.. -Ja, ifølge den ene av sidene i den bloggerdebatten som nylig har funnet sted, er det faktisk så galt… En betydelig del av befolkningen er faktisk av den formening at min legemlige fremtoning ikke lar seg fremskaffe på naturlig vis, -altså gjennom gener kombinert med å holde seg i OK form, og derav ikke kan tillates avbildet i det offentlige rom grunnet dens potensiale til å frembringe anoreksi og annen styggdom hos unge jenter..
At de såkaldte ‘rosa-bloggerne’ er pålagt en stor del av ansvaret for et ødeleggende press blandt unge jenter hva kropp & utseende angår, er intet nytt under solen, og ei heller noe som kan benektes. Det må vel sies å være hevet over enhver tvil at bloggerne innenfor denne kategorien er med på å skape, såvel som å opprettholde trender, både hva angår mote som sådan, så vel som gjeldende kroppsideal. Ei heller er det noen tvil om at det kommer en god del herfra samfunnet helst skulle vært foruten, hvilket i mine øyne gjelder promoteringen av plastiske inngrep på utseendet, -bevisst såvel som ubevisst. Det er jo hevet over enhver tvil at det eksempelvis på ingen måte er greit med en normalisering av botox-injeksjoner for ‘jentunger’ helt ned i 18-19 årsalderen..
Når det er sagt, anser jeg de forslag som går ut på å forby folk å legge ut alt fra kroppsbilder av seg selv til bilder av måltider som inntas, det være seg hjemme el ute, som fullstendig forkastlig! En ting er at det for meg personlig skjærer dypt inn i mitt svært liberalistiske hjerte når forbud blir løsningen for alt mulig som viser seg å avstedkomme med en eller annen form for uheldige ringvirkninger. Her er nemmelig veien til gammelrussisk kommunisme langt kortere enn folk flest aner, da det som ikke innehar muligheten for å avstedkomme og/el brukes med negativt utkomme finnes knapt!
Det som ligger i ikke å tillate deling av bilder som bidrar til å fremme et ubehørlig og urealistisk kroppsbilde, innebærer bla.a at jeg, som er kjemisk fri for inngrep i noen form, og ei heller har gått på en diett i mitt liv alikevel vil forbys det å eksempelvis legge ut strandbilder av meg selv av den enkle grunn at jeg er født med enkroppsbyggning disse ‘know-it-alls’ benekter finnes i virkelighetens verden! Min kroppstype er nemmelig den som typisk er å finne på catwalken. Greit nok at vi med denne bygningen tilhører et mindretall, men nå er det da engang sånn at det tas avstand fra diskriminering for samtlige andre minoriteter! Og det samme vil jo bli gjeldende for de som er små & slanke men har store bryster, samt at det sikkert finnes andre oxo som jeg ikke kommer på i farten..
Langt mer urovekkende, sett ut fra et allmenne, tverrpolitiske ståsted, er at dette her faktisk innebærer et brudd på den grunnlovsbestemte ytringsfriheten! For uansett hva en måtte mene om det som legges ut, er dette nødt til å vike for grunnloven. For som sagt, finnes ikke den ting i verden som ikke innehar noe potensiellt negativt utkomme, og dette gjelder faktisk like fullt for disse grunnleggende verdier & rettigheter som demokrati & ytringsfrihet!
Hva som etter mitt syn ville vært mest effektivt i hht å begrense rosabloggernes skadevirkninger, for å bruke det uttrykket, var om en skiftet fokus til hjemmene, og tyildels oxo skolene, ved at foreldre faktisk tok ansvar og satte grenser for hva ungene fikk gjøre på nett. Om dette var den allmenne policyen, og de unge i vesentlig grad ble spart for denne typen påvirkning frem til de ble 18, ville svært mye vært gjort både hva angår påvirkningen av det gitte kull ungdommer, for ikke snakk om at en da ville redusert blogger-publikummet betraktlig, hvilket igjen ville medført ditto reduksjon på antall rosabloggere som sådan på sikt…
Uttrykk som ‘Jeg har fått med rubbel & bit’ er helt vanlig i vår dagligtale, men like fullt er det vel neppe en kjeft som vet hva det betyr! Bit er i og for seg greit nok, men rubbel!?..
Og dette er på langt nær det eneste uforståelige babblet vi regelmessig slenger rundt oss med.. -Ja, for der dukket det jo faktisk opp et annet uttrykk som vel må sies å tilhøre nevnte kategori, for hva det egentlig innebærer å slenge rundt seg med noe når det er snakk om ord, har jeg ikke den ringeste anelse om, -uten at jeg ikke har noen tro på at det finnes noen som kan svare på hva ringeste betyr heller!..
Førstnevnte uttrykk benyttes vekselsviusmed det like velkjente, men om mulig enda mer uforståelig uttrykket rubb & rake. For hva rake har å gjøre i denne sammenhengen, -iom det nå er i form av substantiv eller verb, er meg fullstendig ubegripelig, -og rubb kan vel neppe sies å være et ord i det hele tatt!
Videre har ting en tendens til å skje titt & ofte, –hvilket inkluderer at en både går mann av huse og/eller piler avgårde, for ikke snakke om de gangene ting går som fot i hose, noe som gjerne begrunnes med at det det er snakk om viste seg å være lett som en plett…
Like ubegripelig er det å kunne ta kaka, ved eventuelt å gå fra sans & samling!…
Året er 2018, og derav 50 år siden den såkaldte 68′ generasjonen satte verden på hodet i sitt legendariske ungdomsopprør. Et opprør som skulle bety begynnelsen på slutten for de fleste tabuer i den vestlige verden. Ett og annet stabeist av et tabu holder imidlertid fremdeles stand, og et av disse er den frivillige barnløsheten hvis årsak er at en rett & slett ikke er spesielt barnekjær..
De avbildede ‘ungene’ i dette innlegget er fantasi-fostre, og utkommet av såkaldte ‘baby-generatorer’ jeg besøkte for relevante fotos. Her gis portretter av potensielle avkom basert på de bilder som legges inn.
