Som følge av det bortfallet av en fast spalte som følger i kjølvannet av den annonserte sesongavslutning av ‘Hvis jeg var deg’ (hvilket involverer en gylden mulighet du kan lese deg opp på HER), tenkte jeg å lodde stemningen for å få et innblikk i hvordan livet fortoner seg inne i den ‘blogger-boblen’  som vi bloggere er kapslet inni når vi befinner oss i dette noe spesielle blogger-universet.. 

Tanken bak, er at de av dere som er mine medbloggere har noe å flire gjenkjennende av, alternativt fremskaffer lettelsens sukk over i det minste ikke å være SÅ gal, mens de av dere tilhørende befolkningen for øvrig kan la dere underholde av hvordan hverdagen fortoner seg i bloggernes gale verden..  

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

FAEN!!!

Helgen som fikk en elendig start i det gårsdagen skulle bli en av de dagene da absolutt alt går til helvete, gir så visst ikke noen indikasjoner om lysere tider i det jeg finner bloggen nede på en 22 eller 23 plass med et ditto elendig antall sidevisninger!

Om jeg er aldri så godt kjent med egen krisemaksimering, så er jeg tilsvarende inneforstått med at denne ikke lar seg temme, med det utkommet at jeg gjør det eneste jeg kan gjøre i en sådan stund; Rømme åstedet (les; klikke inn på YouTube) for med det å kunne gjenvinne såpass med sans og samling at jeg vil kunne returnere i en relativt rasjonell tilstand. Og dersom du skulle lure på hva som ligger i begrepet ‘rasjonell’ i denne sammenhengen, så er det å kunne klore seg fast i den erfaring og visshet som tilsier at dette ikke er synonymt med at det jeg nå bivåner, er øyeblikket da alt rakner og bloggen brått befinner seg i dritt fall mot avgrunnen (og det som verre er).

Dette er nemlig en side som gav seg til kjenne i løpet av min tid som selvstendig næringsdrivende (hud- og kroppsterapaut), hvorpå den også skulle være blant de faktorene som gjorde at jeg bestemte meg for å selge etter en ti års tid. For i det denne krisemaksimeringen hadde fått herje fritt i et helt tiår ttil ende, med alt det innebærer av å dra på jobb uansett sykdom, og den lille ferien jeg anså meg forunt besto av et eneste langt ‘hodekjør’ fylt av dommedagsscenarier av verste sort fra begynnelse til slutt, så var jeg rett og slett utslitt av hele greia..’

Heldigvis er det i det minste en light-versjon som kommer til uttrykk i bloggsammenheng  Derfor lettes iallfall noe av trykket at jeg kommer på at jeg tross alt kun utkom med et nytt innlegg i løpet av denne satans fredagen (hvis besøkstall ligger til grunn for den respektive listen). Utover dette, var det jo kun en re-post angående den utlovede mulighet for hevn for mine sprell på mine medbloggeres bekostning i ‘Hvis jeg var deg’ -konseptet..

Men ikke desto mindre så er jeg såpass grinete at jeg avstår fra å foreta flere besøk på hjemmesiden med hva dette innebærer av påminnelse om elendigheten, enn nødvendig. Bedre er jeg dessverre ikke, for uansett hvor beskjemmet det er å erkjenne, så er sannheten like forbannet den at jeg faktisk er så forbannet smålig og navlebeskuende som jeg nå etter alt å dømme vil vise meg skamløs nok til å kringkaste ut i internettets uendelige univers. I så måte, så er det jo nærliggende å stille spørsmål om hvorvidt jeg er vel bevart, hvilket jeg anser det for trygt å besvare med et ‘nei’, i det jeg har kommet dithen hvor det ikke lenger er noen spørsmål hvorvidt jeg ikke er riktig naglet, men snarere i hvilken grad den velkjente metaforiske skruen er løs.. Her følger også den manglende evne jeg har vist meg å ha til å se tingenes tilstand i lys av det faktum at vi ikke skal lenger tilbake enn til årsskiftet for at dagens listeplassering og opptalte sidevisninger var for utopiske å regne..

I denne borderline narsissistiske boblen som denne tilstandsrapporten har sitt utspring, så befinner nemlig inngangen til dette inneværende året seg uendelig langt tilbake i tid.. For i denne galskapens midte er det nemlig heller ikke nevneverdig rom for å kunne hvile på sine laubær, i det ethvert nytt steg fremover avstedkommer med en tilsvarende standarøkning m.h.t hvor listen legges for en aksept av egen innsats som helt OK.

Hva som så kreves for å være fornøyd?  – Da snakker vi tangering av personbeste, det være seg i form av antall sidevisninger eller listeplassering..