Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Etter sigende, er det visstnok ikke vanlig for firbeinte å ha egen PC, så selv om det dreier seg om en godt brukt en, er det vel en ganske så sikker indikasjon på at ‘the Pels Angels’ er godt over gjennomsnittet bortskjemt.. Kattene er dog ikke spesielt ivrige databrukere, de er mer interessert i slikt som laser-leken. Men Leah derimot, elsker å se dyrefilmer, -fortrinnsvis hundefilmer, på YouTube, Facebook, o.l.
Men valper er imidlertid neppe for hund og regne i følge Leah, -til tross for at hun som den ett-åringen hun er strengt tatt fremdeles er for valp å regne selv. For et par dager siden, så vi nemlig en videosnutt med det siste kullet hos Leahs oppdretter, og en kunne se av hele henne at disse små nøstene som snublet av gårde var det reneste freak-show i hennes øyne.
Så forvirret var hun over disse små vesnene at mine forsøk på å forklare at ‘for et år siden, var Leah akkurat slik som de der’ åpenbart ikke nådde inn, da det ikke lot til å ha gjort et døyt fra eller til på forvirringen..
Logisk sett, burde de hypoteserteser, antagelser og teorier som motbevises gjennom vitenskapelige fremskritt, -direkte eller indirekte, automatisk erstattes av de realiteter som fremkommer hos ethvert menneske med tilgang til den respektive informasjonen.
Alikevel er en betydelig andel av befolkningen like forbannet hellig overbevist om eksistensen av Gud, Allah og reptilmennesker, for den saks skyld.
En tilsvarende logikk burde avstedkommet det som har vist seg å hhv fungere og ikke fungere igjennom menneskehetens historie, men den gang ei.. Og slikt får meg til å lure på hva i granskauen det er som får folk til å tro at noe som har vist seg å feile gjennom hele vår arts historie brått skal kunne fungere her og nå?
Flere etniske grupperinger som konkurrerer om det samme livsgrunnlaget, har nemlig ikke fungert en eneste gang igjennom historiens løp. Allikevel velger en i overmåte stor andel av oss å overse dette ved å gå all in for et såkalt ‘multikulturelt samfunn’, -eller ‘fargerikt fellesskap’, om du vil.
En logo jeg går ut i fra er viden kjent for alle og enhver. Den gir en så idylliske assosiasjoner, men dessverre er denne idyllen kun en illusjon uten rot i virkeligheten.
Nå er det jo strengt tatt ikke hudfargen i seg selv som er det relevante i dette anliggendet Dette ‘fargeriket’ det her er snakk om, refererer til verdens ulike etnisiteter og kulturer, -og siden de ulike etnisiteter har ulike utseendemessige trekk, deriblant hudfarge, har det altså blitt gitt den nærmest idyllisk klingende benevnelsen ‘fargerikt fellesskap’. Menneskehetens historie viser imidlertid at dette fellesskapet, som nevnt innledningsvis, ikke fungerer. Så vidt meg bekjent, finnes det ikke et eneste eksempel på at at en sådan sammensmelting av etniske grupperinger med sine respektive kulturer, verdier og levesett har kunnet fungere noenlunde knirkefritt. Det nærmeste av det jeg har klart å grave meg frem til, må vel sies å være der ulike grupper er stuet inn i et diktatur, og dermed hensatt til å kunne leve side om side. Men, som vi bla.a fikk demonstrert til fulle av det tidligere Jugoslavia i det Berlinmuren falt, så fyker gamle og nye motsetninger rett til overflaten i rakettfart så snart omstendighetene tillater det.
Er det snakk om en klar minoritet, er det gitt å forekomme en eller annen grad av undertrykkelse, og er det to eller flere grupperinger av en viss størrelse, er det gitt å oppstå interne stridigheter.
