Verdens beste stemmer!

Jeg regner med at jeg er langt fra den eneste som har latt seg imponere av nivået i den pågående sesongen av The Voice (TV2) for tiden. – For årets utgave av sangkonkurransen imponerer faktisk ikke bare oss nordmenn, og som seg hør og bør, forbigås ubemerket i verden forøvrig! Det viser seg nemlig at kvaliteten på det som leveres her har spredd seg som ild i tørt gress over det som måtte finnes av landegrenser, da YouTube flommer over av superlativer til The Voice Norway, hvorav folk formelig kappes om å titteluere vår versjon den beste av alle.. 

 

 

Under, har vi Maria Marzano’s fantastiske versjon av sangen Liability (Lorde) som sikret henne en plass i finalerundene.

 

Her har vi altså et utsnitt av kommentarfeltet til den vedlagte prestasjonen. 

 

Av den uendelige mengden av stjerneopptredener vårens sesong har bydd på frem til nå, må jeg vel si den største overraskelsen i positiv forstand, ble besørget av en 17 år gammel jentunge som stilte på blind audition (altså første runde i konkurransen, hvor dommerne ikke får se deltagerne før de eventuelt har gitt uttrykk for at dette er en de ønsker å inkludere i teamet sitt kun basert på det de hører) med sin egenkomponerte låt.

Jeg er nemlig blant de som gjerne må høre en sang flere ganger for at jeg skal kunne gjøre meg opp en mening selv der det dreier seg om studioversjoner av etablerte artister. Når så folk som frem til det respektive øyeblikket ‘kun’ har vært typ ‘hobby-komponister’ for hjemmebruk annonserer at de skal prøvesynge med egne, og derav fullstendig uredigerte sanger, er jeg dermed ikke spesielt forventningsfull i utgangspunktet. Derfor ble også hakeslippet ut av denne verden i det Maria Petra åpner nebbet, og lanserer hva som er intet mindre enn et mesterverk:

 

– Og her må en også ta med i betraktningen at det er rock som virkelig skiller seg ut som min musikkgenre i utgangspunktet. Med andre ord, er jeg ekstra kresen hva denne genren angår. – Og superlativene lar da heller ikke vente på seg:..

 

Dette er unektelig en prestasjon som gjorde sitt for å gjøre verden oppmerksom på Norges utgave av The Voice..

Så, hva er deres bedømmelse av dette programmet generelt og årets utgave spesielt?

 

 

 

Mine parfymefavoritter!

For mange av oss, holder det ikke bare å se bra ut for å få følelsen av å vise oss fra vår beste side; Vi må også lukte godt. Selv må jeg ærlig innrømme at det er lite som booster selvfølelsen like fortreffelig som det å lukte ‘like a million bucks’. Her følger parfymene som er mine favoritter i skrivende stund:..

 

DKNY – Be Delicous:  Forfriskende og ‘fruity’ duft med et ispedd av eksotiske blomster. En av mine absolutte favoritter som egner seg like godt på jobben som i selskapslivet.

 

Versace – Crystal noir:  En forførende og eksotisk krydderduft som iallefall for mitt vedkommende blir for tung for bruk på dagtid, men som derimot virkelig kommer til sin rett når det er snakk om fester og hotte dates.

 

Naomi Campbell:  Classy, sensuell og frisk blomsterduft med et ispedd av krydder som er den jeg bruker aller mest på dagtid, men som også egner seg helt fint ut i de små timer..

 

Burberry – My Burberry:  En ‘fruity’ blomsterduft som er classy som få. Den super-classy parfymen som får en til å føle seg som ‘a million bucks’ i olabukse og genser.

 

Dolche & Gabbana – The one:  D&G’s bestselger på parfymefronten, er en forfriskende duftblanding av blomster med et ispedd av sitruss. En forførende og classy odør jeg personlig foretrekker til kveldsbruk, men som jeg vil tro også er velegnet til bruk på dagtid dersom en ikke er blandt de lyseste, slik som meg.

Når en føler seg mislykket..

