Det er vel umulig ikke å ha fått med seg at årets Eurovision har vært bråk og kaos fra ende til annen; Vi har hatt artister som ikke har møtt opp til det ene og det andre, massiv buing etter sceneopptredener, folk som har trukket seg fra dette og hint left, right & center, -bla.a har fjorårets norske artist, Alessandra Mele trukket seg fra oppgaven om å lese opp de norske stemmene, og i går ble altså Nederland diskvalifisert fra hele driten. Og alt sammen er ene og alene grunnet i at Israel har fått lov å delta til tross for de grusomheter landet har på samvittigheten i forbindelse med krigen mot Hamaz.. 

Jeg vet jo så avgjort å verdsette engasjement, men samtidig kan jeg ikke hjelpe for at det å gå ‘all in’ i hht avstandstagen for Israels folkemord i forbindelse med en sangkonkurranse syntes en tanke malplassert, for å si det sånn.. 

Annonsørinnhold

GJØR ET KUPP: Opptil 50 prosent på Birkenstock-sandaler

Hvem har sviktet hvem??

Parolen for Eurovision Song Contest (heretter forkortet til ESC), er jo det idyllisk klingende ‘United by music’. Men slik det har utspilt seg i Malmø den inneværende uken, vil jeg vel snarere si er ‘anything but’. Folk er rett og slett i harnisk over at Israel får delta i årets konkurranse, og ille ble vitterlig til enda verre i det det ble klart at det respektive bidraget kvalifiserte seg til kveldens finale. Det hele toppet seg så i det Nederland ble utestengt fra deltagelse i finalen, grunnet et angivelig fysisk sammenstøt back-stage med et crew-medlem.

Generelt har disse opptøyene over denne deltagelsen gått så langt at det ut i fra hva jeg har forstått ikke er trygt å oppholde seg i byen i forbindelse med dette sirkuset. – Og da kan en jo ikke si annet enn at tingenes tilstand er stikk i strid med parolen ‘United by music’, for det vi nå er vitne til, er snarere ‘devided by music’.

For all del.. Jeg forstår utmerket godt at folk reagerer på dette her, og da spesielt sett i lys av at kroken umiddelbart ble satt på døren for Russland i forbindelse med invasjonen av Ukraina. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, liksom at den ene nasjonens ugjerninger så visst ikke er noe mindre graverende enn den andre, så er det allikevel en vesensforskjell i form av at det i Russlands tilfelle ble vektlagt at begge de involverte nasjoner var inkludert i ESC, mens det hva Israel angår, ikke inkluderer noen hensynstagen til noen palestinsk delegasjon som eventuelt hadde måttet stå ansikt til ansikt med den fra fienden.

Men altså.. Jeg både forstår- og støtter opp om at folk engasjerer seg- og ikke minst markerer sin avstandstagen til hva som har utviklet seg til å bli et reinspikket folkemord. Problemet for mitt vedkommende, er altså bare at settingen man utviser dette engasjementet og avstandstagen syntes både feil og ikke minst lite konstruktivt.

For det første, hører jo det å bue en ung jente som fremfører en låt ingen sted hjemme. En ting er at hun neppe har drept et menneske, men selve cluet her, er at hun så avgjort ikke er rett person å klandre for den respektive deltagelsen! Hun gjør jo ikke annet enn å benytte seg av et grønt lys hun har fått! De som er klanderverdige i så måte, er jo de som har GITT denne tillatelsen, -ikke hun som har fått den!

Dog er det valget av arena for å utvise dette engasjementet som hovedsakelig er der skoen trykker for min del. Jeg kan nemlig ikke skjønne hvordan dette kan ha noe annet utkomme enn at det blir brent en masse krefter og ressurser på en arena hvor dette etter alt å dømme vil ha null, niks og nada effekt. For å kunne nå inn til verdensledere av den typen det her er snakk om, -altså krigselskende psykopater, kreves organisert, målrettet arbeid i hht å pushe egne styresmakter til å agere/agere sterkere, samle inn penger og nødartikler til ofrene, osv, osv. En er m.a.o nødt til å samle troppene for i flokk å følge rette sine skyts direkte dit en vil treffe! -Ikke å fyre av alt kruttet på fåfengte tåpeligheter for å forsure en sangkonkurranse.

‘