Reklame | Adviral

For noen dager siden, tok jeg for meg personlighetstyper en ikke er tjent med å ha i livet, så da tenkte jeg å følge opp dette med å gjøre oppmerksom på hvilke personligheter som beriker ens liv. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen da jeg ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

Reklame | Adviral

Jeg vil tro de fleste av dere har fått med dere at blogg.no [til manges irritasjon] byttet plattform på slutten av fjordåret. Etter et par måneders tilvenning, syntes tiden moden for å gi et objektivt resonomé av de forbedringer vs. savn som har kommet som følge av dette.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Færre blogger:

Blogg.no besluttet å korte ned på antall blogger som fikk fortsette under portalen i kjølvannet av plattformbyttet. Dette ble/blir gjennomført gjennom en utsiling i forbindelse med selve overflyttingen, såvel som at det nå kreves en søknad for å få starte opp under portalen.  

Fordeler:  Dette innebærer jo et langt færre antall blogger under portalen, hvilket igjen fører til en betydelig forbedring i forsidepublisering av nye innlegg.  Videre har nedskjæringen ført til en forenkling i hht det å finne frem til de blogger en søker ved at gamle, ‘døde’ blogger nå er blitt/blir ‘dumpet. Sist, men ikke minst, er det jo heller ikke til å stikke under en stol at denne segregeringen fører med seg en kvalitetssikring av de som er igjen. I tillegg til det selvsagte mht hva som er verdt å lese, ville jeg løyet om det ikke også lå en boost av eget ego å ruget i denne forbindelse (så tusen takk for tilliten, blogg.no).

Ulemper:  Med det ekstremt høye antallet som figurerte under portalen, følger det nærmest som en selvfølge at det blir gjort feilvurderinger og beslutninger en ikke er enig i. Selv har jeg iallefall kommet over flere utelatelser jeg overhodet ikke kan forstå meg på/si meg enig i.

Tilknyttet Google analytics:

Hadde noen sagt til meg at jeg ville ansett dette punktet som et gode for så kort tid siden som ved årsskiftet, er sjangsen for at jeg ville trodd vedkommende bort i mot likestilt med den en snøball ville hatt i helvete, men så feil kan en altså ta..  For dere som ikke tilhører denne bloggverdnen, er vår nye plattform, WordPress, er knyttet opp til Google Analytics gjennom en plug-in. Det tok meg [og etter hva jeg har forstått en rekke andre] en god evighet på grensen til varig sinnsykdom før jeg endelig fikk alt tilhørende denne opp å gå, hvorav det som virkelig gikk meg på nervene var styret det innebar å få de nye innleggene registrert av portalen, og dermed annonsert på forsiden. Men nå som det faktisk er oppe og går, har jeg innsett hvilke fordeler som ligger i denne plug-in’en, både i hht hvordan den presenteres i søkemotoren, samt den detaljerte besøksstatistikken, m.m.

Kommentarer & følgere:

Den kanskje aller mest merkbare endring og desidert største savn som følge av plattformbyttet, vil jeg si er hvordan den tidligere plattformen, Bloggsoft, la opp til en tilknyttning/bånding oss bloggere i mellom som en ikke finner hos WordPress. Tidligere utgjorde fulgte blogger og deres utgivelser en vesentlig del av menyfunksjonen, i tillegg til at alle besvarelser til kommentarer lagt igjen på andre blogger ble annonsert.  For min del, var det desverre aldri i mine tankere at disse faktorene ikke fulgte den nye plattformen, med den følge at jeg ikke fikk notert meg adressene til de jeg fulgte. De aller fleste har jeg jo klart å spore opp, men problemet er de som har en vesensforskjell i brukernavn vs. bloggnavn. Her sliter jeg litt, for å si det mildt! Videre må jeg også si jeg savner det å få disse heads up for besvarelser på de samtaler jeg har begitt meg inn på hos andre.

Men alt i alt, kan jeg ikke si annet enn at jeg etter en viss tilvenningsperiode har begynt å trives vel så bra her hos blogg.no, ‘new edition’.

Reklame | Adviral

Ingen er perfekt, og det er helt OK. Men det er enkelte mennesketyper som rett & slett vil forsure livet ditt og dermed bør kutte ut asap.. 

