Dråper!

Som bønnhørlig demonstrert i de siste fotoinnleggene, har våren inntatt landet. Men bare solskinn er det vitterlig ikke av den grunn! Våren byr, som kjent, vitterlig på sin dose av drittvær den også, men så er det heldigvis aldri så galt at det ikke er godt for noe. – Og hva Norsk drittvær angår, er dette gode et ubegrenset utvalg av vanndråper.. 

 

Jeg kan bare ikke fatte og begripe hva i himmelens navn som gjenspeiles i denne dråpen!.. Å huske hvor bildene ble tatt, hjelper ingen verdens ting, for her har motivet virkelig blitt vrengt til det ugjennkjennelige, for å si det sånn. – Eller det mest korrekte er kanskje heller rundet til det ugjenkjennelige!?

..Ikke at det er så lett å stedfeste disse speilbildene uansett, da landskapet trygt kan sies å bli en smule kryptert.

5 Utrolige kattefakta!!

At katter er noe helt for seg selv, både som art- og som enkeltindivider, er intet nytt under solen for de av oss som har/har hatt katt/er. Men at de også er bevist å ha følgende sider- og egenskaper, vil nok føre til massive ‘jaw-drops’ selv hos kattefolket! 

 

Kneah! 

Rusken

 

1. Katter er som regel enten høyre- eller venstrehendte, og unntaksvis ‘beggehendte’ slik som oss!
Når du observerer katten din gjøre sine daglige aktiviteter, som å vaske seg selv eller leke, vil du sannsynligvis legge merke til at den foretrekker å bruke den ene labben fremfor den andre. I motsetning til mennesker, der dominansen av høyrehendte ligger på rundt 90 %, er fordelingen langt jevnere hos katter. Her er overvekten av høyrehendte kun 39% mot 36 % venstre. Men den respektive jevnfordelingen til tross, forekommer ‘keivhendthet’ like forbannet hyppigere hos både menneskemenn og hannkatter..

Dolly (t.v) og Tufsa

 

2. Katter kan ikke smake søtt!
Dette er grunnet i at katter utelukkende er rovdyr fra naturens side. Da den naturlige kosten deres utelukkende består av kjøtt, innebærer dette at de ikke har behov for inntak av karbohydrater, hvilket altså avstedkommer med den følge at det ikke vært behov for å få utviklet denne smaken.

Her vil det garantert være de som stusser i hht at deres katt/er har vært riktig så ivrige etter å få smake av iskremen, o.l, men da er et ikke sukkeret som utgjør fristelsen, men fettet.

3. Katter kan- i likhet med hunder, oppdage graviditet og sykdom før vedkommende selv har merket noe som helst!
Katter har en særs høyt utviklet sensor for å oppdage dyreféromoner, hvilket selvsagt forekommer i menneskelig utgave på samme vis som enhver annen av planetens arter. Det er jo hinsides den menneskelige nesen å kunne sanse lukten av de hormonelle endringer som skjer i forbindelse med en graviditet, men hva katte- og hundeneser angår, kjenner de det utroligste av kropslige endringer på lukten. – Og som om ikke dette var nok, har de i tillegg en hinsides evne til å snappe opp frekvensendringer i form av slikt som de minste endringer i kroppstemperatur og hjertefrekvens/puls.

Pepsi

 

4. En huskatt har aldri tatt steget inn i voksentilværelsen fullt ut!
I vill/naturlig tilstand, maler ikke voksne katter, og mjauer stort sett kun i forbindelse med paring. Når så huskatten gjør begge deler, er det for å kommunisere alt fra behov til sinnstilstand til sine eiere, -hvilket i deres verden har overtatt rollen som kattemoren deres.
Videre har forskerne en teori om at at vibrasjonsfrekvensen til katters mjauing kan ha en betydelig innvirkning i hht leging av skader og sykdommer. Med en lav frekvens på 26 Hertz samsvarer katters mjauing nøyaktig med frekvensen som brukes i vibrasjonsbasert fysioterapi for mennesker.

Knert

 

5. ‘Kulene’ på kattesnuten er helt unike, som fingeravtrykk hos oss mennesker!
Kattens eiere er godt klar over at det ikke er to identiske katter, men de færreste er nok klar over at en, ved å ta snuten deres nærmere i øyesyn, vil oppdage at det hos hver og en er et helt unikt mønster av ‘kuler’.
Merkelig nok, har ingen tenkt på å lage en database basert på disse istedet for å måtte påføre de disse mikrobrikkene for at de skal kunne identifiseres.

Forsinket vårtegnsutfordring!

Margrethe har nok en gang avholdt sin helgeutfordring i friluft, og nær sagt tradisjonen tro, fører restaurantjobben til at mitt bidrag ikke får kommet ut før helgen tar til for oss i denne bransjen; Nemlig på mandag..

 

Klikk her for forrige ukes friluftsutfordring!

Vår i praksis er absolutt betinget av at temperaturene stiger opp til det nivå som per.def er forutsetningen for at det skal kunne utvikles liv (slik vi kjenner det) på en planet/måne; Nemlig at de ‘muliggjør flytende vann’..

Dernest begynner de mer observante blant oss så smått å ane en viss økning i fuglekvitter..

Nå er imidlertid det å komme nærme nok en fugl, som så vil forbli i ro lenge nok for at fotografering skal kunne gjennomføres, for et mission impossible å regne når en kommer trampende med x-antall katter + en ellevill valp svinsende rundt beina. I deres sted, har jeg dermed satt inn denne kreasjonen som hverken kan sies å være fugl eller fisk, da den ser ut som den kunne vært begge deler..

