De vokser på trær!

Her zzzurrer vi videre og opp i trærne for å ta en nærmere titt på hva som vokser på de! 

Penger er det imidlertid ikke, da de ikke vokser PÅ, men snarere MED trærne, da papiret de er laget av er et produkt av treet selv. Men om det kanskje ikke kan tilskrives noen direkte verdi som sådan, er disse utskuddene definitivt verdt å ta nærmere i øyesyn allikevel.. 

 

Hvordan løse problemer om en ikke erkjenner årsaken!?

Det er vel en anledning et kryss i taket verdig at vår ikke fullt så eminente statsminister, Jonas Gahr Støre, faktisk har erkjent at utviklingen av vold og kriminalitet, og da fortrinnsvis i Oslo, er urovekkende. På den annen side, går luften rimelig fort ut av ballongen ved at det ikke fremgår noe som helst som kunne tilsi at han og ministeriet forøvrig er så mye som i nærheten av å erkjenne hva som er roten til dette ondet, og da er vi jo like forbannet langt.. 

 

Et alvorsord til 17.mai -politiet!

(foto: Pixabay)

 

Flosklene renner på i det våre folkevalgte altså har erkjent at Oslo, som senest i fjor ble erklært som en riktig så trygg by å oppholde seg i av de samme menneskene, altså i overmåte lang tid etter alle andre har klart å erklenne at så såvisst ikke er tilfelle. Statsministeren selv uttrykker det slik;

«Utviklingen vi ser med vold og kriminalitet er sterkt urovekkende. Det er nesten ukentlige voldsepisoder med skyting og knivstikking. Det uroer mange, meg selv inkludert.»

Altså.. Han erkjenner det åpenbare faktum, -hverken mer eller mindre det enhver idiot ville klart å gjøre like bra eller bedre, uten at dette med å finne en løsning på problemet, som jo tross alt er hans jobb.

Da er hans partikollega Hadja Tajik, som sammen med Tonje Brenna går knallhardt ut med at disse gjengene skal knuses, hakket mer spenstig i sin uttalelse i sakens anledning:

«Vi ser en uakseptabel utvikling der vi nesten daglig leser om skyting og gjengrelaterte episoder, særlig i hovedstaden, men også andre steder. Det er nesten blitt mer regelen enn unntaket å lese om det hver dag. Slik skal vi ikke ha det. Vi skal brekke ryggen på gjengene og gjengutviklingen nå, mens vi fortsatt er i en relativt tidlig fase.»

Det er imidlertid ikke bare politikerne som utviser den totale berøringsvegringen i hht å bringe roten til gjengvoldsondet frem i lyset. Politiet er nemlig ikke noe bedre de! Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt, Grete L. Metlid, refererer til den siste tidens voldsangrep som «alvorlige». – Alvorlige!? – No shit, Sherlock!..

 

(foto: Annika Byrde / NTB)

 

Og slik fortsetter det altså i samme duren hos samtlige av de uttalelser jeg har evnet å grave frem av folk hvis jobb det er å løse det respektive problemet; Altså en eneste lang tirade av svada som har null, niks og nada reell betydning, da det å få ord til handling, faktisk forutsetter at det som blir sagt inkluderer en spesifikasjon i hht hvor problemet faktisk ligger.

For som seg hør og bør, feies det faktum at disse voldelige gjengene det her er snakk om, består av ungdom med fremmedkulturell bakgrunn, fortrinnsvis de områder av verden hvor det råder en muslimsk fundamentalisme, -det være seg Taliban, IS, dette ayatollah -opplegget i Iran, eller hva det ellers måtte være av tilsvarende galskap og ukultur. Og i dette anliggendet, forenkles jo den praktiserte strutsemetoden noe veldig av at dette i hovedsak dreier seg om andre- eller til og med tredje generasjons innvandrere, slik at de dermed har fått karet til seg et norsk pass, med den følge at de dermed utelukkende kan omtales som nordmenn for å forlede publikum til å tro at det faktisk dreier seg om reelle nordmenn.

