Frodiths fargeutfordring: TURKIS!

Og da var tiden kommet for det turkise innlegget i FRODITHs fargeutfordring:.. 

 

 

Jeg har et temmelig snodig, motsetningsfullt forhold til denne fargen, da jeg enten elsker- eller hater den, alt hvilken gjenstand det er snakk om, og fargetonen som sådan. Jakken jeg har på bildene over, er så et eksempel på turkis på sitt beste, sett med mine øyne.

Ellers er jeg jo nesten nødt til å inkludere den helturkise versjonen av ‘selv’ som utkom av en aldri så liten eksperimentell lekestund i Photoshop..

 

‘Feeling blue..’

Dum[e]dag!

Jeg er blandt de heldige som ikke har noe å frykte fra en eventuell koronasmitte, og som derfor følger de gitte retningslinjer av hensyn til andre. Men om viruset i seg selv ikke vil kunne skade meg, er jeg ikke like skråsikker når det kommer til den ørkesløsheten som følger at nær sagt alt mulig enten er avlyst eller stengt, samtidig som en er avskåret fra det meste av sosial omgang. Jeg har nemmelig grunn til å frykte at kjedsommeligheten vil kunne føre til merkbar reduksjon av min mentale funksjonsevne etter at gårsdagen i sin helhet ble benyttet til å se den svenske sesongen av Ex on the beach, inkl. oppfølgingsprogrammene i serien ‘Exet berettar allt’..  

 

[foto: discovery]
Torsdagkvelden ble dedikert til de siste episodene av Ex on the beach Norge og Paradise hotel, inkl. det ukentlige oppfølgingsprogrammet. 

 

Den påførte fordummelsen er imidlertid enda værre enn som så; Det hele startet allerede kvelden før med et ‘mini-maraton’ bestående av de siste episoder av både norges tredje sesong av skandalerealityen Ex on the beach, samt gode, gamle Paradise hotel..

Da fredagen så opprandt med et samfunn og sosialt liv i samme stillstand som dagen før, hvorpå min første tanke var at jeg normalt skulle tilbragt ettermiddagen og kvelden i fri galopp rundt i en resturant smekkfull av glade og hyggelige mennesker, surnet jeg som et melkeglass i solsteken. Slikt som å skifte ut av pysjen, dusje og den slags aktiviteter som hører et liv i den oppegående tilværelsen til, syntes fullstendig meningsløst, så jeg subbet uit på kjøkkenet hvor jeg grep tak i ei sjokoladeplate, en pose ostepop og en halvannen liter brus, for så å velte ned i sofaen..

 

[foto: discovery] De svenske unge og utagerende som fikk den tvilsomme æren av å fylle opp gårsdagen fra morgen til kveld..

 

Jeg har abonnement på Viaplay, hvilket er et sikkert valg i de stunder ens mentale tilstand ikke er tjent med dommedagsvinklede nyhetsoppdateringer hva det satans viruset angår. Her har en et bredt tilbud av alle tenkelige former for underholdningsprogrammer. Om jeg hadde innehatt en viss selvdisiplin, for ikke snakke om selvoppholdelsesdrift, ville nøyd meg med den passivisering som følger norske underholdningsprogrammer og/eller amerikanske sit-coms, men den gang ei.. Her gikk man ‘all in’, med den totale fordummelsen for øyet, og tro til med en skandalerealityets mega-maraton med varighet hele dagen til ende, hvor jeg så hele den svenske versjonen av Ex on the beach, i tillegg til oppfølgingsserien Ex’et berettar allt. – Deretter satte jeg prikken over i’en ved å google deltagerne for å se hva de hadde foretatt seg i tiden etter..

Dette er lavmål på et helt nytt nivå, -selv for meg.. Av den grunn, frykter jeg at idiotiet vil ha satt varige spor dersom jeg ikke skal kunne klare å bryte ut av amøbementalitetens favntak uten et virke utenfor hjemmet, og denne koronaperioden vedvarer.

Frodiths fargeutfordring: ORANGE!

Og så var turen kommet for det orange innlegget i anledning FRODITHs fargeutfordring! 

 

Dolly vet definitivt å vise orangefargen på sitt vakreste.  