Dernest har vi selvsagt åpenbaringen av de alletr første gåsungene av året!

Hvem som vinner kappløpet om å være første plante ut til å få brutt seg igjennom jordskorpen av kløverplantene og..

..- den här lilla blomman, ser ut til å være hipp som happ, avhengig av de rådende forhold der en bor. Her jeg befinner meg, er kløveren tidlig, mens blomsterutviklingen har det med å være oppsiktsvekkende ‘treg på avtrekkeren’ i forhold til de omkringliggende områder.

Men ikke desto mindre leverer den til gull når den først finner det for godt å dukke opp!

Og sist, men så avgjort ikke minst, så er det at Pepsi atter igjen kan sees utendørs etter en hel vinter uten å krysse dørterskelen med så mye som en pote et vårtegn som er like sikkert som ‘amen i kirken’.

Dumhet på amerikansk nivå!

Selv om jeg fremdeles kan blåses av banen over graverende kunnskapshull (som f.eks ikke å kunne navngi kongen, ikke kunne tidfeste 2.verdenskrig og grunnloven, osv) som med jevne mellomrom kommer til uttrykk i realitykonsept som Ex on the beach og Paradise hotel, er det ikke desto mindre noe en må kunne forvente i slike settinger. I et konsept som Kompani Lauritzen, derimot, stiller det seg unektelig ganske så annerledes i så henseende..

 

Hvor gammel var DU da du ble klar over at et knivstikk kunne være dødelig?

At brorparten av casten i årets Kompani Lauritzen skulle vise seg å inneha like gaverende mangler innen elementær allmennkunnskap som de vi forbinder med såkaldt ‘trash-TV’, som Ex on the beach og Paradise hotel, så jeg vitterlig ikke komme.. (foto: TV2)

 

Vel.. Nå skal imidlertid sies at årets cast inneholder et par-tre tilfeller som jeg var vel vitende om er hjemmehørende blant de som i utgangspunktet figurerer i de innledningsvis nevnte konsept. Greit nok at det gikk som forventet i hht at de respektive deltagerne kom pinlig dårlig ut av en test i allmennkunnskap var som forventet rent resultatmessig, selv om jeg faktisk ikke så for meg at de oppviste en tilsvarende grad av hårreisende kunnskapsløshet her som i hhv. PH og EOTB . Men det sjokkerende her, var imidlertid at det skulle vise seg at disse såkaldte realitykjendisene så langt i fra skilte seg ut i denne testen! At en tilsvarende grad av regelrett dumhet skulle vise seg å være gjennomgående for denne casten, -den så jeg vitterlig ikke komme. Vi snakker tross alt en cast hvor betydelig andel av de er blant landets mest profilerte- og høyst respekterte artister, TV -profiler og idrettsutøvere. -M.a.o godt voksne mennesker som utelukkende har fremstått som høyst oppegående ressurspersoner med kjempesuksess innen sine respektive felt/bransjer. Av eksempler kan nevnes KEiiNO -vokalist Alexandra Rotan, Den internasjonale toppdanseren Mona Berntsen, TV2 -programleder Vår Staude, The Voice- og Stjernekampvinner Knut-Anders Sørum, og i det hele tatt.. -Altså reelle kjendisprofiler av den typen som faktisk har oppnådd sin status av en skjellig grunn.

Så kommer altså denne kunnskapstesten på banen. En kunnskapstest som i mine øyne burde vært ren plankekjøring for enhver med fullført ungdomsskole, for ikke snakke om videregående..

 

 

Produksjonen har valgt å presentere dette her i form av å ‘zoome’ seg inn på den enkelte av deltagerne, hvor vi så får oppgitt dennes svar etterhvert som de respektive oppgavene/spørsmålene blir presentert nederst på skjermen. Og jeg vil gå ut i fra at de som (ev.) ikke har sett programmet også vil være fullt på det rene med hva dette faktisk dreier seg om etter å ha lest seg opp på følgende gjengivelse av det som fremkom i så måte:

    • Først ut, var en regneoppgave jeg faktisk ikke en gang ville ansett for å være menneskelig mulig å besvare feil:

Major Ødegård har 18 epler, som er det som trengs for å bake en eplekake. Men så er det mark i 5 av de, som derav må kastes. Hvor mange nye epler må Ødegård nå skaffe (for å få bakt denne kaken)?

Her får vi vite at både 18 og 0 figurerer blant svaralternativene, før vi den tredje og siste besvarelsen vi får oppgitt på denne oppgaven er det korrekte, -altså 5.

  • Hvorfor er 9 april 1940 en viktig dato i norsk historie?

Her blir vi gjort kjent med to som begge har svart ‘Frigjøringen’, og en som svarer ‘selvstendig’. Galt svar på dette spørsmålet er fra mitt ståsted tett opptil like absurd som det i det hele tatt å klare å bomme på denne vitsen av en regneoppgave som er gjengitt over. I tillegg føles det litt sånn der trist, på en måte, at det kan se ut som om det ikke å vite at dette var dagen tyskerne gikk til angrep på Norge, og vår deltagelse i den andre verdenskrig var et faktum.

  • ‘Brent barn skyr …’  

Av de innkomne besvarelser på hvordan dette ordtaket ender, avsløres iallefall at ‘…lurer ingen’, og ‘…har ingen navn’ er to av de.

