Det er altså fredag, hvilket betyr at uken (mest sannsynlig) avsluttes for deg, mens den så vidt har begynt for meg, og at vi facer atter en ny Ut(fordring) i friluft.
Denne helgen vil vi imidlertid være i vinden som aldri før, da oppgaveordet som skal tolkes er:
Tett opptil halve ansiktet er som blåst bort her jeg står!
..- Men det er dog ingenting sammenlignet med den medfarten disse stakkars solsikkene fikk som følge av det uværet som satte punktum for sommeren for en måneds tid siden.
Her er det jo liksom ikke måte på til medfart, -og her er den tross alt uopprettelig også!
Det totalt manglende perspektivet, grunnheten, selvrettferdigheten og de narsissistiske oppvisningene syntes nå å spre seg som ild i tørt gress blant medlemmene i den norske kongefamilien. Som om ikke det var mer enn nok at prinsesse Martha Louises englehallusinasjoner er supplert av shamanisme på steroider, de daglige avsløringene som tegner opp et progressivt forverret bilde av Marius Borg-Høiby, og kronprinsparets tilretteleggelse- og aktive dekkoperasjoner av fyrens regelrette ondskap, så kommer nå også prinsessedatteren Leah Behn på banen som en selvopphøyd og ditto uspiselig primadonna..
Leah Isadora Behn finner seg ikke i å bli benyttet som referanse for skjønnheten til rapperen Kevin Laurents kjæreste sånn uten videre, må vite! (foto: VG)
En god del av dere har sikkert fått med dere at rapperen Kevin Laurent for noen måneder siden slapp en redigert versjon av Erik & Kris’ gamle hit-låt, ‘Pen som prinsesse Madeleine’, der han, for å ha et treffende referansepunkt til dagens tenåringer og unge voksne har byttet ut prinsesse Madeleine med Leah Behn, -og at dette overhodet ikke falt i god jord hos den unge influenseren som neppe ville gjort en tilsvarende kometkarriære om hun ikke tilfeldigvis var kongens barnebarn, og derav slapp å jobbe for å bli ‘sett’.
Behns respondering på å få sitt navn nevnt i låten som usmakelig, og det som verre er, falt i en relativt dårlig jord hos meg fra det første ymt som fremkom i den retning, men det var først etter å ha hørt det intervjuet hun gjorde med podcasten 730, og derav får hele oppgulpet samlet- og ikke minst i kontekst at det bikket over til direkte avsmak.
Blant annet, går den godeste prinsessedatteren knallhardt ut mot at en 37 år gammel mann (Laurent var imidlertid ikke engang fylt 36 da låten ble sluppet, men non the less, altså) kunne tillate seg noe så uhyrlig som å referere til henne som ‘pen’ i låten sin. «Det er det ekleste noen har gjort med mitt navn», syter hun, hvorpå hun presiserer at hun selv kun er 19. Videre uttrykker hun lettelse og takknemmelighet over endelig å få uttryke hva hun føler ang den respektive utgivelsen, da hun (av en eller annen grunn) anså det ufordelaktig å ta det opp i sine egne kanaler. – Og sånn holder hun det altså gående, ilagt en sånn der erketypisk bortskjemt drittunges tonefall, krydret med et knippe graverende gramatiske feil som gjør det hele pinlig å bevitne med tanke på at det dreier seg om eget morsmål, hvorav en i god tid før nådd myndighetsalder bør ha lagt fra deg språkelige unoter som f.eks den hjemmesnekrede flertallsformen av moral, ‘moraler’.
Men det pinligste av alt, er dog at hun altså gnåler i vei om at det er blitt utgitt ei låt om henne uten hennes samtykke når låten ikke handler om henne i det hele tatt! Sangen handler nemlig om rapperens nye kjæreste, Oda Rikheim, som altså den forelskede herremannen beskriver for sitt publikum som like ‘pen som prinsesse Leah Behn’. – Til og med bruken av den prinsessetittelen unge frk.Behn strengt tatt ikke innehar ble dratt inn i den respektive klagesangen.
Altså.. Første bud om en anser navnet sitt misbrukt e.l i en eller annen utgivelse/publikasjon, er å hhv lese, se eller høre produktet før en uttaler seg, slik at man har et minstemål av peiling på hva en faktisk uttaler seg om! Men her er det imidlertid mer graverende elementer å ta tak i enn en dose uvitenhet..