Jepp, her banner jeg jo atter igjen i den metaforiske kirken så det ljomer etter i form at den særdeles politisk ukorrekte insinuasjonen at ikke enhver innehaver av det røde passet er nordmenn på eksakt lik linje. Men like fullt gir jeg blaffen i hvilke eventuelle merkelapper de urovekkende mange som i ekte politiker- og politiånd nekter å erkjenne de faktiske forhold måtte finne for godt å feste til dette her, for NOEN må jo ta tyrene ved hornene her, og med tilhørighet blant det mindretall som faktisk har det i seg ikke å la seg affisere av disse merkelappene som kastes etter de som våger seg utenfor de politisk korrekte rammer i dette anliggendet, må nødvendigvis en av disse ‘noen’ bli meg..

For jeg nekter å gå med på at dette passet alene gjør deg til nordmann. Den tittelen krever nemlig at du utviser solidaritet ovenfor det land og folk det respektive passet gir deg formell tilhørighet til. På tilsvarende vis, kan en f,eks tenke seg hvor iransk jeg ville blitt med dette passet alene, -eller kinesisk, etiopisk, eller russisk, for den saks skyld; – Nada! Og det samme gjelder selvsagt også den andre veien.

 

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) forholder seg til gjengvolden i tro rød-grønn ånd; Avstandstagen og tomme løfter mens hodet stikkes ned i sanden i hht roten til problemet. (foto: Heiko Junge / NTB)

 

Det er bare det at i disse personenes tilfelle, så er den reelle tilhørigheten deres gjennomsyret av hat. Og da snakker vi ikke bare ovenfor Norge og Nordmenn, men også ovenfor hverandre! For mens vi ser på slikt som Taliban og IS som ‘same shit, equally nuts’, så hater disse hverandre nemlig som pesten, hvilket ligger til grunn for den kriging og voldsutøvelse som er grunnen til at de fikk innpass her i utgangspunktet. Så med tanke på at vi da stuer hele denne hurven sammen, bokstavelig talt oppe på hverandre, i disse boligblokkene som preger Oslos drabanter som f.eks Stovner, Holmlia, osv, i tillegg til på østkanten av selve byen, burde det jo være temmelig opplagt at det hele vil gå kjepprett til helvete! Og når vi så kan legge til en generell elendig integrering, så blir altså sluttproduktet det vi nå har gående; En krig både mot hverandre, og mot det vestlige de er indoktrinert til å hate med tilsvarende styrke på begge sider.

Men selvsagt.. Denne realiteten forsvinner fra virkeligheten ved at man stikker hodet i sanden av den grunn at en ikke må finne på å erkjenne at de ulikheter som foreligger mellom de respektive gjengkriminelle vs. etniske nord-Europeere både i hht utseende, navn, og det som til syvende og sist er reelt her; Den kulturelle bakgrunnen. Ergo så vil vi fortsette å erkjenne, så vel som fordømme gjengvolden til det hele kulminerer med at det er vi som må flykte fordi landet er blitt en krigssone. Selv setter jeg min lit til at det, med dagens eskalerende  landflyktighet til vesten, da vil være såpass tett innpå folketomt i de respektive land at vi rett og slett kan opprette ‘nye Norge’ i Midtøsten, praktisk talt fritt for uforenelige kulturelle motsetninger!..

Me & McFly!

Vel tilbake i gamlelandet etter en aldri så liten blå-gul feiring går vi fra blomstene til.. – Nei, ikke biene denne gang, men til fluenes surrete verden!.. 

 

Det er ikke ofte en møter på såpass til samarbeidsvilje som den som ble utvist av ‘mr. McFly’ her! Normalt er en jo heldig om en får et noenlunde bilde av disse flygerne før de er long gone, for å si det sånn, men han her lot meg faktisk holde det gående til han var ferdig med sitt!