  • Norges nasjonalfugl?

Nå er det slettes ikke alle som praktisk talt har vokst opp med skogsturer- og naturprogram på TV i den grad som jeg har gjort, så her har jeg faktisk forståelse for at det er de som er svar skyldig i hht å ha fått med seg at dette er fossekallen. Men når vi så får en som ‘resonerer seg frem til ‘trost, som i nasjonalsangen’, kjenner jeg at grensen for hva jeg kan tollerere er overskredet også her. – Og jeg blir vel ikke nevneverdig mildere stemt av at det blant de øvrige er en som tror dette må være et lurespørsmål, i tillegg til at både due, spurv og måke er å finne blant besvarelsene på dette spørsmålet.

  • Årstall for slaget på Stiklestad?

Her skal det vise seg at vi har nådd det punkt hvor min frustrasjon ikke lenger lar seg tøyle, med den følge at jeg brøler ‘1030!!!’ inn i skjermen synkront med at følgende årstall oppgis av tre av deltagerne; 1505, 1805 og 1950(!)

  • Hva blir innført i Norge i 1913?

Da det utvilsomt er noe ganske annet å besvare spørsmål/oppgaver hjemme i sofaen enn for deltagerne i de respektive TV -program, så jeg minner meg selv på å utvise en viss forståelse for at innføringen av allmenn stemmerett for kvinner fort kan tenkes å bli et offer på hjernteppets alter i en slik setting. Følgelig, innebar dette at jeg ville vist storsinn ovenfor forslag av sånt som f.eks innføring av trygdekassen, e.l. Men også her skulle det vise seg at grensen for den respektive fleksibiliteten fra min side ble realt overskredet i det vi presenteres for besvarelser som at ‘vi fikk statsminister’, for ikke snakke om at dette var året for ‘innføringen av grunnloven’..

Altså.. – Det som fremkommer her, er faktisk dumhet/uvitenhet på amerikansk nivå..

 

 

For min egen del, skulle jeg ønske jeg hadde evnet å stenge av de alvorlige aspektene ved det som fremgår her ved bevisst å sette fokuset på det komiske ved det hele på samme måte som jeg i sin tid gjorde i hht Donald Trumps presidentskap. Men av en eller annen grunn, later dette til å vanskelig kunne la seg gjøre i dette anliggendet, til tross for at den risikoen som følger at en komplett idiot skal ha styringen over verdens største atompark skulle tilsi det motsatte.

Men når det er sagt, er nok forklaringen på dette at vi tross alt var vel vitende om den hinsidige uvitenheten som råder over der i dette ‘forjettede land’ i uminnelige tider før det respektive idiotiet får den fatale følgen at de ender opp med å velge en president, hvis personlighet totaldomineres av en narsissisme på steroider, som overhodet ikke finnes kvalifisert for et slikt embete. Ikke sånn å forstå at det ikke var sjokkerende å våkne til nyheten om at ‘the Donald’ ville bli landets president den kommende fireårsperioden, for all del! Men det var allikevel langt i fra så lammende som situasjonen skulle tilsi, da vi både var vel vitende om det rådende nivået hva intellektet angår hos dette folkeferdet, i tillegg til at hans republikanske forgjenger, George W. Bush, sitt åtteårige presidentskap unektelig hadde gjort sitt for at verden skulle bli vel ‘preppet’ for dette her.

 

 

At det skulle råde en tett opptil tilsvarende grad av idioti i deler av den norske befolkningen, tror jeg nok knapt noen hadde kunnet se for seg i sin villeste fantasi. dermed blir jo sjokket også deretter. – For mitt vedkommende- i likhet med hva jeg vil tro tilfellet er for praktisk talt samtlige av mine landsmenn. Men sjokk fikk forsåvidt være sjokk, om det bare hadde blitt med det. Hva som gjør dette så lite morsomt det kan få blitt, er at denne totale IQ -kollapsen hvis omfang er ukjent pr. d.d er stemmeberettiget.. Og for de av oss hvis mentale kapasitet er såpass at vi kom oss greit i havn hva Kompani Lauritzens matteoppgave angår, er det klart som dagen hva som brått kan avstedkomme dersom kongerikets andel av ‘retarded’ er av en slik størrelsesorden jeg, etter å ha sett dette programmet, syntes det er all grunn til å frykte..

Hvordan vil DU reagere i det JEG blir DEG??

De av dere som begynte å følge deres respektive utvalgte blogger, denne så vel som de øvrige utgivelser i stallen til blogg.no for under to år siden, for ikke snakke om de av dere BLOGGERE med mindre enn to års fartstid på plattformen, lever etter alt å dømme i lykkelig uvitenhet om at jeg er i besittelse av en helt unik ‘super-power; 

Jeg kan nemlig gå inn å regelrett ta over som andre mennesker, med hud og hår, i ordets fulle betydning!! 

 

Nå trenger en vel strengt tatt ingen super-powers innen person-okkupasjo/overtagelse for å være på det rene med at den dominerende tanken blant dere som er uinnvidde i dette anliggendet er «Hva faen er for no’ forbannet vås dette kvinnemennesket har kommet opp med nå!?? Det her er jo bare tull!!»

Men et klikk på disse bildene hvor jeg vil tro ett eller flere på ett eller annet vis syntes svært så gjenkjennelig, samtidig som det er ett eller annet som liksom ikke helt stemmer, vil åpenbare sjokkerende bevis på at det jeg nå forteller dere, er så sant som det er sagt..