 

Orange er definitivt en kul farge, men desverre så himla lite kledelig for meg. Dolly derimot, vet virkelig å bringe denne fargen til sin rett!  

 

 

Men når det er sagt, har fotokunsten vist seg å kunne få ting som overhodet ikke funker i virkelighetens verden til å bli ‘as cool as it gets’, slik som mitt orange hår (hvilket gudsjelov var en skum-farge som lot seg vaske ut etterpå) i denne photo-shooten..   

 

foto; df-foto

 

 

Korona-permitert!

Da har altså tiden kommet for å stenge spisestedene over det ganske land, hvilket innebærer at også jeg er hensatt i korona-ledighet på ubestemt tid. Nå er første virkeløse dag unnagjort, og jeg kan herved fastslå at korona-ferie så visst ikke er som annen ferie, for koronna-ferie suger!.. 

 

 

Jeg har helt siden dette virusspetakkelets ankomst, klart å holde på en følelse av normalitet tross de stadig flere forholdsregler vi har måttet forholde oss til. Men i det øyeblikket jeg la fra meg telefonen etter samtalen med sjefen min i går, var det som om en katapult ‘pælmet’ meg rett inn i en untakstilstand hvor verden som omgav meg plutselig fremsto som et galehus av globale proposjoner. Ikke sånn og forstå at denne stengningen ikke var forventet, for når sant skal sies, var jeg hinsides overrasket over at resturantene ikke ble innkludert ved første korsvei, sammen med de øvrige serveringsstedene i forrige uke. Men, skulle det vise seg, det å ha vissheten om hva en har i vente, er ikke ensbetydende med å ha styring på de følelsesmessige reaksjoner som potensielt følger i det dette faktisk blir en realitet.

– Og i dette konkrete tilfellet, var den ‘følelsmessige reaksjonen’ tomhet. – En tomhet i betydningen av å være parkert på ubestemt tid, blottet for nytteverdi. – Like stusslig som den rå campingcruiseren som strippes for all erverdighet i det den legges under presenningen i hagen etter endt sesong, eller motorsykkelen, hvis motor brøler ut med alle sine hestekrefters kraft sommerstid, som vinterstid er hensatt i all sin stusslighet innerst i garasjen, for den saks skyld..

 

[foto: business today] Jeg er neppe alene om å være drittlei dette viruset med all den faenskap som følger..

Samtidig, er jeg smertelig klar over at jeg i realiteten sklir uskadd igjennom unntakstilstanden, da det å bli litt satt ut følelsesmessig over å få hverdagslivet satt på vent, ikke er sammenlignbart med redslen for at dette skal koste de alt fra firmaer til hus og hjem som så mange andre må leve med! For jeg er nå i det minste blandt de heldige hvor inntekten ikke står og faller på denne jobben alene, samtidig som særheten min over ikke å ville bo dyrt, må sies å ha vist seg å komme til sin rett i krisetider, for å si det sånn. Med andre ord, har jeg i bunn og grunn bare å holde kjeft og takke min skaper for at jeg slipper å leve i angst for følgene av å bli satt på vent. – Men nå har det seg nå en gang også slik at jeg drifter en blogg, hvis konsept jo går ut på å lansere mine tanker og meninger om dette og hint, uten at det foreligger noen betingelse om til enhver tid å være rasjonell i forhold til det store bildet, og se utover min egen nesetipp.. – Så i den forbindelse, tillater jeg meg herved, i all min urimelighet, å klage min urettmessige nød over at livet som korona-permitert suger big-time. Siden hele landet er parkert, er man nærmest som en fengslet i ens eget hjem, og det er kjedelig. – Så jævla kjedelig!!..

Så når jeg hører slikt som avlysninger for oppkomne eventer i mai, får jeg nærmest kvelningsfornemmelser, for om dette her vedvarer, og vi fremdeles suser rundt i ørkesløsheten i mai, er jeg stygt redd min forstand er en saga blått! Det beste en realistisk sett kan håpe på da, er at jeg enda ikke har rukket å gnage meg igjennom veggen, -og at det gebisset som så må settes inn etter all den gnaging som tross alt forventes å være foretatt holder en upåklagelig kvalitet.

– Vel.. Her må det vel påpekes at det vitterlig ikke skal mye til å overgå det tannsettet jeg fikk utdelt fra naturens side, så heil til veggnafsing og møbelknasking med påfølgende gebiss!