 
⊗  ‘Sladrekjærringa’ (som like gjerne kan være en gutt/mann): Du kan være 100% sikker på at den som hele tiden skal snakke [negativt] om andre som ikke er tilstede, vil snakke om deg på samme vis med en gang du snur ryggen til.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

⊗  Snylteren:  Den som til stadighet låner småbeløp som sef aldri betales tilbake, som på finurlig vis klarer å sno seg unna taxi-regningen hver bidige gang dere er ute på byen, osv.

⊗  ‘Låneren’ [Beslektet med snylteren]: Den som tilstadighet raider leiligheten din for ting å låne, men aldri leverer tilbake, – det være seg klær, bøker, bruksgjenstander, osv, osv.

⊗  Den nedsettende:  Den som alltid syntes å ha en negativ kommentar på lur [gjerne for å føle seg bedre selv], det være seg om ditt utseende, klær, eller hva det måtte være.

⊗  Latterliggjøreren [beslektet med den nedsettende]:  Den som hele tiden syntes å skulle slå vitser på din bekostning, og latterliggjøre deg i sosiale sammenhenger.

⊗  Lystløgneren:  Den som du til stadighet tar i å skryte på seg ting som ikke er sant, eller pynte kraftig på sannheten slik at du aldri kan føle deg sikker på at det han/hun sier er sant.

⊗  Den negative:  Den som aldri syntes å kunne se noe positivt og gledelig i noe som helst, men istedet kjører på med et konstant gnål om hvor syke, svake og dårlig stelt de er, og hvordan samfunnet og alle andre er skyld i det hele.

⊗  Narcissisten:  Den som aldri viser interesse for noe eller noen andre enn de selv. Alt de kan snakke om, er deres liv, problemer, gleder og sorger, noe de også  demonstrerer i praksis ved aldri å stille opp for andre, men forlange fult oppmøte når det gjelder dem selv.

Reklame | Adviral

Vi er deprimerte som aldri før, og nærmest alle som en ønsker et langt mindre overfladisk samfunn. Samtidig yter vi betydelige bidrag til å fremme det motsatte; At kun det beste og dyreste er bra nok i ens presentasjon av det perfekte livet.. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Er det virkelig slik at en blogg knapt er verdt sine opptatte KB på nettet dersom bildene tas med mobil og ikke det nyeste speilrefleks-og-bla-bla-bla-kamera? For ikke snakke om; Hvor stor er egentlig forskjellen?.. Jeg må iallefall bare tilstå at jeg ved gjentatte anledninger har vært innom blogger hvor jeg ikke hadde hatt den ringeste anelse om at noe var annerledes dersom ikke bloggeren hadde beklaget på det indeligste at bildene som følger det respektive innlegget ‘kun’ er mobilbilder med ditto kvalitet..

Videre er den sosiale mediakontoen som ikke presenterer et glansbilde av et liv knapt å finne. Her, må vite, nyter vi det perfekte forholdet med de perfekte barna i det perfekte hjemmet, kun avbrutt av regelmessige avbrudd hvor det er de perfekte ferier som nytes. Alikevel skiller vi oss og bryter ut av forhold nå som før, -så kanskje det ikke var så himla perfekt alikevel, da!?.. Men selv i disse de vanskeligste av livets perioder, fortsetter vi i samme, perfekte stil med å vise frem bilder av vår perfekte nyinnflyttede leilighet!

Ville det ikke vært mye bedre om vi lot være å dyrke denne perfeksjonen vi er så skjønt enige om at vi ikke trives med, da den fører med seg et press ingen av oss vil ha?

Det er faktisk VI som skaper det samfunnet vi lever i: Det er vi som lar oss friste til kjøp av modeller som fremmer usunne ideal, likesom det er vi som skaper det kjøpepresset som er nær ved å ta knekken på oss ved hele tiden å skulle overgå naboen! La oss heller slappe av, og fire kravene ned til et sannferdig nivå, så skal du se at alt blir så meget bedre..

Reklame | Adviral

Denne tredje utgaven av ‘Bok-tipset’, dedikeres til Paul Hoffmans tredelte historie om den i mine øyne mest facinerende karakter noensinne; Trilogien om ‘Thomas Cale; The left hand of God’. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Paradoksalt nok, er dette en leseropplevelse jeg aldri ville ha fått med meg dersom jeg hadde tatt for meg omtalen på baksiden slik jeg pleier.  Dette var nemmelig ei bok jeg mer eller mindre bare fikk røsket med meg fra en bensinstasjon før denne stengte, og som derav ble slengt opp på toppen av bokhyllen som et bomkjøp i det jeg kom hjem og fikk sett nærmere på den.  En type ridder/krigsbok fra en fjern tid, er vel i utgangspunktet så fjernt fra mine preferanser som det får blitt, og den hadde nok også blitt levert ulest til Gjenbruk dersom jeg tilfeldigvis ikke hadde gått tom for lesestoff på et tidspunkt det ikke lot seg gjøre å skaffe nytt, for å si det slik..

