BUNNY har, som en del av dere sikkert kjenner til, et utfordringskonsept gående, der jeg TRODDE jeg hadde fullført oppdraget i DETTE INNLEGGET som utkom i går. Men mens jeg forsto det sånn at det var ham som gav ut 5 blomster, for så at vi mottakerne skulle tolke oppgaven, skulle det vise seg at selve blomsten ikke var det relevante, men at det er VI, mottakerne, som da skulle sende blomst til 5 medbloggere, for så at disse igjen velger seg fem mottakere, osv.
Det er riktignok aldri så galt at det ikke er godt for noe, da jeg fikk den kuleste blomsten, – smilende humleorkidé, som jeg så gjorde til ‘min egen’ *hehe*.
Jeg har blitt utfordret av den godeste sjefskaninen der oppgaven går ut på å få avbildet en såkalt humleorkidé, -eller smilende humleorkidé for å være korrekt.
Hvilket viste seg være en plantevekst det viste seg at jeg neppe er alene om aldri å ha hørt om før, -for det hadde så sannelig nesten ikke Google gjort heller! Bortsett fra et eneste bilde fra Pixabay, avstedkom søket kun med to-tre bilder av denne, hvilke utelukkende var fra bloggen til det nevnte kaninspetakkelet.
Altså var det bare å innse at denne her ville jeg etter alt å dømme måtte bringe til liv på et alternativt vis..
Og ‘alternative metoder’ i denne bloggerverden, er jo (selvsagt) synonymt med Photoshop.
Orkideen er fra egen stue, humlen er avbildet i egen hage, og da er det jo bare rett og rimelig at de blir smeltet sammen til en ‘humleorkidé av meg!
Når sant skal sies, så syntes jeg da ikke at jeg kom så halv-gærnt ut, med tanke på at ‘the real thing’ angivelig ser så her ut:
To ministere, samme grad av politisk makt- og derav status, to forbrytelser som i bunn og grunn er identiske, for så at håndteringen av avsløringene ikke kunne vært mer forskjellig..
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (t.v) og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol er begge tatt for å ha jukset på sine respektive masteroppgaver i form av bruk av plagiat, men der Borch umiddelbart legger seg flat, for så å ta hatten sin å gå, går Kjerkol ‘all in’ for å bli sittende. (Foto: NTB)
Nemnden for studentsaker har altså enstemmig vedtatt at Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har jukset på sin masteroppgave, med den følge at hun fratas sin mastergrad i helseledelse fra 2021. Dermed har avsløringene av hennes bruk av plagiat offisielt plassert henne i samme båt som tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister i samme ministeri (-altså regjeringen Støre), Sandra Borch.
Men måten de to har håndtert de respektive avsløringene- med de påfølgende fellelser, kunne altså ikke vært mer forskjellig; For mens Borch ubiddelbart la seg paddeflat, for så å ha tatt hatten sin- og gått i løpet av et kvarter etter nyheten sprakk, har helse- og omsorgsministeren istedet valgt å kjempe med nebb og klør ved å formelig klore seg fast i stillingen.
Og det som dermed selvsagt blir det store spørsmålet for meg, er hvilken av de to håndteringene som vil vise seg å falle heldigst ut, -eller minst uheldig ut, ettersom øyet som ser..
Om vi tar den først avslørte først, -altså Sandra Borch, så kommer jeg bare ikke utenom at hennes sak har et par sider som er ubetalelig komiske. For det første har vi hva som lå til grunn for avsløringen i utgangspunktet;
Som minister, hadde Borch nemlig anket en sak bestående av at BI -studenten Kristoffer Rytterager urettmessig ble utestengt fra studiet grunnet ‘gjenbruk av eget åndsverk’, hvilket på godt norsk vil si ‘selvplagiat’, på vegne av kunnskapsdepartementet. Denne anken setter så unge Rytterager på ideen om å gå Borchs egen masteroppgave i sømmene, hvorså han finner plagiat fra tidligere publiserte masteroppgaver, -og da fra andre personer enn Borch selv, og legger så utdrag av dette her ut på X (tidligere Twitter). Følgelig, falt altså Borch så til de grader for egen urimelighet at utkommet blir intet mindre enn episk å bevitne. Jeg mener.. Å sitere sin egen tegst/benytte seg av sitt egenproduserte materiale, er vitterlig ikke for urettmessig plagiat å regne, så å gå ‘all in’ med en anke på et vedtak som fastslår dette, blir det, iallefall så langt jeg kan se, ensbetydende med å skulle utestenge bare for å utestenge.