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å tidvis bli slått av vemod over hvordan så mange jevngamle eller yngre har oppnådd så mye mer enn en selv, uten å ha gjort noe spesielt (f.eks utdannelse e.l) for det. Det gjelder alt fra toppolitikere til programledere, og det som ellers måtte være av innbringende, profilerte karriærer. For mange har muligheten praktisk talt bare deiset ned i fanget deres, hvorpå alt av dører har åpnet seg på vidt gap. En kan virkelig bli nedtrykt av mindre.. – Og i slike stunder, er det eneste som hjelper tankesettet tilbake til foretrukken raushet å gasse seg i de ulemper som faktisk følger det å være rik og berømt..

 

 

 

Rike & berømte er som magneter for falske mennesker:  Er en rik og/eller berømt, kan en ikke lenger ta vennlighet for hva det er. Disse kan aldri vite om imøtekommenheten de blir møtt med er grunnet i at de blir likt eller at de ønsker noe, det være seg noe direkte pengerelatert, å bli brukt som ‘springbrett’ for å komme i kontakt med de ‘rette’ menneskene, eller at de rett og slett ynder å sole seg i glansen fra vedkommende.

Rike & berømte får ikke gå i fred på gaten:  Uansett om de er i matbutikken, er på stranden, et utested, eller hvor det enn måtte være, vil de bli stanset av folk som ber om bilder, autografer, og gud vet hva. Slikt tar tid, og må være noe skikkelig herk, og spesielt når en skalk rekke frem til et bestemt klokkeslett. Det er heller ikke bare å avvise noen, uansett hvor velberettiget det er og hvor høflig og beklagende det blir gjort; Avviser de noen, blir de øyeblikkelig stemplet som overlegne primadonnaer.

Rike & berømte er yndede objekter for ryktesmeder:  Intet selger bedre enn kjendisskandaler, og verden er full av kynikere med ekspertise på å snekre sammen løgner og halvsannheter om de ‘rette’ menneskene.

Rike & berømte opplever stadig at folk forsøker å ødelegge livet deres av misunnelse:  Det være seg privatlivet såvel som det profesjonelle. Eksempelvis blir forholdene deres gjerne utsatt for et konstant trykk fra folk som går ‘all in’ for å skape splid, eller det konstrueres settinger, fakta og situasjoner for å rasere karriæren deres. Dess mer berømt en er, dess flere tiltrekker en seg av folk som ikke eier grenser for hva de er villige til å gjøre og hvor langt de vil gå for å gruse ofret for misunnelsen.

Rikdom & berømmelse får en gjerne til å miste perspektivet:  Mens ‘Kari & Ola’ er super-happy over å få tatt seg en årlig chartertur til Rhodos eller ‘Granka’, må de rikeste blant oss gjerne stå som eiere av øya de oppholder seg for å oppnå en tilsvarende glede.. Hva nyanskaffelser angår, tapes gjerne gleden over fine ting propesjonalt med at en i stadig økende grad er i stand til å kjøpe alt en måtte ønske. Det syntes nærmest naturgitt at en ikke evner å oppnå den samme gleden over ting når en kan handle i denne prisklassen etter eget forgodtbefinnende som når en har spart en tid for å kunne finansiere den aktuelle gjenstanden.

Rike & berømte må også svare for de tristeste og vanskligeste tingene i livet:  Mens en gjerne vil rope ut sin lykke til verden, vil en helst mure seg inne med sin ulykke, og dette gjelder like fullt for de rike og berømte som for alle andre. Problemet er imidlertid at det å kunne bearbeide sin sorg bak lukkede dører og/eller at ens feilgrep får passere i mer eller mindre stillhet er ikke er kjente mennesker forunt. De må svare for sine feilgrep og sorger like fullt som de blir spurt ut om sine suksesshistorier og lykke.

Dette er bare for dumt!..

Folk ofrer villig vekk både O2 tilgang og sin mentale helse på pandemiens alter, men et sted går grensen; Spriten i glasset og tippekampen på TV, får de faen aldri!.. Følgen blir jo dermed som seg hør og bør et åpent polutsalg et i nærmest hermetisk lukket samfunn, der samtlige arrangementer er avlyst eller utsatt med unntak av at fotballen ruller og går i de europeiske ligaer. Men her følges såvisst smittevernreglene, må vite, til punkt og prikke! – Og det helt frem til spillerne tar oppstilling for å entre banen!..