Hverdagsbildet!

Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

So Vendela.. Let’s see what you’ve got! 

Det er ett eller annet genuint over Vendela Kirsebom som gjør at jeg tror på hvert ord hun sier i markedsføringen av produktene sine. Så når hun sier at disse er hva hun selv bruker, så var det jo bare et tidsspørsmål når også jeg bare måtte hive meg på.

Så etter å ha hatt en prøvepakke på oljen noen dager, så var det altså bare å gå all in her, for jeg mener.. Hvem ville vel ikke drept for å se ut som den dama der!

Kjært (pels)barn har mange navn!

For de som har fulgt denne bloggen en stund, er vel navnene på husstandens ‘pelsbarn viden kjent’ – Men kjære (pels)barn har selvsagt også kallenavn/kjelenavn, og disse tror jeg neppe har blitt bekjentgjort for offentligheten før!.. 

 

Våryre bøllefrø!

Leah:

Lille snusk/Leah-snusken, Mammas lille lømmel, Go’vofsen,

samt at hun utgjør sin respektive halvdel av duoen Kneah sammen med:..

Knert: 

Knertegull, Lille bollen, Glad-tjukken,

samt at han altså utgjør den andre halvdel av radarparet Kneah.

 

Pepsi:

Peps, Lille puse-baby’en, Puseprinsessen og Pepse-lille.

Dolly:

Dolly-Tutta, Dollers, Lille Dolla og Kjeftesmella.

Tufsa: 

Tufsa ER jo faktisk et kallenavn ‘gone overboard’, da det er kort for Two-face, som er hennes egentlige navn. Ellers går det i Tufsers, Tufserufs og Puseprimadonnaen.

 

Rusken:

Rusk, Ruskomsnusk, Puserusken, Kattekongen, Sjefspusegutten og Kim Jong-pus.

 

Svindyr dobbelmoral!

‘Vanlige folks tur!’ var som kjent parolen dagens rød-grønne regjering gikk til valg på. Men gang etter gang etter gang viser den politikken de har ført til nå at det norske folk har blitt grundig ført bak lyset. Alt tyder jo på at vi er blitt forledet til å tro dette mottoet betød at det var vanlige folks tur til å nyte godt av den politikken som skulle bli ført, mens det i realiteten har vist seg å bety at det er vanlige folks tur til å få svi. 

Ikke minst ser vi dette i form av at finansminister Trygve Slagsvold Vedum har gjort formueskatten til sin fanesak, samtidig som han selv ikke betaler en krone av sin skyhøye formue på over 20 millioner.. 

 

Lover og ulover!

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) poserer utenfor herregården sin
(Foto: Javad Parsa / NTB)

 

At en minister vrir seg unna betaling av de skatter og avgifter de pålegger folket, er jo i seg selv mer enn galt nok. t på toppen av alt dreier seg om en finansminister som vrir seg unna det han har gjort til sin fanesak, så tas det hele til et nivå som fra mitt ståsted begynner å ta form av noe regelrett korrupt..

Saken forholder seg nemlig slik at mens den godeste herr Vedum har benyttet sin tid i ministeriet til å kjempe for at de av oss som eier bolig eller annet som er verdsatt til en viss formue, må betale en skatteandel av den respektive verdisatsen. Samtidig har han vitterlig sørget for at de som opererer innen landbruket fremdeles skal få meske seg med sine svært så lukrative skatteregler. – En gruppe som selvsagt også inkluderer ham selv..

