Eurovision er i gang, i kveld får vi se om Norges bidrag kvalifiserer seg til lørdagens finale, og Sverige stiller på hjemmebane med hele Norges barnestjerner, tvillingene Marcus & Martinus Gunnarsen, som slettes ikke er barn lenger. Dette høres jo riktig så fint og flott ut, i hht skandinavisk forbrødring, og hele den pakken der. 

Men idyllen får imidlertid noen solide sprekker i det det kommer oss for øret at tvillingparet fra Trofors til stadighet møter utsagn om at de er landssvikere, og i det selveste Dagbladet drar sammenligninger til Vidkun Quisling, ble det, som Martinus Gunnarsen uttrykte, gått langt over streken. Når en ser på måten Marcus og Martinus’ er blitt behandlet i Norge de siste årene, er det dessuten all grunn til å spørre hvem som har sviktet hvem her..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Årets melodi Grand Prix -seier er en Gåte..

Nå er det strengt tatt ikke noe svikefullt i å representere en annen nasjon enn moderlandet i Eurovision, ikke minst fordi dette er fullt lovlig. Men det er nå blitt en hyppig brukt betegnelse om de to siden det ble kjent at de hadde vunnet ‘Mello’n, eller ‘Melodifestivalen’ som det formelt heter, og dermed blir Sveriges representanter på hjemmebane i den internasjonale konkurransen, så da tenker jeg vi like godt kan ta utgangspunkt i den merkelappen. For det er vel snarere slik som Stian ‘Staysman’ Thorbjørnsen uttrykte det i NRK -serien ‘Veien til Malmø; «Det er ikke Marcus og Martinus som har sviktet Norge, det er vel heller Norge som har sviktet Marcus og Martinus!»

Og det tok ikke mange sekundene før jeg innså at fyren faktisk har helt rett..

De to ble hauset opp som barnestjerner da de som 10 -åringer vant Melodi Grand Prix junior med den selvskrevne låten ‘To dråper vann’, for så at det bare gikk oppover. – Dvs. det gikk oppover her til lands frem til første låt der det ble klart at de var blitt hakket eldre, -altså tenåringer. Det har imidlertid fortsatt å gå oppover helt frem til i dag, med unntak av koronaperioden, men den oppturen de har hatt fra dette veiskillet, er på tross av en stadig eskallerende motbør i eget land. Allerede fra første utgivelse på engelsk, -hvilket jeg mener å huske må ha vært ‘Girls’, hvor selveste Madcom er medvirkende, så fikk de den første dosen av den surmagede kritikken som vel har rådet på alt de har gjort- og gitt ut siden. – Og hver eneste gang, har det slått meg hvor uenig jeg har vært i disse kritikerslaktene.

Episoden jeg husker aller best, var da de opptrådte for fullt hus i Oslo Spectrum to dager på rad. Ut i fra de klippene jeg så fra disse konsertene, gjorde de to en jobb så til de grader imponerende at de gikk sine fullvoksne artistkolleger med flerfoldige tiår på baken en full gang. Derfor ble det en temmelig surrealistisk opplevelse å lese kritikkene, der tett innpå alt de gjorde var noe galt med i følge en nærmest samlet norsk musikkpresse. Og slik har det fortsatt, for så at de så seg nødt til å skifte plateselskap i ettertkant av pandemien, -hvorav valget altså falt på et svensk selskap, hvilket igjen gir mesteparten av forklaringen på Sverigerepresentasjonen i Eurovision.

Videre, har også både det norske publikum og presse regelrett nektet å innse at de to med tiden har rukket å vokse opp, slik at de slettes ikke er to guttunger lenger, men unge menn på 22 år. Når en så får merke sannheten i ordtaket ‘En blir ikke profet i eget land’ i den grad som er blitt disse to til del, ville det snarere vært rart om de IKKE valgte Sverige i hht Eurovision-deltagelse. For let’s face it; Sjansene for at det norske publikum skulle stemt Marcus & Martinus frem til en seier i Melodi Grand Prix, tilsvarer en snøballs sjanse i helvete. Det ville ikke skjedd, uansett kvalitet på både låt og opptreden. I Sverige har de imidlertid visst å sette pris på de voksne utgaven av de to, så det ville vel heller vært et svik mot Sverige om de hadde stilt for Norge sånn som ståa er nå..