Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Hva har den internasjonale toppdiplomaten Terje Rød Larsen, leder av Nobellkomiteen, Thorbjørn Jagland og USAs vandrende katastrofe av en president, Donald J. Trump til felles?

Svar: De har alle vært nære venner av den mildt sagt famøse sexualforbryteren med klare ‘pedotendenser’, Jeffrey Epstein..  

Hvorfor er ikke disse da under nitid granskning- og fratatt sine prominente verv og fjernet fra sine toppstillinger??

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Svar:  Det lurer også jeg noe innmari på!! 

Med ‘dritt’ burde ‘dritt’ kunne fordrives

Terje Rød Larsen: 

Internasjonal toppdiplomat og planleggingsminister under Jaglandregjeringen (1996-99). Dette er faktisk mannen bak den såkalte Oslo-avtalen (1993), hvilket vel er det desidert nærmeste en har kommet noen varig fred mellom Israel og Palestina siden den israelske stat ble opprettet. Så til de grader langt på vei kom de gjennom denne avtalen at Israels statsminister, Yitzhak Rabin  og utenriksminister Simon Perez delte Nobels fredspris detteåret sammen med Palestinas president, Yasir Arafat.

Kort fortalt, skytes Rød Larsens stjerne kjepprett opp på den internasjonale stjernehimmelen med denne avtalen. Han tiltrer så stillingen som FNs visegeneralsekretær for Midt-østen fra 1999 til 2004, for så at han i 2005 innsettes som leder for the International Peace Institute (IPI) i New-York.

Videre, hedres han med å innlemmes i Æreslegionen av Jaques Chirac personlig i 2008, for så å bli utnevnt til Kommandør av Æreslegionen i 2017.

Det er m.a.o ikke måte på til hedersmann vi har med å gjøre. – Bare så innmari synd det etter alle solemerker kun er på papiret..

Faktisk ble Terje Rød Larsens omgang med den famøse forretningsmannen Jeffrey Epstein avslørt så langt tilbake som til 2023. – Altså da de første navnene med tilhørighet i Epsteins omgangskrets ble gjort kjent for offentligheten. I følge avisen Wall Street Journal skal den norske toppdiplomaten ha frekventert ‘casa Epstein’ så til de grader hyppig i perioden 2013 til 2017 at staben sørget for alltid å ha agurker tilgjengelig grunnet nordmannens smått sære preferanser for sin Gin-Tonic. Rød Larsen rapporteres også å ha vært til stede da Epstein planla at Woody Allen skulle undervise de i filmredigering.

Terje Rød Larsen beholder lederstillingen i IPI frem til 2020, hvor han faktisk må gå av i regelrett vanære etter at Dagens Næringsliv kunne avsløre at han hadde undertegnet et lån av Jeffrey Epstein pålydende 130.000 dollar (drøye 1,3 mill. kr.) i tillegg til å ha akseptert donasjoner fra samme utyske på til sammen 650.000 dollar (drøye 6.5 mill. kr.) til ideell virksomhet. IPI påstår å ha vært uvitende om begge deler, men det er det tydeligvis ingen som ‘kjøper’, da det glatt stås fast at det utviklet seg et langt tettere forhold mellom Epstein, Rød Larsen og IPI enn først antatt. Og på toppen av denne smørja, kommer også vårt eget UD feiende inn fra venstre ved at de skal ha overrakt den godeste Rød Larsen med den nette sum av kr.130.000.000,-.

Thorbjørn Jagland: 

Også Jagland kan skilte med noen temmelig imponerende fjær i hatten på karriærefronten; Før han tiltrådte sin nåværende stilling som leder av Nobellkomiteen, har han vært Norges statsminister og Generalsekretær i Europarådet.

Den godeste herr Jaglands stjerne farer så kjepprett til helvete ved at han faktisk klarer å kuppe de Amerikanske nyhetsoverskriftene fra både Donald Trump og den tidligere britiske prinsen ved navn Andrew!

Dette er grunnet i en riktig så kammeratslig chatting via e-post. Videre antas Jagland å ha blitt innkludert i dette horrible selskap via hans og Epsteins felles venn, Terje Rød Larsen. Epstein skal bla.a ha spurt Jagland om å sette ham i kontakt med Russlands president Vladimir Putin (via utenriksminister Lavrov), hvilket Jagland uten omsvøp svarer han skal få ordnet asap.

For de som ikke kjenner hele historien, ble Jeffrey Epstein først pågrepet i 2006, for så å bli dømt for sex-kjøp av mindreårige to år senere. Takket være kobbelet av særdeles mektige venner og forbindelser, slippetr han imidlertid så billig unna denne straffedommen at det er regelrett absurd.

Hvordan i heiteste kan det så ha seg at selveste Thorbjørn Jagland chatter i vei med en straffedømt sexforbryter og finansmann med et særs shady renomé, hvor alt fra møter med Erdogan til Lavrov bringes på bane?

I USA har det jo i lengre tid blitt forsøkt å finne ut av hva i granskauen det kan være Putin har på Trump, -. for ikke snakke om hvorvidt vår egen Thorbjørn Jagland kan sitte på svaret!!

I det denne forbindelsen kom for en dag, blir det jo også Trumps klokketro på egen mulighet til å ta hjem årets fredspris! Nå fikk han riktignok ikke den prisen, men faen skal vite at det like gjerne kunne stått hans navn på den diplomen, da den går til lederen av opprørsstyrken i Venezuela, Maria Corina Machado, -hvilket er den organisasjonen Trump nå er villig til å gå i krigen for å få overtatt makten i landet.

Min umiddelbare lettelse over at Trump ikke ble utnevnt som vinner av Nobels fredspris 2025 erstattes nærmest umiddelbart av en blanding av harme og undring i det jeg innser at beslutningen faktisk var en inndirekte heder av utysket over ‘dammen’. Når så jeg får gravd litt i kretsen rundt Jeffrey Epstein, begynner jo bitene å falle på plass i dette puslespillet, for å si det sånn!

