Vi holder oss på det vegetative stadiet en (foto)runde til, da det denne gang skal dreie seg om å vise skjønnheten i den vegetasjonen man ikke ser som annet enn styggdom en bare vil til livs; Nemlig ugresset!
Få, om noen plantevekster er vel så forhatt som tistelen, hvilket jeg syntes er høyst ufortjent når en tar den nærmere i øyesyn. Greit nok at den stikker, men det gjør da så visst rosene også!
Om noe skulle være mer forhatt enn tistelen, er det eventuelt denne her: Brenneslen. Men sammen med løvetannplanten, er det definitivt den mest undervurderte planten meg bekjent, da disse to faktisk utgjør forskjellen på liv og død den dagen det eventuelt skulle oppstå en matvarekrise..
Jeg er fremdeles ute av stand til å forstå meg på den gjengse oppfantning om at de gule løvetannblomstene forringer utseendet på gressplenen. Fra mitt ståsted, er det snarere det motsatte.
Greit nok at frøene til denne her er noe herk i hht at de setter seg i kattepelsen, men at den er fotogen, kan dog ikke benektes!
I anledning innlegget Snikislamisering er IKKE en konspirasjonsteori som ble gitt ut for et par dager siden, ble det antydet at jeg aldri ville ytret samme motstand dersom det var snakk om jødedommen- og jødiske elementer som i økende grad ble innkludert i den norske offentligheten. Dette indikerer en så til de grader misoppfatning av mitt syn på religion generelt at det kreves rettet opp i et eget innlegg..
Jeg er IKKE det minste mer positivt innstilt til innføring av jødedom- eller noen annen religion for den saks skyld enn jeg er til innføringen av muslimske elementer i den norske hverdagskulturen. (foto: Wikipedia)
Saken er nemlig den at jeg er ihuget motstander av absolutt ALL statsstøttet religion, kristendommen selvsagt innkludert. At menneskeheten kan gå ut å erklære seg for en intelligent livsform samtidig som det fremdeles er en allmen aksept for å betrakte de virkelighetsbilder som fremkommer igjennom disse for en sannhet, er fysisk smertefullt å erkjenne. Om folk nekter å gi slipp på dette sprøytet til fordel for vitenskapelige realiteter, så må de selvsagt fritt få lov til det, men det må utelukkende foregå på privat basis. Jeg er overhodet ikke interessert i å bidra til å finansiere at det holdes liv i mytologier som ikke har et døyt mer å fare med i hht sannferdighet enn den norrøne- med Odin, Tor, Loke & co, solguden Ra, Zews, Herkules, og gud-vet-hva de måtte hete- og ha sott opphav hen alle sammen.
Årsaken til at jeg rettet mine skyts mot nettopp muslimene, er at det er DE som står frem som de klart mest storforlangende, og ikke minst at det er DE som avstedkommer med klart mest faenskap her på berget. Men, som sagt, er ikke den ene religionen som sådan et døyt bedre enn den andre i så måte. Hverken i hht den elendighet de har iscenesatt opp i hjennom historien, eller som akseptert sannhetsformidler.
Altså.. Vi er godt inne i det 21. århundre, hvor det paralellt med den virkeligheten som fremgår av en vitenskap på fremmars i nitrospeed, finnes en virkelighet hjemmehørende i middelalderen. Her ble ikke universet, slik vi kjenner det i sin nåværende form, skapt igjennom ‘the big bang’, og samtlige av jordens arter, menneskeheten innkludert, utkommet av en evolusjon over milliarder av år..
Her har vi altså en menneskelig bevissthet som står bak skapelsen av hele universet, som avslitter det hele med arten Homo sapiens som selve kronen på skaperverket på dag 6 etter oppstart..
*ehh* Vel.. La meg kjapt få sette dette her i et viss perspektiv her:..