Det har i det hele tatt blitt en riktig så utbredt sport blant de rikeste av de rike her til lands, som f.eks Bjørn Rune Gjeldsten og Ola Mæle, å investere i herregårder som inkluderer skog og utmark, for med dette at problemet med eiendomsskatten fordufter som dugg for solen. – Men for all del.. Jeg klandrer overhodet ikke de som har benyttet seg av dette reglementet. De tar jo bare i bruk en rettighet som finnes i lovverket! Jeg ville jo definitivt gjort tilsvarende selv derom jeg var i deres sko. Finansminister Slagsvold Vedum, derimot, er ikke bare delaktig i å utforme landets lover og forskrifter, slik at han i kraft av denne stillingen som sådan har en reell makt til å mele sin egen kake i dette anliggendet ved å sørge for at de skattemessige frikort som gjelder for landbruket får fortsette. Han tar det hele altså til et helt nytt nivå ved å gjøre nettopp den skatteplikten han selv vrir seg unna til sin kjernesak hva landets øvrige innbyggere angår!

Bare sånn for å poengtere hvor galt dette her er, så er det jo bare å ta for seg anliggendet fra motsatt ende, so to speak, i form av å spørre hva som dekker opp de tapte skatteinntekter ved å frita formueskatt fra landbrukseiendommer? – At en hever all verdens skatter og avgifter for alle andre, selvfølgelig! Så mye var valgparolen ‘vanlige folks tur’ altså verdt for denne ministeren!..

 

Ut(fordring) i Friluft: Himmelsk!

Sent men forhåpentligvis i det minste relativt godt, hiver jeg meg på ny artig helgeutfordring fra Margrethe, aka Ut i Friluft, og denne gang går det rett til himmels, da oppgavetittelen rett og slett er HIMMELSK!

 

Klikk her for å se min siste utfordringsbidrag! 

Jeg er vitterlig godt over gjennomsnittet facinert av himmelen,m for å si det sånn! Som den erkespace-geek jeg er, ville det selvsagt vært himmelsk å fått oppleve å farte videre oppover; Forbi den blå jordatmosfæren og ut i universet!

Men for å være realistisk, er jeg så nær det himmelske jeg kan komme om bord i et fly. – Og da helst et mindre fartøy for med det å få mer følingen av at en flyr.. Her skal også sies at det eneste ‘must-do’ jeg kan si å ha på min ‘bucket-list’ er å hoppe ut av et sådant fartøy..

Ikke akkurat det siste fra NASA, men ikke desto mindre er det i det minste såpass at jeg kan se Saturn, -altså som den er, med ringene, og alt, på en god dag.. – eller.. Natt, blir vel det rette her, – og ikke bare som en hvilken som helst ørliten prikk på nattehimmelen..

Og månen får en jo virkelig sett fra en langt mer detaljert side gjennom dette her! Skulle jo gjerne hatt et tilhørende kamera lagt til, men foreløpig må jeg nok nøye meg med et såkalt teleskopkamera på mobilen. – Hvilket i realiteten bare er en kamera-app med en grei kikkertfunksjon kombinert med en lysregulator som muliggjør månebilder som ikke bare ender som en lysklump.

For at konturene skulle bli så her tydelige, har imidlertid blitt til ved først å maxe skarpheten, for så å legge x-antall lag av halvgjennomsiktige kopier lagvis over originalen.

..- Hvis teknikk som også er benyttet her.

Men ikke desto mindre, er vel dette hva folk flest assosierer med det himmelske.

Hva var det jeg sa!?

Sett med utelukkende norske øyne, kom jeg i det minste ut av gårsdagens Eurovision -finale med en ‘Hva var det jeg sa!?’ -triumf! 

Men allikevel.. Til alt hell, må det være lov å si, m.h.t den norske ESC -ære, var vi gudsjelov mer involvert enn som så igjennom andre nasjoners triumfer; Tross alt har Lasse M. Nyman og Linda Dale skrevet selveste vinnerlåten for Sveits, samt at Marcus & Martinus dro i land en 8.plass eller rundt der. Det demmer i det minste litt opp for den utviste idiotien i å sende en låt med norsk tekst til en internasjonal konkurranse..

 

Melodi Grand Kaos!