Med dette på det rene, sitter vi altså igjen med det ultimate spørsmålet om hvordan i heiteste det kan ha seg at ikke både Terje Rød Larsen og Thorbjørn Jagland ikke er underlagt all verdens gransking- og til og med har fått bli værende i sine særdeles høytstående verv og stillinger! De pleide begge nær kontakt med Epstein i tiden mellom han ble pågrepet første gang i 2006 til han røk inn for godt i 2019 (hvorpå han dør som følge av et angivelig selvmord kort tid etter arrestasjonen). I denne perioden var det nemlig ikke bare å vite om den første dommen. Da var det nemlig Jeffrey Epsteins sanne jeg, innkludert hans menneskesalg og ufyselige eskapader viden kjent i forretningsverden. Dermed anser jeg det trygt å kunne slå fast at både Rød Larsen og Jagland må ha vært pokka nødt til å være helt på det rene med hva slags menneske de faktisk pleide omgang med. Dessuten er det hevet over all tvil at en ikke kunne frekventere Epsteins residens uten å legge merke til at det føyk en mengde purunge ‘jentunger’ rundt omkring og ut og inn..

Hva faen er det egentlig som foregår her? Og hvorfor later det til at de Norske Epstein-forbindelsene later til å slippe unna det hele uten nevneverdige konsekvenser?? Det skulle jeg jaggu likt å vite!!

Atter en søndag, -fredag i restaurant og serveringsbransjen, og dags for å ta fatt på ukens utfordring. 

Oppgaven som skal tolkes denne gang, lyder:..  

PÅ DENNE DAG I FJOR! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klikk her for forrige ukes utfordring 

Siden det var midt i helgen på denne dag for et år siden, var jeg på jobb store deler av dagen. Derfor ble det som vanlig ikke utgitt noe i bloggs form den 23.11.2024.

Men det ble nå i det minste tatt noen bilder da jeg var ute på lufteur med de to ‘erterisene’ Leah (Kjekstadmarkas Leah) og Knert!

Over halve november er passé, slik at dere blogglesere over det ganske land etter alle solemerker har begynt å få et bilde av hvilke blogger som har utmerket seg i de ulike kategorier i løpet av året. 

Som i fjor, vil nommineringsprosessen starte i begynnelsen av Desember, for så at selve avstemmingen tar til i romjulen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Klikk her for oppsummeringen av fjorårets GRYXEN-utdeling (med samtlige vinnere innkl.) 

• Hva er GRYXEN-awards?? 

Avhensyn til nye lesere så vel som bloggere, får vi begynne med en kjapp innføring av hva dette her er for noe:

GRYXEN er rett og slett grunnet i at undertegnede for alvor fikk den angivelige bloggerprisen, Vixen, fullstendig opp i halsen i forbindelse med lanseringen av sine nomminerte høsten 2021. Følgelig langer jeg selvsagt ut mot de, i kjent stil. Samtidig er en jo klar over at  det ikke dreier seg om liv og død dette her, slik at jeg avslutter det hele med å si noe sånt som at ‘dette var alt fra Gryxen-admin. for denne gang’, -hvis benevnelse skulle vise seg å slå riktig så godt an hos publikum. (Innlegget kan i sin helhet leses her). Det hele kulminerer så i en slags salig miks av adventskalender, parodi og fremsnakk i desember samme år.

Dernest har det gradvis tatt mer og mer form av en reell prisutdeling, hvilket faktisk tegnet seg opp som det endelige målet allerede underveis i den første sesongen. (Du kan se samtlige utgitte GRYXEN-utgivelser i kategorien med samme navn). Årets utgave er tiltenkt å ta det hele et stort steg mot dette målet..

• Hva nytt vil bli innført i forbindelse med årets GRYXEN-awards? 

I år er planen å ta steget fra en utdeling i bloggs form til en fysisk event som vil finne sted i slutten av februar/begynnelsen av mars 2026 (dato ikke fastsatt enda). Et forbehold er selvsagt at det meldes om et viss oppmøte, men dette er også det eneste.

• Hvordan foregår nommineringen?

I motsetning til tidligere, hvor det ikke har spilt noen rolle hvorvidt en kandidat er innsendt en eller flerfoldige ganger, vil det i år bli de med flest nominasjoner som vil stå igjen som kandidater under selve avstemmingen.

Nomineringslister vil,som nevnt, bli lagt ut i begynnelsen av neste måned, hvorav dere så kan sende inn deres ønskede kandidater for de respektive kategorier i hhv kommentarfelt (hvilket er tenkt å være lukket for innsyn frem til prosessen avsluttes i årets utgave) eller på email til [email protected].

• Hva så med selve avstemmingen? 

Nommineringsrunden avgjør som sagt hvilke kandidater som vil kjempe om seieren i de ulike kategoriene. Hver kategori vil bli lagt ut for avstemming enkeltvis, men i motsetning til tidligere, vil vinnerne først annonseres under selve eventen.

Selve stemmegivningen vil så foregå på samme vis som nommineringen.

• Hvilke kategorier er det snakk om?

Det er til sammen 12 kategorier:

ÅRETS:..

..- fotoblogger

..- livsstilblogger

..- matblogger

..- meningsytrer

..- DIY/hobbyblogger

..- business

..- mote/skjønnhetsblogger

..- mamma/pappablogger

..- gjennombrudd

..- gledesspreder

..- forbilde

..- æresgryxen

(Med forbehold om endringer ved ev. behov for justeringer iht bloggerlandskapet pr. d.d).

Kort oppsummert;

Fuck Vixen, Join GRYXEN!

Sjansen for at Se og hør + store deler av det øvrige presse-Norge dukker opp er riktignok relativt beskjeden (iallefall i denne omgang), men til gjengjeld er du garantert å slippe å applaudere- og i verste fall konversere med individer med IQ på nivå med en gjennomsnitts glassmanet, no toxicity og sist, men så avgjort ikke minst: Langt mer smakfulle priser/planketter!! (Det skal nemlig forsvinnende lite til for å overgå det som gis ut på det nevnte fesjå).