For det er nå en gang så at Leah Behn ikke lenger er et barn. Hun er inne i sitt 20. år, og har, med vitende og vilje utnyttet den gyldne muligheten hun ble tildelt ved fødselen til å få skutt seg rett til topps innen sin valgte bransje, hvilket altså er mote- og skjønnhetsinfluenser. Ikke sånn å forstå at jenta ikke har noe å bidra med innen sitt virke, for hun kan vitterlig legge en make-up ‘like nobody’s business’. Ut i fra det jeg har sett, utfører hun de reneste kunstverk i eget- og andres ansikt. MEN.. Det er særdeles mange om beinet når det kommer til å skape seg et navn som influenser innen nettopp mote og skjønnhet, med den følge at at det for en vanlig dødelig krever knallhard, systematisk jobbing over lang tid for å få folk til å klikke inn, slik at en får vist de hvor dyktig en er. For Behn holdt det med å åpne Instagramkontoen sin, så strømmet det på med folk. Hun har m.a.o ikke behøvd å gjøre en dritt for å bli sett, hvilket andre altså må jobbe livet av seg for.
Kevin Laurent med dama sangen faktisk handler om, kjæresten Oda Rikheim (foto: Oda Rikhem / Instagram)
I tillegg til at fødestatusen hennes innebar at hun føyk rett opp til kjendistoppens ypperste tinde i det hun tok steget ut i offentlgheten som utgiver, innebar Leah Behn sin medfødte status at hun like forbannet kunne velge bort alt av kjendiseri! Ergo er den oppmerksomheten hun nå blir til del 100% selvvalgt. Og når en foretar et valg, så er man faktisk pokka nødt til å ta de negative følgene av dette valget med på lasset. Har man valgt rampelyset slik Behn har gjort, velger man også alt fra uønsket pressedekning til at ens navn ikke lenger er ens eget slik det er for de av oss som ikke faller inn under betegnelsen offentlige personer. Selv jeg, som i beste fall (-eller verste, -alt etter som) kun kan tilskrives en viss gjenkjennlighet i lokalsamfunnet, har faktisk fått oppleve et par episoder som har sneiet borti dette her grunnet denne utgivelsen, og dermed har måttet innse at det å nå dit jeg ønsker med bloggen innebærer at det kan oppstå situasjoner der navnet mitt dukker opp i sammenhenger jeg ikke nødvendigvis har samtykket til. Nå begrenser selvsagt lovligheten av dette seg i hht hvorvidt det respektive anliggendet er innenfor det akseptable generelt sett, men nå er det jo så avgjort intet uakseptabelt ved å bli benyttet som referanse for Kevin Laurents beskrivelse av kjærestens skjønnhet.
Det som gnager i hht dette her, er at det viser hvor fullstendig uvitende Behn er i hht hvor priviligert hun er, i tillegg til at hun regelrett adler seg selv i forhold til rapperen ved rett ut å uttrykke at han ikke er verdig å referere til henne som ‘pen’. – Altså ikke ‘sexy’, ikke ‘hot’, eller noe som helst med så mye som et anstrøk av seksuell undertone. – Bare enkelt og greit som ‘pen’. Jeg mener.. Om skal følge den her logikken.. Man er da for pokker ikke pedo om en sier at den og den har et pent barn! -Og ei heller er man homofil om en gir uttrykk for at en av samme kjønn er pen!! ‘Pen’ er et fullstendig stuerent kompliment uten undertoner what so ever, så hvis du ikke engang evner å kunne leve med at en noe eldre mann gir uttrykk for at du har et pent utseende, så er jeg redd du har gjort et karriæremessig feilvalg av episke proposjoner, unge dame!..
Etter en svipptur opp til overflaten bærer det rett ut i det våte element igjen, da det er blitt foretatt riktig så mange forevigelser av høstløv i fri flyt i det siste..
Jeg går ut i fra at samtlige er kjent med Hollywood-suksessen Matrix. – Filmene med Keanu Reeves i hovedrollen som kort fortalt handler om at den verdenen den globale befolkningen lever i er en illusjon fra ende til annen, hvorav kun et ørlite utvalg mennesker er innviet i den langt mørkere reelle virkeligheten.