Sveitsiske Nemo vant gårsdagens ESC -finale med låten Code, skrevet av norske Linda Dale og Lasse M. Nymann.  (foto: Martin Meissner / AP)

 

Det er jo ikke til å komme utenom at det oppleves en smule ironisk å se nordmenn ‘rule all over the place’ i den konkurransen, uten at noen av de faktisk representerte Norge! Med tanke på at selveste vinnerlåten hadde norske låtskrivere, samt at svenskenes norske representanter, tvillingduoen Marcus og Martinus Gunnarsen ente på en fin-fin plassering blant de topp 10, er det jo regelrett latterlig at nasjonen som sådan vil gå inn i historien med den desidert dårligste scoren i ESC 2024.

Jeg må også ærlig innrømme at selv jeg i det minste begynte å tro på en hakket bedre plassering enn den absolutte bunnplassering for Norges bidrag ut i fra forhåndsprognosene rundt om på sosiale medier, fortrinnsvis YouTube. Men det å sende en låt sunget på norsk endte altså som først forutsett av unge (- i allefall til sinns!) Henriksen her: Den klarte ikke engang å kreke seg foran en hårete, smålubben finne som hadde kastet den usexy underbuksa til (van)ære for finalen, og spratt rundt på scenen og viftet med ‘kølla’ mens han brølte ‘No rules!’ – Og selv om jeg personlig, som den ‘harry-tassen’ jeg er syntes sånt er underholdende som pokker, så er jo dette fullstendig krise ut i fra musikalsk kvalitet å bedømme. Men det viser jo vitterlig til fulle hvor lurt det er å sende en låt hvis tekst det ikke er en kjeft som skjønner bæret av! Selv for en nordmann født etter unionsoppløsningen så er det jo umulig å skjønne annet enn broker av denne teksten, og da hjelper det fint lite at låten i seg selv er knall, og dama synger som en gud.

 

Tvillingduoen fra Trofors i Nordland landet på en solid topp 10 plassering i gårsdagens ESC -finale med låten ‘Unforgetable’. (foto: Foto: Claudio Bresciani/TT)

 

En foreleser på universitetet lærte meg en gang i forkant av en eksamen at menneskehjerner fungerer oppsiktsvekkende likt fra individ til individ, hvilket er en lærdom jeg har tatt med meg videre i livet, da den har vist seg oppsiktsvekkende korrekt. Så når jeg til dags dato aldri en gang har vært inne på tanken på å stemme på en låt hvis tekst jeg ikke forstår bæret av, så er det all grunn til å gå ut i fra at tilsvarende gjelder for en i overmåte høy andel av den øvrige befolkning.

Nå har det riktignok vært en og annen ESC -vinner som har sunget på eget språk, -den siste var vel Italia for et par-tre år siden. Men italiensk har i det minste en sound som er relativt velkjent rundt om i Europa. For mitt vedkommende, er det like forbannet uaktuelt for stemmegivning, men dette gjør i det minste denne seieren forståelig.

Norsk derimot.. ‘Not so much’, for å si det mildt..

I realiteten har Norge vunnet en ESC -seier med norsk tekst; La det swinge med Bobbysocks i 1985. Den Secret garden -seieren med låten Nocturne 10 år senere, vred seg snedig unna det ubegripelige ved at det knapt ble sunget en eneste strofe. At La det swinge vant, er det all grunn til å anta har mye å gjøre med at den på engelsk lett ble oversatt til ‘Let it swing’, og med den i boks, hadde en jo i bunn og grunn tekstoversettelsen på stell. Spesielt om en så legger til at den var proppet med relaterbare ord som ‘Fra en radio’ – ‘From a radio’, ‘strømmer’ – ‘stream/streaming’, ‘melodier’ – ‘melodies’, osv. Det blir liksom noe ganske annet enn slikt som ‘fager ei møy’ – ‘beautiful girl/jomfru’, eller whatever!

 

Det norske bidraget, Ulveham med gåte, endte altså på jumboplass i Eurovisionfinalen (foto: Terje Bendiksby / NTB)

 

Så da har vi vel forhåpentligvis lært, da, at det å sende en norsksunget låt til Eurovision er tilnærmet garantert fiasko! – Men når sant skal sies, ville jeg vitterlig ikke satt penger på det, for å si det sånn!