Følgelig, sitter en altså og flirer godt i skjegget med en sånn der ‘what goes around, comes around / karma is a bitch’ -følelse. Og som om dette ikke var nok, viser det seg altså at den godeste eks-ministerens oppgave ble belønnet med karakteren D, -altså laveste ståkarakter, tross juks, hvilket gjør det hele enda mer komisk fra mitt ståsted.
Det må vel også sies at statsminister Støre har bidratt med sitt for å muliggjøre at Kjerkol vil kunne ri av den respektive stormen som ikke ble Borch til del. (foto: Olav Olsen / Aftenposten)
I kjølvannet av dette her, setter så VG seg fore å finne ut av hvorvidt det kan skjule seg tilsvarende sjelett i skapene hos noen av regjeringen Støres øvrige ministere, -og dermed var også Helse og omsorgsminister Ingvild Kjerkol blitt en plagiatsak ‘to be reckoned with’, for å si det sånn..
Ved første øyekast, syntes jeg faktisk litt synd på henne, da avsløringen av hennes plagiatbruk kom som en indirekte følge av Borchs i vesentlig grad selvforskyldte ‘fall from grace’. Men ved nærmere ettertanke, er det ikke til å komme utenom at hun faller dårligere ut enn sin ministerkollega i hht at hennes masteroppgave ble levert inn så sent som i 2021, hvor Kjerkol var 46 år gammel, og m.a.o godt voksen, mens Sandra Borchs master går så langt tilbake som til 2014, hvor hun kun var i 25 årsalderen. Ergo kan sistnevntes eskapader, i allefall til dels, settes under ‘paraplyen’ for ‘ung og dum’, hvilket overhodet ikke er aktuelt i Kjerkols tilfelle. Som 46 åring som attpåtil innehar sentrale verv, har en definitivt alt av konsekvensanalyse og vurderingsevne i forhold til de valg en tar på stell, med den følge at det altså ikke finnes noen unnskyldning for de regelbrudd som er begått.
Så alt i alt, vil jeg si stillingen mellom de to er 1-1 når det kommer til å ‘drite på draget’.
Så hvem av de to, med sine respektive vidt forskjellige imøtegåelser av dette her vil ende opp med å ha trukket det lengste strået ‘in the long run’??
Førstesiden av verket. – Iallefall det ene av de..
– Jeg har ikke den ringeste anelse! Det her kan slå begge veier med like stor sannsynlighet, så langt jeg evner å se. Men når det er sagt, er jeg nå så til de grader desillusjonert i hht korrupsjon og annet ‘snusk’ blant baktelitens ypperste tinde at det for lengst har sluttet å gå inn på meg. Jeg har nå kommet dithen hvor jeg betrakter det hele fra et slags ‘fluen på veggen’ -perspektiv der jeg mer enn noe annet følger det hele av nysgjerrighet på hvordan det hele vil utvikle seg. Og på bakgrunn av dette, må jeg ærlig innrømme at det har poppet opp en rimelig shady side hos meg som vinner stadig mer terreng som heier på Kjerkol i den betydning at det vil være spennende og interessant å se hvordan hun eventuelt vil kunne dra dette her i land. – Hvis side så dagens lys i forbindelse med at jeg brått oppdaget at jeg heiet på Erna, som håndterte insidehandelen hos ektemannen Sindre Finnes på Kjerkolsk vis, i motsetning til tidligere utenriksminister, Aniken Huitfeld, hvis håndtering var mer i Sandra Borchs gate. Det er liksom noe forlokkende shady over å stå som en påle i slike ras av noen ‘syndefall’ som det her er snakk om, og ikke bøye av før en eventuelt blir båret ut fra regjeringskvartalet/stortingsbygget i reimer iført tvangstrøye..