Bare det SYNLIGE/OBSERVERBARE univers (hvilket betegner den delen av universet som på noe vis lar seg gjøre å observere fra denne tredje steinkulen fra solen av den enkle grunn at lyset kan ha rukket frem i løpet av den tid som er gått siden tilblivelsen) er det pr. d.d anslått å være drøye 200 milliarder galakser, – altså 200.000.000.000. I gjennomsnitt inneholder hver av disse galaksene rundt 200 milliarder stjerner, av smått og stort. Følgelig gir dette et totalt antall stjerner pålydende 200.000.000.000 x 200.000.000.000 = (følgende tall jeg ikke engang kan navngi sånn på stående fot) 4.000000E+22. Videre har, om vi legger dagens planetobservasjoner til grunn, hver av disse stjernene 2 planeter i gjennomsnitt, -hvilket altså innebærer å gange 4.000000E+22 med 2, hvorav disse igjen har et snitt på x-antall måner..
Av alt hva universet inneholder av skaperverkj, skal altså vårherre ha hengt seg fullstendig opp i en hårløs, fysisk ubrukelig ape som bebor en liten steinplanet som surrer rundt sin stjerne i galaksens ytre gemakker.. (foto: JACOPIN/BSIP SA/Alamy Stock Photo)
Alt dette her har altså denne gudefiguren angivelig iscenesatt, og derav har styringen over. Og av alt dette her, så mener de troende altså, helt seriøst, at kronen på dette ufattelige skaperverket er en jævla primat som holder hus på en liten steinkule som går i bane rundt en gjennomsnittsstjerne der ute i galaksen Melkeveiens uyre gemakker!? Slik det fremstår, så driter han vel mer eller mindre langflatt i hele forbannede driten, da han etter sigende kun later til å bry seg med denne ene drittplaneten, som faktisk bugner av liv, hvorav alt av disse livsformer kun skal ha blitt bragt til liv for å tekkes denne prinmaten.. En art som strengt tatt ikke er brukende til stort annet enn ødeleggelse, er altså på den ene siden gitt dette her for å bruke og misbruke etter eget forgodtbefinnende, samtidig som han er uhyre opptatt av enkeltindividene iunnen denne artens gjøren og laden.
Altså.. Ifølge denne virkelighetsoppfatningen, er det som nær sagt utelukkende opptar skaperen- og kontrolløren av hele dette ufattbare universet, hva den enkelte av disse selvgode apene foretar seg uten klær, for å si det sånn, liksom å fortvile over at de alle oppfører seg som om de var djevelens verk. For å koke det helt ned, skal altså denne ufattelige eksistensen la seg betydelig affisere at Gry Henriksen avfyrer sine verbale gloser i det kaffekoppen velter utover bordet!? – Jeg mener.. – Get real!!
Følgelig ser jeg det like forbannet som et kompliment om jeg ble stemplet anti-semitt og/eller anti-christ i tillegg til anti-muslim. Fra mitt ståsted, er dette intet annet enn en bekreftelse på at jeg i det minste har et minstemål av mental kapasitet å fare med.
Når det er sagt, er det nå en gang slik at kristendommen er den religionen som fikk festet seg her, hvilket unektelig har satt sine spor rent kulturelt. Ergo er det visse elementer som avstedkommer herifra som har bitt seg fast i den norske kulturen, og som vil forbli værende om så vi en gang tar til fornuft og fjerner selve troen som et akseptert virkelighetsbilde. Selv mener jeg påsken har utgått på dato, og dermed heller bør bli kalt et eller annet med våren, mens julen nok vil forbli jul, selv uten et religiøst innhold slik den i dag feires av de fleste av oss. Men like forbannet er disse fridagene etablert i den norske folkesjela, hvilket altså gjør at den skiller seg ut fra de øvrige religioner i så måte. Men det er også alt. Vi må få en slutt på dette idiotiet, som har vært roten til nær sagt alt av menneskelig ondskap i årtusener til ende. – That’s it!