Og nå skal ryktene ha det til at jeg har lumske planer om at jeg om kun er en dag eller to vil vende tilbake i annenmanns persona, i en utvidet utgave. – At det denne gang ikke bare er bloggerne som vil være de skadelidende, men at jeg i veste fall vil gå hen å ende vedensordenen i form av å figurere som både verdensledere, konger og det som ellers måtte være av innflydelsesrike personligheter på den globale arena..

Så da er det eneste som gjenstår en anbefaling om å ligge særdeles lavt de kommende ukene, og anmode om å FØLGE MED I SAKENS VIDERE UTVIKLING!!..

 

Våpenlovens dødlige forbud..

Da var det altså 8. mars og kvinnedag igjen.. Og denne gang tenkte jeg å bryte med mønstret fra mine  tidligere utgitte kvinnedagsinnlegg, hvor jeg har tatt til orde for å løfte blikket ut av egen navle og sette fokus på de steder hvor det er intet minde enn livets rett det står om, og ikke bagatellmessige lønnsforskjeller i enkelte bransjer. Nå mener jeg fremdeles at slikt som f.eks støtte til den kampen som for tiden utkjempes av kvinnene i Iran er hinsides eget gjenstående flisespikkeri i så måte. Men som følge av en regelrett sjokkopplevelse for et par uker siden, som rett og slett har tatt tid å få bearbeidet såpass at tankene har latt seg omsette til ord, så innser jeg at kvinnedagen 2024 er perfekt timing i hht å dele denne opplevelsen I form av å utgnøre bakteppet for et av de mest graverende samfunnsproblem vi har, både nasjonalt, og I Enda sterkere grad globalt: Nemlig vold og overgrep mot kvinner..

 

Illusjonen av en ytringsfrihet..

Rahavy Varathatajan mistet livet som følge av at hun ikke fikk den særs nødvendige beskyttelsen mot mannen som hadde stalket henne på værst tenkelige vis i over et år som hun hadde tryglet om gjentatte ganger. (foto: priv.)

 

Jeg så vitterlig ikke det som innen en halvtimes tid skal etterlate meg i en regelrett sjokktilstand komme i det jeg stabrer meg avgårde på holkeføret i retning tannlegeklinikken for drøyt to uker siden..

Samtidig tok det ikke mange minuttene på venterommet før den første lille antydningen av en magefølelse av at det var ett eller annet som liksom ikke helt ‘stemte’ gav seg til kjenne. Etter å ha valfartet til denne klinikken, opp til flere ganger pr. måned¸ i et drøyt halvår for en regelrett totalrenovasjon av ‘nebbet’, blir en unektelig svært så godt kjent med både praksis på stedet, og behandleren selv. Følgelig, hadde det aldri tidligere passert 10 min. over tiden uten at assistenten ble sent ut for å underrette meg om hvordan det lå an for å si det sånn, og nå var godt over kvarteret godt uten å ha sett snurten av hverken den ene eller den andre. Men dette feies selvsagt til side som fjas, -inntil en, for meg, fremmed behandler dukker opp I sammen momanget klokken på veggen når 5 minuttersmerket som innebar at det var gått 20 min over tiden..

‘Faen, hun er syk, også har de hatt en tilgjengelig vikar’, tenker jeg (tidligere har de nemlig ringt å utsatt timen ved sykdom), samtidig som jeg beordrer meg selv å ta meg til helvete sammen. ‘Hun her har klart å bli ansatt på denne klinikken, ergo kan hun jobben sin, -og nebbet ditt er avbildet og beskrevet etter alle kunstens regler i dataregisteret deres, så for guds skyld, Gry..’

Men en typ erkjennelse I hht at jeg nå befant meg på mitt faste behandlingsrom, for første gang med en annen behandler, syntes imidlertid fullstendig ‘innafor’. – Og det var da jeg fikk den fatale nyheten: ‘Rahavi kommer ikke til å være tannlegen din mer. For du skjønner.. – Rahavi er død.. – Drept..’

…..

Den fremmede behandleren, som jeg umiddelbart liker, har jo satt seg inn i dataene mine, hvorav det vel tydelig kan leses mellom linjene at den her pasienten, altså meg, sannsynligvis har utviklet et hakket mer personlig forhold til sin behandler enn standardpasienten som kalles in 1-2 ganger I året. – Noe hun iallefall ser er tilfelle i det som må ha vært et regelrett paralysert ansiktsuttrykk. Så hun triller stolen fra databordet mot meg og spør om jeg husker den ‘murder-suicide’ tragedien der ofret ble skutt og drept av en eks, som så dreper seg selv..

 

Tilfeller av vold mot fortrinnsvis kvinner, taler sitt tydelige språk. Noe må gjøres!

 

Den respektive tragedien hentes så ut av den regelrette horden av drap som ble begått i løpet av de dagene etter nyttår, hvorpå jeg blir fortalt den faktiske bakgrunnen for det som skjedde..

Pressens omtale av drapsmannen som en eks-kjæreste var for det første en betydelig overdrivelse, da dette var en fyr hun kun hadde hatt et par dater med før hun kuttet ham ut. – Dvs. FORSØKTE å kutte ut. For dette skulle vise seg å være en psycho i ordets fulle betydning som slettes ikke lot seg kutte ut sånn uten videre, så han setter så igang en stalkervirksomhet av den annen verden. Eksempelvis, plasserte han et ‘tracker-devise’ på bilen hennes igjen og igjen, hvorav han så dukker opp, og oppfører seg mildt sagt truede, hvor en hun befinner seg. Det skal også vise seg at hun så langt i fra er den første han terroriserer på dette viset, men den eneste som har vist seg å ha ‘baller nok’ til å anmelde ham uten å trekke den tilbake.