Om så det er aldri så politisk ukorrekt å mene- og føle, for ikke snakke om å vedkjenne seg i full offentlighet, ville jeg løyet dersom jeg så mye som hintet i annen retning enn at det er noe ved måten Solberg i sin tid resolutt ‘pælmet’ den stakkars smått ‘tufsete’ ektemannen under bussen for å redde seg selv uten å nøle et sekund som jeg bare ikke kommer utenom å heie på vil vinne frem til slutt. Dette her vil garantert vekke betydelig interesse hos eventuelle psykologer som måtte være blant leserne, men om jeg selv skulle satt pengene mine på en plausibel forklaring, ville det vært at jeg bestandig har hatt en ‘greie’ for det ikke å gi seg på ‘tørre møkka’. Dessuten heller jeg faktisk mot å tro at det er nettopp slike typer vi er best tjent med som makthavere i det lange løp; Altså de som vil gå rett ‘in your face’ på alt de måtte møte på sin vei; Putin, Xi Jinping, -you name it, istedet for de som slenger seg ned i det paddeflate ved første korsvei..
I kjølvannet av å ha sett et klipp fra mesterkokken Christer Rødseths besøk i TV2 programmet ‘God morgen, Norge’ der han snakker om hvordan en bør oppføre seg på restaurant, tenkte jeg det kunne være utfyllende å dele min egen oppfatning i hht ‘dos and don’ts’ fra mitt virke i et antatt hakket mer ‘folkelig’ restaurantensemble enn Rødseths..
Det første en tenker på i forbindelse med restaurantadferd, er jo selvsagt dette med knipsing på servitørene..
– Her er den nevnte mesterkokken helt konsekvent på at dette er respektløst, og dermed fullstendig uakseptabelt. Og selv om jeg personlig ærlig må innrømme at jeg aldri helt har skjønt hva som er så galt med den knipsingen, vil jeg på det sterkeste anbefale å avstå fra å tilkalle servitørens oppmerksomhet på denne måten, av den enkle grunn at her er det rett og slett jeg som er ‘the odd one out’. Jeg kan ikke se for meg noen av mine kolleger ville tatt like lett på det, for å si det sånn..
For mitt vedkommende, er imidlertid den store ‘no no’en å utvise manglende forståelse for dette med turordning i et fullsatt ensemble. – Altså er det ett-fett om det ropes, vinkes, -eller knipses for sånt som f.eks å spørre hvor øl’en de bestilte på vei inn til kjøkkenet er blitt av i det vi returnerer for å fullføre jobben med å betjene det bordet vi holdt på med, -eller enda verre, hvorvidt vi har glemt den. Dessuten er det så at i det øyeblikket det klirrer i bjella fra kjøkkenet og det er maten til ett av den respektive servitørens bord som er ferdig, må alt annet vente, da maten selvsagt må ut pronto. Ingen ville hatt lunken mat etter å ha stått på vent i typ 10-15 minutter, for å si det sånn, så det er derfor av alles interesse at det gjøres på dette viset.
Samtidig foretrekker jeg, i motsetning til Rødseth, at folk faktisk tilkaller vår oppmerksomhet det er mulig å oppfatte i travle stunder. Følgelig, foretrekker altså jeg at det gis et lite vink- eller rekkes opp en hånd i tillegg til den søken etter øyekontakt Rødseth utelukkende gikk for. Når en konstant er på farten, og da gjerne bærende på flerfoldige fat- eller stabler av talerkner, kan jeg virkelig ikke skjønne hvordan en skulle kunne oppfatte et forsøk på øyekontakt utenom ved rene lykketreff.
Videre har vi dette med tipsing..
Vi har jo ikke noen faste spilleregler å forholde oss til i forhold til dette her i Norge, liksom det ei heller kan sies å være noen sosial ‘forpliktelse’ å tipse i det hele tatt. Men det jeg imidlertid KAN si, er at dersom en tenker at sånt som en fem’er, -og da spesielt ved større bordsettinger, er OK, så kommer en faktisk bedre ut av det ved å ‘drite i’ hele greia. Slik tipsing blir nemlig oppfattet som regelrett latterlig, -og det samme må vel sies å gjelde dersom en tar med seg myntene av vekslepengene ved kontant betaling.
Men om så det ikke er noen direkte ‘plikt’ å tipse i norske restauranter, så er det jo ikke til å stikke under en stol at det faktisk befinner seg et menneske av kjøtt og blod på innsiden av den sirlige sort-hvite bekledningen- og det tilbaketrukne håret, med alt hva dette innebærer. Det faller m.a.o aldri uheldig ut å bli husket som en hyggelig gjest som vet å sette pris på god service, for å si det sånn.