Så var jammen fredagen her igjen, folkens, hvilket er synonymt med at det er nok en utfordring fra frilufts-Margrethe som står for døren. Og denne uken, er oppgaveordet VALGETS KVAL.
Smågodtseksjonen i butikken er jo et eneste gedigent valgets kval, hvilket bestandig ender med at en velger å putte langt mer i posen enn en opprinnelig hadde planlagt. Dernest er det gjerne duket for en dose av ‘valgets småkvaler’ under bespisningen i det en skal velge hvilken sort en skal gå for denne gang..
Jeg har jo forsåvidt det å fremskaffe et valgets kval hos folk som profesjon! For hver gang jeg legger frem denne..
..- er det jo for at gjestene i restauranten skal få se alt av retter de kan velge mellom! Og her er det vitterlig mer enn nok til å fremskaffe kvaler for noen og enhver når det skal avgjøres hvilket alternativ en skal gå for.
Begrepet ‘snikislamisering’ har vært forsøkt undergravd og fjernet fra det øyeblikk det ble lansert av daværende partileder for FrP, Siv Jensen, men har istedet etablert seg som et allment begrep. Årsaken til at styresmaktene har feilet så totalt i sine forsøk på å få eliminert dette ordet, kan vi etter alt å dømme gå ut i fra skyldes at det er vanskelig å benekte at noe er reelt når dette forsøkes gjort av de samme som sørger for at det faktisk er så..
Lysoppsatser som dette ble i år innført for å markere den muslimske høytiden Ramadan i Oslo, -Norges hovedstad.. (foto: Oke-Petter Olaisen / NRK)
Statsminister Jonas Gahr Støre, forsøker helt enkelt å feie alt av varsku- og uttrykt motstand av ‘snikislamisering’ til side som en ‘konspirasjonsteori’. Om vi går ut i fra den betydning jeg legger i ‘konspirasjonsteori’, hvilket er uttrykte ‘heads-up’ angående korrupsjon, fortielse, løgn, og hva det ellers måtte være av angivelig snusk som begås bak kulissene i maktens korridorer som enten ikke har rot i virkeligheten, kan ha rot i virkeligheten (slik at det bør undersøkes) eller er en realitet, er Støre og jeg forsåvidt enige. Men ifølge flertallsoppfatningen, hvilket så avgjort innkluderer den godeste ministeren, er dette ordet kun dekkende for de reinspikkede oppspinn. Følgelig, forsøker Støre å fordumme og latterliggjøre det som måtte fremkomme av ytringer relatert til fenomenet snikislamisering ved å benytte seg av den merkelappen som i skrivende stund er aller mest effektiv i hht å få folk kneblet.
Det er vitterlig nok av eksempler på at myndigheter og makthavere kan manipulere frem meninger, oppfatninger, og hele virkelighetsoppfatninger for den saks skyld. Men i dette tilfellet, ble det rett og slett gapet over for stort, for ikke bare blir det årlig innført nye, håndfaste bevis på at det faktisk foregår en snikislamisering, det er på toppen av det hele hans egen regjering som besørger den igjennom sine innføringer av lover og vedtekter i så måte.
Fra mitt ståsted, er det ufattelig at noen kan benekte at det norske samfunn til stadighet blir ilagt nye muslimske elementer. Å innse at noe er en realitet, er jo så langt i fra synonymt med at en nødvendigvis er imot det! Det eneste motargumentet jeg evner å grave frem i så tilfelle, må være at det faktisk kan diskuteres om det ikke har passert grensen for hva som kan betegnes som en snikinnføring, og at det derav snarere er snakk om en reinspikket islamisering, i full åpenhet. Så for all del.. Såpass diplomatisk bør en være at den skal jeg alltids kunne gå med på. Men om en benekter at det foregår en islamisering av det norske samfunnet, er ikke lenger snakk om en mening, for dette er rett og slett en benektelse av faktiske forhold.
