Da var vi allerede kommet til siste helgen i april; Påsken er unnagjort, 1.mai med påfølgende ‘himmelsprett’ står for døren, mens det her og nå er utfordringsdags. Og ukens oppgave er intet ringere enn..
Jeg har både en høyst urban side og en friluftsside, samt at jeg vel aldri har vokst fra klatring, så dette bildet fra en photoshoot hvor jeg sitter i et tre full ‘glam’ slo meg brått som svært så dekkende i så måte.
Men bare jeg er der ‘the pels’ angels’ er, er det rett sted uansett hvor det måtte være.
Spacegeek som jeg er, følger jeg naturlig nok søket etter den første utenomjordiske livsform med argusøyne, og nylig fikk vi påvist det sterkeste beviset noensinne for at det huses liv på en annen planet..
En illustrasjon som viser hvordan man ser for seg at planet K2-18b ser ut. (ill: Nasa, CSA, ESA, J. Olmstead (STScI), N. Madhusudhan (Cambridge University))
James Webb -teleskopet fortsetter å levere over all forventning på alle områder, og denne gang er det jakten på den første utenomjordiske livsformen som er blitt tatt et sjumilsteg videre takket være den unike innretningen. Kort fortalt kan man ved hjelp av dette påvise kjemiske komponenter i de respektive planeter ved at sollyset fra dens respektive stjerne filtreres i det det trenger igjennom atmosfæren, slik at det altså lar seg gjøre å finne ut av hva denne består av.
Og på planeten med det mildt sagt upersonlige navnet K2-18 b, som befinner seg 124 lysår unna, er det ikke bare blitt påvist en, men to kjemiske komponenter, – dimethyl sulfide (DMS) and dimethyl disulfide (DMDS), som i vår jordiske verden kun har vist seg å fremkomme som følge av biologiske prosesser fra levende skapninger.
Forskerne ved NASA, ESA og CSA er, som seg hør og bør, restriktive inntil det latterlige med å trekke konklusjoner ut i fra oppdagelsene sine så lenge det finnes den minste mulighet for å ta feil. Dermed kan jo selvsagt heller ikke jeg gå ut med at det er liv her. Samtidig er dette en frittstående utgivelse med et ditto større rom for å foreta sannsynlighetsvurderinger ut i fra de foreliggende fakta. Og selv om kjemi aldri har vært mitt spesialfelt, har jeg i det minste samlet sett såpass snøring at jeg kan si at det iallefall vanskelig skal la seg gjøre at to kjemiske komponenter vi ikke har evnet å få frem på annet vis enn fra biologiske prosesser skal vise seg å ha et annet oppkomme på en planet hvis beliggenhet er ‘rett borti gaten’ i kosmisk målestokk.
Det du ser på dette bildet, er ikke stjerner, men galakser, hvilke i gjennomsnitt huser rundt 200 milliarder stjerner hver! – Og vår søken etter liv er hittil begrenset til de solsystemer som befinner seg i vår egen kosmiske bakgård innenfor egen galakse, Melkeveien. (foto: NASA / James Webb telescope).
Jeg tillater meg derfor ufortrødent å ivre over at den siste spikeren i kista kan bli satt når som helst, og at jeg dermed vil være til stede for den ultimate opplevelsen av den største oppdagelsen som noensinne er blitt gjort; Nemlig funnet av den første utenomjordiske livsformen.. – En oppdagelse som ikke bare vil innebære det endelige, uomtvistelige bevis på at vi ikke er alene, men som også vil kunne bety begynnelsen på slutten for religionene. For i det vi får dette håndfaste beviset, hvilket etter alt å dømme vil være oppstarten på oppdagelser av liv rundt om i galaksen, vil dette innebære et solid skudd for baugen i hht de religiøse verdensbilders forutsetning om at mennesket er selveste kronen på skaperverket. -Og den dagen religionene endelig går inn i historien der de hører hjemme, vil være den dagen vi får eliminert roten til praktisk talt alt som har vært av menneskelig faenskap igjennom de siste 2000 årene.
Norges lover er nå blitt ‘beriket’ med nok en bestemmelse som etter alt å dømme ikke vil tjene til noe som helst, bortsett fra å føre oss enda et hakk nærmere å kvalifisere oss inn som den sovjetstaten..