Ellers kan nevnes at dersom en skulle ha noe å utsette på maten, så meld i fra om dette så snart som mulig, og IKKE etter at måltidet praktisk talt er ferdigspist. – Og sist, men så avgjort ikke minst, hold styr på ungene dine! Både av hensyn til de andre gjestene som ønsker å få spist og kost seg i fred og fordragelighet, men også av hensynet til ungens egen sikkerhet! Selv om vi er svært heldige i så måte, sammenlignet med hva jeg har hørt fra andre steder, har jeg f.eks opplevd unger som begynner å klatre i glasshyllen uten at foreldrene har løftet en finger. – Og velter de den, får de dermed både møblet og alt av innhold over seg. I tillegg har vi jo også den faktor at vi haster ut og inn av kjøkkenet med alt fra glovarme jernplater- til store fat, slik at det å bli løpt inn i av en unge- eller spennes bein på, unektelig innebærer en skaderisiko som bør tas på alvor..
‘Det finnes ikke dålig vær, bare dårlige klær’, sies det så fint i følge ordtaket.
– Men hvordan er ståa når det kommer til pels??
Tilsynelatende, er samtlige i galegjengen bekledt med den reneste praktpelsen, men ut i fra hvordan de forholder seg til de forskjellige værforhold, skulle en tro det var hele spekteret fra ørkenvandrere til isbjørn jeg hadde i hus..
Mens Leah opptrer fullstendig upåvirket av været; Bitende kaldt, vind, snø, regn, solskinn, -you name it.. Hun løper også rett ut i det vi måtte komme over av vann så snart sjansen skulle by seg..
..- Har Pepsi derimot så vidt begynt å stikke nesen utenfor døren på godværsdager etter å ha tilbragt hele vinteren i frivillig eksil innendørs. Å få med henne på tur slik som i går, kunne en m.a.o bare glemme slik som været har vært i dag. Nedbør og/eller kulde er synonymt med at husets lille diva ikke setter så mye som en pote utenfor døren.
Rusken har gått fra å være riktig så robust i forhold til værforholdene til å nøye seg med å gjøre sitt fornødne utenfor når det er dårlig vær. Men å gå så langt som til å benytte seg av kassen, det skjer ikke. Det er rett og slett under hans verdighet. – Han opererer under livsmottoet ‘ekte katter driter ute!’
Husets andre herre, er imidlertid ganske så værbitt. Oppholdene utendørs blir riktignok hakket kortere i drittvær, men den her karen lar seg for all del ikke stoppe av litt regn i pelsen, for å si det sånn!
Tufsa og Dolly, har imidlertid et fullstendig forkvaklet forhold til dette med utendørsaktivitet i drittvær. De SKAL nemlig være med på enhver tur som blir annonsert, samtidig som det er klart som dagen at de HATER å være ute under de respektive værforhold! Hvorfor de insisterer på å være med istedet for å bli igjen inne i varmen, måtte gudene vite.
Med de blytunge gråværet som rådet under siste bilderapport herfra, tenkte jeg det var på sin plass å få lettet på stemningen her inne. – Og ikke bare litt heller, for her utloves rett og slett et fjærlett stemningsleie, – bokstavelig talt!
Det er enda godt at ‘et fjær faktisk ikke kan blitt til fem høns’, for da ville jo de som fikk et ‘fjær i hatten’ brått ha fått en hel forbannet hønsegård å dra på oppe i der!..
Her ser det ut som om vi har å gjøre med ‘fjærene som falt i fjor’..
Her snakker vi utvilsomt opphavsfugl som har vært fast og fin i fjæra!
..Mens dette syntes å ha avstedkommet fra en representant for den hakket mer sjuskete sorten.
Når regjeringen Støre med sin plagiatjuksende helseminister i spissen, drøye to og et halvt år ut i perioden, ENDELIG evner å få skrapet sammen nok handlekraft til å foreta en lovendring av det gode, skjer det selvsagt ikke uten at de på finuerlig vis klarer å få satt sin fullstendig forkvaklede ‘signatur’ på det hele.
Det jeg refererer til, er m.a.o at den kommende utvidelsen av abortloven, hvor den gravide ikke lenger skal betegnes som ‘kvinne’ med ditto hunnkjønnspronomen, men med en kjønnsnøytral referanse.
