Den tilfeldige oppdagelsen at lommelykt gir bedre bilder nattestid en blitz ‘pays of’ nå.
Vanndråpene kommer virkelig til sin rett i de kontrastfylte omgivelsene.
Hva disse blå boblene som brått dukket opp i dette bildet, er dagens store musterium. De var også på det bildet fra denne vinkelen som ble forkastet, så det kan m.a.o ikke dreie seg om ett eller annet teknisk som har lagt til disse her i bildet..
Stadig oftere har det enten blitt innført nye begrep, eller allerede eksisterende begrep har blitt ilagt en ny betydning i den hensikt at de skal være mest mulig stigmatiske- og derav fungere som et effektivt botemiddel mot uttalelser som går på tvers av det politisk korrekte. I tillegg, har vi begrep som rasisme, som har hatt en negativ betydning hele veien, men som de senere årene har blitt utvidet til å romme så inn i hampen mye mer enn hva betydningen var i utgangspunktet. Islamofobi, derimot, er et helt nytt begrep som har blitt innført i språket vårt. – Og det er et farlig ord, da det har vært like stigmatiserende som rasisme, slik at det har ført til at svært mange ikke har våget å kritisere islam, liksom å ta til orde for en mer restriktiv innvandringspolitikk ovenfor de med kulturelle røtter i denne religionen.
Men hva betyr det egentlig å være en islamofob? Er ikke det å ta til orde mot innføringen av en blandingskultur i samfunnet som iallefall ikke fungerer med dagens praksis heller en merkelapp en burde bære med rak rygg??
Islamisten bak masseskytingen i Oslo sommeren 2022, Zaniar Matapour, (foto: Thorstein Georg Bøe / NRK)
En forfatter ved navn Philip Dick kom en gang med følgende uttalelse:
«Hvis du kan kontrollere meningen av ord, så kan du kontrollere menneskene som må bruke ordene.»
Og fyren kunne jo ikke hatt mer rett, for ord er et vannvittig mektig maktmiddel. Hvor mye makt som ligger i den betydningen folk ilegger diverse ord/begrep, fremkommer f.eks klart som dagen når det kommer til et ord som f.eks ‘konspirasjonsteori’. Så altoverskyggende negativt har dette ordet blitt at folk for det første ikke våger å gå ut med sine mistanker og/eller dokumenterte påstander som går på at våre styresmakter ikke har rent mel i posen i enkelte anliggende, og for det andre at de få som våger seg frempå med noe slikt ikke blir trodd av samme grunn: Det er særs stigmatiserende å få merkelappen konspirasjonsteoretiker festet på seg. Dette kan så meget vel bli vår undergang, da verdens mektige får et så vannvittig mye større spillerom hva deres mer shady foretagende angår. Det fungerer rett og slett som en knebel som forhindrer oss å utveksle informasjon som brått kan vise seg å være presserende.
Akkurat den samme effekten har begrepet islamofobi hatt i hht å forhindre folkemeningen hva den fremmedkulturelle innvandringen angår å fremkomme i offentligheten. – Og i dette tilfellet, vil jeg si realiteten faktisk er verre enn som så, da begrepet benyttes aktivt av de religiøse kreftene i Iran- så vel som av det muslimske brorskap av den hensikt å få islamisert i utgangspunktet ikke-muslimske nasjoner, og herav få innført sharia bakveien, om en kan bruke det uttrykket.
Personlig, ville jeg båret merkelappen islamofob med rak rygg, da det så langt jeg kan se er en betegnelse for det å være kritisk til/motstander av innføringen av en religion og kultur som i en mer fundamentalistisk utgave rett og slett syntes uforenlig med den vestlige kulturen. Og i det siste, har det vært en tydelig tendens til at folket faktisk har fått nok, i det stadig flere gir blaffen i om de får påsatt denne merkelappen. Følgelig er det dermed så at desto flere som ikke lar seg skremme med et stigma, dess svakere blir effekten av det respektive begrepet. En forandring er vitterlig i emning, og er det noen som virkelig har alt å tjene på å få luket vekk de som kun kommer hit, og dermed tar opp en plass for en annen med de beste intensjoner om å bli en verdifull del av samfunnet- og ikke minst har et reelt behov for beskyttelse, er det nettopp de som takknemmelig griper den muligheten de har fått ved å få innpass i landet med begge hender, og bidrar positivt til samfunnet på alle vis; De som per i dag er nødt til å bevise sin genuinitet pga laandsmenn/medflyktninger som kun lager kvalm.