I skrivende stund, lurer jeg på om jeg muligens må revurdere den negativiteten jeg har gitt uttrykk for i hht den sittende regjerings manglende handlekraft ved tidligere anledninger. Med unntak av utvidelsen av abortloven, har det jo vist seg at de få gangene Støre & co har foretatt seg noe i løpet av de drøye tre og et halvt årene de har sittet ved makten så ville det faktisk vært langt å foretrekke at de ikke gjorde en dritt, så..
Nok en gang har vi altså fått prakket på oss en lovbestemmelse som drar oss ytterligere i retning av statsstyrte nasjoner vi tradisjonelt ikke vil identifisere oss med. Det handler m.a.o om at ethvert problem man blir oppmerksom på i hht at folk foretar valg som ikke er til deres eget beste, og/eller som strider mot det staten har fått for seg ikke er til eget beste. Og denne gang er det altså sunnhetstyranniet som skal få æren av å stramme grepet ytterligere et hakk ved at det fra nå av blir forbudt med reklamekampanjer for snacks og godteri som retter seg mot barn og ungdom.
Ved siden av det prinsipielle m.h.t å lovregulere adferd som går stikk i strid med min overbevisning om at frihet under ansvar er veien å gå, så kan jeg heller ikke for mitt bare liv se hvordan dette her kan tjene noen som helst hensikt, bortsett fra at det nevnte ministeriet kan skryte av å liksom ha slått et slag for folkehelsen. Greia er at sist jeg sjekket, var det nemlig liten til ingen kjøpekraft å finne hos den gruppen det nå altså forbys å rette reklamekampanjer for ‘nei-mat’ mot. Følgelig kan ikke reklamen selge inn noe som helst til norges mindreårige av den enkle grunn at det å selge noe forutsetter at de som er tiltenkt å kjøpe varen er i besittelse av den nødvendige pengesum som kreves for at transaksjonen skal kunne foretas. Og siden barn verken er trygdede eller i jobb har de heller ingen penger. I tillegg har de ei heller myndighet til å råde over egne midler dersom de mot formodning skulle hatt det.
All min erfaring fra restaurantbransjen tilsier at unger i dag er svært flinke til å spise seg mette på hovedmåltidet før det i det hele tatt er snakk om dessert. Jeg tror dermed folk gjengs over er flinke på å overføre gode matvaner til ungene sine.
M.a.o står og faller mindreåriges forbruk på hva foreldrene bestemmer. Følgelig kunne de hatt fuckings Fantorangen løpende rundt i skolegården leiende på den blå stratoskua med Ronald McDonald og Kinder-egg feen med løfter om tre ønsker på en gang hakk i hel uten at det hadde hatt en dritt å si dersom de ikke var blitt gitt penger til å handle dette her av sine foreldre. Ergo står vi nok en gang ovenfor en lovregulering som mer enn noe sier at norske foreldre ikke lenger har samfunnets tillit i hht å selv avgjøre hva som er til det beste for deres egne barn.
For all del; Det er alltids de som viser seg uskikket til å foreta fornuftige valg, liksom det finnes negative utkomme av enhver frihet. Intet i denne verden kommer i sort-hvitt, så alternativer uten (mulige) negativer eksisterer simpelthen ikke. Følgelig kommer vi altså ei heller utenom ubrukelige og ansvarsløse foreldre og oppdragere som forer på ungene ‘drittmat’. Men det vil de da for pokker gjøre uansett! For vanlig ‘voksenreklame’ er heldigvis fremdeles tillatt, liksom butikkene fremdeles har klart å stå i mot presset om regulert produktplassering.
Og med produktplassering beveger vi oss innpå de områder hvor selv jeg ser nytteverdien av lovregulering; Nemlig det som går på å skade eller være til plage for andre- samt å utsette andre for en uforholdsmessig risiko for sådan. Om staten på død og liv skal legge seg opp i hva unger skal få dytte i seg, så er det jo produktplasseringen de burde rettet seg mot, da dette er et område hvor dette med å være til alvorlig sjenanse for andre kicker inn. For hva er vel mer irriterende enn å befinne seg i en kassakø sammen med et eksemplar av velferdsstatens yngste som hyler som en rabiat etter å få grafset med seg av de søte fristelsene som fyller butikkhyllene de siste meterne frem til kassen!? Hva dette angår, har jeg faktisk til dags dato enda ikke evnet å komme frem til hva som provoserer mest av de som lar ungen hyle i vei med et volum som under de rette vindforhold kan høres i fuckings Uruguai eller de som ikke eier verken ryggrad eller didiplin og gir etter for krapylets ønsker..