I filmens verden, er de innvidde utstyrt med de mest spektakulære superkrefter, samt at befolkningen er hensatt til å tilbringe livet sittende med et kobbel av et maskineri som gir de opplevelsen av å leve i ‘normalverdenen’ koblet til hodet. Slik sett, har selvsagt ikke disse filmene rot i virkeligheten. Men samtidig har imidlertid de av oss som er haket over gjennomsnittet observante, og ikke minst kritiske til de gitte ‘sannheter’ for lengst innsett realiteten i virkelighetens Matrix..
Selv det vi anser for å være vår felles, allmenne virkelighet, er i realiteten en sannhet med noen temmelig kraftige modifikasjoner, for å si det sånn. Eksempelvis, antas det at alt av farger er en ren og skjær illusjon i form av at evolusjonen av hjernen har utviklet en måte som gjør det enklere for oss å orientere oss i verden. Videre foreligger det også en teori om at selve tiden ikke er annet enn en illusjon fra ende til annen. Og selv om denne skulle vise seg ikke å holde stikk, VET vi at vår opplevelse av den, som den tredimensjonale eksistens vi er, er en illusjon. – Og i tillegg, er den som kjent relativ, hvilket innebærer at den slettes ikke er den uforanderlige, enveiskjørende fenomenet vi opplever.
Forøvrig, er det jo dessuten kun en begrenset del innenfor den tredimensjonale virkeligheten vi er i stand til å oppfatte fra naturens side. Altså er det et hav av ting som er for lite for det blotte øyet å kunne se, lydbølger som er for høye- og lave til å kunne høres, lukter som er for vage, osv, osv. Og på toppen av det hele, finnes altså etter alt å dømme dimensjonene fra 5-10 som vi ikke har noe innblikk i overhodet, bortsett fra det som fremgår av matematiske utregninger. Det finnes riktignok et knippe uforklarlige observasjoner som er gjort i forbindelse med eksperimenter på partikler i sin minste form som en tror kan ha sin forklaring i de høyere dimensjoner, men that’s pretty much it.
Om dette er surrealistisk å forholde seg til, så har vi også de langt mer verdslige former for Matrix. Hvorvidt dette oppleves noe mindre surrealistisk, er jeg imidlertid ikke så skker på.
Saken er jo den at vi lever i en virkelighet der vi har utviklet hva som ër en tilnærmet unison oppfatning av hva som er sunt og usundt, godt og ondt, hva som bør bevares og hva som bør bekjempes, osv, osv.
Innenfor dette har vi f.eks fenomenet religion, hvor en stor del av verdens befolkning lever i hellig overbevisning om realiteten av et forlengst utdatert verdensbilde. Og dette blr så for alvor absurd nr vi trekker inn det faktum at det i bunn og grunn ikke tillates å rokke ved denne fantasiverdenen, da disse religiøse overbevisningene er hva som får folk til å gå i krig med hverandre, -og krig er så alt for mye penger til at verdensmakten kan tillate seg å fjerne denne ultimate krigshisseren.
Videre har vi den allmene oppfatning av rett og galt, hvilket igjen ligger til grunn for lover og regler, og herav altså hva som i form av straffer er gitt å skulle bekjempes.
Ut i fra dette, er den gemne hop fått innpodet en virkelighet bestående at slikt som går under kriminalitet er noe samfunnet som sådan ønsker bekjempet, og derav jobber imot dette målet. Men ER det virkelig så at samfunnet bestreber seg på å bekjempe kriminalitet, for ikke snakke om spørsmålet hvorvidt en betydelig reduksjon av det vi tilsynelatende vil til livs vil være av det gode??
Og svaret på disse spørsmålene er, tro det eller ei, nei.
(foto: Canstock-photo)
Nå er dette et blogginnlegg og ikke ei bok, men den følge at vi desverre ikke får gjort mer enn å streife overflaten av det havet som ligger under dette her. Men for i det minste å gi en viss forståelse av hvordan et allment ansett utyske en fra storsamfunnets side er gitt illusjonen av å ønske bekjempet, så kan vi ta en titt på narkoindustrien.