Men ‘i nøden spiser fanden fluer’, sies det jo, så jeg fisket derav dette bomkjøpet ned fra nevnte plass, -for så å være fullstendig hektet i løpet av noen få setninger. Jeg ble umiddelbart dratt inn i dette mildt sagt særegne og ytterst kompliserte sinnet til bokens hovedperson, Thomas Cale.

Thomas Cale er en 15 åring som har vokst opp under ubeskrivelig bestialske forhold som foreldreløs på et klosterdrevet guttehjem. Dette dreier seg ikke bare om et barnehjem med tyrannisk disiplin, må vite, for disse her trenes opp til å bli følelsesløse super-krigere, hvorav kun de aller sterkeste overlever. Guttene blir daglig utsatt for den groveste tortur som tenkes kan, men det er en av guttene som både provoserer såvel som skremmer og facinerer både sine tyranner av noen trenere, befrierne, såvel som sine medelever ved ikke å la seg affisere av noe av det som gjøres mot ham. Han er et vidunderbarn innen drap og krigføring, og nyter derav den ytterst tvilsome æren av å trenes av den ledende befrieren på området, Bosco.

Dette klostret, eller sanktuariet som det kalles, er å betrakte som rømningssikkert, i den betydning at ingen tidligere har lykkes i å komme seg derifra. Dvs inntil den dagen kommer da Cale kommer til å se noe så fryktingytende at han handler på instinkt/impuls uten tanke på den gruoppvekkende død som venter en ‘akolytt’ som dreper en befrier..  Thomas Cale blir, i følge med vennene ‘Vage Henry’ & ‘Kleist’ dermed nødt til å ta sjangsen på det ingen har klart før de; Å rømme fra Sanktuariet..

Dette er opptakten til historien om en karakter som for meg vil bli sittende i selveste beinmargen til evig tid. De rammer jeg hadde på godt og ondt, ble sprengt i fillebiter i løpet av denne serien, da en blir dratt inn i settinger hvor en ikke bare har forståelse for, men også heier frem handlinger som tidligere var hinsides aksept. Befrier Boscos forskrudde ‘kjærlighet’ for Cale består i en overbevisning om at han er personifiseringen av Guds vrede, sendt til jorden for å utrydde menneskeheten. Spørsmålet det hele koker ned til, blir dermed hvorvidt Cale vil ende opp med å innfri Boscos mål for ham, eller om det lille han får oppleve av menneskelig kjærlighet og varme er nok til at han velger motsatt vei..

Selv om tidsepoken for handlingen i utgangspunktet er fjern, er den alikevel spot-on når det kommer til dette med religion som maktmiddel og krigshisser.   Dessuten har en både de mellommenneskelige, moralske og følelsesmessige aspektene som er så dagsaktuelle som de kan få blitt.

Trilogien består av (original tittel/norsk):
– The left hand of God,
– The four last things/De fire siste ting,
– The beating of his wings/Dødens engel

Reklame | Adviral

Nok en gang vil jeg ta for meg en bok som har etterlatt et uslettelig inntrykk på meg;                          – Øya av Victoria Hislop. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Boken tar utgangspunkt i 20 år gamle Alexis Fielding som endelig har fått moren, Sofias, velsignelse til å ta turen til landsbyen hvor hun vokste opp på Kreta for endelig å få de svarene angående morens fortid hun gar higet etter i en årrekke. Med seg på reisen bringer hun med seg et brev fra moren, hvor hun ber sin gamle bestevenninne, Fotini, om å la datteren få del i den historien hun selv er ute av stand til å fortelle..  – Og det er her historien begynner..