Brått var store områder farget lysblå av forglemmegei.
At markjordbærene allerede har slått ut i full blomst var en svært gledelig overraskelse, for da er det jo ikke så alt for lenge til de første bærene dukker opp!
Også denne, som jeg anser som en typisk maiblomst har slått ut i full flora.
..- Hvilket også gjelder denne lille gule.
En av mine absolutte favoritter, blåveisen er selvsagt også på plass!
I tillegg dekker selvsagt hvitveisen store deler av marken som seg hør og bør for denne tiden av året. Det eneste som mangler nå, er vel nesten liljekonvalen!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Med våren har vi endelig kunnet ta i bruk løpestrengen igjen, med alt av ballkasting og annen lek som følger med. Det er m.a.o en svært så fornøyd liten frøken som her er foreviget i fullt firsprang. For henne er det jo toppers å få løpt fritt, mens det for ‘mutter’n sin del er toppers når så kan gjøres mens hun slipper å være redd for at det løpes ut av boligfeltet.. Dessuten er det jo båndtvang igjen, hvilket jo må overholdes, samtidig som jeg vil at Leah skal få være den lekne ‘gladvofsen’ som hun er.
Ved en ren tilfeldighet blir jeg gjort bevisst på hva som er i ferd med å skje gjennom en artikkel i nettavisen. Selv om jeg kjenner panikken komme som en tsunami fra første setning, har jeg åndsnærværelse nok til at jeg etter endt innledning skjønner at artikkelen vil være svært ledende i utforming. Derfor klikker jeg meg rett til kilden: Jussprofessor ved Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg..
Jussprofessor med statsrett som spesialfelt, Benedikte M. Høgberg (t.v) advarer mot at regjeringen Støre, frontet av justisminister Astrid Aas Hansen er i ferd med å gi regjeringen fullmakter som innebærer at de kan overgå selveste Donald Trump i hht å valse over landets lover. (foto: NTB / UiO).
Før jeg klikker meg over til kilden, lukker jeg øynene og trekker pusten dypt inn mens jeg beordrer meg selv til å roe meg ned, pronto. Å bli panisk ut i fra en innledning til en kronikk er og blir idiotisk. Dessuten kan det da umulig være så ille som Nettavisen antyder i sine omtaler av anliggendet!..
Dette rasjonelle mind-set jeg formaner meg selv til å overholde, blir imidlertid gjort til skamme etter å ha lest Høgbergs alarmerende bekymringsmeldinger. Etter en grundig gjennomlesning av hennes varsler, raser jeg igjennom enda en gang mens panikken slår inn uten at jeg har den minste mulighet til verken å stanse eller begrense den: For det er ikke bare så ille som Nettavisen gav inntrykk av. Det er verre. For Nettavisens Erik Stephansens ‘synsing’ er nå én ting; Vi legger jo alle vår egen oppfatning til det skrevne ord, i tillegg til at Stephansen og co. selvsagt skriver for å selge. En journalists fortolkning av juridiske formuleringer er m.a.o ‘just that; En legmanns fortolkning.
Landets fremste på fagfeltets ord, innehar derav en helt annen tyngde. Lovforslaget var igjennom første gangs høring i Stortinget før påske, og dersom annengangsbehandling, som står på trappene en av de nærmeste dager også går igjennom, blir de respektive fullmaktene Høgberg advarer mot virksomme. Og siden det kun var Rødt, Venstre og SV som stemte i mot, skal det et forbannet mirakel til for at så ikke vil skje, -hvilket i mine øyne er synonymt med en krise av apokalyptiske proposjoner.
‘Ekstraordinære fullmakter’ innebærer at regjeringen gis anledning til å bryte med alt av lover stortinget har vedtatt- samt kommer til å vedta ang. beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år i fremtiden. Dersom dette lovforslaget skulle gå igjennom, -hvilket det altså vil gjøre om ikke et flertall av våre folkevalgte brått skulle bli overrumplet av sunn fornuft, beror vårt eneste håp i hht å få stanset galskapen på spørsmålet om hvorvidt Stortinget har lov til å fraskrive seg sin egen myndighet som den lovgivende makt ovenfor befolkningen.