Islamofobi innebærer ikke at en er systematisk motstander av alle med islam som kulturelt bakteppe, men snarere å være kritisk i hht hvem vi tar inn- liksom hvem som får bli av hensyn til fellesskapet. Fobi betyr at en har en eller annen form for aversjon mot noe som ansees for uønsket og/eller farlig, og at religiøs fundamentalisme er farlig, er historien fylt til randen av eksempler på. I utgangspunktet har tilhengerne av de tre med utspring i Midt-Østen, -altså jødedom, kristendom og islam, i så måte vært like gode *ehh.* eller onde, blir vel snarere det rette ordet å bruke her. Men siden sivilisasjonen i bunn og grunn har innhentet de to førstnevnte i anledning hva som kan tillates av religiøst begrunnet ondskap, er det islamistenes æra hva terrorisering av både egne og andre befolkninger angår. Og når disse så tillates innpass i det norske samfunn, hvorav de selvsagt har all denne dritten sin med i bagasjen, for med det å kunne spre den samme elendigheten som har gjort deres eget land borderline ubeboelig ut over deres nye hjemland, så vil jeg gå så langt som til å si det å reagere med frykt og aversjon er høyst berettiget.
Grunnlegger- og mangeårig leder av den militante islamistgruppen, Ansar al-Islam, Mullah Krekar, har gjort det kjent at han ønsker seg tilbake til Norge etter han har sonet ferdig sin fengselsdom i Italia. (foto: Martin H. W. Zontag)
Nå lyder imidlertid definisjonen av en fobi som følger:
«Fobi er angst for og unngåelse av situasjoner, naturfenomener, gjenstander eller dyr. Det er en form for frykt som er overdreven i forhold til situasjonen, ikke minsker ved fornuftige forklaringer og overtalelser, er utenfor viljemessig kontroll og som fører til unngåelse av den fryktede situasjonen.»
Her ser vi at en fobi forutsetter at den respektive frykten er overdreven, -hvilket forsåvidt er en korrekt betegnelse om vi legger samtlige med en eller annen kulturell tilhørighet i islam til grunn, da den berettigede frykten for den dritten som følger enkelte grupperinger fører til en irrasjonell frykt ovenfor de som ikke har tilhørighet i fundamentalismen. Samtidig er jo frykten og aversjonen for at islam får en stadig større pkass i den norske offentligheten høyst berettiget, liksom det stadig kommer flere av den typen som ikke har annet enn forrakt til overs for det land- og det folk som har tatt de imot. Når man har vært vitne til alt fra det å måtte ha selveste grunnleggeren av den militante islamistgruppen Ansar al-Islam, også kjent som Mullah Krekar, i blant oss i flerfoldige tiår før vi endelig ble kvitt ham, til Arphan Bhattis faenskap gjennom en årrekke, til kompisen hans som plaffet ned tilfeldige i Oslo sentrum en sommernatt i 2022, til en eskallerende gjengvold til at den først nevnte mullah’en bestreber seg på en retur, sånn bare for å nevne noe, har man all grunn til å frykte at det fremdeles nærmest ukritisk gis oppholdstillatelser til nyankomne med tilhørighet i de deler av verden hvor fundamentalismen råder.
M.a.o er vel strengt tatt ikke fobi den korrekte betegnelsen for den motstanden som nå vokser frem hos det norske folk, men på den annen side, er det opp til oss å avgjøre hvorvidt det fremdeles skal heftes noe stigma ved merkelappen Islamofob. Innledningsvis var vi inne på den makten som ligger i det å kunne endre ordbetydninger, og den makten ligger nå i våre hender. – Dine og mine. For om vi går ut og uttrykker vår mening i flokk og følge, så vil ordet umiddelbart tappes for stigma. Dernest er det slettes ikke usannsynlig at det går så langt som til å bli en positiv betegnelse med referanser til ønske om å bevare velferdsstaten, tryggheten og den skandinaviske kulturarven.