Every Legend has a Beginning!

For et par dager siden vedtok EU å pålegge Norge toll for jernreguleringer. Vedtaket er gjort ut i fra de enkelte medlemslands ønske om å beskytte seg selv og sine egne interesser i en verden som har blitt mer ustabilde siste årene. 

Fra mitt ståsted er dette fullt forståelig, -hvilket også tilsier at vi både kan- og bør gjøre det samme iht strømmen, oljen og annet livsnødvendig ‘snax’ de får fra oss!.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er demokratiet den ultimate styreformen? 

Som sagt, har jeg den fulle forståelse for både enkeltpersoner, bedrifter og nasjoner som sikrer at egne behov og interesser er dekket før en begynner å gi av de varer og ressurser en er i besittelse av til andre. Jeg har jo argumentert ut i fra denne filosofien ved utallige ulike anliggende, så noe annet ville jo vært direkte paradoksalt.

‘So far so good’, altså. Logikken må selvsagt følges uansett hvor- og av hvem de respektive vedtak foretas, og derav hvorvidt disse strider mot norske interesser: ‘Døren må gå begge veier’. – Så enkelt er det.

Hva som i utgangspunktet fremstår som en temlig endimensjonal vurdering; Altså sikre seg selv og sine interesser først, for så (eventuelt) å kunne bistå andre, får imidlertid en ekstra dimensjon når en sådan vurdering skal foretas iht relasjoner som er tosidig: – Altså at det ikke bare handler om å kunne gi til noen som ikke har noe å gi tilbake, for å uttrykke det litt banalt, men snarere en utveksling der man også får noe tilbake!

Følgelig dreier jo ikke det å ivareta egne interesser seg lenger kun om fordelingen av de ressurser en selv innehar, men også om å bevare tilstrømmingen av det en får tilbake. – Og det er her det strander for meg i dette anliggende..

Altså; Om så Norge er aldri så lite iht folketall- i tillegg til at landet også er forholdsvis lite hva geografisk utstrekning angår, så er kongeriket like forbannet en gigant når det kommer til både formue og livsnødvendige ressurser (fortrinnsvis olje, gass og vannkraft/strøm). Dette er ressurser EUs medlemsland har fått nyte godt av gjennom både EØS-avtalen- og avtaler inngått med de enkelte nasjoner. Eksempelvis, har vi påtatt oss, – eller rettere sagt, våre styresmakter har påtatt seg- og derav oss å eksportere enorme energimengder til Tyskland. Den respektive eksportavtalen er så blitt fulgt så til de grader til punkt og prikke at vi selv knapt kunne ta oss råd til å slå på nattbordslampen da den respektive energiproduksjonen brått ble kraftig redusert grunnet en lang periode med svært så begrensede nedbørsmengder. (Som seg hør og bør her altså; Styresmaktene ‘driter seg ut’ ved å inngå ugjennomtenkte avtaler bak folkets rygg, for så at folket sitter igjen med regningen når det viser seg at det er lovt bort mer enn vi i utgangspunktet kan avse).

Ikke desto mindre kan jeg ikke skjønne annet enn at den eneste logiske reaksjonen på EUs vedtak om å innføre toll på Norske jernlegeringer, hvilket vil få følger for norske bedrifter- og derav sette norske arbeidsplasser i fare at vi slår tilbake med samme mynt. – I praksis, vil det da si å øke prisene tilsvarende på den strømmen, oljen og ‘whatever’ importvarer de er klin avhengig av. Et annet alternativ er å svare med eksakt samme mynt iht å innføre tilsvarende tollsatser på varer vi importerer fra EU. For alt jeg vet, kunne vi vel også velge å trekke det vi er anslått å tape på deres beslutning i fra den pengesummen vi forer den Europeiske unionen med som følge av EØS -avtalen. Det vi betaler for her, er jo en sikring av egne interesser gjennom samarbeid med de øvrige stater på kontinentet. Når så de foretar vedtak som bryter med hva jeg vil påstå er selve fundamentet for denne avtalen, så er jo det synonymt med at vi ikke får hva vi betaler for; Ergo reduseres betalingssummen tilsvarende det vi ikke lenger får ut av avtalen.

For all del.. Jeg har overhodet ingen ekspertise innenfor internasjonale avtaleinngåelser generelt og innen EU og EØS spesielt, men det er da vitterlig heller ikke nødvendig i dette tilfellet. Det hele koker jo ned til den grunnleggende barnelærdommen som går på dette med å gi- og ta. – At en rett og slett må gi for å kunne få.

Ergo er det ikke de ovenfor nevnte eksempler som er poenget her, men snarere å få frem at Norge sitter på ressurser som gjør oss *ehh..* – burde gjøre oss meget sterkeved forhandlingsbordet. Så hvordan vår godeste statsminister og verdenskjente finansminister klarte å ‘fucke’ opp dette her, er rett og slett hinsides min fatteevne. Greit nok at jeg ikke med sikkerhet kan si noe konkret om hvilke mottiltak de skulle slått i bordet med, har jeg i det minste såpass innsikt iht hvilke ressurser Norge er i besittelse av til å vite de har hatt mottiltak å kunne slå i bordet med!

Greit nok; Land som den nevnte storimportøren av energi,altså Tyskland, Sverige og andre som er svært avhengig av våre eksportvarer hadde næringsvett nok til å stemme imot. Ikke desto mindre, vil jeg si det er all grunn til å tro de ville motsatt seg den respektive avgjørelsen dersom Jonas og Jens hadde satt hardt mot hardt, slik de, i mine øyne, burde ha gjort; ‘Vi øker importprisene på strøm, olje, og ‘whatever’,   -eller ‘vi øker tollsatsene på dette og hint av det som importeres fra dere tilsvarende den tollen dere måtte finne på å innføre på disse jernlegeringene’.

