I går lanserte jeg altså et nytt konsept med dette innlegget. Tanken bak, er å føre en slags dagbok inneholdende de reaksjoner og tanker som følger dagens listeplassering og sidevisninger, men dog dratt ut til det ekstreme, i den hensikt å lage en parodi på oss bloggere generelt og meg selv spesielt.  

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

PUHH!.. 

Nummer 20, og innenfor! Syvhundre-og-ett-eller-annet visninger, kunne slått begge veier, for å si det sånn!  Det er nemlig en massiv differanse mellom 20 og 21 plass i topplisteøyemed; For som nr. 20 er man innenfor det blogg,no regner som ‘topp-blogger’, med den følge at en plasseres på sidetoppen med en story-promotering i tillegg til de ordinære oppslagene ved nye innlegg.

Tilsvarende surt er det å plassere som nr. 41 kontra nummer 40, i det man da står ovenfor det vi refererer til som ‘bildeplassering’ (hvilket innebærer at en i PC-modus står oppført med profilbilde) kontra det å bare være oppført med bloggnavn. Altså har vi å gjøre med ‘milepeler’ som fører til en større synlighet, hvilket igjen fører til flere klikk enn man ellers ville fått, slik at det følgelig blir enklere å få en tilsvarende god plassering på morgendagens liste..

Tilbake til de opptelte sidevisninger, så er vel ikke dette syv-hundre-og-ett-eller-annet noe å rope ‘hurra’ for, men samtidig er det i tråd med hva jeg kan forvente med to innlegg. Skal jeg høyere, krever dette som regel tre. For selv om det siste da dreier seg om et lite tidkrevende innlegg, som et rent bildedryss eller ‘quotes til kvelds’, så er ikke dette synonymt med at det er noe mindre severdig, for å si det sånn! (For guds skyld, det er jo flere tilnærmet reinspikkede bildeblogger av hinsides høy kvalitet her på plattformen).

En kan jo trygt si at min kjendisstatus er temmelig begrenset.. Greit nok at det etter hvert er blitt en del mennesker som har vært innom denne bloggen, med det utkomme at det er en viss mulighet for gjenkjennelse som blogger ved å nevne denne når jeg introduserer meg selv i en gitt setting. Men en aldri så liten mulighet for at det skal ‘klirre i ei bjelle’ ved å presentere meg som blogger, er vitterlig et drøyt stykke unna å inneha et ‘navn’ og/eller et ‘ansikt’, selv i terminologiens videste betydning! Det er med andre ord ingen umiddelbar fare for at jeg vil mure meg inne for å kunne sjekke e-posten hvert 3-5 minutt i påvente av en invitasjon til ‘Skal vi danse’, for å si det sånn!

Kort oppsummert, så er bloggdagen berget ved at jeg klarte å karre meg tll en plass blant topp 20. Men som nevnt i gårsdagens ‘en bloggers bekjennelser’ -innlegg, så er det ytterst sjeldent bare ‘velstand’ her på berget.. Jeg har jo en greie med at jeg nesten aldri er helt fornøyd. Det er nær sagt alltid NOE som gnager, og i dag så består denne gnagingen av å plassere under en blogg der det kun er blitt utgitt rene reklameinnlegg i et halvt år til ende. NOE skal det jo være, ellers ville det iallfall vært noe som var riv ruskende galt!