‘All makt i denne sal’ erklærte Johan Sverdrup i 1872, hvilket i praksis banet veien for at Norge ble et eget rike ved unionsoppløsningen i 1905. Om det nå skal kunne fraskrive seg denne makten, baner det vei for at det Norge vi kjenner i dag sine dager er talte.. (foto: Stortinget)
Denne lovendringen er ment å gjelde for ekstraordinære krisetilstander/unntakstilstander, først og fremst i form av krig, men også i forbindelse med slikt som et pandemiutbrudd som det vi nettopp har vært igjennom. Hva pandemien angår, mener nå jeg vi vitterlig fikk demonstrert at de fullmakter som allerede var hjemlet var mer enn nok i så måte. Jeg mener.. Det holdt da for pokker til å tvinge en hel befolkning til å la seg isolere i et omfang som under enhver annen omstendighet forlengst ville falt inn under torturbegrepet! Det eneste som manglet var altså å få igjennom tvangsvaksinering, og jeg evner bare ikke å komme utenom at det er her vi i vesentlig grad finner opphavet til dette lovforslaget, som forøvrig er utformet av tidligere justisminister Emilie Enger Mehl, og altså videreført av Astrid Aas Hansen, som i dag innehar embetet. Hvordan det eventuelt skal ha blitt ansett nødvendig, er nå en helt annen sak, da dette med hjemlet tvangsvaksinering allerede er vedtatt..
Om du, som meg, syntes dette lyder hemsk, skal ille bli verre. – Faen så mye verre, også. For dette vil jo ikke bare gjelde den sittende regjering, og de regjeringer som måtte inntre innen overskuelig fremtid. Disse fullmaktene skal så gjelde for all fremtid, for (hold deg fast) de blir irreversible! – Altså umulig å trekke tilbake!!
Følgelig innebærer dette at det som i dag tenkes å omfattes av loven, altså krig, alvorlige pandemiutbrudd og den slags, slettes ikke er gitt å være det som vil betinge iverksetting av disse fullmakter i fremtiden. Slik loven er formulert, skal det nemlig ikke være nedtegnet noen fastlagte rammebetingelser i så måte. Derfor er det m.a.o ingenting som står i veien for at et fremtidig ministeri kan erklære noe sånt som et brudd på en strømkabel inn til hovedstaden, e.l for en sådan krisetilstand. Hva regjeringen Støre nå er i ferd med å få igjennom, og som jussprofessor Benedikte M. Høgberg forsøker advare mot, rett og slett en tilrettelegging for et overambisiøst norsk ministeri til å kunne overgå selveste Donald J. Trump i hht å kunne valse over alt av landets lover, og herav sende selveste demokratiet som styreform inn i historien. Og sånt er det faen så berettiget å bli panisk av, spør du meg!
(Anbefaler forøvrig å klikke linken over for å lese jussprofessorens egne ord, slik at du får gjort deg opp en endelig formening på grunnlag av kilden- og ikke utelukkende via meg og mine refleksjoner).
I morgen starter ankesaken mot Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Følgelig vil den kommende kjennelsen enten slå fast at han var alene om de bestialske seksualdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) en gang for alle, eller så vil en feilaktig frifinnelse føye seg inn i den endeløse rekken av urett som er blitt begått i dette anliggendet.
I kjølvannet av at inneholdet i gjenopptakelsesbegjæringen til den nå frifunnede Viggo Kristiansen ble kjent, gikk jeg som rykende fersk blogger ut med innlegget titulert ‘Hva om Viggo IKKE gjorde det!?‘ Her deler jeg mine umiddelbare tanker og reaksjoner i det jeg, i likhet med folk flest, ble servert opplysninger som innebar at den dommen en i 19 samfulle år hadde levd i hellig overbevisning var korrekt i stedet kunne vise seg å være tidenes justismord.
Det respektive innlegget, datert til den 30. novenber i 2019, er preget av sjokk over det jeg overhodet ikke så komme, erkjennelse av de faktiske forhold som da har fremkommet, samt skam over å ha tatt denne rettergangen med påfølgende domfellelse for god fisk. Om det hadde gjort noen forskjell i hht mitt syn på saken, får en jo aldri vite, og om sant skal sies, anser jeg det mest sannsynlig at jeg uansett ville endt opp med tilnærmet samme syn på saken. Men om jeg hadde fulgt denne rettergangen med tilsvarende argusøyne som jeg gjorde- og fremdeles gjør i Orderudsaken, ville jeg i det minste ha visst at jeg ikke bare lot meg lede som en jævla idiot som dilter etter bjellekua sammen med resten av bølingen uten å stille et eneste spørsmål rundt det som blir en fremlagt.
