Et alvorsord til 17.mai -politiet!

En kunne ane en viss murring i det fjerne fra det øyeblikket april bikket over til mai, for så at dette har eskalert- og vil fortsette å eskalere i både volum, spalteplass og ‘piss-megge’ -faktor i en drøy uke til; 

Jeg snakker selvsagt om det evinnelige 17.mai -gneldret som blir satt på repeat hos fortrinnsvis ‘bunadpolitiet’ og ‘mammapolitiet’, featuring det som ellers måtte være av moralske voktere, lettkrenkede og/eller alt som ellers måtte være av ‘pekefingermennesker’ av ymsle slag over det ganske land hvert eneste år.. 

Dette er ikke bare jævlig irriterende å måtte bevitne år etter år, men også fullstendig unødvendig! Om bare folk kunne ta de hentydninger som fremgår i dette innlegget ad notam, for så å dele videre til venner, familie og kjente, slik at flest mulig kan få det med seg, så skal vi se at det ikke kan bli så mye triveligere for oss alle..

 

Innvandringsdebattens forbudte faktorer

(foto: Kyrre Lien / Scanpix)

 

La oss begynne med det helt elementære her, hvilket enkelt kan summeres opp til alt hva andres bekledning angår; Det være seg bunader, festdrakter, eller hva det ellers måtte være av bekledning som man måtte bevitne denne dagen; Den ENESTE bekledning som angår deg og din formening om, både hva 17.mai angår, og enhver annen dag og anledning, er din egen – og eventuelt dine mindreårige barns! Følgelig, har du bare å holde kjeft hva angår alt fra feil tilbehør til bunader, hvorvidt noe er ‘feil’ påkledd, skjørt er for korte, utringinger for dype, shortser for hverdagslige, osv, osv. Norge er fremdeles såpass fritt i hht individuelle valg og styring over egne liv at det er helt og fullt opp til hver enkelt hva de vil ikle seg- og hvordan de vil ikle seg de respektive plaggene, så pass dine egne bunadssaker, og klapp igjen.

Og når vi først er inne på bekledninger, går vi glatt videre til den tradisjonelle ‘debatten’ ang. innvandrere/ikke-etniske borgeres bruk av bunad/festdrakt. Her gjelder selvsagt den ovenfor nevnte anmodning uavkortet. Grunnen til at jeg nevner denne gruppen, er at dette issuet må sees i sammenheng med dette med flagging av andre nasjoner på Norges nasjonaldag. For hva denne flagg-greia angår, så kjenner faktisk selv jeg, som er en ihuget forkjemper for at folk skal ha lov til å gjøre hva pokker de måtte ønske med egne liv og legeme så fremt de ikke er til skade for andre, på visse problemer med å svelge flagging av andre nasjoners flagg på bekostning av det norske på denne dagen..

Ikke sånn å forstå at det bør være noe offentlig anliggende i form av lovpålegg og den slags uhumskheter som legger føringer for hvordan den enkelte velger å ha det på sine egne eiendommer,. – Herregud, det får da være grenser!.. – Det jeg mener er imidlertid at det i forbindelse med den offentlige feiringen, -altså i togene osv. i anstendighetens navn bør være forbeholdt norske flagg på akkurat denne dagen. Forøvrig mener jeg de det gjelder bør finne det i seg selv å dedikere denne dagen til det land- og folk som har tatt de i mot, og latt de få ta del i deres goder. For selv om jeg altså så langt i fra er tilhenger av noe regelverk i hht dette her, så er det en absolutt forutsetning for å kunne oppnå det minste av respekt fra min side. Om en ikke kan strekke seg dithen til å flagge norsk på 17.mai, er det umiddelbart ‘persona non grata’ -erklæring fra min side.

 

(foto: Erlend Aas / Scanpix)

 

Her må det også sies at personlig, har jeg stor sans for de løsningene som går ut på å legge opprinnelseslandets flagg til det norske. I mine øyne er dette en ypperlig måte å inkludere sin egen identitet i det hele, og det kuleste jeg har sett i så måte, var en husstand som hadde lagt opprinnelseslandets flagg inn i det ene hjørnet av det norske. Det var altså noe så til de grader ærverdig over denne flaggingen, da det statuerte at de først og fremst var en integrert del av det norske samfunnet, samtidig som de har med seg elementer fra opprinnelseslandet inn i det livet de lever her..

Det som imidlertid bryter med all logikk, er at et overveldende flertall etter alle solemerker enten er av tilnærmet samme oppfatning- eller mer strikt enn meg hva denne flaggingen angår, samtidig som det murres over at folk med innvandrerbakgrunn bruker bunad. Jeg mener.. Det er vel ikke et sikrere tegn på at noen har latt seg integrere enn at de ikler seg det norskeste av det norske! Er det noe jeg betrakter som en fantastisk gest- og markering for at en har tatt sitt nye hjemland til sitt hjerte, så er det jo at de har gått hen og skaffet seg et bunadsplagg!

Toppen av kransekaken er imidlertid at det er såpass mye hyl om den bunadbruken at det er nødt til å være en god del som på den ene siden krever norsk flagging, mens det på den andre siden ansees like forbannet galt når de går ‘all in’ i hht å innfri på dette punktet ved at de også velger å markere sin tilhørighet ved å ikle seg Norges nasjonalplagg!