Den blå moské på Grønland i Oslo: Fint skal det vitterlig være, -på statens, -hvilket vil si din og min regning! (foto: Dag Sandven)
Av (talløse) eksempler kan nevnes at moskeer popper opp som paddehatter over det ganske land, hvorav det kun er et tidsspørsmål når vi får det første vedtaket som tillater at det jalles ‘Allahu akbar!!!’ i et øredøvende desibel, skoler innfører kjønnsdelt svømmeundervisning, liksom jeg selv har jobbet i en skolekantine der det var kjemisk renset for svinekjøtt av hensyn til de muslimske elevene, eid-høytiden er blitt et offisielt anliggende ved bla.a en maratonsending på NRK som er selveste 17.mai -sendingen verdig, for ikke glemme årets innføring av gatedekor og belysning i vaskeekte muslimsk ånd. Videre kan nevnes at pålegget om synlige ører på passbildet ble fjernet, da hensynet til krenkede muslimer brått ble ansett mer tingtveiende enn hensynet til å ha et av de mest identifiserbare ansiktsdeler innkludert i hht å kunne identifisere mennesker av hensyn til den allmenne sikkerhet, for ikke glemme innføringen av muslimske hodeplagg i arbeidsantrekk der en pålegges en form for uniformering. – Sånn for å nevne noe..
Her må i aller høyeste grad også nevnes hvordan de som i bunn og grunn står bak de krav som har avstedkommet med disse innføringene, er de som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Det vil også si at det er de samme som har kommet hit på falsk grunnlag, med den følge at en betydelig andel av de representerer det som de reelle flyktningene har sett serg nødt til å flykte hals over hode i fra! Spørsmålet blir da, om så man driter langflatt i hensynet til den etniske befolkningen her til lands, om en iallefall ikke burde sette hensynet til de reelle flyktningene fra de respektive landområder bør veie tyngre enn folk som Arfan Bhatti, Zaniar Matapour og deres likemenn og meningsfeller?? Altså hensynet til at de som har måttet legge ut på en hasardiøs flukt fra nettopp det denne religionen, i sin fundamentalistiske form, representerer av shariapraksis og undertrykkelse, faktisk kan oppleve denne stadige innføringen av nye muslimske elementer som traumatiserende påminnelser om det helvetet de flyktet fra!?
I en mindre dramatisk kontekst, har vi så de mange av muslimsk herkomst som vel ikke er stort mer religiose enn deg og meg som syntes dette her både er flaut, i tillegg til at de må leve med den belastningen å måtte bevise sin tilhørighet i møte med nye mennesker- og situasjoner. Men til syvende og sist, dreier det seg altså om å anerkjenne et faktisk forhold, for så at man overlater til flertallsviljen å avgjøre hvorvidt vi ønsker å ha det sånn eller slik her i landet, som seg hør og bør for et fungerende demokrati. For det er til syvende og sist dét det dreier seg om; Flertallsviljen, da det er denne enhver folkevalgt forsamling- og derav ethvert folkevalgt ministreri er satt til å sette ut i livet. – Hvilket også, så langt jeg kan se, innebefatter å moderere- og/eller gå på tvers av eget partiprogram i saker der den politikk som føres går på tvers av folkemeningen. Begrepet ‘demokrati’ betyr ‘folkestyre’, hvis eneste logiske konsekvens er at flertallsviljen skal ha forrang for alt annet. -Uansett.
Litt usikker på om det er forsvalig å fore på med de aller søteste- på sitt aller søteste i en jafs på dette viset, men i og med det enda ikke har forekommet noe overdosedødsfall på ‘awwww..’ så våger vi oss allikevel frempå..
Og dersom jeg mot formodning skulle ta feil i denne antagelsen, kan det jo i det minste umulig være noen bedre måte å krepere på enn å sovne stille inn med et smil om munnen som følge av en sådan ‘awww-overdose’ som dere nå står ovenfor i bloggs form..