Norge- og forsåvidt resten av vesten, har jo, som kjent, en lei tendens til å dilte etter USA i praktisk talt alt de måtte foreta seg ‘over there’. Paradoksalt nok, er det også det amerikanske immigrantsamfunnet som ligger til grunn for påhittet om at også Norge skulle oppgi sin offisielle kulturelle status fra den Skandinaviske primært- og den vest-Europeiske sekundært, og istedet definere oss for en multikulturell nasjon. Hva pokker det kan være mulig å finne ved det amerikanske samfunnet som er å anse så forbilledlig at styresmaktene i verdens mest velfungerende land i sin tid ga flatt faen i hele grunnlovsbestemmelsen om den norske kulturen- liksom for folkemeningen som sådan for å endre den norske suksessen til den amerikaaanske fiaskoen, er for meg et ubegripelig mysterium. USA er riktignok en stormakt, men denne sammensmeltingen av folk fra alle verdenshjørner, etnisiteter, religioner og kulturer, har jo vært alt annet enn en braksuksess, for å si det sånn! Hele forbannede nasjonen har jo vært- og fremdeles er gjennomsyret av alt fra ‘white supremacy’ til den to tusen år lange krigingen mellom de ulike forgreininger innen den hebraiske mytologien, hvor det per i dag er sentrert rundt de kristne- og de med tilhørighet i jødedommen på den ene siden- og islam på den andre.
Og like ikke-fungerende har denne multikulturelle modellen vist seg å være i samtlige av de øvrige nasjoner som ligger hakket forran oss i løypen i hhtFor å importere denne samfunnsmodellen; Storbritania, Sverige, Tyskland.. You name it; Det har gått kjepprett til helvete for alle i hop. For det som vel trygt må kunne sies og beviselig ikke la seg forene med vår vestlige kultur og levesett, er de med kulturell tilhørighet i de mer rigide tolkningene av islam. Mens dette motsetningsforholdet ‘bare’ er et av flerfoldige i USA, har det vist seg å være det ikke-fungerende her i Europa, hvor vi ikke har hatt noen slike etniske motsetninger i utgangspunktet. Så når vi ser det eksakt samme mildt sagt begredelige utkommet av flerkultur i praksis hvor enn vi vender hodet, blir jeg særs nysgjerrig på hva pokker som får tilhengerne av dette her til å tro det vil gå noe bedre her!?
Nop, dette er ikke fra Beirut eller noe i den duren, men fra Drammen, der muslimer har braket sammen med motstandere av at Norge islamiseres. (foto: Alexander Jansen / DRM24)
Så langt har jo også den samfunnsrelaterte utviklingen gått i samme retning, -altså dit høna sparker, i takt med at andelen innbyggere med kulturell tilhørighet i Midt-Østen og nord-Afrika har økt. Fra mitt ståsted, er det ubegripelig ikke å ta til etterretning det faktum at det samfunnet som var så nær en jordisk idyll en kunne komme, har gjennomgått en negativ utvikling i takt med tilstrømmingen av folk fra de respektive regioner. Når en negativ utvikling tar til paralellt med en endring i befolkningen, må da enhver idiot kunne se at det er den respektive endringen som ligger til grunn for den uheldige utviklingen!
De vestlige- og muslimske verdier, livssyn og livsstil går stikk i strid mot hverandre. Om vi bare ser på hva de to grupperingene legger i et begrep som ‘ære’, så burde det jo bli åpenbart for enhver at her har vi å gjøre med to kulturer som rett og slett ikke lar seg forene. For det de med tilhørighet i islam anser som ærefullt, -slik som f.eks at mannen sørger for at kona er tildekket for å skjule hennes skjønnhet for andre menn, vil det her på berget snarere bli ansett for en vanære dersom en mann ikke har det i seg å tro han kan holde på den vakre kona i det han potensielt kan få konkurranse av andre menn som ser/møter henne! Selv må jeg jo også ærlig innrømme noe slikt ville vært å ta det patetiske til et helt nytt nivå. – Og slik fortsetter set altså med det ene begrepet/konseptet etter det andre som ilegges stikk motsatte betydninger og verdier av de respektive grupperinger.