En frivillig barnløshet med begrunnelse i ett eller annet hva verdenssituasjonen & samfunnsutviklingen angår, blir imidlertid en helt annen mottakelse til del. Dette indikerer jo tross alt en uselviskhet ved at egne behov er satt til side for ikke å føde et barn inn i en verden hvis fremtidsutsikter ansees som dystre. Når den usminkede sannheten som ligger til grunn for ens valg derimot er at foreldrelivet føles like fristende som det bak murene i et amerikansk fengsel, har en imidlertid trått over terskelen for hva folk flest er i stand til å svelge. I dette ligger alt fra egoisme til at det strider mot den menneskelige natur solid forankret i den allmenne/felles bevisstheten, i tillegg til hvordan vårt kulturelle syn på vellykkethet måler denne ut fra hvorvidt, og i hvilken grad vi klarer å oppnå en successfull ballanse mellom yrkes- og familieliv. Idealet vi vokser opp med, er hun/han som etter endt dag i ens ledende stilling så givende og selvrealiserende at en kaffekopp i bilen er nok til at en ‘boostet’ av energi henter ungen(e) i skole/barnehage, før en handler inn råvarer til den middag en lager fra ‘scratch’, for så å benytte ettermiddagen til kvalitetstid med avkommet etter at husarbeidet er unnagjort, for til slutt å tilbringe de sene kveldstimer i rollen som sexgud/gudinne.
På denne siden, var generatoren lagt opp til at en fikk se potensielle resultat av et knippe rimelig storveise kjendisromanser. Jeg er imidlertid usikker på skikketheten til det ‘selv’ som figurerer i denne potensielt paralelle virkeligheten, da det kan synes som ‘jeg’ feilaktig har oppgitt disse to som fedre. -Til hverandres barn!..
Det tar imidlertid ikke lange tiden fra (den første) ungen er født til en får merke at det nevnte idealet ikke er gjennomførbart utenfor drømmenes verden. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig de som lykkes langt bedre enn andre i å finne den rette balansen, og derav oxo må sies å ha funnet lykken i denne såkaldte A4 -tilværelsen. Problemet er imidlertid at dette er langt fra realiteten for alle. Hvorvidt en ender opp her eller der kommer selvsagt an på en rekke ulike faktorer og individuelle årsaker, som valg av partner/ektefelle, helse, øvrig familie, økonomisk utgangspunkt, etc etc. Men jeg er ganske så sikker på at omverdenens forventninger så vel som den oppfatning vi er blitt innpodet til å oppfatte som en selvfølgelighet hva angår livets gang gjennom oppveksten er kjernepunktet for langt fleer brutte drømmer og utilfredshet i tilværelsen enn de fleste kan forestille seg. Hvor mange er det ikke som i godt voksen alder med vedmod forklarer sine brutte drømmer med at ‘det bare ble sånn etter at det & det bare skjedde’, -og ikke minst at ‘det ble forventet at en gjorde/håndterte ting sånn og slik’ så til de grader at noe annet ble sett på som utenkelig!?.. For svært mange mennesker, selv i dag, har aldri gitt seg selv muligheten til å vurdere hvorvidt omverdens oppfatning av kjernefamilien og foreldretilværelsen som definisjonen av lykke så vel som selve meningen med livet er i samsvar med hva vedkommende selv faktisk trives med, liker & ønsker.. Desverre har vi lang vei igjen før tradisjonelle ‘krav’ og forventninger legges til side, og unge, ubundet av disse ser hvilke valgmuligheter de har, og ikke minst føler seg fri til ene og alene å gå for det de selv ønsker.
Mens jeg mistenker de to foregående sidene for smisk gjennom å lage urealistisk vakre barn som ‘click-bate’, gir denne et troverdig bilde av de potensielle ‘håpefulle; Sumo-brytere i miniatyr som er blottet for etikette og sosial kutyme.
Det burde vel nå ha blitt klart for de fleste at jeg er blandt de som velger barnløsheten ut i fra manglende barnekjærhet, -og er blitt viden kjent med folks reaksjoner pga den ærlighet som følger en manglende respekt for politisk korrekthet.. Jeg mener nemmelig at det valget jeg har tatt fortjener full respekt, Jeg mener.. Er det ikke langt mer å foretrekke at barn ikke settes til verden der de i utgangspunktet ikke er ønsket enn det motsatte!? Jeg, som takker min skaper for at det ikke er meg hver gang jeg ser foreldre hente unger i skole/barnehage etter endt arbeidsdag, og dermed må se langt etter den sofaen jeg ikke ser for meg å overleve uten å synke ned i?.. Jeg, som ikke kan hjelpe for at jeg syntes babyer er alt annet enn søte, får kuldegysninger hver gang en unge slår seg vrang i butikken, og kjenner det knyte seg i magen når det vises foreldre-rettede program på TV?.. Det burde jo være klinkende klart for alle og enhver at jeg virkelig har gjort rett ved å unngå foreldrerollen!
De biologiske klokkene skulle gått fullstendig av skaftet på dette stadiet i livet, men i mitt tilfelle har enda ikke så mye som ei juletrebjelle i det fjærne vært å høre..
Jeg kunne selvsagt valgt å forklare mn selvvalgte barnløshet med verdenssituasjonen, og det dermed hadde passert uten noe særlig mer til eller fra enn det. Men en får ikke pløyd opp ny mark ved å velge den veien andre har pløyd opp før en, for å se det sånn. Ønsker man å oppnå noe, må en selv ta det første spadetaket, noe som like fullt gjelder å fjerne et tabu som for alt annet..
Om noen hadde fortalt meg at jeg skulle føye meg til hylekoret mot plastiske inngrep generelt og de som er rettet mot bremsing av aldringstegnene spesielt, ville jeg stemplet vedkommende som sprøyte gal. -Jeg.. Som ble kastet inn i panikkalderen som 22 -åring med en aldersangst hvis nivå en må til LA for å finne sin like har sittet som en tattovering i beinmargen siden!