– Og det er sã visst ikke snakk om en enkeltstående anmeldelse dette her, for hun anmelder det ene graverende forholdet etter det andre. – Igjen og igjen, hvor hun samtidig trygler om beskyttelse i form av en voldsalarm eller en omvendt sådan. – Men den gang ei.. Alt som gjøres, er at de sporer opp- og fjerner den sist påsatte ‘tracing-device’n fra bilen hennes, og that’s it. Hun levde beviselig med en risiko som innebærer et prekært behov for beskyttelse, men politiet gav flatt faen, og nå er hun død.  Borte fra denne verden, for ever og alltid, fordi de hvis profesjon er å beskytte prioriteter bort denne opphaven til fordel for å løpe mann av huse for å få bøtelagt folk for å pisse bak et offentlig buskas etter endt uteservering, eller om mulig å få fatt i en og annen grammer med weed eller speed, og det som Ellers måtte være av lovbrudd som begås uten at det gjøres en flue fortred.

Politiet besvarer de kritiske spm. som følger en sådan tjenesteforsømmelse med at de blir nødt til å ta en gjennomgang av sine rutiner for å forhindre tilsvarende tragedier i fremtiden. – Hvilket ikke gjør en dritt fra eller til i hht at Rahavi er borte for godt. Ingen granskning I forhold til den åpenbare tjenesteforsømnelse, og ingen ansvarstagen what so ever.

Personlig, ville jeg faktisk hatt mer respekt om de hadde sagt like ut at det er så mange tilfeller at de mister evnen til å bry seg, med den følge at de rett og slett ender med å gi faen.

Det ville faktisk vært noe jeg hadde kunnet ha en viss forståelse for, da vi alle har denne mekanismen som (heldigvis) gjør at vi ikke tar inn over oss alle de tragedier som kommer oss for øret. Jeg fikk jo selv merke følgene av denne mekanismen i det jeg facet spørsmålet om hvorfor jeg hverken hadde reagert på navn eller bilde i avisen. Forklaringen på dette (ved siden av at hun var ganke ukjent på builder som ble frigitt, iallefall slikt hun fremsto I den settingen jeg kjente henne)  er jo åpenbart, i det også den tragedien som involverte faren som drepte datter og barnebarn, for så å avslutte med seg selv skjedde samme dagen, for så at det renner på med ytterligere tragedier av tilsvarende kaliber de påfølgende dagene. Jeg har m.a.o merket meg hendelsesforløpet i hver sak, for så at hjernen rett og slett har stengt av for det menneskelige i disse sakene i enda større grad enn den vanligvis gjør fordi det var så mange på en gang. I tillegg til det at en går rundt i den illusjon at slikt skjer kun utenfor egen ‘sfære’..

 

 

Men politiet velger altså istedet en, i mine ører, ren ‘matter of fact’ erkjennelse av at det som er skjedd kan tyde på en rutinesvikt.. Det kan for all del være de har opptrådt hakket mer empatisk der pressen ikke har vært en del av settingen, men ikke desto mindre, velger de å fronte publikum på en ren faktabasert måte der iallefall ikke jeg har evnet å spore så mye som et snev av empati, for ikke snakke om erkjennelse av den regelrette skylden de har i form av at de ikke har giddet å gjøre jobben sin..

Nå får imidlertid et likegyldig politikorps god back-up av våpeloven i hht muliggjøring for forstyrrede menn å terrorisere- og i verste fall drepe andre, fortrinnsvis kvinner. Av en eller annen grunn, fratas vi i lovs form, muligheten til effektivt å kunne forsvare oss mot voldsangrep og overfall uten at noe sånt som liv og helse vil stå på spill ved å opprettholde forbudet mot å bære ‘tåregass’/pepperspray.

Disse remediene er kun gitt å skulle sette den eventuelle angriper/motstander ut av spill for hhv selv å komme unna- og/eller at rette vedkommende får fatt i den respektive personen. Ingen varige men, kun et intenst ubehag/smerte der og da.

Rahavi ville fremdeles vært i blant oss om hun hadde fått ha en slik spraybeholder tilgjengelig I det  gjerningsmannen trengte seg inn i bilen hennes i det hun skulle forlate parkeringsplassen etter et sykehusbesøk på Elverum. Om hun hadde kunnet sprøyte en dæsj av dette stoffet i det gjerningspersonen tok seg inn i bilen, ville hun etter alt å dømme hatt nok’ av tid til å flykte i sikkerhet før gjerningspersonen hadde kunnet hente seg inn såpass at han ville vært i stand til å dra frem det medbragte skytevåpnet som skal bli begges endelikt. Så hva pokker er det som forsvarer et slikt forbud som utvilsomt vil redde et uhørvelig antall fra å utsettes for vold, voldtekt, og drap?? Og om det så skal være at det skulle kunne føre til fatale utkomme for en og annen asmatiker eller lignende, så er da det langt å foretrekke fremfor at den/de vedkommende har utsett seg som offer utsettes for de respektive ugjerninger!

 

 

 

Enden på isen!..

