Reklame | Adviral

Året er 2018, og derav 50 år siden den såkaldte 68′ generasjonen satte verden på hodet i sitt legendariske ungdomsopprør. Et opprør som skulle bety begynnelsen på slutten for de fleste tabuer i den vestlige verden. Ett og annet stabeist av et tabu holder imidlertid fremdeles stand, og et av disse er den frivillige barnløsheten hvis årsak er at en rett & slett ikke er spesielt barnekjær..

 

De avbildede ‘ungene’ i dette innlegget er fantasi-fostre, og utkommet av såkaldte ‘baby-generatorer’ jeg besøkte for relevante fotos. Her gis portretter av potensielle avkom basert på de bilder som legges inn.  

 

En frivillig barnløshet med begrunnelse i ett eller annet hva verdenssituasjonen & samfunnsutviklingen angår, blir imidlertid en helt annen mottakelse til del. Dette indikerer jo tross alt en uselviskhet ved at egne behov er satt til side for ikke å føde et barn inn i en verden hvis fremtidsutsikter ansees som dystre. Når den usminkede sannheten som ligger til grunn for ens valg derimot er at foreldrelivet føles like fristende som det bak murene i et amerikansk fengsel, har en imidlertid trått over terskelen for hva folk flest er i stand til å svelge. I dette ligger alt fra egoisme til at det strider mot den menneskelige natur solid forankret i den allmenne/felles bevisstheten, i tillegg til hvordan vårt kulturelle syn på vellykkethet måler denne ut fra hvorvidt, og i hvilken grad vi klarer å oppnå en successfull ballanse mellom yrkes- og familieliv. Idealet vi vokser opp med, er hun/han som etter endt dag i ens ledende stilling så givende og selvrealiserende at en kaffekopp i bilen er nok til at en ‘boostet’ av energi henter ungen(e) i skole/barnehage, før en handler inn råvarer til den middag en lager fra ‘scratch’, for så å benytte ettermiddagen til kvalitetstid med avkommet etter at husarbeidet er unnagjort, for til slutt å tilbringe de sene kveldstimer i rollen som sexgud/gudinne.

 

På denne siden, var generatoren lagt opp til at en fikk se potensielle resultat av et knippe rimelig storveise kjendisromanser. Jeg er imidlertid usikker på skikketheten til det ‘selv’ som figurerer i denne potensielt paralelle virkeligheten, da det kan synes som ‘jeg’ feilaktig har oppgitt disse to som fedre. -Til hverandres barn!.. 

 

Det tar imidlertid ikke lange tiden fra (den første) ungen er født til en får merke at det nevnte idealet ikke er gjennomførbart utenfor drømmenes verden. Når det er sagt, finnes det selvfølgelig de som lykkes langt bedre enn andre i å finne den rette balansen, og derav oxo må sies å ha funnet lykken i denne såkaldte A4 -tilværelsen. Problemet er imidlertid at dette er langt fra realiteten for alle. Hvorvidt en ender opp her eller der kommer selvsagt an på en rekke ulike faktorer og individuelle årsaker, som valg av partner/ektefelle, helse, øvrig familie, økonomisk utgangspunkt, etc etc. Men jeg er ganske så sikker på at omverdenens forventninger så vel som den oppfatning vi er blitt innpodet til å oppfatte som en selvfølgelighet hva angår livets gang gjennom oppveksten er kjernepunktet for langt fleer brutte drømmer og utilfredshet i tilværelsen enn de fleste kan forestille seg. Hvor mange er det ikke som i godt voksen alder med vedmod forklarer sine brutte drømmer med at ‘det bare ble sånn etter at det & det bare skjedde’, -og ikke minst at ‘det ble forventet at en gjorde/håndterte ting sånn og slik’ så til de grader at noe annet ble sett på som utenkelig!?.. For svært mange mennesker, selv i dag, har aldri gitt seg selv muligheten til å vurdere hvorvidt omverdens oppfatning av kjernefamilien og foreldretilværelsen som definisjonen av lykke så vel som selve meningen med livet er i samsvar med hva vedkommende selv faktisk trives med, liker & ønsker.. Desverre har vi lang vei igjen før tradisjonelle ‘krav’ og forventninger legges til side, og unge, ubundet av disse ser hvilke valgmuligheter de har, og ikke minst føler seg fri til ene og alene å gå for det de selv ønsker.  

 

Mens jeg mistenker de to foregående sidene for smisk gjennom å lage urealistisk vakre barn som ‘click-bate’, gir denne et troverdig bilde av de potensielle ‘håpefulle; Sumo-brytere i miniatyr som er blottet for etikette og sosial kutyme. 

 

Det burde vel nå ha blitt klart for de fleste at jeg er blandt de som velger barnløsheten ut i fra manglende barnekjærhet, -og er blitt viden kjent med folks reaksjoner pga den ærlighet som følger en manglende respekt for politisk korrekthet.. Jeg mener nemmelig at det valget jeg har tatt fortjener full respekt,  Jeg mener.. Er det ikke langt mer å foretrekke at barn ikke settes til verden der de i utgangspunktet ikke er ønsket enn det motsatte!? Jeg, som takker min skaper for at det ikke er meg hver gang jeg ser foreldre hente unger i skole/barnehage etter endt arbeidsdag, og dermed må se langt etter den sofaen jeg ikke ser for meg å overleve uten å synke ned i?.. Jeg, som ikke kan hjelpe for at jeg syntes babyer er alt annet enn søte, får kuldegysninger hver gang en unge slår seg vrang i butikken, og kjenner det knyte seg i magen når det vises foreldre-rettede program på TV?.. Det burde jo være klinkende klart for alle og enhver at jeg virkelig har gjort rett ved å unngå foreldrerollen!  

 

De biologiske klokkene skulle gått fullstendig av skaftet på dette stadiet i livet, men i mitt tilfelle har enda ikke så mye som ei juletrebjelle i det fjærne vært å høre.. 

 

Jeg kunne selvsagt valgt å forklare mn selvvalgte barnløshet med verdenssituasjonen, og  det dermed hadde passert uten noe særlig mer til eller fra enn det. Men en får ikke pløyd opp ny mark ved å velge den veien andre har pløyd opp før en, for å se det sånn. Ønsker man å oppnå noe, må en selv ta det første spadetaket, noe som like fullt gjelder å fjerne et tabu som for alt annet..  

~ ~ ~

 

 

1. HÄR / 2. HÄR / 3. HÄR / 4. HÄR / 5. HÄR / 6. HÄR

 

 

 

 

 

 

1. Här / 2. Här / 3. Här / 4. Här

 

#barn #familie #familieplanlegging #barnløshet #frivilligbarnløshet #frivilligbarnløs #valg #livsstil #tabu #tabubelagt #livsvalg #livskvalitet #kjærringamotstrømmen