Dette innebærer bla.a at det å ta botox & restylane-innsprøytninger for så godt som det lar seg gjøre å sette en bremsekloss for de synlige alderstegnene, har, -og er å anse som en selvfølge. Videre har jeg hatt en tilsynelatende urokkelig forståelse for de som velger å få utført inngrep jeg selv har valgt bort, som f.eks silikon, m.m.
Men nå må det i all rettferdighet sies at ingen ved sine fulle fem kunne ha forutsett at at utseende-trenden skulle feie så hinsides ut av alle proposjoner (bokstavelig talt) som den har gjort..
For vi befinner oss i en tid der verden har virkelig gått fullstendig av skaftet: Denne galskapens æra klokket inn med full tyngde i det den animerte familien Simpsons virkelighet ble virkeliggjort gjennom Donald Trumps valgseier, fulgt av måten han i skrivende stund har (van-)skjøttet dette embetet på i et drøyt år. – Ikke mindre galt er det når ‘jentunger’ helt ned i 16-17 års alderen tar regelmessige botox-innsprøytninger mot panne- og smilerynker, i tillegg til disse restylaneinnsprøytningene i leppene hvis resultat for kun noen få år siden ville fått alle hjerter til å renne over i sympati for hva som etter alle solemerker ville fremstått som en misdannelse a-la ‘elefantmannen’s..
For de av oss som har en grunnleggende, personlig smak og formening ang hva som tar seg bra ut og ikke som (tro det eller ei) overstyrer den rådende tids trend, fremstår representantene for den nåværende mote på skjønnhetsfronten rett & slett som vandrende freak-shows. – Med et ansikt hvis trekk ifølge naturen er gitt de hos babyer, og kropp som er identisk med tegneserieskapernes parodi på sexy damer, blir sluttresultatet lysår fra den symmetrien som definerer det tidløse & allmenne menneskelige skjønnhetsbilde. Som om ikke Dronning Mauds gale fjærning av ribbein for en syltynn midje var galt nok, skal nå den samme livvidden akkompagneres med kjempe-pupper i tillegg til ei rompe med bredde på linje med en låvevegg, før vi igjen går over til det sylslanke hva beina angår. -.Og hva bruken av ordet ‘lysår’ angår, så er dette faktisk ment i ordets rette forstand, da dette utseendet oxo har en oppsiktsvekkende mye til felles med en rømling fra Area 51.
Husk: Allmennhetens oppfatning av sannheten samsvarer ikke nødvendigvis med den faktiske sannheten. – Bruk hodet, og tenk selv!
Så da var tiden inne for å bekjentgjøre hva som har vært min største såvel som særeste lidenskap så langt tilbake som jeg kan huske: Astronomi. Jeg var en av de kidsa som i dag frekventerer alskens talkshows hvor de briljerer med en hinsides det naturlige kunnskap på ett el annet område, det være seg fra biler til dinosaurer, og derifra til amerikanske presidenter. Hva som trigget denne interessen og når kan jeg desverre ikke svare på, men har ved hjelp av mine foreldre kunnet trekke den så langt tilbake som til 4-5 års alderen, hvor vi startet med familieturer til biblioteket annenhver uke. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor sært det må ha fremstått med denne lille jentungen hvis lånekvote ble fyllt opp av astronomi bøker fra vitenskapsseksjonen primært, og barne/eventyrbøker sekundært.. Disse fikk oxo førstepri hva lesestunder på sengen, etc angikk, og jeg slukte det rått. Resultatet ble som seg hør og bør en barnehage/førskole-.unge med full kåll på sånt som solsystemets planeter, ulike galaksetyper, for ikke snakke om ulike fenomen som supernova (eksplosjon), sorte hull & gammaglimt.
Det har imidlertid stått helt klart for meg at dette her var rimelig spesielt (mildt sagt!), og det ble vel knapt nevnt i selskap med gjevnaldrende, for det jeg kan huske. – I tenårene husker jeg imidlertid at jeg var bevisst på ikke å la det slippe ut at jeg visste noe som helst utover elementær skolelærdom, da astronomi som kjent i stor grad er med på å definere en ‘nerd’, -og¨på den tiden, var statusen ‘nerd’ i beste fall ensbetydende med sosialt utskudd..
Som voksen, er jeg imidlertid svært så stolt av denne interessen, for ikke snakke om kunnskapen jeg har tilegnet meg -innen astronomi generelt & kosmologi spesielt, og deler mer enn gjerne min kunnskap med enhver interessent! I tillegg deler jeg titt & ofte emnelinker, etc for gode faktaforklaringer, så vel som nyoppdagelser i sosiale medier.
Når det er sagt, har jeg imidlertid tatt med meg bevisstheten om at jeg innehar en interesse og derav kunnskapsnivå hinsides over ‘normalen’, hvilket jeg i dag tror hjelper meg til å genuint sette pris på alle de spm som kommer min vei, og besvare de ut i fra det kunnskapsnivået som foreligger hos den respektive personen. For at interesse skal kunne skapes/trigges, må forståelse foreligge, så enkelt er det, -og det må ikke forveksles med ignoranse når folk har spm om sånt som størrelsesforholdet mellom planetene..
Det er imidlertid ett spørsmål som til stadighet dukker opp hvor alle gode prinsipper blir blåst av banen.. Dette er faktisk et av de hyppigste/vanligste spm innen astronomien, for ikke snakke om at det (utrolig nok) selv blandt forskerne er de som behandler dette som et spørsmål. – Like fullt er det ikke å anse svaret på dette spm så opplagt & hinsides åpenbart der grensen for hva jeg klarer å forholde meg til med respekt. Det er bare ikke til å komme fra at en manglende evne til å kunne besvare et spm som dette, hvorav det knapt kan tenkes en sterkere/større & mer overbevisende bevismengde enn de fakta som foreligger her, er ensbetydende med manglende intelligens.
Spørsmålet?.. Hvorvidt det finnes liv andre steder i universet..
No more beating around the bush.. -Svaret er JA, og de nevnte bevisene som foreligger lyder som følger:..
