Kongesangen tilpasset 2024..

Jeg får liksom ikke bestemt meg for hvorvidt jeg skal syntes synd på vår regjerende monark eller anser denne snublingen på målstreken av episke proposjoner i hht ä kunne gå over i det hinsidige i far og bestefars fotspor som det beste av det beste innen kongsemner verden har kunnet by på. Hvorvidt de siste måneders daglige avslöringer blir monarkiets endelikt vites ikke, men Haralds sorti er jo ikke lenger unna enn at Haakon uansett vil krones til konge.

Og ny monark betyr jo nye tider, og nye tider reiser gjerne spørsmålet om oppdateringer på dette og hint. – Og det er her jeg kommer inn i bildet..

 

Samfunnsstraff for overgrep??

Det norske kongehuset (foto: Lise Åserud / NTB)

 

Vi er jo blant de nasjoner som har et såpass tett bånd til Storbritania at vi har fått æren av å gjøre deres nasjonalsang til vår kongesang. Og med tanke på hvordan vårt kongehus i løpet av de siste månedene har gått raka vegen fra selve inkarnasjonen av royal nobelhet til britisk standard, så innebærer jo dette at kongesangen i sin nåværende utgave er fullstendig på bærtur i forhold til kongehuset ¼ ut i det 21 århundre.

Som antydet innledningsvis, er det jo bare å se i hvitøyet at et tronskifte (eller hva det nå heter) er rett rundt svingen. Ikke bare er Harald V tett opptil 90 år gammel, men vi kan nok også trygt gå ut i fra at de siste måneders avsløringer brått kan ha lagt til et tiår eller mer til den allerede rimelig høye legemlige alder, så..

Av den grunn, har jeg tatt på meg ansvaret å ferdigstille en oppdatert versjon av kongesangen, slik at vi har en kongesang som er i tråd med de rådende forhold i det Haakon Vlll entrer tronen i følge med den påtroppende dronning Mette-Marit. – Og ikke nok med det! Jeg har nemlig ikke bare hatt Norge i tankene under dette arbeidet; Siden den britiske kongens bror, Andrews persona er vår egen konge(ste)sønn opp av dage, i tillegg til at en tilsvarende likhet råder mellom yngstebarna, regentreservene Martha og Harry, som dermed fyrer oppunder på tilsvarende vis, har jeg liksågodt slått to fluer i en smekk: En versjon som passer begge!!

Grunnet britenes generelt elendige norsk, -i tillegg til at det ærlig må innrømmes den respektive omskrivningen viste seg enklest ut i fra den britiske versjonen, er denne originalutgaven altså gitt en engelsk språkdrakt. Men nok med ‘the chit-shat’, og over til det ytterst tvilsomme mesterverket:

 

God save out transgressed king

God save our transgressed king,

For long a wanted king,

God save that king.

Stepson’s notorious,

Sister’s mischievous,

Enabling the malicious,

God save that king.

melody: John Bull / text: Gry Henriksen

 

(Hva det britiske kongehuset med kong Charles i spissen angår, er teksten selvsagt lagt opp slik at bror kommer inn istedet for stesønn, og ‘spare son’ eller noe i den duren blir erstatningen for vår snart påtroppende Haakons søster). 

 

Det ska’ no itj stå på boli’standar’n, for dæm rojale, nei! (foto: Lise Åland / NTB)

 

Nå er jeg imidlertid litt usikker på hvordan en går frem for å presentere slike ytelser for den påtroppende- og eventuelt den regjerende monark i praksis, -og med det få besørget min egen posisjon i norsk- og europeisk historie. Men såpass burde det vel la seg gjøre å finne ut av før ‘krompen’ tar tronen (håper jeg, iallefall).

Det må jo være noe innmari ålreit at noen stepper opp og tar ansvar for sånt som må gjøres i en sådan stund der sorgen over den døde krasjer med det å innta tronen som HKH Norges konge Haakon Vlll. Jeg mener.. Det er vel ikke til å komme utenom at det blir litt sånn der følelsesmessig kaos av sånt.. Og har makkverket først kommet Haakon og frua i hende, går jeg ut i fra at det blir overlevert videre til britene derifra. Jeg mener.. Det er jo snakk om slektninger, dette her! Den nåværende Haakons danske oldefar kom jo i følge med sin britiske y\ yndlingskusine, Maud, hvilket nære og nusselige familieforhold så blir beseglet med ekteskap. Og før det, har det jo gått i samme runddansen der man fant sine i den europeiske kongedammen igjennom gud vet hvor mange århundre, så kontakten her anser jeg for å være hyppig og familiær.

(Jeg må ærlig innrømme jeg ser for meg fremtidens historiebøker, der de nåværende fire store er blitt til de fem; Ibsen, Bjørnson, Kjelland, Lie og Henriksen, eller kanskje de tar fornuften fangen og dropper Lie?? Den som lever får se!)