremdeles praktfulle pelsen som floker seg såpass at det krever hhv klipping og barbering. Og er det noe kattekongen IKKE verdsetter, så er det pelsstell, så her viser han at han vitterlig ikke har glemt børstingen han ble utsatt for tidligere på dagen.
Det er fredag, hvilket betyr at det som vanlig er utfordringsdags.
Det som imidlertid er uvanlig i så måte, er at ukens oppgave er temmelig vrien å få utført med kun et av tre påkrevde elementer tilgjengelig her. Men det som ikke lar seg gjøre på autentisk vis, lar seg gjerne gjøre på kreativt vis, så her er altså min fortolkning av oppgaven:..
Det er riktignok jeg som tar meg et bad i det solen er i ferd med å gå ned, men sannheten er at dette badet fant sted uten den blide båten. Så her har vi m.a.o jukset litt..
Men når vi får slike uløselige oppgaver, så kommer redningen i form av en ‘Donald-båt’. *hehe*
Tidligere i år mottok Stortinget et forslag om skattefradrag for de penger innvandrere overfører til sine slektninger i hjemlandet fra daværende justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (Sp). Et forslag som, når sant skal sies, ikke syntes å være utpreget gjennomtenkt, for å si det mildt..
I Norge, skal vi etter sigende ha såkalte universelle skatte- og avgiftsregler, hvilket helt enkelt betyr at de samme reglene skal gjelde for samtlige innbyggere. I realiteten, derimot, er det jo vitterlig ikke slik. Denne flaggede likhet for loven begynner å murre allerede ved de skattemessige fordeler som gis ved å bo og virke i noen deler av landet kontra andre. Men her er det i det minste spesifiserte områder det dreier seg om, slik at det i det minste er det samme som gjelder for samtlige innbyggere avhengig av hvor de velger å bosette seg. – Det er nå i det minste noe.. Hva sånt som f.eks de fordeler som gis til innvandrere som oppretter egne foretak. Selv husker jeg hvor vannvittig provosert jeg ble da jeg i sin tid ble bevisst disse fordelene i forbindelse med at jeg selv opprettet enkeltmannsforetak.
Dette er riktignok bøttevis av år siden, men jeg står like forbannet ved det jeg freste den dag i dag; ‘Man starter da like forbannet på bar bakke om en har høy eller lav melaninproduksjon i huden!’ Disse reglene opplevde jeg som vannvittig provoserende, da det ikke fantes noen rettferdighet i at de skulle få fordeler jeg vare kunne se langt etter, for jeg startet jo like forbannet på null som ung og relativt nyutdannet som de nyankomne.
Og nå er det altså innsendt enda et forslag som gjelder for noen- og ikke andre; Skattefradrag for direkteoverførte penger til familie i land uten fungerende velferdssystemer.
Det første jeg merker meg, er at ingen forutsetninger syntes å være ilagt m.h.t den respektive famliens økonomi. Her er det de landet det sendes penger til som avgjør, ikke statusen til mottakeren.
Dernest har vi selve hovedpunktet i denne argumentasjonen; Nemlig at dette her overhodet ikke lar seg forene med det overordnede prinsippet for skattereglementet; De skal være universelle. Dvs at dersom det vedtas skattefradrag for overføringer til land som f.eks Somalia, Irak og Afghanistan, må det også gis for de som eksempelvis sendes til Storbritania, Bosnia, Polen, for ikke snakke om til USA! For faktum er at heller ikke disse landene har et velferdssystem som kan måles med det norske! USA er jo i fritt fall! Når de klarte å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet med en allerede særs presset økonomi, og stadig mer av pengene som er i omløp fryses fast grunnet av at den bittelille andelen som utgjør de aller rikeste stadig blir rikere, reduseres levestandarden til befolkningen som sådan as we speak. Følgelig blir horder hjemløse hver eneste dag, liksom stadig fler må velge mellom slikt som mat og medisin, og/eller ser seg nødt til å velge bort strøm, etc. Jeg mener.. Når ambulanse er en luksus forbeholdt de heldigstilte som har de nødvendige forsikringer for å dekke de rundt 200.000 norske kronene som er prisen for en sådan utrykning, så skriker det jo såvisst ikke ‘fungerende velferdsordning’, for å si det sånn! Realiteten er jo at velferdsordningen er akkurat like ikke-eksisterende her som den er i Nigeria og Eritrea. Men like forbannet gis nada fradrag for oversendelser til familie i USA, uansett hvor lutfattige de respektive mottakerne måtte være.