La en ting være klinkende klart: Jeg er 100% for den endringen av abortloven som nå står på trappene, der grensen for selvbestemt abort utvides fra den nåværende 12. til 18. svangerskapsuke. – Følgelig tar jeg selvsagt den respektive endringen med det innkorpererte idiotiet i hht den meldte kjønnsnøytrale formuleringen ‘any day of the week’ kontra den nåværende 12 ukersgrensen med alt hva dette innebærer. I mine øyne, er det intet mindre enn en menneskerett å bli gitt muligheten til å kunne velge hvorvidt en ønske å fullføre graviditeten etter å ha fått foretatt de undersøkelser av fosterets tilstand som først lar seg gjøre rundt uke 16. En kan hyle i vei om sånt som downs syndroms berikelse av samfunnet, og hele den sulamitten til en blir blå i ansiktet, men realiteten ved å ha et barn med ‘særskildte omsorgsbehov’, som det så fint heter seg i disse ulvetider, er lysår unna dette rosenrøde bildet som males av pludrende runde ansikter hvis sinn utelukkende består av ‘happy, happy, happy’. Følgelig har enhver idiot som ikke befinner seg i den eksakt samme båt som den respektive kvinnen rett og slett bare å holde kjeft, da INGEN skulle blitt påtvunget et slikt ansvar.
For all del; All credos og respekt, med alt som finnes av støtteordninger og opplegg for de som velger å hhv ikke vite- og derav ‘ta det en får’, eller å fullføre svangerskap der det er sannsynliggjort at en vil få et utviklingshemmet/(alvorlig) funksjonshemmet barn. Greia er bare at dette vitterlig ikke er for alle, og det må faktisk selv kristenfolket bare se å respektere.
Mens vi nå allikevel er i gang, kan vi like greit få lagt dette yndede argumentet om at abort er for et drap, i ordets fulle betydning, å regne dødt først som sist:
Om en har dette standpunktet, så lar det seg faktisk ikke forene med å støtte opp om at en kvinne skal kunne slippe å fullføre en graviditet som resultat av en voldtekt (-av groveste sort), for er det per def. et drap på et uskyldig barn, så vil jo dette like forbannet være en realitet uavhengig av hvem som står for den respektive befruktningen- og hvordan denne fant sted! Og ei heller da kan sies å være gitt at svangerskapet skal kunne avbrytes der det å bære frem barnet innebærer en fare for kvinnens liv og helse, for forutsatt at det kan estimeres en viss sannsynlighetsovervekt for at dette her kan avstedkomme et levedyktig avkom, så vil en jo dermed få to likestilte liv satt opp i mot hverande!
(illustrasjon: Regjeringen.no)
Men hvor pro jeg enn måtte være av denne lovendringen, så kommer jeg bare ikke utenom den meldte kjønnsnøytrale betegnelsen av den gravide..
For dersom dette holder stikk, hvilket det sannsynligvis vil gjøre, er dette synonymt med at vi offisielt har inntatt amerikanske tilstander hva den rådende kjønnsidentitetsgalskapen angår. Ved å bytte ut kvinnebenevnelsen, med det tilhørende ponomenet ‘hun’, er dette ensbetydende med at også det offisielle Norge har innført den realitetsfornektelsen i hht at det er og bli KUN biologiske kvinner som har mulighet til å bli besvangret- og derav å føde barn. All verdens tabu, sosiale utestengelse og trusler om de mest stigmatiserende påsatte merkelapper i hht å være transfob endrer ikke en dritt på det faktum at intet jordisk vesen, -mennesket selvsagt innkludert, som innehar kjønnskromosomene Xy ALDRI hverken vil kunne la seg besvangre- og herav menstruere, føde barn eller foreta amming av ens avkom med brystmelk!!
Selv om jeg helt og fullt anerkjenner folk som f.eks Emma Ellingsen og hennes like som hhv de kvinner og menn de har tatt form av etter å ha foretatt et såkaldt komplett kjønnsskifte, er realiteten like forbannet så at dersom det engang i fremtiden skulle bli foretatt utgravninger av menneskelevninger fra en, for de, svunnen tid, og disse levningene tilfeldigvis skulle stamme fra Ellingsen (eller hennes like), vil hun uten omsvøp logføres som mann, -både på grunnlag av sjelettet- fortrinnsvis bekkenets utforming, for så at kjønnstilhørigheten iallefall spikres ut i fra DNA’et. Jeg mener.. Hva faen er greia med brått å skulle fornekte en sannhet med en sikkerhetsgehalt som får selv den sikkerheten om at Dureks medaljonger ikke kurerer kreft til å blekne!??