Våren holder fremdeles stand  mot de etterslengerne fra vinteren som var som vi så ofte får kastet på oss i marsmåned, i allefall på dagtid. Når solen går ned bak horisonten, faller imidlertid temperaturen som en stein, og setter prosessen på pause frem til det på ny gryr av dag. Men smått om senn, elimineres en stadig større del av den hvite vinterverden, hvorav nytt liv som har tatt til under snøen åpenbarer seg.. 

 

Clovers in the making.

<3

Naturlig ‘skjeggvekst’ i begrepets fulle betydning.

Rester av venterens krystaller hører årstiden til!.

Hvor gammel var du da du visste knivstikking både var farlig og straffbart??

Barne- og ungdomskriminaliteten har formelig eksplodert i utstrekning den siste tiden. En betydelig årsak til dette, er at både de selv- og de som hyrer inn unge under myndighetsalder til å utføre straffbare handlinger vet så indelig vel at de knapt risikerer straff i det hele tatt dersom de skulle bli tatt..

 

Nedprioritert i eget land!

(foto: Staavanger aftenblad)

 

Den laveste formen for bevisst intellekt i den jordiske fauna pr. d.d, finner vi hos smågnagerne, som f.eks mus, rotter, lemen, osv. Denne kjennetegnes av at dersom det respektive individet ‘stanger hodet i en vegg’ mange nok ganger i forhold til å ta den straka vegen mot målet, så vil de, i motsetning til slikt som et insekt, innse at dette her er fullstendig fåfengt, og derav at de må gå for et annet alternativ, hvilket i disse testene da har bestått av å gå rundt hindringen istedet for ‘igjennom’.

Vi med tilhørighet i den selvutnevnte intellektuelt overlegne menneskearten beskuer dette scenariet med bekreftende nikk kombinert med vår artstypiske selvtilfredse mine;  De respektive lab-rats markerer et vesensskille innen dyreriket i det de, i motsetning til fluen som stanger i vinduet til den kreperer, tar beina fatt for å komme seg rundt den respektive veggen etter å ha dundret inn i den i forsøket på å komme igjennom mange nok ganger. Men primitivt er det jo.. Samtlige av oss med tilhørighet blant de som har plassert seg selv i motsatt ende av skalaen tar det vel som en selvfølge at dette grunnstadiet av en bevissthet er piece of cake for oss.

Men ER det virkelig det!??

For når sant skal sies, har jeg ikke tall på alle de tifellene jeg har sett/erfart/opplevd opp igjennom livet hvor vi faktisk er pinlig sammenlignbare med fluens fåfengte dunking inn i vindusruten. – Og ett av disse områdene vi stanger inn i den respektive ruten, er i forbindelse med den økende ungdomskriminaliteten..

I det ungdomsvolden formelig har eksplodert i utstrekning, kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at tiden derfor er inne for å ta en gjennomgang av dagens praksis.

For ‘dagens praksis’ har vært praksis i uminnelige tider, hvorav utviklingen kun har gått en vei: Nedover, -jevnt og trutt, før den altså formelig eksploderer.

 

(foto: Tim Marshall / Unsplash)

 

I det vi FREMDELES står og stanger inn i den samme veggen som viste seg å ikke funke i uminnelige tider før det altså går fullstendig til helvete, i form av at paralellt med den uendelige debatten om hva som bør gjøres, holder det gående med uendret praksis på alle fronter.

For all del.. I det vi står ovenfor et betydelig samfunnsproblem som dette, er jeg fullstendig om bord med slikt som at ‘det er komplisert’, ‘har mange sider ved seg’, eller rett og slett at vi ‘ikke har den ringeste anelse’ om hvor årsaken kan ligge’. Det jeg imidlertid IKKE har den samme forståelsen for, er at man holder den endeløse debatten gående, om att og om att, -i alle tenkelige forum og instanser, mens praksis bare fortsetter i det eksagt samme spor som i flerfoldige tiår til ende har vist seg å ikke fungere.

For om ei heller jeg sitter på fasiten i hht hva som vil være det beste grepet å ta for å få bukt med ungdomsvolden, så er jeg i det minste skråsikker på følgende: 1) At tallenes tale viser med all tydelighet at dagens praksis IKKE fungerer i det hele tatt, hvorav vi faktisk har alt å vinne på nytenkning, for med dette å forsøke oss frem med alternative løsninger.
2) At vi er pokka nødt til å erkjenne de faktiske forhold rundt problemet om vi skal kunne komme noen vei. For hvordan i heiteste skal en kunne komme frem til løsningen på et problem dersom en vegrer seg for å vedkjenne seg et- eller flere av de faktorer som spiller inn i det respektive anliggendet!?

I rene ord, innebærer altså referansen til fluens fåfengte stanging i vinduet som ble nevnt innledningsvis til den tilsvarende vegringen for å ta tak i de forhold som unektelig foreligger i hht den stadig økende barne/ungdomskriminaliteten, med det utkommet at vi bare fortsetter med den samme, bevist dysfunksjonelle praksis i år ettet år.
Hva denne problematikken angår, innebærer altså dette i praksis at vi er nødt til å erkjenne at dette hovedsakelig dreier seg om gjenger som setter ‘rekrutter’ under 18 til å foreta voldshandlinger og tyverier grunnet at samtlige av de involverte er fullstendig å det rene med at det eneste de risikerer er et klask på handa om de blir tatt.Videre er vi nødt til å erkjenne overvekten av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i forbindelse med denne problematikken.