** Antall stjerner i det ‘synlige univers; En galakse innehar i gjennomsnitt ca 150milliarder stjerner, mens anslått antall galakser i følge den senere tids oppdagelser har blitt skrudd kraftig opp fra det tidligere oppgitte drøye 100 milliarder. Det anses nå som mest realistisk å anslå det til svimlende 1000 milliarder, -en billion! (‘just for the record’ så ville ‘bare’ de tidligere antatt drøye 100 milliardene ville faktisk avstedkommet med et antall stjerner som overgår antall sandkorn på jorden..)
Altså..
[ant. stjerner pr. galakse] x [ant. galakser] = Antallet stjerner i (det synlige) universet.
** Antall Planeter, hvilket i dag oppgis i form av et anslått gjennomsnitt pr stjerne (ut i fra de funn som er foretatt innen en gitt sektor) har oxo blitt et emne for (hyppig) utregninger og anslag i løpet av de siste par tiårene, da det som kjent har dukket opp nyoppdagelser på løpende bånd i løpet av denne korte tiden. Fra vi for kun 30 år siden fremdeles jaktet på vårt første planetfunn utenfor vårt eget solsystem, har vi i dag kommet opp i et antall funn som tilsvarer at hver av disse stjernene i gjennomsnitt har hele 2 planeter! – Og ikke bare er dette et tall som er på full fart oppover, -vi har jo ikke engang begynt på månene oppe i dette her!
Bare i vår galakse, Melkeveien, alene, er det anslått å være så mange som 20 millioner(!) planeter i ‘beboelig sone’ både m.h.t avstanden til stjernen & stjernesystemers plassering i galaksen som sådan. I tillegg kan nevnes at den vellykkede satsingen rundt asteroidenes hemmeligheter gir en stadig større sannsynlighet for at den aminosyre-coctailen som beviselig har trigget utviklingen av liv her på berget, later til å ha blitt servert i bøtter & spann for aktuelle verdner i dannelsen av vårt solsystem. -Og det er overhodet ingen grunn til ikke å kunne gå ut i fra at det er det samme sett ‘regler’ som gjelder ved dannelsen av andre stjernesystem. En annen elementær komponent i tilblivelsen av det livet vi kjenner til, -vannet (H2O), later til å være like vanlig rundt om i universet som husfluer på sensommeren..
Det er med disse faktaopplysninger i hende, at jeg faktisk går så langt at jeg anser forekomsten av utenomjordiske livsformer (-og herav et utall hinsides over vårt intellekt & utvikling) for mer sannsynlig enn min egen! -Det er faktisk så åpenbart at jeg har større tro på skrullete teorier om at vi mennesker ikke er annet enn avatarer i en superintelligent arts dataspill, og derav ikke eksisterer (ha ha) -Og jeg håper og tror at du etter å ha lest dette ser det på samme måten..(?)
Virkelighetens verden kan faktisk skilte med svært så mange tilsynelatende uvirkelige ingredienser! Her har dere et utvalg av ny & gammel viten av begrenset nytteverdi som har brent seg fast hukommelsen:..
** Endenes ‘kvakk, kvakk’ gir ikke ekko, og ingen har den ringeste anelse hva grunnen kan være!
** En ‘halshugget’ kakkerlakks kropp er i stand til å overleve uten hode helt til den ender opp med å sulte ihjel!
** Den aller første (iallefall lederskikkelsen) i verden som proklamerte at kvinner såvel som slaver var like mye verdt som frie menn (og derav besørget de første kvinners eiendoms- og arverett) var faktisk Islams grunnlegger, Muhammed!
** Tallenes tale er klar: Det er mer sannsynlig at ditt endelikt blir forårsaket av en kjosk-automat enn at du vil bli bitt av en hai!
** Giraffer er ute av stand til å hoste!
** Antallet stjerner i universet overgår antallet sandkorn på jorden!
** Sannsynligheten for at nettopp DU skulle bli født, var 1 av 4 trillioner!
** Nær 70% av vegetarianerne har faktisk på ett eller annet tidspunkt spist kjøtt i all hemmelighet..
** Dersom du tegner en ring rundt maur med kalk, vil de faktisk aldri krysse denne streken, og dermed være sperret innenfor denne opptegnede rammen for resten av livet!
** Hva ren intelligens (IQ) angår, er vår klokketro på egen fortreffelighet gjort betydelig til skamme da vi beviselig ligger på samme nivå som våre nærmeste slektninger blandt primatene, Chimpanse & Gorilla! Det påfølgende spm ble dermed grunnen til at vår art er deres så overlegen når det kommer til teknikk & vitenskap (hvilket har ført oss til topps blandt jordens arter); Svaret på dette viste seg å være en kombinasjon av 1) Mennesket syntes å være alene om den nysgjærrigheten som driver oss til å konstant stille spm til våre artsfeller når vi kommer over noe vi ikke vet. De sammenlignede primatene lot til å gi fullstendig blaffen i det ‘ukjente’, såfremt det ikke hadde noen ‘matnyttig’ hensikt. -Men selv da er policien helt klart å finne ut av det på egen hånd. 2) Evnen til å kunne fremkalle et unikt antall lyder ved hjelp av stemmebånd & tunge, da dette muliggjorde utveksling av detaljert informasjon individene imellom, hvilket oxo innebar fra den ene generasjon til den neste. 3) Menneskehåndens unike evner innen finmotorikk, noe som i tillegg til det åpenbare muliggjorde det å ta den nevnte kommunikasjonsevnen til enda et nivå gjennom skriveevnen. For de andre artenes del, er det ikke IQ’en som stopper de, men at deres manglende finmotorikk gjør det hele fåfengt da det vil ta både vinter og vår før de i de har klart å klore ned et eneste ord.
** Det regner faktisk diamanter på både Jupiter & Saturn!
** Mens vi er inne på Saturn, har denne planeten en så lav massetetthet at den faktisk er flytende på vann! (-Hvilket i praksis vil kreve et rimelig stort vann (he, he))
** Grisen er fysisk ute av stand til å se opp (mot himmelen).
** Hele 42% av USA’s befolkning vet ikke at solen er ei stjerne, mens så mange som 38% viste seg være ute av stand til å peke ut sin egen hjemstat på verdenskartet!