Melodi Grand Kaos!

Det er vel umulig ikke å ha fått med seg at årets Eurovision har vært bråk og kaos fra ende til annen; Vi har hatt artister som ikke har møtt opp til det ene og det andre, massiv buing etter sceneopptredener, folk som har trukket seg fra dette og hint left, right & center, -bla.a har fjorårets norske artist, Alessandra Mele trukket seg fra oppgaven om å lese opp de norske stemmene, og i går ble altså Nederland diskvalifisert fra hele driten. Og alt sammen er ene og alene grunnet i at Israel har fått lov å delta til tross for de grusomheter landet har på samvittigheten i forbindelse med krigen mot Hamaz.. 

Jeg vet jo så avgjort å verdsette engasjement, men samtidig kan jeg ikke hjelpe for at det å gå ‘all in’ i hht avstandstagen for Israels folkemord i forbindelse med en sangkonkurranse syntes en tanke malplassert, for å si det sånn.. 

 

Hvem har sviktet hvem??

(foto: Peppe Andersson) 

 

Parolen for Eurovision Song Contest (heretter forkortet til ESC), er jo det idyllisk klingende ‘United by music’. Men slik det har utspilt seg i Malmø den inneværende uken, vil jeg vel snarere si er ‘anything but’. Folk er rett og slett i harnisk over at Israel får delta i årets konkurranse, og ille ble vitterlig til enda verre i det det ble klart at det respektive bidraget kvalifiserte seg til kveldens finale. Det hele toppet seg så i det Nederland ble utestengt fra deltagelse i finalen, grunnet et angivelig fysisk sammenstøt back-stage med et crew-medlem.

Generelt har disse opptøyene over denne deltagelsen gått så langt at det ut i fra hva jeg har forstått ikke er trygt å oppholde seg i byen i forbindelse med dette sirkuset. – Og da kan en jo ikke si annet enn at tingenes tilstand er stikk i strid med parolen ‘United by music’, for det vi nå er vitne til, er snarere ‘devided by music’.

For all del.. Jeg forstår utmerket godt at folk reagerer på dette her, og da spesielt sett i lys av at kroken umiddelbart ble satt på døren for Russland i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, liksom at den ene nasjonens ugjerninger så visst ikke er noe mindre graverende enn den andre, så er det allikevel en vesensforskjell i form av at det i Russlands tilfelle ble vektlagt at begge de involverte nasjoner var inkludert i ESC, mens det hva Israel angår, ikke inkluderer noen hensynstagen til noen palestinsk delegasjon som eventuelt hadde måttet stå ansikt til ansikt med den fra fienden.

 

Hva som faktisk skjedde mellom den nederlandske artisten, Joos Klein og den respektive scenearbeideren, kan jeg selvsagt ikke svare på. Men uansett hører Kleins oppførsel under pressekonferansen forleden ingen sted hjemme. (foto: Jessica Gow / TT / Reuters)

 

Men altså.. Jeg både forstår- og støtter opp om at folk engasjerer seg- og ikke minst markerer sin avstandstagen til hva som har utviklet seg til å bli et reinspikket folkemord. Problemet for mitt vedkommende, er altså bare at settingen man utviser dette engasjementet og avstandstagen syntes både feil og ikke minst lite konstruktivt.

For det første, hører jo det å bue en ung jente som fremfører en låt ingen sted hjemme. En ting er at hun neppe har drept et menneske, men selve cluet her, er at hun så avgjort ikke er rett person å klandre for den respektive deltagelsen! Hun gjør jo ikke annet enn å benytte seg av et grønt lys hun har fått! De som er klanderverdige i så måte, er jo de som har GITT denne tillatelsen, -ikke hun som har fått den!