En rett utenfor landsbyen hvor Sofia og Fontini vokste opp, ligger nemmelig øya som fra 1903 til 1957 var Hellas’ leprakoloni, – hvilket på godt norsk vil si koloni for spedalske.  Spedalskhet var jo som sikkert mange vet like dødelig som den var skambelagt helt frem til kuren endelig kom. Selv om jeg var vel vitende om behandlingen som ble gitt ofrene for denne fryktede sykdommen, lar denne boken deg med inn i følelseslivet til beboerne på denne øya på en måte som synes helt uforklarlig før en selv har tatt del i denne leseropplevelsen. Det nærmeste jeg kommer, er at en i tillegg til den viten en måtte ha på forhånd, faktisk gis et innblikk i følelsene som følger det å være forvist til Spinalonga i påvente av døden..

Hva Sofias familiehistorie angår, og deres link til denne øya utover det rent geografiske, begynner denne i det hennes bestemor selv blir den som må ta plass i båten for å føres ut til øya hun har vært en del av den visuelle hverdagen hennes i alle år, men som det aldri har vært på tale å nærme seg..  Her ville hun være like isolert fra familie & venner som om hun var kommet dit fra andre siden av landet, hvorpå vi får ta del i hvordan hun tilpasset seg livet her ute, før hun endte sine dager etter et helvete av en sykdomsutvikling..

Ikke mange årene etter bestemorens død, rammer skjebnen på ny den hardt prøvede familien da den fryktede smitten også finner veien til hennes yngste datter, Maria..

Sofias historie skal vise seg å være alt annet enn en skam, for her finnes nemmelig et helt unikt samhold, tapperhet uten sidestykke, både smerter og en lykke hinsides fatteevne, kjærlighet som treffer selv meg, som er sånn bortimot like romantisk anlagt som ei potteplante, rett i hjerteroten, hjerteskjærende savn, utilgivelig svik & bunnløs hengivenhet og loyalitet.

Om ikke dette var mer enn nok i seg selv, så spinner nemmelig historien rundt faktiske forhold! Dette bidrar selvsagt i rikt monn til at jeg vil gå så langt som å hevde en har vokst som menneske i det en har fullført siste side av denne boken.  For Hellas hadde nemmelig sin leprakoloni på øya Spinalonga fra 1903 til kuren endelig ble lansert i 1957.  Like fullt ble de nyankomne ble fraktet den siste lille vannstrekningen til den nærmest totale isolasjon fra omverdnen fra kyststripen i landsbyen Plaka..

Karakterene vi møter i boken er riktig nok fiktive, men skjebnene vi møter på og rundt denne øya, er gjennomlevd og ført inn i fiksjonen av ekte mennesker. Så selv om karakterene som sådan er oppdiktet, er opplevelsene deres like fullt hentet fra en virkelighet som synes å ha overgått de værst tenkelige mareritt..

Reklame | Adviral

Vi har alle vårt sett av verdier vi setter høyere enn andre, både m.h.t personlige egenskaper og hva angår samfunnet vi lever i. Disse verdivalgene er blandt de faktorene som definerer hvem vi er som mennesker, og her følger en liste over hvor jeg står på de mest sentrale områdene her i livet.. 

Personlige egenskaper:  

→ Loyalitet:   For meg, er det helt avgjørende  for et vennskap/forhold at vedkommende står last og brast ved min side også når jeg driter meg ut.  Ikke sånn å forstå at jeg ikke skal kunne gis en overhøvling når fortjent, men denne skal gis til meg, personlig, på ‘kammerset’.  Jeg er etter hva jeg har kunnet forstå en av ytterst få som ikke forlanger at en skal være 100% ærlig hele tiden. Jeg foretrekker faktisk å bli servert en hvit løgn dersom det ikke kommer noe godt ut av å få vite sannheten, og ville heller ikke brydd meg om jeg tok noen i å finne på en unskyldning for å slippe unna noe de ikke hadde lyst til.. Kravet til loyalitet dekker faktisk også det jeg forlanger av ærlighet; Saken er nemmelig at dersom du lyver, så må dette kun være med de beste intensjoner..

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

→ Åpent sinn & selvstendig tankegang:   For å vinne min gunst, må vedkommende fange min interesse, og den fanger du ikke gjennom å følge ‘the main stream’. Jeg er avhengig av at de jeg sosialiserer med er intelligente og selvstendig tenkende.

→ Uhøytidelig og ‘Easy-going’:   Jeg er rimelig ‘røff i kantene’ med et ‘friskt’ språkbruk, for å si det på den måten, og det er dermed helt avgjørende at de jeg omgås deler denne avslappede holdningen til livet. De må rett & slett ha en solid dose ‘rølp’ i seg (haha).