 

(foto: Beate Oma Dahle, NTB)

 

Dernest vil jeg også si det er på sin plass å stille spørsmål ved hvorvidt dagens praksis i hht at 15, 16, 17 åringer (og enda yngre, for den saks skyld, automatisk skal komme under barne- og ungdomskriminalitetens vinger, eller om det kanskje er på sin plass å se på den enkelte, i hht hvorvidt vedkommende kan sies å ha en tilstrekkelig utviklet evne til konsekvenstenkning. 

På den ene siden, hevdes det jo at hjernen ikke er ferdig utviklet før en er godt inne i 20 -årene. (Her kan jeg bare ikke unngå å skyte inn at alderen i så henseende har økt jevnt og trutt siden jeg først fikk innsikt i dette her på skolen, så fortsetter vi i samme kurs, vil vi vel til slutt komme dithen hvor en kan påberope seg en uferdig hjerne helt frem til at en kan begynne å påberope seg alderssvekkelse). Men jeg var nå vitterlig på det rene med slikt som at voldshandlinger førte til skade- og i verste fall død, samt at slike handlinger var straffbare, i god tid før jeg fylte 15. – Og jeg har vanskelig for å tro at jeg var noe vidunderbarn i så måte, da jeg aldri har opplevd noe som peker i en annen retning enn at min utvikling i så måte foregikk i tråd med ethvert annet barn med den mentale kapasiteten noenlunde på stell.

Ei heller kommer jeg utenom å trekke paraleller mellom det tett innpå strafferettslige frikortet som råder for ungsomskriminelle grunnet en uferdig hjerne- og det minstekravet til IQ rom gjelder i hht å bli erklært ikke-strafferettslig tilregnelig i voksen alder. For å si det med rene ord, skal en være rimelig ‘blåst’ under hårrøtte før det blir snakk om at vedkommede kan erklæres ute av stand til å ta ansvar for ens handlinger. Uten at jeg skal påberope meg noen ekspertise på området, anser jeg meg likevel berettiget til å påstå at den jevne 15-16 åring befinner seg godt innenfor denne nedre grensen det her er snakk om. -Hvilket i tillegg til de nevnte egenopplevde erfaringer som barn/ungdom, også er basert på det jeg har kunnet bevitne hos de oppvoksende slekter med tilhørighet i de respektive aldersgrupper i voksen alder

Og da har vi, så langt jeg kan se, kommet til sakens kjerne, i hht at det reiser spørsmålet om hvorvidt straffereaksjon, eller mangel på sådan, ikke burde stått og falt på hvorvidt vedkommende var klar over konsekvensen av sånt som f.eks gjentatt ‘stabing’ med det mest spektakulære av springkniver, ran på åpen gate, slag og spark mot hodet, og avfyring av skudd mot levende mål, for den saks skyld, både i hht handlingen som sådan, og de strafferettslige konsekvenser..

Som sagt.. Jeg har på ingen måte noen fasitsvar i hht denne problematikken, da alt jeg vet, er at dagens praksis beviselig IKKE fungerer, og at vi derav er nødt til å forsøke andre løsninger om vi skal kunnne komme noen vei. For vi kan da vitterlig ikke komme til kort i forhold til en forbannet mus i forhold til kreativ tenkning, eller hva!?..

Identical Freaks!

I anledning det ubestridelige faktum at verden har gått fullstendig fra vettet, i det en graverende forvridd virkelighetsoppfatning på ett eller annet uforklarlig vis har tatt over som den nye normalen, har jeg ved flere anledninger tatt opp anliggende i hht kjønnsidentitetsgalskapen, antirasismen som er blitt like giftig som den var den andre veien, krenkelsessamfunnet, m.m. 

Men det er et område den globale galskapen vitterlig har slått til ‘big time’ som (underlig nok) knapt er blitt bragt på dagsorden her på berget: Nemlig det (såkaldte) skjønnhetsidealet.. 

 

Situasjoner som krever uærlighet!

Vår tids fremste skjønnhetsideal, de 5 Kardashian/Jenner-søstrene, har alterert ansiktene sine etter en mal, med den følge at en er nødt til å se riktig så godt etter for å kunne skulle de fra hverandre.

 

På den ene siden, har vi denne såkaldte kroppspositivismen, som jeg HAR tatt opp ved et par anledninger; Altså denne angivelige hyllesten til mangfoldet som i realiteten er et monopol for de med usunn overvekt til å posere på lettkledde bilder i offentligheten, sammen med et forbud mot å gå offentlig ut med at en har andre preferanser i hht hva en tiltrekkes av enn det som omfattes av dette riktig så snevre mangfoldet. Siden dette emneområdet altså har blitt tatt opp tidligere, blir vi nødt til å la denne delen ligge i denne omgang.

Hva som står på dagens agenda, er imidlertid ansiktet.

Hva ansiktsideal angår, har det nemlig gått så til de grader av skaftet at hver del; Altså panne/hårfesre, øyne/øyenbryn, nese, munn, kinnbein, tenner og hakeparti, nå har en fastsatt ‘mal’, og alt(!) som avviker fra disse, er for ‘feil’ og regne. – Og helt i tråd med den unisone galskapen som har overtatt verden, går altså folk mann av huse for å alterere ansiktene sine i hht de respektive oppsett på hvordan den enkelte del skal se ut. Føkgelig, er dette selvsagt nødt til å gå på bekostning av egne særpreg, -altså de trekk som rett og slett gjør oss gjenkjennelig, slik at stadig flere blir stadig mer like. Den viden kjente Kardashian/Jenner-familien er jo, som vist på bildet over, prakteksempler på dette her. Et par av de har faktisk gått så til de grader av skaftet at det knapt er noe igjen som i det hele tatt kan minne om det utseendet de var gitt fra naturens side.