I følge illusjonen, arbeides det utrettelig for å få stanset absolutt alt av import, eksport, kjøp, salg, produksjon, bruk og misbruk, da dette er erklært styggdom som må bekjempes med alle midler. MEN.. Så har det seg imidlertid slik at narkotikaomsetningen utgjør en massiv del av verdensøkonomien og både den internasjonale- som den nasjonale handelen- og derav pengestrømmen. I tillegg, så sysselsetter den såkaldte kampen mot dette her et utall mennesker innen alt fra politi til rettsapparat til fengselsvesen, osv.
Følgelig, vil samfunnet klappe sammen dersom en for stor del av narkoomsetningen stanses. Ergo er en til enhver tid avhengig av at en viss andel av det som kommer, når frem til siste instans, -altså brukerne.
For det første, er det så at land som f.eks Afghanistan, Pakistan og div. afrikanske land, for å nevne noen, får inn såpass med penger til landet at de får rd til å kjøpe en ny forsyning av våre legitime eksportvarer tilbake, for å si det enkelt. For det andre, vil en kraftig reduksjon her føre til en tilsvarende reduksjon i behovet for folk som arbeider innen slikt som nevnte politi, rettslige aktører, i fengselsvesnet, osv. I tillegg til de som vil bli hensatt til arbeidsledighetskøen herfra, ville vi jo på toppen av det hele få den befolkningsandelen som pr. i dag enten livnærer seg av- eller sitter i arresten for slik virksomhet inn i denne køen. Utkommet ville jo dermed blitt kaos på alle fronter.
Samfunnet slik v kjenner det, er m.a.o avhengig av at en gitt grad av tilsynelatende ‘shady’ virksomhet bedrives i maktens korridorer for å kunne fungere i den formen vi kjenner til. Dette er og blir realiteten i dette virkelighetens Matrix, om en så liker det eller ikke. Hvorvidt du anser dette for et gode-, et onde-, eller er mer på et sånt både- og -plan, der det kommer an på det respektive anliggendet, slik som meg, skal imidlertid ikke jeg legge meg opp i. Hva du måtte ende opp med å mene i dette anliggendet, overlates helt og holdent til den enkelte å avgjøre.
“Kneah”, hvilket for den potensielt uinnvidde er fellesbetegnelsen for duoen Leah (som er en Jack Russel -terrier) og Knert (som er katt), har bursdag med under en måneds mellomrom (hhv 17. september og 14. oktober), og slikt kan jo ikke gå upåaktet hen for disse to bestevenner, ‘bestebrødre’ og ‘pranksters in crime’.
Og ekstra spesielt blir det jo siden Leahs nært forestående blir hennes aller første årsdag!
Om så de rent biologisk ikke engang tilhører samme art, er de like fullt brødre i ånden, sjelefrender, og hva som ellers måtte finnes av tilsvarende sammenflettinger av to individ.
Knerts bursdag er faktisk ikke satt til fødselsdagen hans, men til dagen han ble funnet- og overlevert til meg anslagsvis tre uker gammel. Det er til dags dato surrealistisk å se bilder av ham fra den gang, da det er tilnærmet umulig å ta inn over seg at det bittelille knøttet fra den gang er identisk med denne ‘glad-tjukken’ av i dag.
Kanskje er det Knerts særegne oppvekst, hvorav han i bunn og grunn ble oppdratt av den avdøde cairn-terrieren Ferrari, en hannkann (Rusken) og en tobeint (moi), som har hatt sitt og si for at han har båndet så til de grader med Leah? Uansett var det en umiddelbar kjemi mellom disse to fra det øyeblikk Leah ble båret over dørterkelen for første gang, -og den første hun møter på er nettopp Knert.
Som regel opplever en jo at tiden går så fort at en har problemer med å henge med i svingene. Men dann og vann hender det en får noe- eller noen inn i livet og hverdagen som brått fører til at de/det har vært en del av tilværelsen vår i en evighet til tross for at det kun dreier seg om noen få uker eller måneder. For min del, føles det fullstendig surrealistisk at Leah ikke engang hadde sett dagens lys for ett år siden, og at det skulle gå ytterligere to måneder før jeg i det hele tatt skulle bli gjort kjent med hennes blotte eksistens.
Vi er nå i ferd med å ferdigstille et nettinggjerde ved inngangspartiet, slik at vi forhåpentligvis i det minste får redusert antallet tilfeller hvor båndet til Leah forstyrrer uteleken. Hun har imidlertid en lang og fin løpestreng på gressområdet mellom husene her, men denne har kun vist seg å være brukelig til ballkasting og den slags. En rekker ikke engang å få gått inn og hentet noe med henne etterlatt her før hun setter i gang et bjeffeleven ut av denne verden.