Politiske/ideologiske verdier: 

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemmelig anti-rasist ‘with all its means’, hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forrakt for det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de uttallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Jeg kjenner nemmelig flere av disse, og skulle så gjerne ønsket flere av de i rollen som mine landsmenn.

Jeg vil tro at denne oversikten inneholder elementer mange vil kunne kjenne seg igjen i, men jeg er vel vitende om at jeg også har sider av det mer kontroversielle slaget. Like fullt kan det være at jeg nok en gang blir overrasket over hvor mange som syntes å dele de sider og oppfatninger jeg i utgangspunktet trodde ville møtt mest motstand.. Uansett, ville det vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hva dere brenner for!

___________________________________________________________________________________________________________

Reklame | Adviral

Kombinasjonen forfengelighet & latskap, krydret med en dæsj gnienhet, gjør at jeg er på en konstant jakt etter nye triks for å få tingene gjort litt bedre, litt raskere og litt billigere.. 

heggen

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Størstedelen av dette innlegget er re-post fra perioden bloggen ventet på å bli flyttet over til den nye plattformen, og mange ikke fikk det med seg fordi det ikke ble annonsert.

♠  Baby-pudder for ‘false lashes’ -effekt:

1) Påfør et enkelt tynt lag mascara. 2) Dernest ‘tapper’ du på et lag babypudder ved hjelp av en øyenskyggekost eller lignende. Pass godt på at det blir gjevnt, og ikke blir liggende i klumper, og vær nøye med å få pudret endene! 3) Tilslutt påfører du et nytt lag med mascara over det hele, -og voila!

♥  Rød leppestift for å dekke mørke ringer under øynene: 

Yepp, du leste riktig! Jeg har selv sverget til lilla i alle år, og ble mildt sagt overrasket over å finne ut at leppestiften utklasser de tradisjonelle metodene. Når det er sagt, er imidlertid dette noe som bør begrenses til de gangene du skal pynte deg, for daglig bruk av denne metoden, vil være ugunstig for huden. Her påfører du rett & slett bare de mørke feltene bare et tynt lag av leppestiften, for så å legge ordinær concealer over.

♣  Bruk en tråd for den perfekte eye-lineren: 

1) Påfør eye-liner fluid på en tråd hvis tykkelse avhenger av hvor tykk du ønsker at lineren skal bli. 2) Pass på å holde tråden stramt mens du legger den (med fargen ned, selvsagt) helt ned til vippekanten, og hvor langt ut du ønsker. Dette funker like fint nede som oppe.

♦  Bruk en gaffel for rettest & best resultat når du markerer nesen: 

Her legger du rett & slett en gaffel over nesebeinet når du påfører highlighteren (for så å smøre ut og dekke mellomrommet fra tennene). Da får du den perfekte bredden, santidig som det blir helt rett.

♠  Fargeblyanter som øyesminke: 

Vanlige fargeblyanter kan enkelt gjøres om til øye-blyanter ved å la de stå i et glass vann (med spissen ned) i en time eller to. Dere som har unger, sitter dermed på et kjempeutvalg av farger & varianter 😉

♥  Kaldt vann gjør at neglelakken tørker mye fortere: 
Putt fingrene med de nylakkerte neglene i en bolle med isvann, så forkorter du tørke/størknetiden betraktlig!

♣  Concealer for ‘ny’ leppekontur: 
Concealer er perfekt til å utforme leppekontur! Det funker som følger: Først påfør concealeren til å ‘viske’ ut din naturlige leppekontur, for deretter å tegne opp en ny i overkant eller langs ‘originalen’  for en utgjevnet/forbedret utgave med en farge så nært opp til din egen som mulig (dersom du ikke skal bruke leppestift med en kraftigere farge).

♦  Spar penger ved å gi et produkt flere bruksområder: 

Et produkt kan ofte ha flere bruksområder enn hva det i utgangspunktet er oppgitt å være; Eksempelvis kan en lebestift også gjøre nytten som krem-rouge (og vice-versa), øyenskygge funker utmerket som highlighter, lip-balm/leppepomade gjør en fullgod jobb for å mykne neglbånd, osv, osv.
upcoming.co.uk

Håper disse triksene vil ha like stor nytteverdi for deg som for meg!