** Norge var landet som holdt ut desidert lengst mot den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig! Den høyst uventede motstanden var av avgjørende betydningen for britene, hvis hær var temmelig skakkjørt på dette tidspunktet. Den norske motstandsstyrken klarte faktisk å holde det gående helt til britene fikk foretatt den nødvendige reorganisering, og dermed foreslo overgivelse i den hensikt å forene styrkene hvis base som kjent lå i Storbritania.
** Jordbær er faktis IKKE bær. -Bananer derimot, ER bær, mens tomaten i realiteten er en frukt og ikke en grønnsak..
**Den norske stat inkluderer faktisk et landområde på Sydpolen (Dronning Mauds land) som er større enn landet i seg selv (slik vi kjenner det).
** Mens det er allmenn kjent at Neil Armstrong var den første som satte sine bein på månen, er det kun de færreste som vet at det første mennesket som tisset på månen var Buzz Aldrin!
** Når katten ser på deg med det døsige blikket og den saktegående blunkingen, er det faktisk dennes måte å si “Jeg er glad i deg!”
** Det er faktisk bare ett eneste land imellom Norge & Nord-Korea!
** Kirsebær kan faktisk få kreftceller til å begå selvmord!
** Du kan leve livet ut på et kosthold kun bestående av smør & poteter, da dette vil forsyne kroppen med samtlige av de næringsstoffene den trenger!
** Utløpsdatoen som oppgis på flaskevann gjelder faktisk selve flasken, og ikke vannet!
** Setningen “I never said she stole my money” innehar faktisk hele 7(!) forskjellige betydninger avhengig av hvilket ord en legger trykk på!
En skjebnens ironi har avstedkommet med fenomenet hvor det ENESTE et menneske ønsker, er det ENESTE vedkommende ikke kan få..
-Et fenomen de fleste av oss assosierer med hverdagsobservasjoner av alt fra rikmannsbarn som bortsett fra dette ene kan få alt som pekes på, til hvordan de mest attraktive på ungkar/ungkarskvinne-fronten på uforståelig vis til stadighet klarer å single ut denne ene personen hos hvem de ikke har noen apell i et hav av nesegruse beundrere/beundrerinner, er nå bragt til et helt nytt nivå:..
Jeg går ut fra at ingen har unngått å få med seg det som skulle stå frem som den Trump-tabben som i verdenssamfunnets bevissthet skulle linkes til vår egen statsminister Erna Solbergs besøk i Det hvite hus?..
‘The Donald’ gikk virkelig ‘all the way’ i denne episoden da han, etter på oppsiktsvekkende oppegående vis ha redegjort for det lange og nære samarbeidet mellom lendene og verdien av dette, klarte å ta opp tråden etter gigant-blemmen noen dager tidligere hvor han karakteriserte Afrikanske, Arabiske & Sør-Amerikanske nasjoner som ‘Shit-hole countries’.
Etter å ha gjort det klinkende klart hvilke nasjonaliteter hvis folk han ikke ønsket innenfor De forente staters grenser, var nå tiden inne til å bekjentgjøre at det oxo fantes de som var svært ønsket som hans nye landsmenn.. Dette skulle imidlertid vise seg å være begrenset til mennesker tilhørende en eneste nasjonalitet; Den Norske.
I anledning at nettopp vi nordmenn ble gitt denne ytterst tvilsomme og ikke minst særdeles pinlige æren i en global uttalelse, gleder det meg å kunne gjøre mitt folk oppmerksom på at dette faktisk later til å være satt i scene av selveste Karma;
For i det en trer ut av ‘skammens dal’ og igjen evner å se verden med et objektivt blikk, blir en seg oxo bevisst på det ubestridelige faktum at det norske folk i kraft av nasjonens enorme rikdom og sosiale trygghet er det folket det knapt vil finnes et eneste individ som ved sine fulle fem den godeste Trump er gitt æren av å kunne kalle sin landsmann i løpet av denne idiotens regjeringstid. – Og det, kjære landsmenn..
‘That’s how a shit-hole’s being handled in the Viking land’.
Det er faktisk et par måneder siden jeg på min Facebook konto hadde mitt første kritiske utspill mot den urovekkende vendingen denne kampanjen hadde tatt.
I dag er det bare å konstantere at mine spådommer ble gjort til skamme, da dette faktisk har utviklet seg til noe enda værre enn jeg evnet å forestille meg.. For hva som begynte som en berettiget harme på vegne av manglende rettssikkerhet for de angitte, sammen med en etterlysning om visse krav til alvorlighetsgraden av de handlinger som skulle tillates rapportert, har eskallert til en betydelig svekkelse av min tro på den vestlige verdens rettssikkerhet generelt, så vel som den norske spesielt. Min etterlysning om krav til hva som burde tillates rapportert har jo virkelig vist seg berettiget, da terskelen for hva som godtas innenfor disse rammene, har fortsatt i fritt fall siden den gang.
Resultatet av denne utviklingen (så langt), mener jeg er å lese i rapporten over den mest profilerte norske #MeeToo -angitte, politikeren Trond Giskes synderegister som i forrige uke ble offentliggjort..
For min del, kan jeg avsløre at innholdet i denne rapporten opplevdes som intet mindre enn sjokkerende! -For at en person skal måtte fratre sin stilling, i tillegg til nær sagt ukritisk å henges ut til spott & spe som hovedoppslag i samtlige av landets aviser og nyhetskanaler i ukesvis grunnet den type fullstendig latterlige bagateller som er listet opp her, er ikke bare hinsides hva som er en rettsstat verdig. Det torpederer i tillegg den sikkerheten det norske lovverket på unikt og fortreffelig vis har gitt norske arbeidstakere mot usakelige oppsigelser!