Til tross for at det så langt i fra er av de beste i hht bildekvalitet, er det allikevel en ‘no-brainer’ i utvelgelsen av ‘det beste av de beste’ da det til fulle viser den rørende kjærligheten og hengivenheten mellom de edsvorne bestevennene Leah og Knert, aka ‘Kneah’.
Nå har vi imidlertid ikke bare ett-. men to sett ‘furry’ BFF’s i denne pelsgjengen, hvorav vi i tillegg til nevnte ‘Kneah’ har Dolly & Tufsa, aka ‘Dofsa’. ‘
Foto-collagen som pryder telefonen min.
How to (over)kill a ‘plushie’ by Leah.
Et annet bilde som er blant de aller mest skattede på tross av en ikke-eksisterende kvalitet, er dette hinsides rørende bildet av Rusken som gir trygghet og varme til en bitteliten Knert kort tid etter at han ble funnet- og bragt hit anslagsvis 3 uker gammel.
Pepsi er husets puseprinsesse i ordets fulle betydning. Katter skal jo angivelig ha en viss selvoppholdelsesdrift i hht å kunne klare seg på egen hånd fra naturens side. – Vel.. Ikke at jeg i min villeste fantasi kan se for meg noen av mine i en slik setting, men den her frøkna ville ikke klart seg så mye som et kvarter engang. Jeg mener.. Det du ser her, er faktisk intet mindre enn den eneste katten meg bekjent som faktisk er redd for mus!
Også et litt ‘blurry’ bilde av Leah og meg, hvilket, når sant skal sies faller fordelaktig ut for meg, så..
Fordommer er unektelig et av de mest negativt ladede ord vi har. Men samtidig som fordommer sees på som forkastelig, er vi, alle som en, fylt til randen av nettopp fordommer. I utgangspunktet, var faktisk det å kunne gjøre seg opp en formening om en person eller en gruppe basert på det ytre- og/eller vedkommendes tilhørighet en absolutt nødvendighet for å kunne overleve.
Selv om det langt i fra er like dramatisk i dag, ville det like forbannet vært nærmest umulig å skulle forholde seg til de krav som stilles til en i dagens samfunn uten denne evnen til å gjøre seg opp visse forhåndsoppfatninger i møte med mennesker og situasjoner.
Evnen til å plassere folk basert på det ytre gjør at en gjennkjenner denne fyren som muslimsk fundamentalist bare ved synet av vedkommende. På bakgrunn av dette, går en i hans tilfelle grundigere til verks i innsjekken på flyplassen enn andre som ikke bærer en tilsvarende ‘uniform’. Her er fordommer i mine øyne et gode. (foto: Stella images)
Alikevel er det jo hevet over all tvil at så langt i fra alle fordommer er av det gode. Av utallige eksempler kan nevnes fordommer mot homofile som promiskiøse ‘HIV-bomber’, blonde jenter/kvinner som dumme, skotter som gjerrige, rullestolbrukere som stakkarslige, osv, osv. I slike tilfelle er det simpelthen ikke grunnlag for å trekke de respektive konklusjonene. Selvsagt er det også lyshårede blant verdens idioter, liksom det finnes ‘homser’ som ‘knuller rundt’, for å si det på godt norsk, men det er imidlertid ikke noen høyere andel blant lyshårede som er ‘skyldig i IQ’, liksom det ei heller råder noe større grad av promiskuitet blandt homofile enn blant oss hetrofile, osv.
Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også finnes en rekke fordommer som er av det gode. Om det så bryter aldri så mye med dagens politisk korrekte kutyme å ta til orde for, så er realiteten like forbannet at en ytre fremtoning som den avbildede talibaneren over er langt mer trolig til å begå et terrorangrep enn hva f.eks en som ser ut som meg, eller en japansk forretningsmann, for den saks skyld. Følgelig sørger dette for at vi bla.a kan ha en fungerende lufttrafikk i tiden etter 11. september-angrepet, da sjansene for at de av f.eks mitt nordiske kvinneutseende- og den utad velstående japaneren skal ha planer om å bombe flyet er så forbannet mye mindre enn en iraker eller afghaner med helsjegg. Følgelig trenger en ikke å gjøre like nitidige sikkerhetssjekker av samtlige reisende. For mange er denne forskjellsbehandling ansett for forkastelig, mens det fra mitt ståsted er en ren, skjær nødvendighet for et fungerende samfunn. – Selvsagt under forutsetning av at det ikke er meislet i stein at en er sånn og slik selv om en har tilhørighet her eller der, og/eller fremstår på det ene eller det andre viset.
Kanskje det er lettere å se denne siden av saken om en istedet for det typisk talibanske utseendet istedet putter inn en etnisk vest-europeer, og forflytter lokaliteten til et av tigerstadens mer lugubre smug.. Dersom en så ser for seg en koloss av et mannfolk iført halvmøkkete klær, skin-head, hvis kroppsspråk oser av aggressivitet og øyne som buler på det viset iallefall jeg kun har sett hos menn som går på spritfylla fylt til randen av anabole steroider komme brasende mot en, så dropper en planen om å stoppe ved minibanken, for å si det sånn! Da løper en i sikkerhet, -uten å ofre det faktum at dette valget ene og alene er basert på de fordommer en ovenfor omverdenen gir så sterkt uttrykk for å ta avstand fra..
Å følge den politisk korrekte kutyme i dette tilfellet, vil jeg uten å nøle påstå ville vært regelrett idiotisk, så selve handlingen er obligatorisk selvoppholdelsesdrift. Problemet er bare at folk flest ikke later til å se denne siden av det å være forutinntatt, slik at de luller videre i den dobbelmoralske selvfornektelse/livsløgn at de tar fullstendig avstand fra enhver form for fordommer..
Ergo er konklusjonen at det er galt å klassifisere fordommer/forutinntatthet som dette ensidig negative som det gjøres i dagens samfunn. Så langt jeg kan se, er det snarere slik at det på den ene siden finnes gode/berettigede fordommer, mens vi har de uberettigede på den andre siden. I tillegg, er det nødvendig å være seg bevisst hva de faktisk er om de skal kunne være til gagn; Altså forhåndsantagelser, -og ikke ferdige, oppleste og vedtatte fakta, -som gir et utgangspunkt å jobbe ut i fra. M.a.o en slags kalkulert gjetting/hypotese man gjør seg opp om vedkommende pga gruppetilhørighet, og herav hva som er karakteristisk for denne gruppen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Jeg går ut i fra at de av dere som fikk med dere dette innlegget husker dette hinsides smakløse utysket av en steinfigur som ble beskrevet. Da fikk dere imidlertid kun se hodepartiet, sammen med en beskrivelse av den kollosale hesligheten forøvrig.
Men en sådan styggdom kan rett og slett ikke beskrives, av den enkle grunn at det ikke finnes dekkende ord i mitt totale vokabular (hvilket ikke strekker seg utover norsk/dansk, svensk og engelsk i ‘flytende form’, og muligens en og annen gjensittende tyskglose, men non the less, altså).
For den komplette traumeopplevelsen, er den nødt til å oppleves, men et bilde i helfigur vil imidlertid etter alt å dømme være nok til å avstedkomme en innsikt i hht hvilken grad av smakløshet vi snakker om her. Jeg mener.. Hva pokker er det som får noen til å sette opp noe sånt i den vrangforestilling at den skal være dekorativt!? Og dette på toppen av alt på en ungdomsskole proppet av unge, sarte sjeler i den mest traumeutsatte alder!
Hvor i granskauen er barnevernet når det er et skrikende behov for vern av barn, er det jeg lurer på i dette anliggendet!