Dog er det valget av arena for å utvise dette engasjementet som hovedsakelig er der skoen trykker for min del. Jeg kan nemlig ikke skjønne hvordan dette kan ha noe annet utkomme enn at det blir brent en masse krefter og ressurser på en arena hvor dette etter alt å dømme vil ha null, niks og nada effekt. For å kunne nå inn til verdensledere av den typen det her er snakk om, -altså krigselskende psykopater, kreves organisert, målrettet arbeid i hht å pushe egne styresmakter til å agere/agere sterkere, samle inn penger og nødartikler til ofrene, osv, osv. En er m.a.o nødt til å samle troppene for i flokk å følge rette sine skyts direkte dit en vil treffe! -Ikke å fyre av alt kruttet på fåfengte tåpeligheter for å forsure en sangkonkurranse.

 

Lover og ulover..

I begrepet ‘rettsstat’ ligger det et ubetinget krav om at det er likhet for loven. Og på overflaten, later så absolutt Norge til å oppfylle denne betingelsen til fulle. Men en trenger bare å pirke litt med en metaforisk fingernegl i den plettfrie overflatelakken for at den så setter i å krakelere skikkelig. 

At noen er velhavende nok til ikke å la seg affisere av bøtlegging, samt at det ei kan sies å være en reell likhet for loven når en bemidlet kan kjøpe seg et betydelig sterkere forsvar enn en ubemidlet som står tiltalt for en tilsvarende forbrytelse, er mer enn galt nok. Men det er allikevel for peanuts å regne kontra det som avstedkommer når det faktisk er selve loven som umuliggjør likebehandlingen..

 

Stå for det du sier, eller hold kjeft!

(foto: Norsksonen.no)

 

Det jeg sikter til, er oppkommet av såkalte subjektive lover, -eller ulover, som er den tradisjonelle betegnelsen på fenomenet.

Faktisk avstedkommer dette begrepet fra et eldgammelt rettssikkerhetsprinsipp som, av en eller annen merksnodig grunn, dessverre har gått tapt for oss i nyere tid. Dette rettsprinsippet strekker seg nemlig så langt tilbake som til ‘Frostatingsloven’ som ‘Håkon den gode’ førte i pennen en gang midt på 1000-tallet! Dernest videreføres det i ‘Magnus Lagabøtes landslov’ et par hundre år etter (- altså på 1200 -tallet).

Men hva er det så som får en lov tiol å bli en ‘ulov’ eller en ‘subjektiv lov’, for de som heller måtte foretrekke den betegnelsen? – For ikke snakke om hva det er ved disse som legger opp til at de skal ramme urettferdig?? Disse ulovene er nemlig like forbannet lover, som derav er oppført i lovsamlingen på lik linje med alt annet av lover, så..

De av dere som har tatt Ex.phil, altså eksamen philosophicum, husker nok den kjente tyske filosofen Immanuel Kant, – og noen klarer kanskje også å mane frem et par av grunntankene hans, som prinsippet om at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.» (Jepp.. Kant er definitivt ‘min’ filosof). – Og ut i fra dette grunnprinsippet, fulgte følgende bevisstgjøring for ettertiden: «Mennesket er fritt hvis det ikke trenger å adlyde noen person, men utelukkende lovene.»

Det jeg, -og gamle Immanuel, vil frem til her, er at lover er pokka nødt til å være objektive for å kunne fungere i hht et rettssikkerhetsprinsipp. Og med ‘objektiv lov’ menes at den opererer totalt uavhengig av menneskelige vurderinger i hht gyldighetsområde og rekkevidde. Dette innebærer at en ene og alene ved å lese loven vil være fullt klar over hva den hht forbyr, pålegger og/eller tillater.