Videre innebærer det lavmål #MeeToo -rapportene har inntatt for meg en kvalmende tramping på de menneskene som i kampanjens begynnelse rapporterte faktiske overgrep, og derav i henhold til den hensikt som i utgangspunktet lå bak igangsettelsen av denne kampanjen. For det hersker ingen tvil om skuespilleren Alyssa Milano’s intensjoner da hun oppfordret ofre for seksuell trakassering/overgrep av maktpersoner til å ta bladet fra munnen! -Ei heller kan det benektes at mang en berettiget drittsekk har stått for fall som følge av #MeToo.
Det er når jeg ser på disse sakene i sammenheng med de absurditetene som i dag har overtatt overskriftene kampanjens skandaløse utvikling virkelig blir tydelig.. Som eksempel, kan jeg nevne den Amerikanske OL-mesteren Alexandra Raisman’s ytterst berettigede rapport av pervoen som i årevis hadde misbrukt sin stilling som lege for det Amerikanske turnlandslaget på det groveste. -For ikke snakke om de utallelige avskyeligheter filmprodusenten Harvey Weinstein endelig måtte stå til rette for!..
Når Arbeiderpartiets, pga dette tullet, tidligere finanspolitiske talsmann og mangeårig stortingsrepresentant & innehaver av en rekke ministerposter under de Arbeiderparti-regjeringer som har vært i løpet av hans tid i politikken i bunn og grunn blir gitt samme behandling, og derav må face de samme konsenkvenser som de nevnte umennesker for å ha gjort seg ‘skyldig’ i en og annen FULLSTENDIG NORMAL tilnærmelse av gitte representanter av det motsatte kjønn i festlig lag, provoserer meg faktisk uten sidestykke. -For det er nemmelig ikke bare min mening at det det her dreier seg om IKKE er trakassering, da det er handlinger som utføres av TUSENVIS av nordmenn i løpet av hver eneste utekveld, på hver eneste av landets nattklubber, puber og barer!! Jeg mener.. Damene bak disse rapportene måtte jo blitt regelrett traumatisert om de fikk fortalt hvilke tilnærmelser jeg, i tillegg til enhver annen oppegående kvinne a-la 2018 opplever, men overhodet ikke har noen problemer med å la passere i løpet av en helt vanlig utekveld!.. Kommer det f.eks en litt for beruset, og like talentløs sjekker jeg ikke ønsker hverken skal berøre baken eller ha hengende over skuldrene, er det kun snakk om sekunder før jeg er kvitt ham, hvilken kunst jeg så til de grader mestrer kun i kraft av å være ei oppegående & street-smart dame, og derav fullt ut i stand til å passe på meg selv!
Jeg håper virkelig alle involverte i denne og lignende heksejakter vil våkne opp av denne pågående massesuggresjonen innen rimelig tid, og dermed begrense den skaden for ofrene. Hva de angivende kvinnene angår, vil jeg bare skal vite at jeg skammer meg over å tilhøre samme art, for ikke snakke om samme kjønn av samme nasjonalitet som dere. -Være seg de av dere som faktisk er så jævla hjelpesløse & ubrukelige som er i samsvar med hva som formidles gjennom de gitte rapportene, og de av dere hvis uthengning av Giske & hans likemenn rett & slett er utkommet fra en eller annen forkvaklet form for hevnlyst e.l. Jeg håper virkelig dere oxo vil ende opp med å måtte stå til ansvar for den uberettigede skade dere har påført de som er blitt ofre for urettmessige angivelser.
Bøker har vært av stor interesse for meg helt siden jeg debuterte ved å jobbe meg gjennom en ‘Gulltopp’-bok som 5-åring. Med få unntak, går det i skjønnlitteratur innen en el annen spenningsfylt genre, mens familiekrønikere, kjærlighetsromaner og stemningsfylte drama ikke har den store apellen hos meg, for å si det slik.
Det å være seg bevisst på de genre og den typen bøker en foretrekker, har garantert vært en fordel når det kommer til å unngå ‘bom-kjøp’, da det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest baksiden nærmest uten unntak stemmer med bokens faktiske karakter.
At jeg åpenbart har evnen til å unngå bom-kjøp, innebærer imidlertid ‘kun’ at bøkene jeg kjøper har gitt en god leseopplevelse, og intet kan sies på underholdningsverdien. -Dette er såvisst ikke noe å kimse av, det er ikke slik å forstå. Det jeg vil frem til, er imidlertid at bøkene ‘kun’ har hatt en god underholdningsverdi, -den generelle hop har ikke noen påvirkningskraft på meg som menneske. -Dette er noe som hører til skjeldenhetene, da dette åpenbart krever noe helt ekstraordinært av forfatteren.
– Men at det er langt mellom disse unike leseropplevelsene hvor historien aldri glemmes, og faktisk kan sitte i deg til ‘evig tid’, -hvor en har en utvidet innsikt/horisont etter å ha lest boken, betyr så absolutt ikke at de ikke oppstår nå og da for de som leser regelmessig.
Hvilke bøker som treffer en på denne måten, varierer selvsagt fra person til person, da en som nevnt tiltrekkes av ulike genre mm. For min del, er kvaliteten hva angår karakterenes personlighetsregister et felles trekk som går igjen hos disse bøkene, sammen med en handling hvor det ‘gode & onde’, so to speak, blir stillt opp mot hverandre i en og samme handling/i personligheten til en og samme karakter. Denne typen bøker vil alltid stille meg ovenfor nye typer av dilemmaer, problemstillinger og tvetydige moralske og etiske aspekter.