Generelt, vil jeg så oppfordre til å ignorere hersketeknikker som bruk av slike stigmatiserende merkelapper. Tyr man til slikt istedet for en saklig argumentasjon for ens side, er dette ensbetydende med at de ikke har noe å fare med i så måte, og har dermed tapt diskusjonen med ‘flying colors’.
Ingen skal komme her å si at statsminister Jonas Gahr Støre ikke er sitt ansvar bevisst i hht offisiell avstandstagen- så vel som å gi en utfyllende begrunnelse for den respektive fordømmelsen! Pusslands president, Vladimir Putin, rakk nemlig knapt å offentliggjøre landets [les; Putins egen] beslutning om å lempe på vilkårene for å kunne tillate seg å fyre av en atombombe før vår emminente minister var på banen med en resolutt fordømmelse av dette. Herav følger han så på med resolutt å begrunne dette med at det å true med atomvåpen på dette viset rett og slett er uansvarlig.
Statsminister Jonas Gahr Støre (foto: Ingvild Gjersjø / TV2)
Unnskyld at jeg spør, men hva i granskauen kan det tenkes å kunne gjøre fra eller til at det norske ministeriet, eller et nær sagt hvilket som helst annet ministeri, for den saks skyld, går ut med offentlige fordømmelser? Putin har vel for lengst ha feid til side enhver tvil om at han lar seg rikke av andres uttrykte fordømmelser! Det eneste som i det hele tatt kan tenkes å bremse denne fyrens krigshissighet, er vissheten om at et trykk på den røde knappen er synonymt med at det kommer tilsvarende skyts i retur! Nå har jo dessuten den pågående ukrainakrigen kostet noe vannvittig mye mer enn hva den russiske diktatoren så for seg i utgangspunktet, så i bunn og grunn hviler vel verdens fortsatte eksistens på hvorvidt han er klar over at han har svidd av alt for mye av sine militære ressurser i den krigen han allerede har gående til at han kan tilskrives noen nevneverdig mulighet til å unngå slakt dersom han skulle gå til angrep på NATO slik ståa er nå.
Nå ville jeg imidlertid blitt særdeles overrasket dersom det skulle fremkomme at det var noen som ikke hadde klart å resonere seg frem til en tilsvarende konklusjon helt på egen hånd! Derfor evner jeg bare ikke å komme utenom at det klinger pinlig banalt i det Støre fastslår følgende med sin sedvanlig gravalvorlige mine:
«– Jeg vil ta sterkt avstand fra det å true med atomvåpen på direkte og indirekte måter. Det er uansvarlig. Atommakten har ansvar for å opptre på en ansvarlig måte, sier han til TV 2 torsdag ettermiddag.»
Til tross for at det så langt i livet ikke har fremkommet noe som helst i retning av at jeg kan besitte noen form for telepatiske evner, anser jeg det allikevel trygt å kunne slå fast at den uansvarligheten er noe Putin gir flatt faen i, for å si det på godt norsk.
Støre er imidlertid så langt i fra den eneste som med det ypperste av ekspertises tyngde går ut med tilsvarende selvfølgeligheter med brask og bram. Og om det så er aldri så tåpelig å høre det komme fra Støre, tas det til et helt nytt nivå når tilsvarende presseuttalelser kommer fra diverse aktører i kjendis-Norge. Dette fikk vi jo virkelig oppleve til fulle i forbindelse med oppstarten av Ukrainakrigen, hvorav det rett og slett ble så dumt at det var fysisk smertefult å bevitne.
Det skriker ikke akkurat glasnost og perestroika av Russlands sittende president, Vladimir Putin! (Foto: Foto: Alexander Kazakov / AFP / NTB)
Og når jeg allerede er så godt i gang med å øse ut min frustrasjon over formålsløse selvsagtheter og floskler som slås opp som om det faktisk hadde en relevans i virkelighetens verden, så vil jeg også uttrykke min oppgitthet over de talløse eksperter som popper opp i hytt og pine så snart det oppstår en væpnet konflikt der de i kraft av en eller annen tidligere rolle i forsvaret påberoper seg å kunne lese lederne for de krigende parters tanker.