~  ~  ~

Reklame | Adviral

I det jeg kommer over en artikkel om den velkjente fotballfruen, Caroline B. Eriksen & hennes make (-som faktisk ikke er fotballen men en blandt de mange menn som løper etter den, for dere som måtte ha latt dere lure av ordlyden), blir jeg brått bevisst en skjebnens ironi på det mest absurde; Jeg innså nemmelig at hun og jeg har såpass med ytre likhetstrekk at vi kunne vært søstre, hvorav det ved første lille pirk i overflatelakken ville fremkommet hvem som var ‘mandagsutgaven’..  

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Likhetene begynner faktisk allerede der vi selv begynte, om en kan si det slik, da det etter hva jeg har forstått kun skiller en 20 min kjøretur fra hennes & mitt barndomshjem. – Hvilket jeg i realiteten først & fremst valgte å sette som første punkt fordi her er min eneste triumf over perfeksjonen fra Sarpsborg; Jeg klarte nemmelig å sikte meg inn på rett side av Glomma, altså Fredrikstad, for å presisere det åpenbare, med ca 100 m margin!..

Videre er både fru Caroline & jeg relativt høye, for ikke å glemme tynne, hvilket har blitt uhørlig bemerket på de mest provoserende, asosiale vis ovenfor oss begge, noe vi begge har lært å takle og ikke minst se som det det er.. Vi er også relativt forfengelige damer med en mellomblond hårfarge fra naturens side som vi begge farger noen nyanser lysere og hvis frisyre for tiden er en såkaldt ‘long-bob’. Make-up’en fremhever gjerne øyne forran lepper, da øynene er blandt begges mest flatterende trekk sammen med høye, markerte kinnbein..
– MEEEN..

Bak denne ytre staffasjen, skjuler det seg mangler som viser det seg at en av de to er en feilvare, – eventuelt en prototyp; Den som betatestes for å avdekke de drøssevis av ‘bugs’ som ikke fremkommer ved første øyekast, men som må være fikset før produktet kan legges ut på markedet.. – Og for de som eventuelt ikke har skjønt tegningen, kan jeg røpe at feilvaren og/eller prototypen aldri har blogget under navnet Fotballfrue’..

df-foto

For mens fru Berg Eriksen stolt rapporterer fra sitt perfekte liv i sitt perfekte hjem, kjemisk fri for ikke-politisk korrekte blundere, er frk Henriksen såre fornøyd med seg selv for å ha tatt seg selv i nakken og gått ut med søpla i det den tredje posen nådde vippepunktet mellom overfylt og det absolutte bristepunkt.. Videre opplever den undertegnede frøkna (hvis tittel er begrunnet i klaustrofobifornemmelser ved tanke på ekteskap snarere enn lavere alder) å tryne ‘flat-faced’ rett på snørra der hun snubler avgårde på sitt livs landevei, mens fruen har klart å skjule alle og enhver av livets ørefiker og rene knock-outs ned til den minste lille antydning, dersom noe slikt i det hele tatt har funnet sted der på berget.. Det være seg egne fuck-ups, skjebnens lunefulle pek, eller en salig blanding; Gry tryner, Caroline er stø som et fjell.

Gry er ei høylydt og ukoordinert vimse som har meninger, hvilke kjennetegnes ved å være mer eller mindre kontroversielle, om nær sagt alt mulig, og er tilsynelatende fysisk ute av stand til å holde inne med disse uansett upassende tid & anledning. Caroline ytrer smilende & imøtekommende sine politisk korrekte, og gjerne uselviske meninger med sin vennlige, behagelige og milde røst. – Gry derimot, himler med øynene i det hun fyrer løs mot planetens tallløse idioter med sin bitende sarkasme..

Undertegnede frøken har ofte ønsket at hun kunne være som den respektive fruen, og ikke minst undret seg over hvorfor hun er ute av stand til i hele tatt å kunne bli bittelittegrann som henne uansett hvor hardt hun måtte prøve. – Det ville jo ha gjort så mange ting så mye enklere her i livet!  Men samtidig er det som sagt ingen som vet hvorvidt perfeksjonen virkelig er dette perfekte, eller om det bare er resultatet av ei som er jævlig god på fasadebygging.. Og om virkeligheten virkelig skulle være tilnærmet den glansbildeidyllen som blir presentert, vil jeg være på pletten og stille min hjelp til disposisjon dersom, gud forby, dette en dag skulle sprekke.  Fru Caroline vil nemmelig være like rustet til å stå i mot en storm som et sugerør i nysnøen dersom skjebnen en dag skulle dundre inn i virkelighetens Barbie-world;  Hun vil nemmelig ikke kunne reise seg på egen hånd etter å ha blitt slått overende av livet, hvorpå hennes stadig trynende konterpart derimot vil være den som står fjellstødt igjennom uansett hvor hardt det blåser..