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Per def. skal jo katter være ‘survivors’ av ypperste klasse. Mine ‘smultboller’, derimot, ville vært ‘screwed’ i det de ble nødt til å få tak i noe å spise. -Ja, bortsett fra Pepsi, da, for hun ville vel knapt klart så mye som et kvarter engang så snart temperatuen begynte å kype under (eller over for den saks skyld) behagelig innetemperatur. -For ikke snakke om begynte å falle en eller annen form for nedbør!
Og for den som måtte leve i den villfarelse av at en klarer når en må, og den greia der, kan jeg fortelle at vi faktisk snakker noe så til de grader absurd som en katt som er redd mus her, så.. Dessuten har vi Knert, som i stor grad er oppdratt av en hund her, med den følge at jeg til dags dato enda ikke har sett så mye som et hint av at han kan ha den ringeste anelse om hvordan en katt jakter i lek eller annen sammenheng. Istedet for den grasiøse metoden ved å snike seg innpå byttet, tar den sort-hvite tornadoen i stedet full ‘rennafart’ -og ‘BANZAII’!!
Det er m.a.o en bortskjemthet på toppnivå som råder her, -og slik jeg ser det, er det nettopp slik de skal være..
‘Hvis jeg var deg’ er et parodikonsept i bloggs form, der plottet er å innta mitt respektive offers persona, for så å utforme et innlegg i deres ånd, so to speak.
Men som så gjerne er tilfelle med andreutgaver, har de en lei tendens til å ende opp som noe forringede kopier av sin original. Når en i tillegg tar det med i betraktningen at jeg jo bringer meg selv med i det jeg inntar disse personligheter, så er scenen m.a.o satt for et heidundrende kaos..
Etter å ha vært en tur på vestlandet for å innta personligheten Mette Josteinsdatter, skal vi denne gang ta dette splittede pesonlighetskonseptet til et helt nytt nivå ved rett og slett å samle de populære matbloggerne våre under et felles flagg. – Jeg skal m.a.o innta rollen som…
Valgfritt/etter behov; Et fremkomstmiddel, en telefon, eller en tilsvarende forekomst innenfor rimelig avstand.
Slik gjør du:
Gå-, kjør (offentlig- eller ved hjelp av eget transportmiddel), eller ring Restaurant Øst, eller en tilsvarende facilitet innenfor en rimelig geografisk avstand fra oppholdsstedet.
Bestill fra menyen du får utdelt, ev. opplest fra dersom du er telefonkunde.
Maten er ferdig preparert i løpet av en 10 minutters tid, hvorav den enten fraktes til deg ved bordet, eller kjørt til den adressen som blir oppgitt dersom den ønskes tilkjørt.
Betal under en hundrelapp for et førsteklasses lunsjmåltid.
MIDDAG:
HamburGry:
Du trenger:
(ca) 500g kjøttdeig
Hamburgerbrød (ev.rundstykker)
Sjampinjong
Tomat
Mais
Sylteagurk,
løk
Dressing
Ketchup
Slik gjør du:
Først deler du kjøttdeigen i to-tre deler, for så å forme disse som boller, før du klemmer med noe sånt som en stekespade på toppen slik at de blir flatet ut. Dernest steker du de til de er gjennomstekt, -pass på å krydre underveis!
Mens stekingen pågår, skjærer du de øvrige ingrediensene (bortsett fra maisen) opp i små deler, og legger de over burgerbrødbunnen, før du påfører dressing. Når burgerne er gjennomstekt, legges disse over dette, for så at du påfører Ketchup, før topplokket plasseres på burgerens overside.
Her spenster vi videre i retning oppover i det vi går fra de komiske trærne og helt opp i skyene, -hvilke ligger til grunn for den siste tidens drittvær.
Men gudsjelov er det jo intet som er så til de grader galt at det ikke er godt for noe som helst! – Og i dette tilfellet, består dette godet av at dette himmelens vann- og snøfall tar seg betydelig bedre ut på bilder enn den grå miserien som utspiller seg utenfor vinduet i ‘live’ versjon..