Jeg mener.. En trenger vitterlig ikke å være general, og ei heller psykolog for å kunne komme frem til at statsledere som Putin, Kinas Xi Jinping, Nord-Koreas Kim Jong-un, for ikke snakke om mannen som potensielt kan gjeninnta styringen over USA, Donald Trump er reinspikkede psykopater med et ditto maktbehov, med en ikke-eksisterende respekt for andres liv.
Så burde det ikke vært langt mer konstruktivt, med ditto økte muligheter til å kunne få satt en stopper for galskapen om man la de massive ressursene som daglig blir svidd av på hhv krangling om hvem som representerer den gode siden, slå om seg med selvsagtheter, og gå inn for å analysere uanalyserbare tankesett ned i noe mer konstruktivt? Nå sier jeg ikke at en mann som f.eks Putin hverken er gitt å la seg stanse eller påvirke sånn uten videre, og da bør vel strengt tatt fokus være på slikt som å diskutere hvor langt Putin bør tillates å kunne gå før en rett og slett vil være best tjent med å fyre av masseødeleggelsesvåpnet først! – Eller hvorvidt en kan tillate seg noe slikt under noen omstendigheter, for den saks skyld. – Er det andre ting man kan få gjort for å hhv skremme- og/eller svekke en mann som Putin? Er det f.eks noe mer som kan gjøres i hht å sperre tilgangen til landets økonomiske ressurser? Eller er det noen potensielle måter en kan svekke den russiske ‘good-will’en hos Kina og Nord-Korea?? – Splitt og hersk er jo selve oppskriften på garantert suksess i så måte..
Og dette er bare potensielle handlingsalternativ som poppet opp i tenkeboksen min, -hvor det ikke finnes noen relevant ekspertise what so ever. Alt jeg har å fare med i så måte, er et medfødt talent i hht å kunne trekke logiske slutninger kombinert med min oppskriftsmessige dose av godt gammeldags norsk bondevett. Da bør det jo vitterlig være en god del flere potensielle løsninger/tiltak som lar seg klekke ut om de som faktisk innehar en relevant ekspertise flytter fokus hit istedet for å fare med tåpeligheter.
Det må vel nå kunne sies å være viden kjent at Knert er Leahs bestevenn, partner in crime og bror i ånden.
Men når natten senker seg over det ganske land, og både to- og firbeinte legger seg til rette for å sikre skjønnhetssøvnen, er det sjefen selv, aka Rusken, aka kattekongen, aka Kim Jong-pus, som overtar som den lille logrerens nummer én. Rusken og Leah er nemlig utviklet seg til å bli faste sovekammerater. – En union som så langt i fra er problemfri, da dette er synonymt med at det er de to største i gjengen som insisterer på å sove med mutter’n. – For i denne sammenhengen, er nemlig ‘med mutter’n fritt oversatt til ‘på mutter’s bekostning’..
Utallige forsøk på å få tatt noen bilder som vider hvor søte de er, har hittil feilet massivt ved at det som fremkommer i beste fall er en hund og en hhv rund klump eller langstragt ‘pølse’ – og i verste fall to runde klumper. Ergo står vi igjen med dette der det i det minste remkommer at det er en stk hund og en stk katt på bildet..
Nå er de forsåvidt greie og flytte på. Ikke sånn å forstå at de samarbeider, men de motarbeider nå iallefall ikke, og her er det bare å ta det en får, for å si det sånn! Greia er bare at de da anser den respektive flyttingen som en beskjed om at de istedet for ved siden av skal legge seg over. Og til sammen 15 kg pelsdyr utgjør en uhorvelig varme, for å si det mildt, hvorav vi snakker såpass at konseptet dyne for lengst er blitt forkastet til fordel for et godt, gammeldags pledd..
Da har vi vel kommet dit hvor en del av dere vil spørre om vi ikke har bur og/eller egne senger/soveplasser til pelspøblen her i huset. – Og svaret på det, er at det har vi i så visst! Det er bare at bruken av dette her skled kjepprett ut før første uken var omme.