Men selv blandt disse unikumene av noen leseropplevelser, har jeg en absolutt favoritt; Paul Hoffman’s trilogi om ‘Thomas Cale; hvis utgivelser består av:
The Left Hand Of God / Guds Venstre Hånd,
The Last Four Things / De 4 Siste Ting, &
The Beating Of His Wings / Dødens Engel
Da jeg innehar en flytende Engelsk, foretrekker jeg å lese utgivelser av engelskspråkelige forfattere på originalspråket, hvilket oxo gjelder for svenske forfattere, hvilket innebærer en begrenset viten innen faktorer som hvorvidt oversettelsen har noen effekt på kvaliteten etc. Men nå har det seg slik at mitt ‘møte’ med denne serien kom faktisk som følge av hva som i utgangspunktet fortonet seg som det største av de ytterst få bommerter jeg har gjort hos bokhandleren! -Hvilket igjen betyr at mitt første innblikk inn i denne verden faktisk ble presentert på norsk, og dermed med sikkerhet han si at her har oversetteren virkelig gjort jobben sin, og at det KUN er personlig særhet som lå til grunn for at den norske versonen gikk rett til gjenbruk og byttet ut med orginalspråket etter å ha konstantert at dette faktisk var alt annet enn et bom-kjøp!
Det er virkelig et tilfeldighetenes underverk at jeg aldri så mye som ville vurdert denne boken dersom jeg hadde opptrådt i henhold til normalen, og ikke røsket med meg boken kun basert på avis-sitatene på forsiden da jeg fikk halse inn på nåde i det bensinstasjonen var i ferd med å stenge!..
For jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg ville ha ha vært en betydningsfull opplevelse fattigere uten å ha fått levd meg inn i denne historien. -Og årsaken, er først & fremst at hovedpersonen i historien, Thomas Cale, fasinerer meg som ingen annen karakter har gjort (-eller noen fra virkelighetens verden, for den saks skyld).
Vi møter ham først på et sant helvete av et barnehjem anordning i regi av et religiøst trossamfunn (hvor paralellene til virkelighetens domminerende trosretning er gjort på en genialt gjenkjennelig måte), hvor kun de aller sterkeste overlever en barndom fyllt av den groveste mishandling, sammen med bestialske drap som en del av straffereaksjonene som praktiseres, og en vakker dag få forlate dette helvetet. Det er jo oxo fra disse såkaldte ‘akolyttene’ det rekrutteres krigere til dette religionssamfunnets stadig voksende, sterkere og mer fryktede hærstyrke. -Og det uten sidestykke topprangerte supertalentet hva angår fremtidige krigsmaskiner som noengang har satt fot innenfor disse murene, er nettopp tenåringsgutten Thomas Cale..
Cale er på dette tidspunktet regnet å være i 14-15 års alderen. Nøyaktig hvor gammel han er, er det ingen som vet, men det er imidlertid en kjensgjerning at han oxo er den antatt yngste guttungen som noengang er blitt bragt til Sanktuariet, hvilket betyr at han ikke har noen som helst minner fra tiden før han kom hit, -noe som faktisk inkluderer hans fødenavn.
Blandt guttene, er Cale en slags legendarisk skikkelse de beundrer i like stor grad som de fylles av en fryktom uro i hans nærvær. For Cale har nemmelig et steinansikt helt uten sammenligning. Han opplever den aller værste og hyppigste mishandlingen av alle, uten at noen noen gang har sett det minste tegn på at han lar seg affisere av noe av det han utsettes for. Like fullt er regelen mot sosialisering og vennskap guttene i mellom vel den eneste av sanktuariets gale reglement Cale i bunn og grunn følger, og det faktisk av egen beslutning mer enn noe annet, da Cale (forståelig nok) anser det aldri å stole på andre enn seg selv som en av de viktigste nøklene til å overleve.
Det finnes imidlertid en form for unntak i den gjevnmaldrende gutten som er kjent ved navnet ‘Vage-Henry’, hvis titluering er gitt for den egenskap som gjør at steinansiktet Cale faktisk ikke har kunnet unngå å la seg fasinere av ham; Evnen til å kunne snakke disse prestene, ‘befrierne’ som sto for disse alle grusomheters mor, rundt på en måte ingen andre har vært i nærheten av før ham. Det største glansnummeret hans i Cale’s øyne, utspant seg i forbindelse med en episode hvor han, som den første ever, greide å lure til seg en UNSKYLDNING fra en av disse.
At Cale & Henry var å betrakte som venner på dette tidspunktet, er vel å ta vel hardt i, men forholdene de levde under tatt i betraktning, var det vel noe av det nærmeste det var mulig å komme noe som kan ligne et vennskap, så..
Som en av de ytterst få som våger, for ikke snakke om ustraffet å kunne, snakke med Cale, er det Henry som forteller Cale om en vannvittig oppdagelse han har gjort sammen med en annen gjevnaldrende gutt, Kleist. -Nemmelig en ulåst dør! -Og ulåste dører til forbudte områder var rett & slett noe som aldri skjedde på dette stedet, men en gang er jo som kjent den første, så oxo med muligheten til å få et innblikk i de hemmeligholdte delene av dette enorme klosterbygget.
Kleists forhold til Cale, var imidlertid ikke noe unntak til det han hadde til resten av flokken. -Men å innbilde seg at noe slikt som de nå så muligheten for å kunne gjøre på noen som helst måte kunne gjennomføres uten å inkludere de ressurser som ble innehatt av Thomas Cale, var imidlertid fullstendig fåfengt. For Kleist betydde dette at hans nysgjærrighet vant over den uro & aversjon han følte ovenfor den tilsynelatende følelses & fryktløse medeleven.
Og det er nettopp denne hasardiøse oppdagelsesferden som utgjør oppstarten til det at deres eneste mulighet for å unngå den mest smertefulle død tenkelig, var å utføre det ingen andre før de hadde lykkes med; Å rømme fra Sanktuariet!.. For etter å ha smakt noe annet spiselig enn rottekjøtt & ei gjørme av etterlatenskaper fra tilbredelsen av det som er vanlig å betegne som mat, for derav å rekke frem til morgenopptellingen med et nødsskrik, råker Cale denne dagen på toppen av alt å brase inn i et rom for der å bevitne en handling så ekstrem og så grufull at det selv for en fyr med hans høye list for hva som falt under denne betegnelsen ble sjokkert, etter alt og dømme for første gang av det han kunne huske. Og dette sjokket skulle for Cales del vise seg å føre til at han tok i bruk den egenskapen han allerede i flere år hadde måttet legge bånd på, nemmelig evnen til å overmanne disse befrierne uten nevneverdige problemer i en mann mot mann situasjon. -Ja i en mann mot en god del befriere oxo, for den saks skyld, men den hærskaren som bebodde dette helvetet, innebar selvsagt en uoverkommelig motstand, hvilket ikke etterlot ham annet valg enn å la de holde på ‘ustraffet’. Men denne selvfølgelighet skulle vise seg å bli eliminert fra guttens bevissthet som følge av det sjokket som fulgte synet av ei jente bli dissikrert levende, mens nummer to lå fastspent ved siden av i påvente av samme behandling når den aktuelle befrieren var ferdig med førstemann. I stedet for å gjøre det som så langt hadde holdt ham i live, nemmelig å umiddelbart forlate stedet, mens han enda var usett, da det i realiteten ikke var noe som kunne gjøres for å stoppe denne galskapen, gikk Cale istedet hen og drepte den gitte befrieren, og på toppen av alt tok med seg den gjenlevende jenta..