Men selv uten de nevnte skjæringene, ville det uansett vært borderline umulig å gå fra det å være et land bestående av et folk (dog innkludert en liten urbefolkning) til brått å få et land bestående av en sammenrøring av folkeslag med opprinnelse fra hele verden. Det er nemlig noe ved den etniske tilhørigheten som er ubrytelig linket til den nasjonale tilhørigheten for oss mennesker. Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det ligger noe i oss, innerst inne, -om så en er seg det bevisst eller ei, som rent instinktivt har det i seg å ville bevare vår etnisitet noenlunde inntakt i den delen av verden hvor denne har sin tilhørighet. Det er m.a.o en kjerne i oss som er ubrytelig knyttet til vår genetiske arv som stammer fra vikingene, og som dernest ble kristnet, da tanken på å få ‘vannet ut’ dette her, om en kan bruke det uttrykket, er ensbetydende med tapet av vår genetiske arv. At dette i stor grad er et ‘issue’ hos folk, -bevisst eller ubevisst, ser en jo i form av at et betydelig flertall av oss velger våre partnere innenfor den samme etniske tilhørigheten.
Følgelig har vi fått en ren illusjon tredd nedover hodene på oss. En illusjon om en globalisert idyll som iallefall ikke kan bli gjennomførbar i praksis før den siste restanse av religion er gått inn i historien der de hører hjemme. – Og slik det ser ut per i dag, er dette neppe noe som vil skje innen en noenlunde forutsigbar fremtid. Derfør bør vi da vitterlig ta følgen av dette, og erkjenne at ting er som det er, og la norge forbli den skandinaviske, vest-Europeiske nasjonen folk flest ønsker det skal være inntil videre.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I det jeg ruslet hjemover etter jobb her om dagen, registrerte jeg i sidesynet brått noe som avvek såpass fra norm at jeg tok meg brydderiet med å løfte blikket fra mobilen, for så å dreie det en anelse til høyre. – Og. avvik fra norm var det virkelig, det skal være sikkert og visst! Faktisk et så til de grader avvik at jeg vil gå så langt som til å betegne det som unikt!
For her var det nemlig noen som hadde samlet bøttevis av epler hvor folk bare kunne forsyne seg, -og det gjerne i rikt monn attpåtil, for her var det åpenbart langt fler å hente der de kom fra!
Selv ble jeg bare stående der en stund, mens jeg møysommelig tygde på eplet jeg hadde forsynt meg med. Det var nemlig noe ved dette her som virkelig traff ‘feel-good’ -nerven. I disse dyr-tider, er det jo disse eplene garantert gull verdt for de som sliter for å få endene til og møtes, samtidig som jeg generelt virkelig har sansen for det som går på å unngå sløseri. Jeg tilhører jo tross alt ‘tenk på de fattige barna i Afrika’ -generasjonen, som altså fikk dette med ikke å ta det å kunne spise seg mett flere ganger daglig som en selvfølge, -og slike verdier en har blitt flasket opp med morsmelken på har jo vitterlig en tendens til å bli værende. Og som om ikke dette var nok, ligger det jo også et gode for giveren(e) i dette her, da de tross alt slipper å bry seg med hvor de skal få kvittet seg med all den overflødige frukten!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Hvordan hun har fått det til måtte gudene vite, men ikke desto mindre har den lille glad-rampen, her avbildet i det hun akkurat har funnet den ‘rarten’ som ble kastet ut for leken ‘finn rarten’, besørget sele nummer tre på samvittigheten. M.a.o er vi nå i gang med sele nummer fire på drøye ni måneder.
De skal jo angivelig tåle noen runder med ivrige valpe- og unghundtenner disse her, -hvilket de også ser ut til å gjøre i normale tilfeller, uansett størrelse og bitt på hunden. Men nå hadde vel ‘normal-toget’ forsåvidt forlatt stasjonen i god tid før det i det hele tatt var snakk om noe avbitte seletøy hva ‘yours truly’ og ‘the pels angels’ angår.