Nå benyttes buret riktignok som soveplass, bare på et temmelig alternativt vis i forhold til det foreskrevne ved at Tufsa har gjort burtaket til sitt dommene. Innsiden av buret, er mer eller mindre blitt Leahs leke- og gnagepinnelager, og et sted hvor hun kun får en sporadisk fem-minutters time-out for å ikke adlyde forbudet mot kinnpelsluggingen av hhv Tufsa og Pepsi.
At to stykker av en i utgangspunktet svært så begrenset størrelse kan breie seg ut over et sånt areal som disse to, er igrunnen helt ufattbart.
Det er, naturlig nok, strengt forbudt for den lille hunderampen å agere ut i fra den, for mitt vedkommende, enorme fasinasjonen hun har for sine langhårede ‘kattesøstres’ kinnpels. Hva Ruskens angår, ble det imidlertid kun med det ene forsøket som endte med en rett venstrepote, hvilken er av de aller største av sitt slag, over nebbet. Men hva jentene angår, har vi altså et godt stykke igjen før vi er i mål med dressuren, for å si det sånn.
Og sånn går no dagan her i galehuset Henriksen. Kos, galskap, lek, trening og småpøbling om hverandre i skjønn forening. – Akkurat sånn det skal være for en pelsbarnefamilie med respekt for seg selv.
Med unntak av duggdråpene i spindelvevet som var tema i siste bildedropp, er det rett og slett uforskammet lenge siden det har vært en reinspikket vannseanse her på berget. Og når man brått må lete for å finne vannbilder her i gården, er det alvor, så da var det bare å hive seg rundt og få rettet opp i skadeverket, for å si det sånn!
Men intet er jo som kjent så galt at det ikke er godt for noe! For lite, om noe, er vel så til de grader fotogent som fargerikt høstløv på en speilblank vannflate..
Arbeiderpartiets tidligere nestleder, Trond Giske, er på vei inn i partivarmen igjen etter å ha måttet gå av grunnet en storm av anklager i forbindelse med #metoo -kampanjen som gikk som en farsott over verden i 2018.
– Og slikt blir det bråk av.
Som seg hør og bør, tok selvsagt de færreste seg brydderiet med å lese seg opp på de faktiske forhold, -hvilket ikke skulle by på nevneverdige problem, da de samlede anklagene ble samlet i en rapport som så ble utlagt for offentligheten. Istedet lot man seg oppskriftsmessig rive med i en heksejakt uten sidestykke av de bombastiske nyhetsoverskriftene og de særdeles ledende formuleringene. En betydelig andel har som vanlig skylappene på plass 24/7, med den følge at de er like forbannet bombastiske i hht at Giske er en overgriper av verste sort, og dermed i harnisk over at fyren nå har begynt å titte litt frem fra det (riks)politiske mørket igjen.
Som blodfersk blogger på den tiden det stormet som verst rundt Trond Giske, som følge av et #metoo som hadde gått overboard, skulle innlegget jeg gav ut med dette som tema bli det aller første som avstedkom med noe som kan ligne et anstendig antall sidevisninger.
Jeg har faktisk klart å ‘grave frem’ den respektive #metoo gone overboard -slakten som altså ble publisert engang ut på høsten (mener jeg det var) i 2018, der jeg også har lagt ved den nevnte rapporten om hva de enkelte anklagene mot Giske dreide seg om. Dette tenkte jeg nå å re-poste i sin helhet, da jeg den dag i dag står like fjellstøtt i de meninger som ble formidlet her.
Når det er sagt, må jeg aller først få påpeke at dette IKKE utelukkende dreier seg om Trond Giske, men hans historie er brukt for å belyse en form for heksejakt som avstedkom som følge av at man fritt kunne navngi folk som overgripere til offentlig spott og spe. Følgelig er det et ukjent antall ødelagte liv der ute som følge av en dom som er avsagt av samfunnet/omgivelsene uten rettergang what so ever. – Ikke bare som følge av #metoo -kampanjen, men også som et resultat av enkeltstående svertekampanier.
Med det på det rene, er det altså duket for en reprise av min offentlige #metoo -slakt anno 2018:..