Knert er en særs vanskelig herremann å få tatt brukbare bilder av. Ikke fullt så vrien som Pepsi, som er borderline umulig, riktignok, men det er ikke så langt unna heller. – Og da er det jo erketypisk at han skal rulle seg rundt i gress, sand og gud vet hva før han en ytterst skjelden gang befinner seg i et ideelt fotolys- hvor han holder seg i ro lenge nok til at en gjenkjennelig forevigelse kan foretas.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg avventer den dagen de to for alvor blir klar over hvilket power-couple de har utviklet seg til å bli. Vi har allerede passert den milepæl hvor Knert, med Leah i ryggen, faktisk har freset Rusken rett opp i ansiktet i det han lå på selveste sjefsplassen da sjefen selv kom hjem og skulle til å innta den. Nå unngikk vi riktignok den ventede storkrangelen som følge av en sådan ‘frekkhet’, da Rusken ble så til de grader perpleks over sin yngre ‘brosjas’ nesevishet at han bare ble stående å stirre, fullstendig parkert. Men ikke desto mindre er det nok et hint om ‘what’s to come’..
Vel inne igjen, er jo hunder flest sine eiendeler begrenset til et utvalg hundeleker og gnagepinner/bein. For Leah sin del, innkluderer de imidlertid også en egen PC til bruk for å se hunde- og andre dyrevideoer på YouTube o.l..
Dyreelskere over hele verden står frem som hhv. vegetarianere/veganere fordi de ikke vil ta del i dyredrap. I tillegg hevder de at det er så mye sunnere å avstå fra animalske produkter.
Vel.. Begge deler er faktisk feil.
Den økte etterspørselen av vegetabilske produkter er den direkte årsaken til at det ikke lenger ‘bare’ er snakk om at dyr dør, men faktisk dør ut, samtidig som det å utelukkende leve på planteføde umulig kan være det sunne alternativet når realiteten er den at det ikke lar seg gjøre å leve på dette alene uten at det suppleres med protein og andre stoffer som kun finnes i animalske matvarer!
Altså.. Antallet veganere og vegetarianere (hvilke skiller seg fra hverandre ved at den ene gruppen tillater seg å innta melk og egg, mens den andre ikke tillater animalske produkter i det hele tatt) øker as we speak, rett og slett forsi det er blitt en trend. Utgangspunktet for denne trenden, hvilket er en kjærlighet- og respekt for dyr, kunne vel ikke vært mer positiv. Likeså kan det at nettopp jeg tar til orde i mot det å avstå fra å ta del i dreping av dyr syntes regelrett paradoksalt, da jeg generelt verdsetter brorparten av planetens øvrige dyrearter høyere enn min egen, menneskelige tilhørighet, og aldri i verden kunne vært vitne til verken felling av vilt i forbindelse med jakt eller husdyrslakt.
Når en i tillegg kan ta med at jeg er ihuget motstander av alt husdyrhold som ikke innebærer at dyrene får gå fritt over store områder, avstedkommer vel det hele med et utgangspunkt som tilsier noe sånt som splittet personlighet eller annen graverende sinnssykdom.
Greia er imidlertid at jeg har en aksept for naturens egne lover og prinsipper, og blant disse lover og prinsipper, er et av de grunnleggende i så måte at rovdyr spiser andre dyr. Og har arten hjørnetenner av det spisse slaget, er den et rovdyr. Siden mennesket er blant de artene som har slike tenner, er og blir det så at arten er avhengig av å få i seg næringsstoffer som kun finnes i animalske matvarer for å kunne overleve i lengden. Nå har det seg imidlertid så at vi er såkaldte altetere, og dermed også har planteføde innkludert i den menyen naturen har satt opp for oss, så vi klarer oss riktignok en stund på ren vegetarkost. Men til syvende og sist, vil det ende i en fatal proteinmangel.
Ikke desto mindre påstås det at en blir så himla mye sunnere ved å kutte ut det animalske av kosten. Men hvordan et alternativ som ikke engang gjør en levedyktig uten å få de animalske næringsstoffene inn i pilleform, er hinsides min fatteevne.