Dermed kan vi vel forsåvidt rapportere at alt er ved det normale unormale her på berget
I det vi atter igjen har fått hodet opp fra vannet, er oktober i ferd med å gå over i det ultimate grå mørket som går under tilnavnet november. Men til alt hell, har imidlertid høsten vært hakket senere ute enn normalt, med den følge at det fremdeles er litt resterende fargeglede å finne der inne i den begynnende grå miserien.
Om ikke dette treet nødvendigvis er en ‘late bloomer’, er det i allefall denne høsten en ‘late fall’er.
For hver dag det er litt fargerestanser der ute, vil det gjøre det bittelitt enklere å komme seg igjennom dette elendet av en måned som står for døren.
Hva slags bær dette her er snakk om, har jeg ikke den ringeste anelse om, men jeg ville iallefall ikke ha spist de, for å si det sånn!
Det begynte med at den rent utseendebeskrivende, og herav ikke-rasistiske betegnelsen ‘neger’ ble ilagt en tilsvarende rasistisk betydning som sitt engelske opphav ‘nigger’, for så at Pippi Langstrømpes far selvsagt ikke lenger kunne være ‘negerkung’. Og dermed var sirkuset igang ved at det ene etter det andre ordet, uttrykket, og hva som ellers måtte være, -det ene latterligere og mer absurd enn det andre ble erklært rasistisk, og dermed eliminert fra det norske språk og kulturliv.
Siste skudd på rasismestammen, er at radioprogrammet med den nyfastsatte rasistiske navnet ‘Jungeltelegrafen’ blir nødt til å endre tittel..
Jenta i Diplom-is logoen, Eskimonika, ble rasismeerklært i 2020 etter å ha vært produsentens varemerke siden midt på 1930 -tallet. Følgelig, måtte hun gjøres stueren ved et klesskifte.
I pandemiåret 2020, fikk folk åpenbart alt for god tid til å komme opp med ting de kunne la seg krenke av, for dette var nemlig året da Diplom-is logoen ble rasismeerklært på vegne av eskimoene, liksom de gode, gamle joikakakene gikk samme vei på vegne av samene. Som kjent, ble utkommet så at den typiske inuitt-bekledningen måtte endres til et nøytralt vinterantrekk, liksom navnet måtte endres fra det rasismeerklærte ‘Eskimonika’ til ‘Diplom-is -jenta’, -og joikakakene ble til Vilti, og samegutten selvsagt eliminert fra designet på boksen.
Dette var også tiden hvor det ble kriminalisert å fleipe med folk av annen etnisitet enn den Nord-Europeiske (med unntak av de nevnte samer og eskimoer, selvsagt), med den følge at begrepet ‘black-face’ ble kjent for allmenheten, og ethvert humorprogram der en hvit person som karikarerte en farget det lot seg gjøre å få streamet ble tatt av plakaten pronto. Følgelig, innebar dette at de populære julekalenderseriene med Espen Echbo, ‘Nissene på låven’, brått gikk fra norsk humor på sitt ypperste til et rasistinferno en nærmest måtte tilbake til Nazi-Tyskland for å overgå grunnet at den ene- av Echbos talløse karakterer var gitt å være av utenlandsk opprinnelse. Echbo er ikke farget, må vite, og dermed ikke tillatt å ikle seg en rolle som noe annet enn hvit. Nå er jo Espen Echbo verken kvinne eller kvisete tennåring i stemmeskiftet heller, men det å innkludere personer med et annet etnisk opphav kunne altså bare ikke tollereres.