 

(foto: Steigan.no)

 

En ulov, derimot, er rett og slett en lov om at rekkevidde og gyldighetsområde betinger en subjektiv vurdering, slik at det dermed ikke lenger kan sies å være loven som sådan som skal adlydes, men et enkeltmenneskes, -hvilket i slike tilfeller er ensbetydende me»d en polititjenestemann,  en dommer, eller hva det ellers måtte være i den retning, vurdering. Følgelig blir vurderingen av den respektive lovens virkeområde/omfang forskjellig fra fortolker til fortolker, hvorav det hele dermed ender med at loven ikke blir lik for noen! Og ikke minst fører disse subjektive fortolkningene loven forutsetter blir det umulig for folk å vite hva den faktisk favner, -altså hva som faktisk er forbudt! – Og dette her bryter unektelig tvert med rettsprinsippet om at loven skal være forutsigbar (hvilket vil si at den setter klare rammer i hht hva den gjelder for), og dette må kunne forstås av alle og enhver ved bare å lese lovteksten. Av eksempler på slike ulover, har vi den såkalte ¨rasismeparagrafen’, hvilket vil si Straffelovens §185, som forbyr

«..diskriminerende eller hatefull ytringer rettet mot noens hudfarge, etnisitet, religion, livssyn, seksuelle legning eller funksjonshemning. På samme måte straffes den som offentlig forhåner eller opphisser til hat eller ringeakt mot en folkegruppe som karakteriseres ved en bestemt trosbekjennelse, avstamning eller opprinnelse for øvrig eller som truer en slik folkegruppe eller sprer falske beskyldninger mot den. Medvirkning straffes på samme måten.»

Greit nok.. Det fremgår av forarbeidene at formålet er å beskytte minoriteter og svake grupper. Men like forbanneter jeg nødt til å spørre: Kan DU oppgi de objektive rammer som gjør det klart hva som omfattes av begrepet ‘diskriminerende’? – Eller oppgi de eksakte rammer for når en bikker over grensen i hht hva som er for en ‘offentlig forhåning’ eller hva konkret det innebærer å utvise ‘ringakt’, for den saks skyld?`Her må også tas med i betraktningen at dette er en begrensning av ytringsfriheten, -en rettighet som åpenbart står særs sterkt..

Svaret på det spørsmålet er selvsagt ‘nei’, da slike eksakte rammer for disse begrepene er ikke-eksisterende, hvilket innebærer at det er opp til det respektive enkeltmenneske som har fått oppgaven å håndtere de respektive anliggende å sette rammene for lovens virkeområde. Følgen av dette er jo klar som dagen, da noen blir dømt, mens andre blir frikjent for den eksakt samme handlingen. Det hender til og med at en person frikjennes for verre ting enn hva en annen blir dømt for. – Og dette er vitterlig IKKE den likhet for loven som er en rettsstat verdig!

Ellers kan nevnes loven mot å bære kniv «på offentlig sted uten at han har et aktverdig formål.»

‘Offentlig sted’ er greit nok; Det er overalt hvor du måtte ferdes fra det øyeblikket du skrider utenfor porten til egen eiendom. Hva ‘aktverdig formål’ angår, stiller det seg imidlertid ganske så annerledes. – For hva faen er ‘aktverdig’!?? – Nei, det måtte gudene vite..

 

Norges lover innbefatter et betydelig antall ulover. (foto: Stortinget)

 

Mange vil nok gå rakt hen og oppgi slikt som jakt som et åpenbart ‘aktverdig formål’. Men hva så om den som får den respektive saken i fanget er veganer på sin hals, og derav anser alle former for dyredrap som fullstendig forkastelig! Denne personen vil m.a.o overhodet ikke se noe som i det hele tatt gir et hint av jakt for aktverdig, -snarere ‘anything but’. Om en istedet skulle råke utfor noe slikt som f.eks en som har sin bakgrunn på en storgård med husdyrdrift, vil imidlertid mest sannsynlig se helt annerledes på dette her..

Konklusjonen er altså at så lenge vi har denne typen lover, så følger det at vi umulig kan oppfylle de kriterier som gjelder for å kunne definere oss for en rettsstat i begrepets fulle betydning.