Kongeriket er rikt som faen. AS Norge formelig flommer over av penger, og penger er makt. Det er i bunn og grunn det en trenger å vite for å bli svar skyldig iht spørsmålet hvorfor i himmelens navn denne makten ikke ble benyttet i det møtet som ble avholdt med EU i forkant av dette tollvedtaket. For hadde den makten som følger Norges rikdom blitt benyttet, så anser jeg sjansen for at vedtaket ville blitt fattet tilsvarende den jeg anser for en snømann å ha i helvete.

Samtidig som det å være ‘pelsbarnsforelder’ har oppsiktsvekkende mange fellestrekk med det jeg har observert hos småbarnsforeldre, hvilket primært går ut på å holde de søte små i live, og sekundært unngå at huset rives ned, er det også de tirader i en ‘pelsbarnfamilie’ som for andre må syntes å være tilhørende et galehus.. 

Gladsabotasje

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mens en typisk panikksituasjon for en småbarnsforelder er grunnet i slikt som at arvingen brått sees sprintende som en fullsjømann med kjøkkensaksen- eller brødkniven for den saks skyld, i hånden, er jo det ganske så sammenlignbart med den panikken som oppstår i det hundevalpen har fått tak i en lighter e.l.

Pelsbarnsparalellen til det svært så gjenkjenbare utbruddet ‘Ikke dra søsteren din i håret! – Slipp den fletten!!’ som reaksjon på de sammenstøt som oppstår når det finnes to eller fler ‘minimennesker’ i en husstand, har imidlertid en langt merkeligere ordlyd for den uinvidde: ‘Slipp kinnpelsen til Pepsi med en eneste gang!’

Det er når det kommer til sånt som at de samme spilleregler må gjelde begge parter under lek, pelsbarnsversjonen virkelig tar form av et galehus i form av kommandoer tilsvarende ‘Rumpesniffing må gå begge veier, Leah!’

Jeg vil vel også tro det ville reist mangt et sett øyenbryn dersom en småbarnsforelder ble hørt i det h*n avsa irettesettelsen ‘Vi freser hverandre vel ikke opp i ansiktet på den måten sånn uten videre, gjør vi vel, Dolly!?’

Ei kan jeg vel se for meg det ville gått ubemerket hen om en storebrors erting av sine småsøsken hos de tobeinte ble avbrutt med kommandoen ‘Rusken! Slutt med den sprellingen forran Leah!!’

Den aller mest bisarre forskjellen mellom tobeint og firbeint oppdragelse, må dog være når de firbeinte tar mobbeofre (les; mus og andre byttedyr) med hjem, for så at den ansvarsfulle voksne nærmest går i fistel med kommandoen ‘Gi *byttedyret* til Leah (for umiddelbar avli8vning) pronto!!’

Utfordringen med pelsbarn kontra de tobeinte småbarn, er jo først og fremst grunnet i at førstnevntes atletiske kapasitet overgår selv den ypperste menneskelige verdenseliten fra en særdeles ung alder. En to-treåring med saks får en m.a.o fatt i nærmest umiddelbart etter faren er observert, mens kattunger og hundevalper er mennesket fullstendig overlegne kun et par måneder etter fødselen.

At firbeintes fysikk gjør de i stand til å hhv komme til- og å få fatt på ting der en tobeint smårolling ikke har sjanse, tar jo f.eks denne altoverskyggende faren for at de skal dytte noe i munnen som så settes i halsen til et helt nytt nivå hva hundevalper angår. Mens småbarnsforeldre ikke bør gå til større anstrengelser enn å plassere ting 20 cm innenfor bordkanten, eller en snau meter opp i høyden for at all fare skal være avverget, har valpetiden til Leah satt seg på minnet som en tid der man gikk konstant med hjertet i halsen for det neste hun fikk fatt i, klarte å rive ned, e.l. – Enten ved egen hjelp eller godt assistert av en gjeng enda mer atletiske ‘kattesøsken’.

Til tross for at det fremdeles gjenstår en drøy måned til julen ringes inn, er juletiden allerede godt i gang. 

Høytiden over alle høytider, som altså har sitt kristne utspring i Jesu’ fødsel. 

Og dermed kommer vi atter igjen inn på hvordan denne kristne mytologien frontkolliderer med virkelighetens verden uten at det bibelske virkelighetsbildet blir offisielt avsannet. Hva julens budskap angår, er det nevnte ublide møtet med den vitenskapelig beviste realiteten minst like ublidt som de øvrige sentrale bibelhistorier.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den levende døde.,. 

Juleevangeliet, altså historien om Jesu’ fødsel, er gjengitt i Matheus første kapittel- og Lucas’ andre, hvorav det forekommer en serie paradoks (tid, sted, besøkende, m.m) i de to berettelsene. Når det kommer til religion, kommer en imidlertid ingen vei med ‘normal’ bevisførsel; Her må det vitterlig sterkere skyts til enn som så for at realiteten i det hele tatt å ha den minste mulighet til å trenge inn..

Videre burde jo denne jomfrufødselen for lengst satt spikeren i den religiøse kisten dersom mennesket i det hele tatt var i nærheten av å være den overlegne intelligensen som selvbildet tilsier. Når det beviselig ikke er så, tenkte jeg rett og slett å ta argumentasjonen hit; Til selve fundamentet til den kristne tro; At jesus ble født av en jomfru.

– Jepp.. Her skal vi faktisk gå så langt som til å forutsette at en eggcelle altså har kunnet ta skjeen egen hånd, so to speak, og startet et svangerskap med det ene X -kromosomet den selv var innehaver av..

Problemet er bare at selv om vi går så til de grader langt som til å forutsette at dette faktisk kunne ha forekommet, så kræsjlander juleevangeliet med de faktiske forhold ved at dette i utgangspunktet klin umulige svangerskapet resulterte i et guttebarn..

Til tross for at min ‘ekspertise’ innen biologi begrenser seg til pensum på videregående, så har jeg i det minste fått med meg såpass som at kjønnet på avkommet avgjøres av hvorvidt det kjønnskromosomet den sædcellen som går seirende ut av kappløpet mot egget er et X eller et y -kromosom. Siden eggceller kun avstedkommer med et X -kromosom, avgjøres altså barnets kjønn av hvorvidt det er nok et X-kromosom eller et y -kromosom som legges til dette.