 

 

Fotballen er seg nemlig sitt ansvar bevisst -helt inntil siste minutt før dommeren blåser i fløyta og kampen er i gang!

Kampene utspiller seg jo, som seg hør og bør, på de respektive lags enorme stadion-anlegg, dog med nært opptil tomme tribuner. Under hele reisen til og fra de respektive hjemme- og borteoppgjør, det være seg om denne foretas med buss, fly eller begge deler, er både trenere, ledere og spillere forskriftsmessig sosialt distansert, der de sitter med sine polstrede ansikter. Vi har kommet dithen at enhver klubb med respekt for seg selv har besørget at de respektive ansikter polstres med klubbens egne munnbind, og dermed blitt inkludert i reiseantrekket!

Vel fremme, forlater så de maskerte spillerne og det likeså maskerte støtteapparatet bussen, og går på rad og rekke, -og ikke i flokk og følge som er kutymen i koronafrie tider, inn i garderoben for en siste pep-talk, og skifting/klargjøring til kamp. Under hele deres opphold i de respektive garderober, gis det i det minste et klart inntrykk av at maskerte fjes og mellommenneskelig avstand overholdes til siste slutt.. Her er man seg sitt samfunnsansvar bevisst, må vite, liksom spillernes sikkerhet er av høyeste prioritet!

 

 

Men så skjer det noe!.. For i det spillerne tar oppstilling ved porten, på samme vis vi husker fra barneskolen, hvor A- og B-klassen stilte i to rekker ved siden av hverandre utenfor inngangsdøren til ‘småskolen’ i det klokken ringte inn til første time, er det som om vi entrer et paralellt univers! For i det de respektive lagene stiller seg i to rekker der utenfor spillerporten, -ofte leiende på en liten pjokk ikledd en ditto miniutgave av en fotballdrakt som sin ledsager, opphører alle pålegg og restriksjoner; Fra dette øyeblikket, og til de atter igjen skal forlate stadion etter endt kamp, så er alle restriksjoner ikke-eksisterende; I det dommeren blåser kampen i gang, venter hva som strekkes ut til drøye to timer med klemming, kyssing, hva vi i sin tid kalte ‘mølje’ (Les; hopper opp på hverandre, og danner en menneskehaug), og skriking i hverandres- og dommeres ansikter så spyttføyken står. De samme menneskene, altså, som kvarteret før var pålagt å maskere ansiktene og ha metervis i mellom seg i sin omgang med hverandre, har altså brått fritt leide til å utveksle både spytt, snørr og svette, inntil de forlater spillegarderoben etter endt brudulje, hvor de atter igjen blir farlige for hverandre igjen i det de med polstrede ansikter entrer den ventende spillerbussen med trygg avstand seg imellom.

– Forstå det den som kan, for her følges åpenbart en logikk som ligger alt for høyt for meg!..

Hvordan reparere en splittet familie?

Etter alt å dømme vil det ta år før man vil være i stand til å danne et bilde av hvor stort skadeomfang perioden med lock-downs og sosial distansering vil ende opp med å forårsake på vår mentale helsetilstand, så vel som i hvilken grad pandemien vil være ødeleggende for de ulike mellommenneskelige relasjoner.  Men at det som hører pandemien til ER psykisk skadelig, og at relasjoner brytes, er iallfall like sikkert som Amen i kirken.. 

 

 

Om dette her skal fortsette stort lenger nå, så tror jeg vel strengt tatt vi er best tjent med å avlyse hele julen. Jeg mener.. Det var galt nok i fjor, hvor jeg føyer meg inn i den uendelige rekken av relasjoner som gikk på stumpene løs. – Jeg tør ikke engang tenke på hvordan de COVID -krasjene som så absolutt skapte røre i et allerede frynsete sinn i juleselskapelighetene i 2020 vil fortone seg i 2021! – Hvor den jevne nordmanns  mentale helsetilstand har gått fra ‘kraftig frynsete’ til en tilstand som i en annen tid ville betydd straka vegen til Reitgjerdets øvre gemakker, tør jeg ikke engang tenke på hvilke utfall kolliderende ståsted i pandemien vil kunne få!