->  STAY SAFE! (- and sane!)  <-

Frodiths fargeutfordring: GRØNN!

Tenkte jeg liksågodt kunne trå til med det fjerde fargen i FRODITHs fargeutfordring; Grønn! 

 

Siden grønn er blandt de mildt sagt underrepresenterte fargene i klesskapet mitt, gir det rom for litt mer kreative løsninger, for å si det sånn (hehe). Valget falt denne gang på en ‘alienated’ versjon av ‘selv’..  

(Her må jeg presisere at bildet er betydelig moderert i forhold til virkeligheten, dersom tvil skulle foreligge (haha)). 

 

Knerten i det grønne <3

 

 

5 tips for å gjøre isolasjonen lettere!

Vi er nå midt i en unntakstilstand av globale proposjoner. Corona-viruset har nådd alle verdens hjørner, og vi har alle et ansvar for å få stoppet spredningen så fort som overhodet mulig. For mange, innebærer isoleringen vi er pålagt i kombinasjon med den konstante strømmen av krisemaksimerte oppdateringer i nyhetskanalene og i sosiale medier at de blir lukket inne i en boble av angst. Derfor mener jeg det er særdeles viktig å gi folk det nødvendige verktøyet for på best mulig vis å komme seg igjennom denne perioden mentalt.  

 

 

→  Behold perspektivet! Altså; Ta situasjonen på alvor og følg de angitte retningslinjer, samtidig som du ikke lar deg rive med av vinklingen av nyhetsoppdateringene. Dette virusutbruddet er såvisst ikke noe å kimse av, og vi har alle et ansvar for å få satt en stopper for djevelskapen så fort som mulig. Samtidig, er det vel så viktig å være helt på det rene med at det på ingen måte er noe tilnærmet spanskesyken, svartedauen, eller en koppeinfeksjon vi har å gjøre med her..

→  Hold kontakt med utenomverdnen!  Regelmessig kontakt med familie, venner, kolleger, osv er alfa og omega m.h.t å unngå følelsen av isolasjon/ensomhet, hvilket nærmest er som en oppskrift for utvikling av angst og depresjon å regne. Vi lever gudsjelov i en teknologiens tidsalder hvor den daglige mellommenneskelige kontakt langt på vei kan erstattes gjennom Skype/video-samtaler, sosiale medier, e-mail, osv, osv. Her erdet kun  kreativiteten som setter grenser.

→  Skjem deg bort ved å gjøre det som ‘booster’ humøret!  Eksempelvis, kan du lage favorittretten din, for så å innta måltidet mens du ser en favorittserie på TV, du kan ta med deg ei vinflaske og ei pakke duftlys på badet, for så å nyte et skumbad en Hollywood-stjerne verdig, eller hva det nå enn måtte være som bringer frem godfølelsen.

→  Legg opp dagene så nært opp til normalen som råd er! Sett på vekkerklokken og stå opp som om du skulle på jobb som vanlig. – Gjenskap arbeidspkassen så godt det lar seg gjøre, og sett av hva som normalt er arbeidstiden til en eller annen form for kreativt, produktivt arbeid hjemme. – Spis lunsj, middag, osv som om du skulle vært på jobb, osv. Om du ikke får gjort noe i hht yrket ditt hjemme, last ned en app og begynn å lære det språket du lenge har ønsket, lær deg et håndtverk, eller rydd/sorteser klesskapet for den saks skyld. Dette er også viktig for å holde hjernen gesjeftiget med andre ting enn å la seg fylle opp av krisemaksimerte nyhetsoppdateringer.

→  Begrens tiden du bruker på nyhetsoppdateringer!  Sett av maks en halvtime 2-3 ganger pr dag til nyhetsoppdateringer. Dette er mer enn nok til å holde deg ‘up to speed’ angående tingenes tilstand, samtidig som du da forhindrer at du utvikler en overdreven redsel/angst grunnet overdreven innput av krisemaksimerte nyhetsoppdateringer.

 

 

9 tegn på at en person misliker deg!

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

 

 

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

  • Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
  • Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
  • Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
  • Unngår øyenkontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
  • Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
  • Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
  • Kryssede armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
  • Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
  •  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.