Sett med norske øyne, er et ‘fungerende velferdssysten’ rett og slett uforenlig med områder hvor det er områder hvor hjemløse ligger strødd gatelangs, og et betydelig antall husstander ikke har mulighet til å skaffe til veie. Dessuten er det tilsvarende urettferdig at den økonomiske situasjonen til mottakeren ikke er gjort relevant. For det er nå en gang så at man selv innad i landet kan ha familiemedlemmer med behov for økonomisk support, mens det i Somalia også finnes en overklasse som såvisst ikke er mer nødlidende enn at det de trenger bistand til, er typ en flybilett på første klasse når de skal besøke familien i Norge..
Og sist, men ikke minst, er vi nødt til å ta en titt på forholdene rundt de dette faktisk gjelder, da det er forhold rundt dette her som mildt sagt er shady:
Altså..
I følge valutaregisteret, ble nærmere tre milliarder kr. ble sendt ut av kongeriket til privatpersoner i løpet av 2024. På topp, troner somalierne med 362 mill, tett fulgt av afghanerne, med pakistanerne som en god nr. tre.
Det første spørsmålet som melder seg i anledning disse tallene, er helt enkelt hvordan i helvete dette lar seg forene med at de tre nasjonaliteter som troner på topp i hht å sende penger ut av landet, er identiske med de som angivelig skal være de fattigste her til lands; Altså de vi guilt-trippes til å sende penger og gud vet hva for at de skal kunne feire jul med barna sine, osv, osv. Hva, -eller hvem, folk, som oftest ukritisk, velger å bruke pengene sine på, er meg i grunnen knekkende likegyldig. Men spørsmålet bør allikevel tas med grunnet dets betydning for totalbildet.
Dernest har vi nemlig det faktum at de som sender mest ut, også er identiske med de som gjør minst..
Det jeg skal frem til her, er at selv i følge den statistikken fra SSB som regner alt fra én skarve time ukentlig for å ‘være i arbeid’, så kommer somalierne ut med skarve 42%. Uoffisielt, gjorde imidlertid en gruppe journalister en innsats for noen år tilbake for å finne ut av de reelle tallene i så henseende, hvorpå det fremkom at 26,1 prosent av somaliske menn er i fullt arbeid, mens de landet på skarve 9,5% på kvinnesiden.
Videre kan det vises til at summen pålydende kr. 353 113 651 som afghanerne sto for i løpet av fjoråret er fordelt på 25 752 personer, hvilket vil si at hver forbannet norsk-afghaner, -nyfødt som elgammel, sendte ut nærmere kr. 14.000,-
Om vi ser det fra den siden, er det denne gruppen som topper listen, da antallet somaliere utgjør 43 629, slik at snittsummen av utsendte kr. dermed ender opp på kr. 8 304,-
Med tanke på at disse utregningene innkluderer samtlige personer innen de respektive etnisiteter. Siden x-antall av disse er barn, syke, osv. vil det si at den reelle summen pr. hode er høyere enn som så. På bakgrunn av dette, kommer jeg bare ikke utenom at det gir en uggen følelse at de som altså har den høyeste andelen trygdemottakere sørger for at milliarder av kr. skippes ut av Norge hvert eneste år. Også foreslås det altså å toppe dette her med å gi de skattefradrag for å sende penger de ikke har gjort et slag for ut av landet!?
Og de som, iallefall på papiret, har tilhørighet i den fattigste gruppen som altså allikevel evner å avse tusenvis av kroner årlig som vi stilte spørsmålstegn ved over.. – Hvordan kan dette ha seg mon tro, med tanke på at vi i tillegg har å gjøre med de nasjonaliteter som utgjør de mindre trivelige gjengene som i økende omfang raser rundt og stjeler, dreper og bedrar??
Det finnes vel ikke et menneske over barneskolealder som ikke har fått med seg fredsdemostrantenes parole ‘Nei til atomvåpen’..
Nå har jo disse aktivistene i og for seg helt rett i at krig generelt og atomvåpen spesielt er grusomheter på sitt mest ekstreme, og derav noe en selvsagt bør bestrebe seg på å bekjempe. Problemet er bare at verden er hakket mer komplisert enn hva disse formidler, hvilket også innebærer at det er på høy tid å ta en ny debatt om atomvåpen på norsk jord..