Bare tenk deg selv de scener som vil utspille seg i de tusen hjem i det vi facer svigers og egen slekt, der flere av relasjonene allerede er på bristepunktet etter fjordårets uløste juledisputt vedrørende avstander og maskebruk i det vi nærmer oss to år i coronahelvetet! I det alle bomber er gått av andre juledag, vil en jo høre norske stemmer som brøler til hverandre i Uruguay, dersom vinden skulle blåse i riktig retning! Eneste unntak fra dette scenariet, vil da etter alt å dømme være sporadiske blodbad, der den hysteriske maskebruker og selverklært koronakonstablen av en søster brått ser det som sitt ansvar å redde verden fra den innbitte smittevernmotstanderen av en bror med champagneflaske og biffkniv som våpnene som skulle besørge smittesprederens endelikt!

For eget vedkommende, så er selvsagt også listen godt plassert for at de reneste krigstilstander også skal bombardere relasjoner i familien Henriksen. Her vil følgen av en COVID-relatert frontkollisjon etter alt å dømme kulminere i isfront(er). Som seg hør og bør i den norske middelklassen, blir motstridende meninger besvart med hentydninger til ‘dumt’, ‘uvitende’, ‘manglende solidaritet/omtanke’ vs. at ‘alle andra skal da for faen ikke gå på bekostning av ens eget avkoms psykiske helsetilstand’, og alt annet som tenkes kan innenfor denne genren av særs lite konstruktivt snacks..

Konklusjonen blir dermed at dersom ikke samfunnet er tilbake i en relativt normal tilstand innen august, så er jeg rett og slett redd for at selve rikets sikkerhet og fremtid vil stå på spill dersom styresmaktene ikke er seg sitt ansvar bevisst, og kjører en Kim Jong-un på elitenivå, og setter hele nasjonen i husarrest, for så å sette av en 3-4 milliarder til obligatorisk familieterapi i minimum 2x pr uke i 6 mnd på statsbudsjettet for 2022.. Fred være med eder, og God jul så til de grader på forskudd!

Det kvalmeste jeg har hørt!!

Jeg sitter her og surfer og aner fred og ingen fare.. Vitenskap og forskning er jo noe jeg er svært så interessert i, så da linken til Livescience dukker opp, klikker jeg denne, -og BOOM!! Så får jeg slengt noe av det mest motbydelige jeg har hørt rett i fleisen; Det viser seg at et forskerteam har klart å mygle sammen et halvt menneske- og halvt  sjimpanseembryo!.. 

 

 

Nå er det ikke sånn at jeg plutselig er blitt sentimental I hht knapt synlige celleklumper som dyrkes I petri-skåler, bare så det er bragt  på det rene en gang for alle! Greia er imidlertid at de klarte å holde liv I denne hybriden I 3 uker til enda på første forsøk, og da trenger en jo ikke akkurat være rakettforsker for å innse at de ikke vil la seg stoppe her..

Gjennombruddet hylles som noe som antas å ha stor nytteverdi hva medisinske fremskritt angår. Her nevnes alt fra ordinær dyrking av stamceller til at de ser for seg at det helt store kan utkomme fra det faktum at sjimpanse-cellene har vist seg mer levedyktig/seiglivede enn menneske-celler..

Jeg mener.. Med menneskets grelle historikk I form av å påføre andre arter lidelse for egen vinning, I det denne selverklærte superintelligente arten vi tilhører av en eller annen uforståelig grunn både har fått det fore at våre liv har en opphøyet verdi kontra individer tilhørende planetens øvrige arter, liksom denne forskrudde tanken om at andre arters smerte og lidelser skal være mindre reell enn vår, og at det dermed er fritt frem for å torturere alt som ikke er tilhørende menneskeslekten. Jeg mener.. Når vi har holdt det gående som noen jævla psykopater siden vi kom ned  fra trærne, kan jeg ikke se noen skjellelig grunn for at de ikke skal dra denne hybride-greia helt til de en vakker dag står der med et stakkars individ som det første av sin art, og det helvetet som er garantert å følge sluttproduktet av menneskets førstefødte I sin nyeste selverklærte rolle som selveste sjefsguden!

