Den innvidde leser har vel antagelig fått med seg at jeg ikke bare er kattemor, da min gode venn og sjefskanin, aka ‘Kongen av balkongen’ for et drøyt år siden overlot ansvaret for en av sine mini-kaniner til yours truly. Mini-Bunny har i tiden etter introduksjonen (hvilken åpenbarer seg om du klikker HER) hatt sine sporadiske oppslag her på bloggen; Bla.a fikk kaninfansen være med på hans første vask, for ikke snakke om at han har spilt hovedrollen begge gangene jeg har inntatt Frodiths persona i ‘Hvis jeg var deg -konseptet. Og nå har galskapen blitt dratt enda et skritt lenger i retning Frodith’ens legendariske samspill med de infamøse tøyrottene Salt og Pepper; 

Bunny har nemlig fått egne outfits.. 

Det hadde seg nemlig slik at jeg snublet over en eske med dukkeklær i gjenbruksbutikken, hvorav det skulle vise seg å være et par outfits som lot til å være i Bunnys størrelse, og dermed var det altså gjort; The madness was completed..

Problemet er bare at den lille blå så visst ikke er av de enkleste av tøydyr og ha med å gjøre, da han vitterlig ikke er for en solstråle å regne. Så det var med andre ord ikke ‘hipp og hurra’ jeg ble møtt med da han fikk forelagt klærne som innebærer at tiden som naken-gnager var passé..

Når en legger de utfordringer som følger det at den lille blå har noen absurd korte bein som på toppen av alt er fullstendig lealause til den ikke-eksisterende samarbeidsviljen som ble utvist av kanin-spetakkelet, var det et par anledninger der hvor forstanden hang i en forbannet tynn tråd, for å si det sånn. Men non the less, fikk jeg, takket være en velutviklet stahet, til slutt iført den lille pøbelen det første antrekket…

Til tross for at innstillingen til det blå spetakkelet tok en helomvending etter å ha fått sett sitt stilige jeg i full mundur, var jeg utslitt som ei dørmatte da den påfølgende photo-shooten var vel gjennomført. Følgelig ble det noen dager imellom første- og andre antrekksbilder, for selv en kanin i sitt beste humør er rett og slett i overkant av hva jeg evner å hanskes med når jeg kommer sliten hjem fra jobb. – Selv en Bunny at his best behavior er nemlig såpass krevende at det å skulle hanskes med ham betinger et fullt uthvilt legeme samtidig som at en mentalt er på ens sterkeste. Men i det bildene endelig var i boks tidligere i dag, kan jeg ikke si annet enn at jeg er fullstendig overveldet over hvor avsindig stilig den lille blå ble seende ut!  Når han først er på gli, er dette en kanin med stil, det er iallefall sikkert og visst!

Så med en flaut stolt tøykaninmor med tårevåte øyne og en usedvanlig tilfreds og gomodig gnager, senker freden seg nok en gang over ‘Casa Henriksen’..