Det er ferietid, hvilket så langt i fra er gitt å være denne gledens tid med avslapning og oppladning den assosieres med i bevisstheten vår. Ferier og høytider er nemlig også de tider på året hvor forhold ryker over en lav sko.
Det er nemlig når vi bruker tid sammen de giftige sidene ved forholdet kommer til overflaten, for å si det sånn.
På bakgrunn av dette, har jeg gravd frem de største fallgruvene for et forhold en enten må få fikset pronto, eller innse realiteten av at dette neppe kommer til å funke først som sist, for med det å iallefall kunne redde vennskapet.
Alle forhold har sine ups and downs, men enkelte motsetninger er langt vanskeligere ¨å overkomme enn andre. (foto: Shutterstock)
→ Ulikt livssyn og politisk ståsted
Et lykkelig og velfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Altså.. To personer med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, dersom de forenes i form av en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er svoren religionsmotstander, skal det imidlertid vanskelig la seg gjøre å få forholdet til å fungere. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.
→ Forskjellig kulturell bakgrunn
Dette blir på sett og vis som punktet over. Et forhold på tvers av kulturer kan fungere, men det forutsetter en felles plattform hva slike grunnleggende faktorer som som kjønnsroller, barneoppdragelse, osv angår. For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.
→ En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.
Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt den andre sier og gjør går en på nervene, er det en sikker indikasjon på at du ikke vil bli lykkelig i dette forholdet.
→ Kan du være deg selv fullt og helt?
Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er dette forholdet giftig. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget som best det går.
→ Sjalusi og/eller kontrollbehov.
Dersom du stresser over et kommende tredjegradsforhør dersom du skulle komme et kvarter senere hjem enn du pleier/har sagt, partneren går igjennom telefonen din, forlanger at du kutter venner av motsatt kjønn, motsetter seg at du går ut på byen alene, og/eller blir sjalu for det minste, så LØP! For dette er IKKE rørende, slik du antagelig tenker i forelskelsens rus, og det vil IKKE bli bedre, men verre.
Om punktet over indikerer at noe er alvorlig galt fatt i forholdet, så er dette kroken på døren. Dersom din partner griper deg hardt i armen eller presser deg inn i veggen, bør det være mer enn nok; Kom deg ut av relasjonen pronto! Ei heller skal psykisk ubehag/smerte påført av en partner (latterliggjøring, uthenging, ‘gasslighting, osv) eller ukontrollerte raseriutbrudd der ting kastes i veggen, rom raseres, osv tolereres. Nå mener jeg ikke at enkeltkrangler der et vinglass e.l går i veggen ikke kan oppstå selv i de beste hjem, -for all del! Men om slikt skjer med en såpass hyppighet at det blir liggende å lure i bakhodet, har det imidlertid bikket grensen for mishandling.
→ Tilliten er ødelagt.
Tillit har å gjøre med langt mer enn bare troskap; Det går også på slikt som f.eks økonomi, i forhold til forpliktelser og avtaler, tillit i forhold til ikkeå røpe intime ting om hverandre, osv. Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter et tillitsbrudd. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.
→ Holder sammen av hensyn til andre.
Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.
→ Dere har ikke noe å snakke om.
Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.
→ Du/dere søker bekreftelse fra andre.
Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.
Verden ruller videre mot galskapens avgrunn med USA i front.
Men aldri så galt at det ikke er galt for noe.. For med en hypernarsissistisk tomsing med et halvt øre-, en hittil ikke utnevnt presidentkandidat som det paradoksalt nok er kjent for alle og enhver i de opplyste deler av verden heter Kamala Harris, og en avtroppende halvsenil president som må antas å være nærmere døden enn en fullført presidentperiode nummer to, blir det iallefall ikke kjedelig! Faktisk er årets amerikanske sirkus helt på høyden med fjorårets solbrille-gate v/Bjørnar Moxnes!
– Og sånt blir det selvsagt sang av. -Om så det blir i form av et regelrett makkverk skrevet av meg..