I Marias tilfelle, var det som kjent intet mannlig bidrag til forplantningen som kunne ha lagt det y-kromosomet til den X’en som finnes i den respektive eggcellen som kreves for at det skal kunne utvikles et guttebarn.

Greia er nemlig at ethvert embryo er kvinnelig ‘by default’. Om vi altså argumenterer saken fra det kristenkonservative ståsted at livet starter ved unnfangelsen, starter ethvert individ som avstedkommer fra en kjønnlig formering opp som kvinnlig. Celledelingen er faktisk riktig så godt i gang når det respektive y-kromosomet som avstedkommer ca 50% av sædcellene kicker inn, slik at det blir pøst inn den nødvendige hormonmiksen for at det i stedet utvikler seg til å bli et mannlig avkom.

Faktisk har fosterutviklingen kommet såpass langt når den mannlige hormoninnsprøytningen settes inn at den kvinnelige starten setter varige spor hos mannen i form av at han f.eks har brystvorter, og det arrlignende skillet mellom testiklene. Her har vi forøvrig også forklaringen på at det i særs skjeldne tilfeller forekommer kvinner med kjønnskromosomparet Xy, da den respektive hormoninnsprøytningen som y-kromosomet skal besørge rett og slett har uteblitt i disse tilfellene.

Det jeg vil frem til med dette, er at selv om en legger juleevangeliets jomfrufødsel til grunn, så ramler sannhetsgehalten sammen som et korthus, da dette utelukker tilførselen av det y-kromosomet som muliggjør et mannlig avkom! Så om ikke berettelsen om den respektive jomfrufødselen ikke har falt på steingrunn i seg selv, så ryker den ihvertfall i det guds barn så skulle bli en gutt. Følgelig kan en altså konkludere med at dersom en jomfrufødsel hadde kunnet forekomme, ville det umulig kunne resultere i et guttebarn.

– And with that, I rest my case.

Kongeriket Norge er i ekstase.

Og som den sportsinteresserte norske borger jeg er, er jeg derfor blant de som på denne  17. novemberdagen svever rundt på rosa skyer, totalt uanfektet av den grå, mørke og råkalde verden der nede i normaltilstanden. 

Norge har ikke bare kvalifisert seg til et verdensmesterskap i fotball for første gang på 27 år; ‘Vi’ har faktisk kommet dit etter å ha gjennomført den beste kvalifiseringen i Europa noensinne!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du kødder ikke med Reodor Felgen! 

I utgangspunktet har jeg skrevet fint lite om de mange vannvittige idrettsprestasjonene oppnådd av nordmenn i løpet av min tid som blogger. Dette er simpelthen grunnet i at de respektive begivenheter blir dekket i både det vide, det brede og i alle andre retninger i alle andre utgivelser, så det dermed syntes meningsløst å føye meg inn i den endeløse rekken som går ut med det eksakt samme innholdet.

Dessuten kan da ikke en meningsytrer med respekt for seg selv gjøre seg bekjent av å uttrykke sådan glede og positivitet i tide og utide!

– Spøk til side, var det imidlertid like forbannet umulig å la det norske fotballandslagets vannvittige VM-kvalifisering passere. ‘Bare’ det at kongerikets hedersmenn har fått oss frem til det første mesterskapet på 27 samfulle år, er jo mer enn ekstatisk nok i seg selv. For meg personlig, er det imidlertid den overlegne måten kvaliken ble gjennomført på som tar det hele til et helt nytt nivå.

Å vinne samtlige kamper i en kvalifiseringsgruppe bestående av fem nasjoner, tilhører faktisk sjeldenhetene generelt sett. Hva det europeiske gruppespillet angår, er det borderline unikt, da Europa er det kontinentet som huser desidert flest internasjonale toppnasjoner. Om vi tar sør-Amerika, som vi gjerne assosierer med internasjonal tioppfotball, så har vi kun Brasil, Argentina og til dels Mexico, og that’s it. Til sammenligning, er listen over europeiske toppnasjoner nærmest uendelig: Tyskland, Frankrike, Spania, England, Portugal, og ikke minst Italia, for å nevne de aller største.

Og Italia var jo laget som i utgangspunktet var tiltenkt å skulle seile igjennom gruppespillet, mens de øvrige fire nasjonene; Israel, Moldovia, Estland og Norge var hensatt til å knive om andreplass og ‘play-.off’. Selv anså jeg vel i utgangspunktet Norges sjanser til å kvalifisere seg til mesterskapet tilnærmet identisk med en snømanns sjanse i helvete. Over et kvart århundre med begredelig landslagsspill hadde, når sant skal sies, visket ut det som måtte være av entusiasme for norsk landslagsfotball. I likhet med nordmenn flest, hadde også jeg ‘adoptert’ andre nasjoner som jeg heiet på i internasjonale mesterskap i Norges fravær. Med dette som bakteppe da kvalifiseringsrundene  for sommerens verdensmesterskap gikk i gang, gadd jeg ikke engang å følge de første kampene. Jeg merket meg at det ble vunnet kamper her og der, men det var først da det ble annonsert at laget hadde gjort rent bord i forkant av hjemmekampen mot Italia den første spiren av interesse ble vekket til live. Den gang i form av å øyne muligheten for å komme til play-off ved å ta 2.plassen i gruppen.

Å slå ut Italia var ikke engang i mine tanker før den surrealistiske seansen på Ullevål stadion. Men da den mirakuløse seieren først var et faktum, var også 27 år med elende visket vekk fra bevisstheten som dugg for solen.

Med en solid seier over Moldova, i tillegg til å sikre seieren på hjemmebane mot Israel og Estland, sto Italia hjemme igjen som den umulige kampen vi hadde råd til å tape. – Åtte mål, hadde vi faktisk råd til å tape uten å tape førsteplassen i gruppen. Fra mitt ståsted, sto vel uavgjort som det meste en kunne håpe på i denne siste kampen i gruppespillet; Bortekampen mot Italia, på San Siro stadion i Milan. Stadion der Italia ‘aldri’ taper..