Som hell var, hadde Cale i flere år samlet utstyr og planert rømningsmuligheter fra dette stedet, -dette førte imidlertid til at dette stuntet måtte foretas en god del tidligere, og mindre forberedt enn beregnet. -Dessuten påtvang situasjonen i Cales øyne ulempen ved ikke bare å måtte drasse med seg Kleist & Henry, noe han anså som ikke nok, men oxo den åpenbart fullstendig ubrukelige skapningen han nå ikke kunne begripe hvilken risk han hadde utsatt seg selv for å redde, som lød navnet Riba..
Sanktuariets gutter hadde nemmelig aldri sett noe representant for det motsatte kjønn, bortsett fra sin mor, hvilken de fleste hadde svært vage eller ingen minner om, så denne fremtoningen frembragte jo selvfølgelig en god dose forundring hos de tre guttene, om enn av noe ulik art. For mens Cale, med rette, så seg selv som deres eneste halmstrå i håpet om overlevelse, innebar Riba noe klumsete og fullstendig ubrukelig innen alle de egenskaper han var kjent med innehadde en viss nytteverdi, -et syn han for så vidt delte med Kleist, så Henry skapningen med ganske andre øyne da han ble ventende på Cale’s forberedelser i hennes selskap..
Mirakuløst nok lykkes gruppen i å unnslippe befrierne, og ender tilslutt i byen Memphis, hvor Cale, etter en ‘ruskete’ start, opparbeider seg en stadig voksende beundring og respekt for hans ekstreme egenskaper. Dette gir ham jobb som livvakt for byens ‘prinsesesse’, den uber-skjønne Arbell Mazeratti. Dette går jo som seg hør og bør, og Cale får dermed innblikk i en helt annen del av livet enn det han fikk med seg fra Sanktuariet, for å si det mildt.
Når Cale etterhvert oxo viser seg å være det eneste kortet de har for å stå imot et angrep fra befrierne, har han virkelig en høy stjerne. Til tross for at deres nye folk med sin ganske så begrensede hærstyrke sammenlignet med befriernes endte opp med å gå på et uungåelig nederlag i denne krigen, var Cale alikevel å anse som en helt, da det faktisk hadde latt seg gjøre for de å redde stumpene, for å si det sånn, og fremdeles inneha et landområde som bar deres bysnavn.
Men noen varig lykke for Cale, skulle Arbell derimot ikke vise seg å bli, da hun ender opp med å svikte ham på det groveste i enden av bok en, ved å overgi ham til mannen han hater over alt på jord; Befrier Bosco. -Vel og merke skjedde dette under utilbørlig press, og ikke minst til et liv i Sanktuariet under helt andre forutsetninger enn det han forlot året før..
Greia med Thomas Cale, er at han på den ene siden er en vandrende krigsmaskin med et hinsides talent for strategi, og en minst like overmenneskelig kjempe i kampsituasjoner, samtidig som han i gitte situasjoner fremstår så kynisk det er menneskelig mulig å bli.
På den annen side, viser denne guttungen seg stadig oftere å inneha en like god dose virkelig beundringsverdige og uselviske egenskaper, så mens de han møter på sin vei gjerne låser seg fast, og dermed blindes for annet enn hans (tilsynelatende) kynisme, blir vi som lesere kjent med en utrolig fyr som for å overleve har måttet mestre kunsten å legge all empati tilside, såvel som å legge et fullstendig lokk over alt som røper den minste antydning til følelser hos ham selv, alikevel viser seg å inneha et hjerte av gull.
Det at han aldri svekker denne egenskapen, men istedet at den faktisk utvikles og fremkommer både oftere og tydeligere gjennom historien, tross alt av svik og dritt han opplever, og grusomheter han blir satt til å utføre hadde en vannvittig gripende effekt på meg. Dette komplekse sinnet, resulterte i noe så unikt som en historie hvor du heier som faen på at en drapsmaskin skal lykkes med hva som i enhver annen sammenheng er fullstendig avskyelig, ondt og forkastelig. -Men det ‘vanlige’ moralske aspektet og reaksjonsmønster som følger gitte typer av handlinger gjelder ikke når det kommer til Thomas Cale. Du vil istedet bare elske ham mer og mer etter alt han gjør, du vil bli mer og mer imponert over krigsstrategiene hans, og han vil i det hele tatt fasinere deg på en måte som faktisk etterlater en sorg over at han faktisk ikke er virkelig, og kun eksisterer i denne fiktive verden..
..Er mine 4-beinte ‘babyer’, bestående av Cairn-terrieren, Ferrari (Kadelly’s Dirty Harry) & hans 5 ‘puse-søsken’, Rusken, Tufsa, Tassen, Pepsi & Knert <3
Jeg har faktisk aldri villet ha barn, så dette omsorgsgenet som får biologiske klokker til å kime i vilden sky for den mer normalt utstyrte delen av befolkningen, har nok kicket inn i forhold til dyr generelt og katter & hunder spesielt i mitt tilfelle..
Det vil garantert følge innlegg om deres fortreffelighet med gjevne mellomrom, så her ‘entrer my furry mobsters’ scenen:..