Den samme vei gikk det for min personlige favoritt; ‘Borettslaget’ med Robert Stoltenberg grunnet innkluderingen av familien Singh, der han både ikledde seg rollen som den tradisjonelle faren- og den smått rebelske sønnen som får seg en norsk kjæreste som på toppen av det hele blir gravid- og får barn. At enden på visa er at faren smelter i møte med sitt nye barnebarn, hvorpå alt blir fryd og gammen, er irrelevant for krenkelsespolitiet. Ei heller gjorde det noe fra eller til at denne pakistanske familien ble parodiert på en ytterst respektfull måte. Stoltenberg er ikke farget, og er dermed ikke tillatt å innkludere de som i andre sammenhenger ikke syntes å kunne innkluderes nok. De skal med andre ord ikke innkluderes i de sammenhenger hvor det gjøres oppmerksom på de kulturelle sidene som er utfordrende i hht å tilpasse seg det norske samfunnet.
Robert Stoltenberg i rollen som norsk-pakistaneren Ali Silmandar i humorserien Borettslaget (fpoto: Skjermdump, NRK)
At heller ikke Robert Stoltenberg verken er kvinne eller fordrukken finne, er derimot ikke noe problem. De eneste som er off limit å kle seg ut som, er de som innebærer en mørkere farge på teatersminken, for å si det sånn. Dette er vitterlig ikke anti-rasisme. Dette er ren, skjær idioti satt i scene av et krenkelsespoliti som har fått en uforholdsmessig stor makt i samfunnet. For å forby disse rollene fjerner ikke rasismen, da det heller øker avstanden mellom ‘de’ og ‘oss’. Humor er en sentral del av vår kultur, der den gjenspeiler den norske hverdagen på godt og vondt. Derfor har dette forbudet mot å innkludere våre nye landsmenn i slikt som humorparodier ingen positiv innvirkning på hverdagsrasismen, men snarere det motsatte, da en slik ekskludering innebærer en økt fremmedgjøring.
I denne antirasismen ‘gone toxic’ er jo selvsagt slikt som varebetegnelsen ‘negerboller’ long gone, mens de salte lakrishodene som var en av de aller fremste smågodtfavoritter i sin tid (selvsagt) ble fjernet i sin helhet. At norske barn skulle drive å gumlet i seg nege.. *ehh..* fargede hoder, gikk jo selvsagt ikke an! Og slik har det altså holdt på, hvor den ene rasismeerklæringen har tatt den andre, der det siste fjæret i krenkelseshatten altså er at radioprogrammet ‘Jungeltelegrafen’ er meldt å lide samme skjebne. Med dette, kan jeg ikke skjønne annet enn at galskapen er blitt tatt enda et hakk videre ved at de tydeligvis har gått tomt for menneskelige referanser i så måte, slik at de dermed har måttet ta det videre til de vegetative livsformer. Hva den nye programtittelen blir, vites ikke. Men dersom de enda ikke har kommet opp med en passende erstatning, kan jeg i all erbødighet foreslå et navn som ‘Skogschatten’, hvilket både har den nord-Europeiske treveksten som referansepunkt, sammen med ‘chat’en, som er en modernisering av de tidligere tiders ‘telegraf’..
Dersom mitt navneforslag skulle nå frem til- og falle i smak hos de rette vedkommende i rikskringkastingen, ville det vært hyggelig med en aldri så liten notis der jeg ble kredittert for oppfinnsomheten. Ut over det, vil jeg si det fritt kan benyttes som bot for all den tid jeg har klart å vri meg unna å registreres som TV-eier og derav lisensbetaling.
Liksom intet er så galt at det ikke er godt for noe, er det heller ikke noe som er så godt at det ikke er galt for noe. Og dette drar seg faktisk helt frem til det som utgjør selve kjernen av den norske folkesjela, som f.eks ytringsfriheten i følge med den demokratiske styreformen.