Og det begynte jo forsåvidt oppskriftsmessig med italiensk ledelse etter 11 minutters spill, hvorpå jeg ærlig må innrømme faktisk førte til at jeg begynte å bli an anelse stresset, da jeg på rent instinkt begynte å regne på scoringsfrekvens for å komme opp i den nimålsseieren som ville blitt Norges bane i så måte. Da det fremdeles sto 1-0 ved pause, hadde imidlertid den nevnte kalkuleringen opphørt, da selv ikke jeg så muligheten for at italienerne skulle kunne ta igjen de resterende 8 målene på den gjenværende omgangen.

Mitt fokus på at minuttene gikk uten baklengsmål viste seg faktisk så altoverskyggende at det faktum at det er var mål på den banen ikke engang var i mine tanker, så da Antonio Nusa smalt ballen i nettet i en tilnærmet reprise av det spektakulære målet på Ullevål, skjønte jeg ikke en dritt. At også Norge kunne score, var rett og slett eliminert fra bevisstheten. Også skulle dette brått vise seg bare å være begynnelsen..

Med 1-4 seier på selveste San Siro, var det ikke lenger noe ved denne kvalifiseringen som kunne sies å være flaks. Norge har kvalifisert seg ved å vinne samtlige kamper, -borte som hjemme. Og som om ikke dette var mer enn nok bekreftelse på at laget reiser til mesterskapet som en nasjon å regne med, og derav altannet enn statister, så vant vi dette gruppespillet med den beste målforskjellen i et europeisk gruppespill noensinne. Hele 37 mål på 8 kamper ble sluttresultatet, hvilket er fire mål mer enn den tidligere rekorden, som ble holdt av Tyskland, med to kamper mindre spilt!

Erling Braut Haaland står igjen som kvalifiseringens toppscorer med hele 16 mål, hvilket er det dobbelte av de åtte nettkjenninger som ble signert britenes Harry Kane på 2.plass.

I en sådan stund, hvor det norske landslaget i verdens største idrett har dundret inn i verdenseliten, så blir slikt som at den frie verden ledes av seksualforbryteren Donald Trump, de tilbakeholdte filene til hans BFF, den famøse overgriperen Jeffrey Epstein, liksom nyhetyen om at vår egen Thorbjørn Jagland skal ha bedrevet ‘skinny-dipping’ med utysket redusert til vag summing i det fjerne, fullstendig irrelevant langt der oppe i den syvende himmel.

På denne nasjonale festdag der våre ballsparkende helter har sørget for en nasjonal lykkerus hvis altoverskyggende ‘high’ er best beskrevet som en 17.mai  a-la 1945 på steroider, er det eneste som betyr noe her i verden at ‘Norge skal til VM’, og ‘VI SKAL SPISE TACO!!’

Gratulerer med nasjonaldagen, 16. november, kjære landsmenn..

Søndag kveld, arbeidsdagen er over, med den følge at ukens utfordring herved er offisielt påbegynt. Og oppgaveordet som skal fortolkes denne 16. dagen i november, er:.. 

BEKK!

Klikk her for forrige utfordribngsbidrag

Når bekken går over leirete områder blir jo vannet ditto udelikat, for å si det sånn. Fra Leahs ståsted, er det imidlertid de vann ‘mutter’n bifaller minst som er de som frister mest.

Om så det er aldri så sterkt foretrukket at vanninntaket blir foretatt i form av fresh’ed springvann innendørs, må en innimellom bare bite i det sure eplet og ta det en får; Her tar i det minste Rusken en slurk av bekken før dens ferd går videre igjennom det røret som befinner seg rett bak ham.

Avslutningsvis får vi sørge for den obligatoriske idyllen som assosieres med oppgaveordet i form av et par løvblader som forlater modertreet med rolig flyt i sildrende bekk.

Vel vitende om at jeg gjentar meg selv i form av å påpeke at intet anliggende i verden opptrer i hhv helhvit- eller helsort utgave, samtidig som det finnes issues i samtlige av de gråtoner som befinmner seg imellom de to ytterlighetene. I praksis innebærer altså dette at det vil følge en hake med uansett hvilket- og ikke minst hvor opplagt valg en foretar.

Og et av de aller mest opplagte valgalternativer som tenkes kan, iallefall i vår del av verden, er demokeratiets overlegenhet i forhold til samtlige av de alternativ som er blitt utprøvd opp igjennom historien. Dette til tross, har altså selv folkestyret sine fallgruver og skjelett i skapet.. 

Krever omvalg!

Intet ‘issue’ i denne verden verken har- eller vil altså noensinne bli oss servert i ‘sort-hvitt’ -utgaver. Du finner de riktignok i hele spekteret av de metaforiske gråtoner som finnes mellom den beksorte og den kritthvite, men altså ikke i helsort eller kritthvitt uten det minste lille hint av den respektive motpol innkludert.

Følgelig har vi altså de anliggende hvor de fordeler/ulemper som avstedkommer er så til de grader tungtveiende at valgene som følger er så opplagt de får blitt. Men selv disse enkle valgene som følger når vi ‘facer’ de hhv ‘eggeskallhvite’ og ‘gråsorte’ anliggende, vil selv det mest selvsagte av selvsagtheter altså ha ett eller annet rusk med på kjøpet.
Den demokratiske styreformen er jo blant stjerneeksemplene på et slikt ‘eggeskallhvitt’, opplagt anliggende, da fordelene ved denne ordningen veier hinsides mye tyngre enn ulempene, for ikke snakke om hvordan folkestyret avstedkommer i praksis kontra de andre styreformer som har vært/blir praktisert:

For mitt vedkpommende, er det det rene flertallsstyret som har brent seg fast i bevisstheten som folkestyre med stor ‘F’, for å si det sånn. I praklsis innebærer altså den demokratiske flertallsmodellen noe så enkelt som at det eneste som teller for et valgresultat er antallet stemmer avgitt til de respektive kandidatene; Fylkesfordeling og den slags eksisterer m.a.o ikke dersom vi hadde fulgt denne modellen for våre stortingsvalg. Av den grunn har dermed alt det som måtte stå i veien for den rene flertallsavgjørelse  automatisk blitt arkivert i bevisstheten som ‘grums i systemet’. Men selvsagt er heller ikke mine ideal foruten ‘rusk i motoren’, for å si det sånn. Flertallsstyret er nemlig den styringsformen som åpner for at det kan utvikles et såkalt flertallstyrani;

Flertallets tyranni, (aka flertallstyranni / flertallsdiktatur) er en idé og forestilling knyttet til demokrati (folkestyre) og flertallsstyre og beskriver et samfunn eller en gruppe der beslutninger som er tatt av en majoritet, fremmer interesser som er langt unna interessene til enkeltindivider og minoritetsgrupper og likner aktiv undertrykkelse i et tyranni, diktatur eller despoti.»

Om så det omtalte flertallsdemokratiet har klort seg fast som det beste alternativet hva styringsfpormer angår for mitt vedkommende, skal det imidlertid det såkalte liberale demokratiet være det beste alternativet per def. – Hvilket altså er den modellen som benyttes ved stortingsvalg her til lands. Kort fortalt har det liberale demokratiet innkludert beskyttelsesmekanismer ovenfor minoriteter og enkeltindivid. Her har man m.a.o lagt inn de nødvendige hindringer for en potensiell utvikling av det ovenfor nevnte fletrtallstyraniet som kan vokse frem i et rent flertallsstyre.

Greia er imidlertid at man ved å stenge døren for et potensielt flertallstyrani samtidig åpner døren for at minoriteter o får en uforholdsmessig stor makt/innflydelse. Følgen av dette, blir dermed at det vil tas avgjørelser til fordel for et fåtall som går på bekostning av et uforholdsmessig stort flertall, og dermed blir regelrett udemokratisk.

Denne sammenligningen må vel kunne sies å være det reneste lærebokeksemplet når det kommer til å vise hvordan det rett og slett ikke lar seg gjøre å oppdrive valgalternativ som er kjemisk renset for negativer. Her får vi til fulle demonstrert hvordan det å stenge muligheten for en negativ følge bare åpner døren for en annen, slik at en uansett sitter igjen med å måtte avgjøre hvilke faktorer en anser for å være de mest tungtveiende. .
– Med dette sagt, har vi kommet frem til hva som, i allefall for meg, står frem som selve elefanten i dette demokratiske rommet: Nemlig risikoen for at det generelle kunnskapsnivå i et samfunn vil synke til et nivå der de demokratiske valg blir avgjort av reinspikkede ‘idioter’. – Hvilket altså er nettopp det vi nå er vitne til utspille seg i all sin gru på andre siden av Atlanteren.
Uttrykket ‘the American idiot’ oppsto ikke uten grunn, for å si det sånn. Den generelle uvitenheten blant den ametrikanske befolkningen har jo vært viden kjent siden i lang tid før jeg ankom planeten. I tillegg har den generelt ytterst kritikkverdige allmenkunnskapen som råder i dette forjettede land ikke bare blitt gradvis mer utbredt- men også mer og mer graverende i tidens løp. Når en så kan legge til det grandiose selvbildet som preger denne befolkningen til ligningen, så får en altså denne graverende ignoransen mixet opp med et selvbilde oppblåst til det sprekkeferdige. Summen av dette, blir dermed en reinspikket idiot hvis egenoppfatning er en ufeilbarlig, innsiktsfull ‘perfekt’. – Altså en vaskeekte MAGA-supporter..
I USA har altså dette ‘folkeferdet’ kommet opp i et omfang tilnmærmet 50% av befolkningen. Ergo er altså bordet dekket for det nevnte scenario der det faktisk blir idiotene som avgjør hvem- og dermed hvilken retning skuta skal styres den kommende fireårsperipoden. I praksis har vi nå vært vitne til hvordan denne gedigne saueflokken ikke bare tillot ekspresidenten som bla.a endte sin første periode med å orkistrere forsøk på statskupp, for så å bli kjent skyldig i seksualforbrytelser ++ å gjøre politisk come-back, men altså toppet det hele ved å få ham gjenvalgt. Dette fordi de er lettmanipulerte som småunger, og stemmer i vei uten å ha den ringeste anelse om hvilken politikk Trump representerer og hvordan denne politikken vil påvirke deres livssituasjon.
Jeg mener.. Når de mest oppegående av de spurte MAGA-tilhengerne handlet ut fra et mind-set som tilsier at valget mellom Trump og Kamala Harris var det samme valget mellom høyre og venstrepolitikk som det i sin tid var å gi sin stemme til John McCain istedet Barak Obama, så sier det igrunnen alt.
Om Trump-administrasjonen får sitte perioden ut, er jeg stygt redd USA, slik vi kjenner det, er passé, av hvilket følger at det faktisk koker ned til at det representative flertallsstyret vel for første gang vil ligge til grunn for et rikes undergang..

Her er det imidlertid lett å føyse det hele bort med argumentet ‘det der er tross alt USA..’ – Underforstått at sånt vil jo ikke kunne skje her. Og da kan jeg ikke annet enn å spørre hva som gjør oss immune for at de negative svingningene som har forekommet i andre land ikke kan skje her?

Det opplagte svaret vil jo så være å fortsette på den samme ‘Trump/MAGA -stien som dannet bakteppe for spørsmålet i utgangspunktet. Man blir jo unektelig beroliget av at samtlige av de utallige undersøkelser og meningsmålinger som er foretatt her til lands viser at Kamala Harris ville gruset Donald Trump med godt over 90% av stemmene dersom kampen mellom de to hadde utspilt seg i Norge. Uten at det skal fyres opp til noe storm i vannglass her, ble tallenes betryggelse imidlertid bleknet da det hele fikk sunket inn. – Fremdeles positive resultat, for all del! Men dog ikke trygge i den forstand at de gir grunn til å hvile på noenm laubær.