Den yngste av de fem, Kylie Jenner, er en av de som har totalrenovert hele ‘trynesnylta’. Det faktum at hun kun er i 25 årsalderen, tett opptil utelukker dermed at noen av de endringene vi her ser er avstedkommet som følge av at hun er blitt eldre.

Ei heller er det mye igjen av orginaldelene i Khloes ansikt. Fra å være den søte unge damen til venstre, er hun i dag en utseendemessig kloning av søstrene, -og da spesielt Kim og Kylie (i deres modererte utgaver).

Og om denne familien er et stjerneeksempel på denne tidens freakshow av en trend, er de så langt i fra de eneste, da en hel verden går all in, kun begrenset av finansene, for å joine denne identitetsløsheten som her råder.

For mitt vedkommende, var det å se at også Paris Hilton hadde fulgt bjellekua i dette anliggendet, det tilfellet jeg virkelig reagerte med en tristhet over. Hun hadde nemlig et vakkert ansikt med et helt unikt særpreg, for så at hun foretar den neseoperasjonen som fjerner alt..

Og slik bare fortsetter det, Her på berget, er jo Isabel Raad en foregangsperson i så måte. Hun debuterte i offentligheten med et totalt annerledes ansikt enn det hun har i dag.

Dette her er jo fullstendig absurd i seg selv. Men hadde det nå i det minste vært av det gode, ville det i det minste vært noe! I realiteten, er de respektive ‘malene’ den reneste oppskriften for hva vi for forholdsvis kort tid siden kategoriserte for sirkus.freaks! Jeg mener.. Brått slo det meg at intet er vel mer effektivt i hht å få frem poenget jeg nå vil frem til enn følgende bildemodifikasjon:

 

Jeg mener.. Dette tok max 5 minutter; Hår, vipper, bryn + leppestift, -og voila!!

Og sånn betaler folk villig vekk titusner for å se ut!?

For all del.. Folk må for guds skyld få gjøre hva faen de måtte ønske med sin egen kropp. De som evner å gå såpass i seg selv at de har grunn til å anta at de syntes dette her er pent uavhengig av de føringer tidens trend setter for oss, og derav har et genuint ønske om å endre utseendet i tråd med disse malene det opereres med, -bokstavelig talt, -so be my guest. Jeg er imidlertid stygt redd disse individene knapt finnes, da det later til at det knapt er en skygge igjen av det som kalles personlige smakspreferanser. Samfunnstuviklingen har dessverre gått dithen hvor et overhveldende flertall av oss bare dilter etter den velkjente ‘bjellekua’, hvor man lar seg passivt lede med flokken i hht både hva en skal syntes, mene og opptre på tett opptil alle områder. Og dette med smak er muligens et av de områder hvor dette er aller mest fremtredende, så..

Videre er det langt i fra sånn at alt av utseenderelaterte inngrep og justeringer er et onde. De som har noe ved seg som avviker såpass fra ‘norm’ at det blir påfallende i negativ forstand, slik at det forringer livskvaliteten deres, -og i verste fall begrenser mulighetene deres, vil jeg faktisk gå så langt som å anbefale det. Så for all del.. Gjør hva pokker dere vil, hvorav jeg verken kan- eller vil annet enn å anbefale dere å eventuelt tenke dere godt om, – jævlig godt om, slik at det forhåpentligvis vil være DERE som eventuelt ønsker å foreta de inngrep dere eventuelt måtte foreta, og ikke flokkmentaliteten.

 

Helgeutfordring i friluft: Speiling!

Også denne helgen har Margrethe sendt oss Ut i friluft på oppdrag. Sist helg, var det dråper som sto på agendaen, og vi forblir i det våte element, da temaet for denne runden er speilinger! 

 

Siden gode landskapsbilder krever en viss skolering, av hvilket jeg har niks og nada, er det ikke akkurat arkivet overfylt av helhetlige naturscener, for å si det sånn. Muligheten for å kunne utvikle noe interessant innenfor dette område for mitt vedkommende, sto dermed og falt på hvorvidt jeg kunne klare å utvikle min helt egen greie. Og denne ‘greia’ anså jeg var nødt til å rettes inn på det stikk motsatte av scener; Nemlig deres minste bestanddeler.

Men ‘every duck has its day’, hvilket jeg anser dette bildet for å representere i mitt tilfelle.

Men på den annen side, må vel disse små ting iscenesatt med det våte element være mitt fremste ‘visittkort’ i så måte. Såpass med vannrelatert fotografering har det jo unektelig blitt etterhvert at det ville vært særdeles merkelig om det ikke skulle finnes noe som matchet denne oppgaven uten at det i utgangspunktet har vært speilingene jeg har vært ute etter!

Under mitt eget flagg, om en kan si det på den måten, finner vi altså disse to her, -som ikke kan sies å innfri i tråd med ideen bak da de ble tatt, men som brått dukker opp fra glemselen i form av å innfri i hht denne utfordringen, -og det på mitt ‘quirky’ vis.

Sist, men ikke minst, har vi altså dette, som viser hvordan siste helgs tema kan settes inn i det nåværende, for i denne dråpen, blir jeg brått oppmerksom på hvilken undelig figur som gjenspeiles i den store, midtre dråpen som er hovedfokus..