Som verden vitterlig fikk oppleve da Hitler i sin tid ble stemt frem til rikskansler, og som ei heller er å komme utenom var tilfelle da Donald trump velges til USAs president i 2016, kan demokratiet feile. Og med tanke på konsekvensene som det å legge makten i de gale hender kan få, syntes det berettiget å spørre hvorvidt det burde være en eller annen instans som kan gripe inn der et valg er synonymt med at rikets sikkerhet står for fall, og/eller hvorvidt det burde stilles et minstekrav til kunnskap i hht valgdeltagelse?
Når tett opptil annenhver amerikaner gir sin stemme til en presidentkandidat hvis økonomiske politikk kun er ‘levedyktig’ for de aller rikeste, følger det jo av dette at brorparten ikke har den ringeste anelse av hva de faktisk bidrar til å stemme frem.
Når det kommer til styreform, er jo den demokratiske modellen åpenbart valget å gå for. Men innsettelsen av Donald Trump som president i 2016 viste til fulle at selv det mest velrenomerte demokrati kan feile grovt. – Og nå er det en reell mulighet for at det kan feile enda grovere dersom ‘the American ignorance’ viser seg så til de grader fundamental at han faktisk gjeninnsettes til tross for at han faktisk forsøkte seg på intet mindre enn et statskupp ved siste korsvei.
Samtidig er det én ting som må være klinkende klart; Å underkjenne et allerede lovlig- og ellers eksemplarisk utført valg, er IKKE et alternativ! I det den barriæren brytes, -om en så aldri så mye ønsker å få satt en stopper for det påtroppende lederskapet, så er- og blir dette ensbetydende med å avsette den demokratiske styreformen. For i det øyeblikket så skulle skjedd, er det jo ikke lenger et rent folkestyre, men et folkestyre ungerlagt visse begrensninger/rammer, hvorpå det dermed reiser spørsmålet om hvem som får sette de respektive grenser- og ikke minst hvor de skal settes. Om vi strekker den strikken helt ut, så har de jo også presidentvalg i Nord-Korea, -det er bare at konsekvensene ved ikke å stemme Kim Jong-un er såpass graverende at det ikke er en kjeft som våger å ymte frempå med noe alternativ.
Men så har vi da disse potensielle valgkandidatene som det ikke hersker noen tvil om at den respektive nasjonen bør beskyttes mot. Presidentkandidat Donald Trump viste jo sitt skadepotensial ved en rekke anledninger igjennom sin regjeringstid, for så å toppe det hele ved å forsøke å undergrave demokratiet med January 6th som kronen på [makk]verket. I tillegg er mannan åpenbart ikke kvalifisert til å skjøtte et verv som USAs president, for ikke snakke om at han er en straffedømt seksualforbryter med en serie øvrige tiltaler hengende over seg, og at han igjen og igjen har vist seg som en løgner.
Så hva da? – Blir han valgt, kan altså valget ikke underkjennes, da noe slikt er ensbetydende med demokratiets endelikt, samtidig som at fire nye år, -og denne gang uten at han har en dritt å tape, nærmest er garantert å avstedkomme med fatale konsekvenser for USA, og sannsynligvis et sett meget uheldige konsekvenser for vesten generelt. Følgelig sitter man altså med to så til de grader elendige alternativ på hver side, at drømmescenariet i en slik setting blir at han gjør ett eller annet på linje med Watergate, slik at han kan avsettes grunnet mislighold av embetet. – Hvilket selvsagt forutsetter at de som skal avgjøre dette her har ‘baller’ og gangsyn nok til at det lar seg gjennomføre, -i motsetning til hva tilfellet var de to gangene de hadde muligheten ved forrige korsvei.
Mens man på den ene siden hyler om at ‘det aldri må skje igjen’, så går nesten hver annen amerikaner hen og stemmer frem mannen som gikk til valg med en blåkopi av Hitlers paroler fra 30-tallets Tyskland, bare at jøder og kommunister er byttet ut med mexikanere og muslimer..