29. april skal Viggo Kristiansen atter igjen innta vitneboksen i ankesaken mot den tidligere bestekammeraten. (ill: Ane Hem / NTB)
At utkommet av å saumfare de ulike elementene som fremkom i hhv Orderudsaken førte til at jeg har vært hellig overbevist om at Per og Veronica Orderud er feilaktig dømt siden siktelsen ble fremlagt, mens jeg tviler på at jeg ville gått mot strømmen i Baneheiasaken, er i det store og hele grunnet i at det i den opprinnelige Baneheiarettssaken ble tilbakeholdt- og rett og slett fingert bevis, mens det for Per og Veronica sin domfellelse snarere var utelukkelse av- og manglende oppfølging av sentrale bevis og vitner under selve rettergangen. Her var m.a.o de nødvendige faktorer for å kunne trekke domsavsigelsen i tvil tilgjengelig, i motsetning til hva tilfellet syntes å ha vært i Baneheia. – Selv om det er noe også her som økt livserfaring og den slags nok ville blitt mottatt med hakket større skepsis i dag enn hva det ble den gang. Dette gjelder først og fremst forklaringen som ble gitt ang. det at Kristiansens mobiltelefon ble lokalisert utenfor Baneheia på drapstidspunktet.
Men nå er det nå en gang slik at sannheter har en lei tendens til å komme for en dag på ett eller annet tidspunkt, så også i dette anliggendet. Det tok riktignok nesten to tiår før Viggo Kristiansen oppnådde et viss gehør i kampen for frifinnelse, men like forbannet vant han frem til slutt. Følgelig blir han altså blankt frifunnet etter at saken etterforskes på nytt av Oslopolitiet, og tidenes justismord er et faktum.
Dernest innebærer jo denne frifinnelsen av den antatte hovedmannen bak ugjerningene at man sitter igjen med mannen som i følge den opprinnelige dommen fremsto som en mindre oppegående dott som rett og slett ble tvunget til å bistå i de respektive barnedrapene. Drapet på Lena Sløgedal Paulsen sto brått uten både gjerningsmann og medskyldig!
Men hva som er registrert i rettstidene i form av en avsagt dom- og en ved hjelp av hva de forelagte bevis og omstendigheter forøvrig trygt kan slå fast som et faktum, er i utgangspunktet to forskjellige ting. Strafferetten har jo denne særskildt tunge bevisbyrden i hht å kunne avsi en skyldig dom, slik at Andersens forsvarere i realiteten kun trenger å muliggjøre at Kristiansen var deltagende i Baneheia denne maidagen i år 2000 for at juryen må frifinne Andersen for drapet på Lena.
Viggo Kristiansen sammen med kjæresten på vei inn for å vitne mot Jan-Helge Andersen i tingretten. (foto: Terje Pedersen / NTB)
Når den utvidede etterforskningen som ble igangsatt i forbindelse med gjenopptakelsessaken til Kristiansen håver inn bevis som utelukkende peker i retning av Jan-Helge Andersen, skal det imidlertid holde hardt, for å si det sånn. I tingretten ble det ikke levnet den minste tvil om at Andersen sto bak begge drapene, så jeg vil bli regelrett sjokkert om lagmannsretten kommer frem til noe annet.
At tiltalte har det beste forsvaret det er mulig å oppdrive, anser jeg for å sette spikeren i kista hva overbevisningen om en rettmessig dom angår. Finnes det NOE som kan så den minste tvil ang. skyldsspørsmålet, vil Svein Holden og makker Celine Krogh Furnes vri hver minste lille metaforiske dråpe ut av det. Såpass kjenner jeg nemlig Holden fra vi i sin tid var treningskompiser i Fredrikstad, at her gjøres jobben grundig!