For noen dager siden, kom jeg over en kronikk i Aftenposten der en stipendiat ved instituttet for statsvitenskap ved navn Fabian René Hoffman argumenterte for at det faktisk er på tide å revurdere det så nobelt klingende prinsippet om ikke å befatte oss med dette masseødeleggelsesvåpnet på steroider.
Og en trenger virkelig ingen ekspertise innen hverken statsvitenskap eller krigføring/militære anliggende for å komme opp med de argumenter som benyttes til fordel for å foreta en real militær oppjustering. Det jeg først og fremst berømmer fyren for, er at han faktisk har ‘baller’ nok til å gå ut med dette her i riksdekkende presse.
Først og fremst må det presiseres at både Hoffman og jeg anser formålet med en sådan opprustning er at det er avskrekkende. Om så skal skje, vil det etter alt å dømme være i forbindelse med en felles nordisk (altså Norge, Sverige, Danmark & Finland) atompark. – Og før du av gammel vane og holdninger innprentet med morsmelken avskriver dette, så burde du i det minste ta følgende faktorer med i vurderingen i det du velger hvorvidt du fremdeles vil stå ved ditt opprinnelige syn i saken..
For det er nå en gang sånn at vår situasjon er annerledes nå enn den var da vi som tilhører den voksne delen av befolkningen fikk printet inn våre holdninger. Situasjonen er faktisk en helt annen enn den var for et skarve halvår siden:
‘The American idiots’ klarte altså kunststykket å gjeninnsette Donald Trump i presidentembetet, til tross for at han både er en dømt seksualforbryter og at han orkistrerte et forsøk på statskupp der hovedmålet for attentatet var hans egen visepresident ved siste korsvei. Og ut i fra de første to mnd. av perioden, gir han inntrykk av både å være enda dummere, enda mer russervennlig (MYE mer russervennlig) og anser seg selv enda mer hevet over alt av lov, rett og konstitusjonell sedvane, kombinert med et enda mer kynisk mind-set, blottet for både empati og kvalifikasjon for jobben. Og på toppen av det hele, er han enda mer direkte i hht sitt overordnede mål om å bli sittende, som en typ diktator ala sitt selverklærte forbilde, Vladimir Putin.
Ukraina lot seg overtale av USA til å legge ned atomparken. – Et valg som vitterlig har vist seg skjebnesvangert. (foto: iStock)
Følgelig kan vi ikke lenger føre en policy basert på å være under USAs beskyttende vinger, – eller atompark, for å være presis.
Nå skal jeg så visst ikke argumentere for noe sannsynlig angrep på Norge innen overskuelig fremtid, da jeg tidligere har sagt hva jeg mener om å spy rundt seg med sånt paranoid vås. Men samtidig er det noe med å være føre var. Verden har blitt fullstendig ustabil i løpet av de siste årene, slik at det ikke lenger er mulig å ta noe for gitt.
Norge har ikke mulighet til å komme opp med det antallet militære tjenestepersoner som kreves for å kunne spise kirsebær med de store militærmakter. Men da dette her dreier seg om en felles vest-Europeisk front generelt- og en nordisk spesielt, har vi de pengene som skal til for at en eventuell ny allianse yten USA skal kunne ruste opp med et arsenal som innebærer at vi vil trygge oss selv.
Og som om ikke pengene i seg selv var nok, er vi jo ALLEREDE en verdensener innen våpenproduksjon og teknologi via Kongsberggruppen (- altså Kongsberg våpenfabrikks nyparfymerte navn). Vi har jo i realiteten både utviklet og foret på med de verste av våpen, bare at vi har sendt de fra oss i deler for å holde vår sti ren i hht å befatte oss med slikt på papiret. Dessuten er jo også denne atomfrie sonen vi flagger i realiteten noe som vel kun må sies å eksistere på papiret. Vi har riktignok ingen atomvåpen på norsk JORD, men når det langs hele forbannede sokkelen valfarter fortrinnsvis britiske ubåter og greier fylt til randen av atomkraft, så.. Det første som visstnok skal skje ved et eventuelt angrep på Eyropa, er at oljeplattformene skal sprenges herfra til helvete for at fienden ikke skal få kloen i det ‘sorte gullet’!