 

 

Hadde det latt seg gjøre, skulle jeg jaggu ha meldt meg ut av hele forbannede arten, og innført min egen, eventuelt som eneste individ.. Dette her er regelrett avskylig, og langt under et klokt individs verdighet!..

Når vennene forsvinner…

Her går vi rundt og flagger vår fortreffelighet for all verden. Det er ingen som er bedre på hverken frihet eller toleranse enn oss nordmenn, må vite! – Men mellom oss sagt, forutsetter det selvsagt at en holder seg innenfor de politisk korrekte rammer! Og man kan da virkelig ikke tolerere oppviglere frekke nok til å fronte meninger som bryter med det store flertallet, og spesielt ikke i de saker der styresmaktene har lagt ned en betydelig innsats for å få folket til ukritisk å følge deres anmodninger der dette ansees formålstjenlig! Sånt kan vi jo selvsagt ikke ha noe av, men veldresserte som vi er, så slås slike avvik ned på i det skjulte for verden forøvrig ved at hans/hennes er sitt ansvar bevisst, og sørger for å kutte båndet til vedkommende.. 

 

 

Med mot i brystet og flokkmentalitetens uvett i pannen, er det ikke mye til stål igjen å spore i bein og armer! Ryggen var kanskje rakere den gang blokket var fritt, og alt var (noenlunde) bra. Vi tåler så visst både slaps, sludd, frost, og til en viss grad varme, men om det er slike gutter og jenter gamle Norge vil ha, er jeg imidlertid usikker på..

For mitt vedkommende, ser det ut som om lyden av de kjente og kjære 17 mai-sangene som vi i samlet flokk står og kauker med tårer i øynene hvert år på denne dagen da våre indre nasjonalister gis fritt leide kan få en uggen klang av ikke lenger å kunne identifisere oss med disse tekstene.. For hvordan det skal kunne la seg gjøre å få et folk som kutter venner ut av livene sine med offentlige erklæringer fordi de taler regjeringen midt i mot til å passe inn i det bildet av det frie og tapre folket som portretteres i disse sangene, er over min fatteevne. Jeg mener.. Hvordan skal en kunne stå der på torget å brølesynge ut ens hyllest til Sverre for å ha talt Roma midt i mot når sannheten er at det folket en er en del av som nordmann anno 2021 ikke en gang tør vedkjenne seg et bekjentskap med noen som taler Løvebakken i mot hva angår et par enkeltsaker!?

 

 

Svein Østvik (alias Charter-Svein) har dessverre blitt de ‘forbudte’ meningers ansikt utad i det han benyttet seg av sin grunnlovsfestede rett til å fremme sin mening i det offentlige rom ved å ta del i en fredelig demonstrasjon. Den påfølgende dagen, ble det nemlig klart at en uforskammet stor andel av nasjonens TV/underholdningsprofiler hadde rent ned dørene til hovedstadens nyhetsredaksjoner for å få bryte ethvert bånd de måtte ha hatt med mannen i riksdekkende erklæringer som helst skulle strekkes ut til en dobbelside.  Østvik gjorde seg nemlig skyldig i selveste dødssynden av vår tid; Han lot offentligheten få del i det faktum at han (gud forby) er uenig i smittevernspolitikken gjennom å legge et munnbind på bålet som var tent utenfor stortinget med dette for øye.

For mitt vedkommende, er disse såkalte vennenes beslutning om å kutte alle bånd til en venn på grunn av at vedkommende ikke er enig i den politikken som føres intet mindre enn forkastelig. De folka som gikk mann av huse for å fri seg fra alle assosiasjoner til den stakkars mannen, byr meg faktisk så til de grader i mot at jeg pr. i dag ikke engsng kan se for meg at jeg orker å se program de medvirker i på TV uten at det blir fysisk smertefullt. Slik feighet og falskhet er en skam for både land og folk, og dessverre har dette utysket så alt for mange representanter..