Samtidig er det så at det som er sunt for deg, ikke nødvendigvis er sunt for meg, og vice versa. Jeg er selv slik skrudd sammen at jeg faktisk ikke ville hatt nubbsjans til å klare meg uten et viss tilskudd av kjøttvarer. Om jeg i det hele tatt hadde overlevd, ville jeg iallefall vært for syk og slapp til å kunne gjøre noe som helst. Mens andre tar slankepiller- og teller kallorier for hhv å gå ned- eller opprettholde vekten, tar jeg medisinsk utvklede kalloribomber samt teller kallorier for å hhv øke- eller holde vekten over 50 kg. Så det å erklære spesifikke kosthold/dietter for det beste for alle, er rett og slett livsfarlig.
Hvordan selv den såkaldte ekspertisen kan gå ut med at et kosthold utelukkende basert på vegetarmat er det sunne alternativet når en ikke engang kan overleve på dette alene uten spesifikke kosttilskudd ved siden av, er meg en gåte..
Også var det dette med dyredrapene, da..
Jo mer plantebasert mat som konsumeres, desto mer plass kreves for å dyrke frem denne maten. Det være seg om det dreier seg om rotfrukter/grønnsaker, kornsorter, bær eller frukter, så krever det mye plass. – Plass som selvsagt ikke kan tas annetstedsfra enn de resterende skoger og viltarealer. Når dette så legges til det innhugget som gjøres på disse for å gjøre plass til at befolkningsmengden øker i rikt monn hver eneste dag, så ender man opp med en plassmangel for dyrene som tross alt bebor disse områdene i utgangspunktet!
Når det f.eks gnåles om at ulv, bjørn, gaupe, osv kommer for nær mennesket, provoseres jeg til maksgrensen, da det såvisst ikke er DE som kommer for nær oss, men snarere VI som trenger oss inn i deres habitat! Men så langt evner de færreste av denne arten å tenke, så selvrettferdig og selvopphøyd som mennesket er, drepes det istedet over en lav sko. Til syvende og sist, fører denne tilraningen av plass til at det ikke lenger ‘bare’ er snakk om at dyr dør, men at de faktisk dør UT.
Videre er det en kjensgjerning at det dyrkes for hardt de fleste steder i verden, med det utkomme at jorden blir utarmet, og dermed ubrukelig i lanng tid fremover, med den følge at det tas enda mer areal som ikke er vårt. I tillegg fører en hogst av større skogområder til at det blir mer ørken, hvilket en neppe trenger meg til å fortelle utkommet av.
Og som om ikke dette var mer enn nok, så må en haug av disse frukter og grønnsaker fraktes fra A til B, hvilket gjerne dreier seg om rundt halve jordkloden. Om det så dreier seg om fly, bil og/eller båt, innebærer det utslipp i stor skala. Når en så i tillegg tar med at det foreligger et svinn på frukt og grønt på et gudjammerlig antall tonn, vil det så si at det spys dritt ut i luft og vann over en lav sko, bare for at lasten kastes når den kommer frem!
Videre, er livet på jorden basert på et infløkt system som kort fortalt går ut på at de på toppen av næringskjeden er klin avhengig av de arter som befinner seg på bunnen for å kunne overleve. I praksis vil det si at vi ikke har nubbsjans til å overleve som art dersom insektene forsvant. Kosten til veganerne og vegetarianerne er i stor grad basert på avokado og almond, hvilke plantevekster vi hovedsakelig importerer fra California, USA, der vi finner den største produksjonen av disse. Som en direkte følge av denne produksjonen, dør et mangfoldig antall milliarder(!) bier hvert eneste år. Såpass mange at det har bidratt i betydelig grad til at vi nå har kommet dit hvor bien nærmest er for utryddingstruet å regne. Og i det vi eventuelt tar knekken på bie og humlebestanden, så sliter vi faktisk, for disse pollensankerne er helt essensielle for naturens gang, og derav opprettholdelse av jordlivet slik vi kjenner det.
Så kjære plantespiser;
Neste gang du skal til å begynne å gaule om dyremordere og det som verre er til de som fremdeles har beholdt kjøttet som en del av kosten, så bør du vitterlig se deg selv i speilet før du retter pekefingeren på andre. Av de som står for massedrap med ditto lidelse her i verden, er nemlig din skinnhellige vegetargruppe en av de mest groteske av samtlige!