Det som for meg fremstår fullstendig ubegripelig, er hvordan han har kunnet tillates å gjøre come-back på den politiske arena etter January 6th i utgangspunktet! Og like lite er jeg i stand til å begripe meg på hva i granskauen som får nærmere hver annen stemmeberettiget amerikaner til å gi ham sin stemme etter at han faktisk iscenesatte et angrep på selveste kongressen, der primærmålet var ingen ringere enn hans egen visepresident! Men én ting er iallefall sikkert; Dette er til syvende og sist grunnet i at det råder en generell ignoranse i denne nasjonen som er hinsides fatteevne. Jeg mener.. Når en hovedtyngden av mannens følgere består av, unskyld uttrykket, reinspikkede idioter som går rundt i hellig overbevisning om at de religiøse skrifter gir det korrekte virkelighetsbildet helt ned til at han der oppe skapte alt som eksisterer i universet på ei skarve uke, eller at verden står i fare grunnet onsinnede reptilmennesker med planer om å kuppe planeten, så ssssier det jo det meste. Om noen enda ikke helt har fått med seg hvor graverende uvitende store deler av dette folket er, man vi legge til slikt som at 42% av de angivelig ikke har fått med seg at solen er ei stjerne, og at en nesten like stor andel er ute av stand til å peke ut egen hjemstat på kartet. – Det er altså det samme som at en norsk borger ikke hadde kunnet peke ut hvor kongeriket befimner seg på verdenskartet
Nå klarer jeg vel ikke å se for meg at det vil kunne gå så til de grader galt her til lands, men på den annen side, var det vel ikke en kjeft som hadde sett for seg at det kunne skje i USA heller, før det faktisk skjedde.
Ikke desto mindre, er det er nå i det minste et par ekstra hindre som må passeres for at et tilsvarende scenario som det vi var vitne til i USA i kjølvannet av valget i 2020 skal kunne skje her på berget. Samtidig kan det brått vise seg å bli fatalt dersom vi setter oss på vår høye hest i hellig overbevisning om at kongeriket Norge er imunt mot alt som kan gå galt i så måte. Det er m.a.o høyst berettiget å spørre hvorvidt vi bør foreta oss noe for eventuelt å kunne beskytte oss mot oss selv i forhold til å forhindre at vi rett og slett vil kunne stemme frem vår egen undergang, og eventuelt hva dette så skulle være. Her er det sikkert de som vil bringe dette med riksretten på bane, men om vi skulle få en unntakstilstand av et sådant kaliber som fører til at folk og samfunn går fullstendig av skaftet, er det jo til syvende og sist demoktatiet som ogå her råder i hht hva som skal tiltales og dømmes, så..
Til syvende og sist, har jeg grublet og gravd meg frem til at den klart beste måten å løse dette dilemmaet på, må være at det blir stilt visse basiskrav for å kunne bli gitt tillatelse til å delta ved valg. Det jeg sikter til i så måte, er rett og slett at man er nødt til å bestå en kjapp test med noen få, grunnleggende spørsmål ang. det politiske landskapet i Norge, for i størst mulig grad å kunne forsikre oss om at de som avgir stemme ved valgene her på berget i det minste har en viss ‘snøring’ på hva slags politikk de faktisk stemmer inn ved å gå for det ene eller det andre alternativet. For i det øyeblikket ignoransen blir såpass utbredt at ‘idiotene’ får bestemme staatsstyret, så vil vi uansett være ‘screwed’.
Da var det nok en helg hvor det ikke lot seg gjøre å få tatt noen utfordring i de offisielle helgedagene, slik at det dermed må tas i den begynnelsen av uken som utgjør helgen for oss i restaaurant og servitørbransjen. Og etter å ha løpt rundt som en strikkball ‘non stop’ i dagevis, er rundens oppgaveord riktig så god å slå seg ned på: Nemlig en..
Til tross for at en eller annen ikke har kunnet motstå fristelsen med å påføre en dose skjemmende tagging, er jo denne pride-inspirerte benken et langt mer forfriskende- og stilig skue enn..