#metoo fullstendig fucka!
“Det er faktisk et par måneder siden jeg på min Facebook konto hadde mitt første kritiske utspill mot den urovekkende vendingen denne kampanjen hadde tatt.
I dag er det bare å konstantere at mine spådommer ble gjort til skamme, da dette faktisk har utviklet seg til noe enda værre enn jeg evnet å forestille meg.. For hva som begynte som en berettiget harme på vegne av manglende rettssikkerhet for de angitte, sammen med en etterlysning om visse krav til alvorlighetsgraden av de handlinger som skulle tillates rapportert, har eskallert til en betydelig svekkelse av min tro på den vestlige verdens rettssikkerhet generelt, så vel som den norske spesielt. Min etterlysning om krav til hva som burde tillates rapportert har jo virkelig vist seg berettiget, da terskelen for hva som godtas innenfor disse rammene, har fortsatt i fritt fall siden den gang.
Resultatet av denne utviklingen (så langt), mener jeg er å lese i rapporten over den mest profilerte norske #MeeToo -angitte, politikeren Trond Giskes synderegister som i forrige uke ble offentliggjort..”
“For min del, kan jeg avsløre at innholdet i denne rapporten opplevdes som intet mindre enn sjokkerende! -For at en person skal måtte fratre sin stilling, i tillegg til nær sagt ukritisk å henges ut til spott & spe som hovedoppslag i samtlige av landets aviser og nyhetskanaler i ukesvis grunnet den type fullstendig latterlige bagateller som er listet opp her, er ikke bare hinsides hva som er en rettsstat verdig. Det torpederer i tillegg den sikkerheten det norske lovverket på unikt og fortreffelig vis har gitt norske arbeidstakere mot usakelige oppsigelser!
Videre innebærer det lavmål #MeeToo -rapportene har inntatt for meg en kvalmende tramping på de menneskene som i kampanjens begynnelse rapporterte faktiske overgrep, og derav i henhold til den hensikt som i utgangspunktet lå bak igangsettelsen av denne kampanjen. For det hersker ingen tvil om skuespilleren Alyssa Milano’s intensjoner da hun oppfordret ofre for seksuell trakassering/overgrep av maktpersoner til å ta bladet fra munnen! -Ei heller kan det benektes at mang en berettiget drittsekk har stått for fall som følge av #MeToo.
Det er når jeg ser på disse sakene i sammenheng med de absurditetene som i dag har overtatt overskriftene kampanjens skandaløse utvikling virkelig blir tydelig.. Som eksempel, kan jeg nevne den Amerikanske OL-mesteren Alexandra Raisman’s ytterst berettigede rapport av pervoen som i årevis hadde misbrukt sin stilling som lege for det Amerikanske turnlandslaget på det groveste. -For ikke snakke om de utallelige avskyeligheter filmprodusenten Harvey Weinstein endelig måtte stå til rette for!”
“Når Arbeiderpartiets, pga dette tullet, tidligere finanspolitiske talsmann og mangeårig stortingsrepresentant & innehaver av en rekke ministerposter under de Arbeiderparti-regjeringer som har vært i løpet av hans tid i politikken i bunn og grunn blir gitt samme behandling, og derav må face de samme konsenkvenser som de nevnte umennesker for å ha gjort seg ‘skyldig’ i en og annen FULLSTENDIG NORMAL tilnærmelse av gitte representanter av det motsatte kjønn i festlig lag, provoserer meg faktisk uten sidestykke. -For det er nemlig ikke bare min mening at det det her dreier seg om IKKE er trakassering, men handlinger som utføres av TUSENVIS av nordmenn i løpet av hver eneste utekveld, på hver eneste av landets nattklubber, puber og barer!! Jeg mener.. Damene bak disse rapportene måtte jo blitt regelrett traumatisert om de fikk fortalt hvilke tilnærmelser jeg, i tillegg til enhver annen oppegående kvinne a-la 2018 opplever, men overhodet ikke har noen problemer med å la passere i løpet av en helt vanlig utekveld!.. Kommer det f.eks en litt for beruset, og like talentløs sjekker jeg ikke ønsker hverken skal berøre baken eller ha hengende over skuldrene, er det kun snakk om sekunder før jeg er kvitt ham, hvilken kunst jeg så til de grader mestrer kun i kraft av å være ei greit oppegående og street-smart dame, og derav fullt ut i stand til å passe på meg selv!