10% oppslutning til Trump, vil altså si at det for hver tiende person en passerer ønsker en Trump 2.0 som leder av Norge. – Hvilket igjen blir 10 MAGA-supportere for hver hundrede person en passerer.. – Det vil faktisk si forbannet mange mennesker over det ganske land!..

Den satiriske animasjonsserien ‘Hellerudsvingen’ på NRK er kort og godt en parodisk fremstilling av Kjell Aukrusts nasjonalskatt, Flåklypa. Her ser vi imidlertid de velkjente figurene i langt mer ‘kinky’ utgaver enn de fremstår i sin opprinnelige form, om en kan si det sånn! 

I tillegg til at Ludvig tas med buksene nede, bokstavelig talt, i sengen med to unggutter, kan serien bla.a by på en voldtatt støvsuger og blodig krigføring, og sånt gjør man vitterlig ikke ustraffet i kongeriket Norge. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kristenfolk på Krigsstien! 

Når sant skal sies, er vel det eneste som overrasker i dette anliggendet det at serien ikke har skapt mer rabalder enn den har gjort.

Altså.. I disse ulvetider skal svært godt gjøres å lage et humorprogram som får frem 😮 -fjeset her på berget. Så at produsentene av den satiriske humorserien ‘Hellerudsvingen’ lykkes her sier faktisk det som sies kan i hht hvor langt de strekker parodien. At det norske folk skulle få ‘sjølvaste’ Reodor Felgen med rumpa bar slå seg løs i sengehalmen i selskap med to ‘hunks’ av noen herremenn på selveste rikskringkastingen i beste sendetid, så jeg vitterlig ikke komme by a long shot.

Stort sett alle og enhver som har sett programmet har, m.a.o etter alt å dømme hatt regelmessige ‘jaw-drops’ med tallerkenrunde øyne, men, som seg hør og bør, der stopper også samstemtheten i så måte. For ut i fra den nevnte reaksjonen deler folket seg umiddelbart i to:

A) De blodkrenkede, og

B)  De som hyller konseptet ved å vri seg av latter.

Selv står jeg jo, som jeg bestandig gjør, fjellstøtt i sistnevnte gruppe, mens Aukruststiftelsen troner frem som yppersterepresentanten for de krenkede.

Og siden Aukruststiftelsen er de som forvalter opphavsretten til Kjell Aukrusts karakterer, sier det vel seg i grunnen selv at de er i posisjon til å igangsette en heidundrende brudulje av dette her, da NRK etter sigende ikke skal ha innhentet tillatelse til å benytte de respektive figurene.

Produsent og prosjektleder i NRK, Knut Næsheim ser (selvsagt) helt annerledes på dette her. Fra hans ståsted er dette snarere (jeg siterer) 

««Hellerudsvingen» er et uavhengig parodi- og satireprogram som ikke gjør avtaler med verken offentlige figurer eller kommersielle aktører.»  

NRK med Næsheim i spissen står m.a.o standfast på at ingen opphavsrett er brutt i dette anliggendet. – Og dermed kan jeg jo ikke si annet enn å ærlig innrømme at jeg er riktig så spent på hvordan dette vil utspille seg herfra. Sannheten er nemlig at jeg er nedrig nok til å more meg over tåplige konflikter som dras ut av proposjoner..

For det får jo ikke blitt mer navlebeskuende med skylapper enn folk som får ‘all in’ i en alle kranglers mor over bruken av fiktive tegneseriefigurer i en parodisk animasjonsserie når vi samtidig dealer med sånt som et folkemord i Palestina, Donald Trump, blodbad på fjerde året i Ukraina, og internasjonale toppolitikere som lyver velgere rett opp i ansiktet for å skaffe stemnmer på falsk grunnlag i en oppkommende valgkamp i de hjemlige gemakker. Her skyves rett og slett den fornuften som hyler i vei om forkvaklede prioriteringer og den slags rett ut sidelinjen til fordel for denne nedrige siden som altså vil more seg kostlig over en saftig- og ikke minst mest mulig usakelig Flåklypakrangel i førjulstiden.

Om noen skulle lure på om jeg ikke kjenner et stikk i samvittigheten i hht å la meg synke ned til dette nivået, ville jeg løyet dersom jeg i det hele tatt hadde antydet noe annet enn et rent ‘nei’.

Den sympati jeg eventuelt måtte evne å skrape sammen for Aukruststiftelsen i hht at karakterene de forvalter er blitt benyttet uten samtykke, feies nemlig kjepprett åt skogen ved at de går ut i pressen med brask og bram med offerkortet klistret i pannen. Jeg kan nemlig ikke skjønne annet enn at dersom de var genuine i disse opphavsrettspåstandene.. – Altså at de følte NRK hadde krenket rettighetene deres, og det dermed var dette anliggendet- og dette alene de agerte ut i fra med det formål å få løst konflikten, så ville de henvendt seg direkte til NRK for å ordne opp på kammerset.  Når de istedet går til pressen for med det å skape et media-frenzy, så trigger det en mistanke om at deres reelle intensjoner dreier seg om hhv penger, PR, eller begge deler.

Dette er i all hovedsak grunnet i at dersom de virkelig hadde hatt issues med at figurene ble benyttet i den kontroversielle TV-serien, blir det for meg et rent paradoks å lage en mediestorm, og dermed sørge for å gi programmet PR på maxnivå. Jeg mener.. Om deres utspill er genuint, skulle jo det logisk innebære at en massiv økning i seertall var det verst tenkelige i så måte!

Jeg er (desverre) ingen tankeleser, og kan selvsagt ikke si noe om stiftelsens reelle intuisjoner iht å ta saken i media. Hva logikk og derav logiske slutninger og brister angår, stiller jeg imidlertid i en helt annen liga, så pr. i dag har vi m.a.o kommet til veis ende hva jeg har å komme med i sakens anledning.

Men en ting er iallefall sikkert som i graven:

Du kødder bare ikke med Solan og Ludvik her til lands uten at det blir bråk av det!!