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, iallefall..

 
______________________________________________________________________________________________________

Reklame | Adviral

I anledningen årsdagen for bloggen, slo det meg at kun et av de aller første innleggene jeg la ut på denne siden er viet til bokomtale, da dette er noe jeg i utgangspunktet så for meg som en vesentlig del av min bloggvirksomhet! Men nå er det heldigvis fremdeles så at det tross alt er bedre sent enn aldri, så da kunne jeg jo liksågodt trå til og opprette en spalte for det! 

Er det premiære, så er det premiære, så også for bloggspalter. Derfor starter vi opp med brask & bram med ei bok som ikke bare er blandt de mest facinerende jeg har lest, men hvor det har seg slik at forfatteren også er en god & kjærkommen venn her i denne bloggverdnen;  – Nei, jeg snakker hverken om frk. Raad’s triste barndomshistorie eller Sofie-Elises uttrykte desperasjon i ‘Elsk meg’, men en som er forfatter ‘på ordentlig; Nemmelig Lene B. Kamden, og boken Farlig enke.

I mine øyne, er verden full av gode bøker, mens det er forholdsvis langt mellom de som kan karakteriseres for en leseopplevelse. Det som skiller disse såkaldte leseopplevelser fra ei ‘normalt’ god bok, er helt enkelt at den gode boken er flott underholdning. Den er spennende, det er driv i handlingen ved at det aldri går langt mellom hendelsene, og den har gjerne en kul twist i sluttpartiet. En leseropplevelse derimot, er de bøkene som setter seg; Ikke bare fordi handlingen har tattovert seg inn i hukommelsen for evig og alltid, men fordi årsaken til at den fester seg på dette viset, er fordi den har gitt deg et ekstra perspektiv, hvorav du har endret deg i form av en dypere innsikt du ikke hadde i forkant.

For å oppnå dette, kreves det en forfatter med en innsikt langt over normen på det/de gitte områder. -En innsikt de på toppen av alt må kunne få lagt til karakteren(e) og/eller i handlingen på et eller annet vis, noe som iallefall for mitt vedkommende krever kompliserte karakterer såvel som et rimelig spekulativt plott. – Og disse kravene har Lene faktisk klart å oppfylle mellom disse permene her.

Farlig enke er historien om den kvinnelige flyktningen Maryam, som ankommer Norge i følge med sine to barn, for så å få avslått sin søknad om asyl, -hvilket innebærer den gjemsendelsen hun har fryktet siden ankomsten. For Mayam sin del, innebærer denne returen en umenneskelig tilværelse i et land som styres av særs kvinnefientlig religiøst lederskap. Selv her i Norge, kommer denne ukulturen til syne gjennom Maryam sine opplevelser, med den følge at gudstroen er en saga blått, hvorav hun kun bærer den religiøse bekledningen av frykt.

Men det viser seg imidlertid at skjebnen har mer på lur for denne kvinnen, da den på spekulativt vis fører henne sammen med den mildt sagt kompliserte Jeanette Astrup etter at hun blir kidnappet på asylmotaket!  Og det er her det virkelig tare av, for nå avdekkes ikke bare lysskye hemmeligheter; Maryam blir seg også bevisst på sin seksuelle legning, -hvilken overhodet ikke er i tråd med nevnte religiøse utyske, og på toppen av det hele, finner også en journalist på jakt etter en forsvunnet herremann på vestlandet veien inn i denne mixen..

Historien er visstnok fiktiv, men like fullt demonstrerer den til fulle hvordan ting så alt for ofte ikke er slik de later til å være, i tillegg til hvordan et menneske gjerne er langt mer komplisert enn hva omverdnen gir de kredit for. Dette er historien som belyser at ingenting i denne verden er sort hvitt; At alt som er i realiteten består av ulike nyanser av grått, og gjennom Jeanette Astrup får vi en oppvisning i at dette i aller høyeste grad også gjelder for oss mennesker..

Avslutningsvis kan jeg opplyse at boken gis ut på Lene B. Kandens eget forlag, Deveny, og linker til hvor de ulike format av boken er å få kjøpt finnes på bloggen hennes her ->> http://www.deveny.no  <<-

______________________________________________________________________________________________________