Jeg håper virkelig alle involverte i denne og lignende heksejakter vil våkne opp av denne pågående massesuggresjonen innen rimelig tid, og dermed begrense den skaden for ofrene. Hva de angivende kvinnene angår, vil jeg bare skal vite at jeg skammer meg over å tilhøre samme art, for ikke snakke om samme kjønn av samme nasjonalitet som dere. -Være seg de av dere som faktisk er så jævla hjelpesløse og ubrukelige som er i samsvar med hva som formidles gjennom de gitte rapportene, og de av dere hvis uthengning av Giske og hans likemenn rett og slett er utkommet fra en eller annen forkvaklet form for hevnlyst e.l. Jeg håper virkelig dere også vil ende opp med å måtte stå til ansvar for den uberettigede skade dere har påført de som er blitt ofre for urettmessige angivelser”.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I disse ulvetider hvor denne LHBTQ++ på steroider på ett eller annet vis har klart å fucke til det konseptet hva kjønnstilhørigheter angår som har rådet for det jordiske livet siden tidenes morgen, med den følge at vi tilsynelatende skal være begge kjønn og ingen kjønn, i tillegg til de øvrige 98 ikke-eksisterende kjønnsidentiteter vi i større eller mindre grad er avkrevd å skulle forholde oss til som om de faktisk var reelle, var det ikke annet å gjøre enn å finne frem til mitt mannlige ‘selv’..
Nå er det jo imidlertid så at det ikke lar seg gjøre å skifte kjønn just like that. Vi må bare late som om det går an. Av den grunn, finnes ei heller ‘Gary’ i virkelighetens verden, da han er egenprodusert i photoshop. – Eller, dvs. ‘Gary’ finnes ikke i den utgaven du ser her, -men samtidig er han den glatte sosseversjonen av virkelighetens Glenn (aka broder’n) som han selv aldri ble (dog med et sett ‘dårevipper’ som neppe ville vært påsatt av Gary om han hadde vært en virkelig person).
Den gang oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket Norge, var det en ansvarlig, fremtidsrettet politikk som i bunn og grunn er årsaken til at oljefunnene i havområdet mellom vestkysten av Norge og østkysten av de britiske øyer har ført til en så fundamentalt mye større rikdom for vår del enn for deres.
I den anledning ble det også bestemt at det skulle settes av massive pengesummer, som vokser ditto massivt for hver dag som går, for potensielle krisetider og fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig og bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg til dags dato enda har til gode å oppleve at noen har rettet så mye som et kritisk spørsmål rundt dette her.
– Hvilket selvsagt er et lykketreff for meg, for det er jo å stille spørsmålstegn ved- for ikke snakke om å argumentere mot etablerte sannheter som er gøy!
– Og her er det faktisk lett, for om en legger den flotte innpakningen til side for en stakket stund, står vi igjen med at vi har gått med på å sperre tilgangen til våre egne konti, med x-antall trilliarder NKR innestående, så til de grader at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at det fra mitt ståsted er utrolig at det ikke er noe diskusjon rundt opprettholdelsen av dette fondet . Men virkelig interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi spør om det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’??..
Dette tallet viser oljefondets verdi i NKR. i mars en gang. I dag, et halvår senere, er det enda større.. (foto: oljefondet.no)
Vel vitende om at en ikke kan kaste et slikt spørsmål om velferdsforsikringen til våre etterkommere ikke bare er som å banne i kirken, men at det for en god del også vil assosieres direkte til den reinspikkede galskap. Det går da bare ikke an å stille spørsmålstegn ved noe slikt, må vite, da det tross alt dreier seg om å sikre våre oldebarns oldebarns barnebarns barns fremtid!
– Hvorpå tanken som nå er oppstått, er at jeg slenger ut en overdrivelse omgitt av en eim av sarkasme. Men tro det eller ei; Så er faktisk ikke tilfelle!
Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her, og ikke sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Og det er nettopp denne flere hundreårige fremtidsvyen som skurrer litt i mine ører.
Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.
Dette lagt til grunn, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå. Og i den anledning, er det altoverskyggende spørsmålet hvor lenge har et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??
Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!
Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det ikke engang er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.
I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, med den følge at det snarere avstedkom med et nasjonalt sjokk da det skulle vise seg at svenskene i bunn og grunn bare sa ja og ha, og landområdet de ærlig og redelig hadde fått tildelt i krigsoppgjøret etter napoleonskrigen var long gone i et nyopprettet rike ved navn Norge. Ergo er de snaue 80 år som er gått siden Norge var en okupert stat, og derav under tysk herredømme, etter alt å dømme det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.
Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan vel trygt si menneskeheten følger et ganske så unisont mønster.
Plattform i solnedgang (-eller oppgang) – (foto: Stockmarket)
Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 79 ½ årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, også skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?
Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om i det hele tatt menneskeheten som sådan vil eksistere om et århundre eller to, for ikke snakke om nasjonen Norge!
Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at det uansett valgresultat like forbannet vil være tett opptil annenhver stemmeberettiget innbygger som gir sin til en forbannet seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva som jeg uten omsvøp kan si er dårligere skikket til presidentjobben enn hva jeg er; En reinspikket tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer en ‘full blown’ narsissisme. – En borderline idiot som gauler i vei om publikumsstørrelser med fokus på den åpenbare løgnhistorien om at han taler for større mengder enn noen annen kandidat, for ikke snakke om selveste Martin Luther King, ligger altså an til å få 40-something prosent av stemmene. Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som er korket nok til å anse Trump som representant for et amerikansk fremskrittsparti.
– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset har vært beskyttet av både politi og rojale foreldre i tillegg til å ha fått fartet rundt i verden med diplomatpass, for med det å ha vært fritatt for loven i bøttevis av år. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Vår i utgangspunktet mest anerkjente krigsreporter har gitt uttrykk for sin uenighet i en debatt ved å kalle sin godt voksne kvinnelige meningsmotstander ‘hore’ i en PM, og sist, men så avgjort ikke minst, så tas det fremdeles inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.
Putin har gått bananas på kontinentet, NATO ballanserer på en knivsegg hva full atomkrig angår ved å delta- og ikke delta på en og samme gang i ukrainakrigen, Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og det gjelder iallefall for den såkaldte ondskapens akse. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, hvilket etter alt å dømme enten vil vedvare til han har fått utviklet raketter som går helt frem til USA, eller at det skal bli såpass tilgang på mat i landet at dets militære styrker har krefter til å gå i krig rent fysisk. Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.
– Og Norge skal liksom være trolig til å bestå oppe i dette her??
Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette altså til tross for at det er overveiende sannsynlig denne tiltenkte fremtiden aldri vil kunne skje fyllest, med den følge at hva som i mars altså var verdsatt til…
..- i realiteten vil bli spylt rett i dass..
Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.
Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.
har jeg bilder med fremhevede motiv allikevel fått.
…….
*ehh..*
Min poesi vil nok neppe anerkjennes av kultureliten sånn med det første (mindre en eller annen anerkjent kunstnerfreak skulle få det fore å lage en samling under arbeidstittelen kunsten å konstruere oppsiktsvekkende makkverk, e.l). Så de kulturelt korrekte over det land kan m.a.o prise seg lykkelig over at dette er en fotoutfordring og ikke en diktutfordring i det jeg altså, noe på etterskudd, gir meg i kast med fortolkningen av oppgaveordet FREMHEVET..
Et enkelt løvblad av de mange har blitt fremhevet mens de øvrige kun figurerer som en grønn, blurry ‘masse’ i bakgrunnen.
Mens det i dette bildet er en ørliten vanndråpe som blir fremhevet til det altoverskyggende.
Her er det imidlertid både bien- og dens utvalgte blomst som har blitt fremhevet!
Månen derimot, fremhever seg selv helt på egen hånd, -uten at jeg behøver gjøre noe verken fra eller til! – Det være seg som en lysende kule på nattehimmelen, eller som den hvite dagmånen vi ser et eksempel på her