Ergo føller jeg heller ikke at det er noen motsetning i at jeg på den ene siden heier på forsvaret, -eller forsvareren, blir vel mer korrekt terminologi, og ønsket om en rettmessig dom bestående av at Jan-Helge Andersen erklæres å ha stått bak drapene i Baneheia alene. Et upåklagelig forsvar er nemlig uansett utfall en forutsetning for at en trygt kan forutsette at en korrekt kjennelse er avsagt.
Som seg hør og bør på helligdager, var det også denne gang ett og annet som ble glemt å handle inn på butikken onsdag, og dermed atter igjen måtte ta turen til bensinsta.. *ehh* – servicestasjonen på skjærtorsdag.
Siden Elon Musk kun jobber med å kjøre sitt eget Tesla i dass, og ikke el-bilens renomée som miljøaltetnativ, råder fremdeles bensinskammen. Og under dette besøket skulle det vise seg at den respektive skammen knyttet til fossil brensel hadde spredt seg videre til å innbefatte en full blown plastskam i tillegg. Nå stiller jeg meg forsåvidt positiv til miljøvennlige alternativ, for all del! Men denne gladsiden forutsetter imidlertid at det er et reelt ALTERNATIV..
Altså.. Papir (forutsatt at treverket benyttet i produksjonen er fremskaffet på annet vis enn felling av reinskog) er så avgjort mer miljøvennlig enn plast. Et papirprodukt som alternativ til plastposen skulle jo dermed være av det gode.
Greia er bare at dette ‘godet’ forutsetter at innbyttet faktisk er et ALTERNATIV! – Altså et reelt alternativ i hht funksjon og nytteverdi. For det du ser på bildet over, er nemlig IKKE et alternativ til de hvite plastposene. De hvite plastposene fungerte nemlig som et bæreredskap til de respektive innkjøp, -slik som f.eks min ferdigpizza og halvannenlitersflaske med brus. – Det viste seg imidlertid MEGET raskt at det avbildede forsøket på papirpose, ikke fungerte som bæreredskap i det hele tatt!!
For å være presis, nådde jeg nesten frem til enden av stasjonsområdet (altså anslagsvis 20-30m) før det angivelige bæreredskapet går kjepprett til helvete ved at hanken ryker tvert, for så at det rives opp en passe lang flenge på siden i samme slengen. Resten av veien, fungerte den respektive misserien knapt nok til å holde de to varene såpass samlet at de kunne holdes under den ene armen, da den andre var forbeholdt hundebåndet til Leah.
I retrospekt ser jeg jo at det kanskje ville vært lurest å gå tilbake for poseforsterkninger, men der og da var jeg rett og slett for ‘pissed’ for rasjonell tankegang. Jeg strener derfor avgårde i lange klyv, og kommer meg forsåvidt nesten hjem på ren ilske før brusflasken brått er i ferd med å gli ut av grepet og ned i asfalten. – Hvilket forsåvidt var et lykketreff i denne settingen her, da lommeboken, som jeg selvsag hadde puttet oppi det jeg i utgangspunktet gikk ut i fra var et bæreredskap, lot til å følge hakk i hel i det det skulle vise seg at også bunnen i faenskapen var i ferd med å gi etter for den ikke-eksisterende vekten. – Hadde tilfeldighetene gjort at lommeboken hadde ‘lekket’ ut først, ville jeg neppe merket det med det første..
Nå finnes det verre skjebner her i verden enn de strabaser som avstedkommer en ubrukelig papirpose, for all del. Men ikke desto mindre er ikke jeg noe bedre enn at jeg blir regelrett miljøfientlig når det viser seg at det som angivelig skal være alternativ til ting som har fungert overhodet ikke fungerer. Da er det nemlig ikke noe alternativ, men et bortfall!
Pollensankerne anno 2025 som ble lansert for noen dager siden, har måttet trekke seg tilbake til sine respektive kuber og bol igjen for ikke å drukne, for nå bøtter det ned!
Men som kjent, er det aldri så galt at det ikke er godt for noe, for drittvær gjør seg nå iallefall unektelig godt på bilder..
Humlene og biene som hang i greinene tidligere i uken, er blitt erstattet med regndråper.
Som perler på en snor..
De freshe ‘bustetrollene’ av pollen har blitt de reneste kadavre av de siste dagers vannfall.
Enkelte kløvre er heldigere enn andre, uten at det har noe å gjøre med hvorvidt de har tre- eller fire blader. Her handler det nemlig utelukkende om hvem som er høye nok til å holde ‘hodet over vannet’.