..disse ordinære hvite og/eller brunbeisede benkene! Men ikke desto mindre, er de like gode å slå seg ned på om en har behov for en aldri så liten hvil.
Her er rubb og rake av fjordårets utdelte GRYXEN -utmerkelser samlet på ett brett. Ved to anledninger endte avstemningen faktisk med delt seier. Videre kan det berettes at det ble noen favorittseiere, mens andre var større eller mindre overraskelser. – Akkurat slik en god demokratisk avgjørelse skal være.
WTF is GRYXEN??
Nå antar jeg at det også dette året har kommet til folk som ikke er kjent med denne begivenheten (enda), hvilket dermed avkrever en forklaring:
Kort fortalt, så GRYXEN-awards først dagens lys i 2021, og er rett og slett grunnet i at ‘yours truly’ ikke bare har et viss temperament og meningers mot, men i tillegg kan føye langsinthet og opprørsk til denne miksen. Og høsten 2021 var det dette Vixen-opplegget som for alvor pådro seg min vrede. Det hadde lenge vært sider ved denne prisen som hadde irritert meg, men dette året la det seg altså til et par ting som fikk det berømmelige begret til å renne over. Det aller mest graverende i så måte, var at de fra oppstart har vært kompromissløse i hht å diske kandidater som ikke hadde fulgt enhver regel til punkt og prikke året igjennom. Vi snakker så rigid som en glemt reklamemerking, og du var ute. De frontet m.a.o en policy der de opptrådte som regelryttere på steroider.
Dvs. at dette ble gjort inntil regelbryteren het Sophie-Elise. – Og her var det ikke snakk om en glemt reklamemerking, men grov økonomisk kriminalitet der hun klarte å vri seg unna fengsel ved å bla opp over en halv mill. Men disker de henne?? Å nei da! De går faktisk hen og nomminerer henne som kandidat for prisen.. *hold deg fast!* ..- Årets business!! – Dernest topper så dette som skulle være en bloggerpris det hele ved å utelate den tidligere toppbloggeren og forretningsmannen som sto bak toppbloggen ‘Kokkejævel’. Brått hadde årets klart mest graverende dobbeltmoral kræsjet i hopes med den allerede voksende irritasjonen over bloggersviket, hvilket får det til å renne over for meg, hvorav jeg tar meg faen på å få satt igang et initiativ som skulle gå veien frem, steg for steg, år for år, for til slutt å bli den offisielle bloggerprisen Vixen var ment å være. Usjarmerende skadefro, såpass ærlig må en være, kunne jeg så konstantere at om ikke annet, så ville GRYXEN allerede dette første året ta et stikk fra sin fremtidige konkurent; Nemlig at det i det minste skulle skiltes med en bedre grafikk enn det greine de hadde smurt sammen..
Hvordan fungerer det?
Så langt har GRYXEN blitt delt ut i bloggs form ved at det først åpnes for nomminering av kandidater i de ulike kategoriene, for så at den første kategorien legges ut for avstemming den 1. desember, hvorpå stemmeurnene lukkes etter 24 timer for opptelling, før altså vinneren av den respektive kategorien utropes. Deretter tar vi fatt på kategori nummer to den påfølgende dagen, osv. I år er så ønskemålet å finne et brukbart trykkeri slik at vinnerne kan få tilsendt sine utmerkelser i fysisk form istedet for å måtte ta seg av utskriften selv.
Hvor stort har det rukket å bli?
Det er enda et stykke igjen til vi passerer det nevnte fesjå, det må sies. Men ikke desto mindre har responsen formelig eksplodert på de årene awarden er blitt avholdt, med håp om at utviklingen tar nok et ‘syvmilssteg’ den kommende runden.
Så med det håper jeg alle er beredt til å både nominere, stemme, og i det hele tatt bidra til kjempestemning rundt årets utdeling. Info om når ditt og datt skjer, vil selvsagt utkomme fortløpende.