Ingen ved sine fulle fem ønsker jo atomkrig, og det er jo ingen tvil om at verden ville vært så mye bedre tjent om faenskapen ble eliminert fra virkeligheten. Men så vil bare ikke skje. Og noble prinsipper hjelper vitterlig ikke en dritt når potensielle angripere både har atomvåpen og er gale nok til å bruke de, og det i enda større grad når de ikke risikerer å få faenskapen i retur. Det vil jo åpenbart sitte særs mye lenger inne å utse en sterk atommakt som mål enn en nasjon som knapt nok har en dritt å stille opp med.
Fra mitt ståsted, har vi altså nådd det punkt der vi faktisk er nødt til å sette rikets sikkerhet forran noble prinsipper- og det å kunne smykke seg med dette på den internasjonale arena.
Vinteren har fremdeles ikke helt sluppet taket, da det er bitende kaldt med en gang solen går ned. Dagene, derimot, har den siste tiden vært solfylte med de reneste 17 mai-temperaturer..
Og med de første varmende stråler, begynner også naturen så smått å våkne til liv igjen etter vinterdvalen.
En skyfri himmel gjør seg unektelig godt som bakgrunn!
Mens det i landet forøvrig er hestehoven som er først av vårblomstene, er det snøklokkene som har tatt over ledelsen her på berget.
Ett og annet strategisk plassert tre har også fått frem de aller første gåsungene av året.
Alle er så langt i fra like kjappe i så måte, men det begynnende livet har nå iallefall begynt å vise seg selv hos de som er aller tregest på avtrekkeren.
Dette bladet har fått ‘boostet’ størrelsen sin godt på denne forevigelsen kontra hva som var realiteten i så måte.
Knoppingen foregår vitterlig på forskjellig vis fra art til art.
Den umiddelbare assosiasjonen til ‘noe som kan fly, er jo gjerne fugler. Det er imidlertid begrenset hvor mange fugler som lar seg avfotografere når man kommer ‘elgende’ i flokk og følge med både hund og katter. Men blant endene i Askimparken er det en generelt oppsiktsvekkende godvilje i så måte, takket være at de assosierer mennesket med reinspikkede foringsmaskiner som besørger en jevn strøm av brød, boller og andre bakevarer/kornprodukter 24/7.
Forøvrig kan også denne kråken føye seg inn i den temmelig korte rekken av fugjer som ikke lar seg affisere av dette regelrett brautende følget.
Men nå er jo ikke fuglene de eneste flygerne på denne planeten. Flygeinsektene flyr dog hakket lavere enn fuglene, men like forbannet så flyr de. Her representert av en av få insektarter jeg kan sies å ha et godt forhold til.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi de flyvedyktige farkoster som til min absurd latterlige fornøyelse gjør at også du og jeg får oppleve å sveve høyt der oppe over skyene og beskue verden fra himmelen. Men selv om mange liker å fly, har jeg tatt det til et helt nytt nivå ved at flyturen er det absolutte høydepunkt ved enhver reise. På den flighten fra London til Oslo som man ser oppstarten på her, skulle det kun gå noen munutter fra bildet ble tatt til vi havnet i skikkelig turbulens. – Det var såpass at det fra min plass lot til å være utilpass til livredsel blant passasjerene, -bortsett fra en; Meg. Jeg var nemlig intet mindre enn euforisk, da dette også gav en fysisk følelse av å fly i tillegg til det visuelle fra å se ut vinduet.
At nettopp denne første offisielle vårmåneden har fått sitt navn etter krigsguden, Mars, kunne vel ikke vært mer passende, sett med nordiske øyne. For det er jo full krig om hvem som skal sette scenen i vår verden årstidene imellom; Den ene dagen vinner vinteren slaget ved å igangsette en regelrett snøstorm, for så at våren kaster en bølge ren sommertemperatur i fleisen på den i det neste..
Den ene dagen er det strålende solskinn med den reneste sommervarme..
..- For så at det bøtter ned den neste..
..- Før ‘kong vinter’ finner det for godt å kuppe verden for å forme den i sin iskalde ånd atter igjen.
Men uansett hvor ustabil denne måneden er, levnes ingen tvil om hvem som vil vinne vinterkrigen til slutt.
Vår nordiske natur våkner vitterlig til liv like forbannet på samme tid hvert eneste år om så det er aldri så mye drittvær. Sånn sett er det jo rimelig stabilt iallefall.