Selv kunne jeg vel knapt blitt mer overrasket enn da dette her kom for mine ører i det det var i ferd med å blåse seg opp til en sak for noen år siden. For min reaksjon på det å se folk av andre etnisiteter iført bunad, både var- og er nemlig helt motsatt! – Og jeg er ikke engang noen utpreget ‘fan’ av bunad, da det å holde styr på dette her plagget med alle dets deler rett og slett overgår hva jeg gidder. Selvsagt kan det jo være at ståa hadde stilt seg noe annerledes dersom jeg ikke hadde vært hensatt til mitt helsorte arbeidsantrekk med forkle 17 mai, men non the less, altså..

Dernest er altså turen kommet til det sedvanlige kjatet om at 17 mai er ‘barnas dag’, liksom julen er ‘barnas høytid’, i tillegg til at alt av ferier må tilpasses barnas ønsker, behov og generelle forgodtbefinnende..

Først må jeg bare få sagt at det ikke er noe ved 17 mai som tilsier at denne dagen skal være øremerket barna. 17 mai er feiringen av verifiseringen av Norges grunnlov, hvilket jeg er rimelig sikker på kun involverte voksne! Iallefall så vidt meg bekjent, var det ikke en jævla unge å se løpende rundt bordet med sjokoladefingre og snørr hengende ned fra nesen der oppe på Eidsvold, -og langt mindre som bisto i utformingen av de respektive paragrafer!

 

17 mai i rødt, hvitt og blått, – og slik bør det forbli..

 

I det hele tatt er jeg drittlei av at alt av høytider og helligdager er gitt å være dedikert til barna. – Har en først valgt å få barn, forplikter selvsagt dette til at ders behov og ønsker også blir innfridd, men non the less, altså..

I mine øyne, har faktisk ikke disse i utgangspunktet noe eierskap til hverken 17 mai, julen eller sommerferien for den saks skyld! – Og Her vender vi atter igjen tilbake til dette med at enhver må få ilegge 17 mai den betydning det måtte passe de, og legge opp feiringen deretter. Om en mener 17 mai skal handle om barna, javel, så gjør dere det sånn. Men det innebærer ikke en rett til å sette seg til doms over de som eventuelt måtte se annerledes på dette! For det skal rett og slett ikke være noen tvang til å forholde seg sånn eller slik til ting bare fordi det eventuelt samsvarer med hvordan flertallet velger å praktisere.

Selv har jeg som kjent ikke barn, av den enkle grunn at jeg aldri verken har harr lyst på- eller kjent på noe ‘behov’ for å få barn. Og utover det at de selvsagt skal ivaretas av de som har valgt å få de, så vel som av samfunnet i kraft av å være levende, bevisste vesner, så driter jeg derfor, når sant skal sies, langflatt i disse barna og deres særbehov. Og det må faktisk være plass til oss som tviholder på våre eierskap til festdager, ferier og høytider i voksen alder også. – Og spesielt på en dag hvis markering ikke har en dritt med unger å gjøre what so ever.

Jeg er fullt klar over at det som nå er sagt innebærer at jeg nok en gang har bannet grovt i kirken. Men om sånt plager deg, så har du jo faktisk akkurat fått løsningen på problemet servert på sølvfat; Feire din 17 mai slik du finner det for godt, og ikke bry deg med hvordan jeg feirer min- eller andre feirer sin, for det har du uansett ingenting med.

11 kommentarer
    1. Dette med å integrere sitt opprinnelseslands flagg i det norske er en en god ide’. En barneskole med hundrevis av nasjonaliteter hadde tegnet og farget sine egne flagg.. sitt fødelands på den ene siden, det norske på den andre. Vakkert var det.
      Når det gjelder dette med bunad må jeg si at du har helt rett, det har gått fullstendig av skaftet, tenderer til det komiske. Ikke så sikker på om våre nye landsmenn og kvinner har anskaffelse som bunad til titusener av kroner som førstevalg. Kanskje en ide` at det får en bunad i velkomstpakken?? Jaja..

      Så dette med 17. Mai og hvorfor det kalles barnas dag. Det har det vært siden en skolestyrer og hans kompis Bjørnstjerne Bjørnson ivret for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen i 1869. Og slik har det vært siden da. Barnetoget med glade, syngende og jublende barn er det som dominerer dagen.

      Dette med champagnefrokost er jeg litt usikker på når ble innført.. Men ellers enig med deg, folk får gjøre pokker hva de vil, så lenge det ikke går utover liv og helse for andre. Og at de som har barn etter en fuktig frokost rekker å få ungene tidsnok til toget, og ikke minst plassere de under rett skolefane, og finne de igjen de når toget er slutt. 😉

    2. *hehe* Ja, ikke sant.. Greit å ha et typ landemerke for å finne igjen avkommet, og ihvertfall om en er litt ‘tipsy’ etter frokosten 😀
      – Men seriøst.. Om en har unger, er det et valg en faktisk er nødt til å forholde seg til- og derav ta følgene av de kommende 18 årene. – Og i dette ligger selvsagt at en er pliktig til å sørge for at de sitter igjen med gode opplevelser etter ferier, merkedager og høytidsdager. Det som irriterer meg, er for det første selve definisjonen ‘barnas dag’, liksom julen er ‘barnas høytid’ osv, og for det andre at det er så alt for mange som påberoper seg fasiten for hvordan ting gjøres i andres familie, og anser seg berettiget til å belære- for ikke snakke om sette seg til døms over de som ikke følger deres ‘oppskrift’.
      Jeg har jo, som du sikkert har fått med deg, fått et rimelig godt innblikk i den vietnamesiske hverdagskulturen igjennom de jeg jobber med etterhvert. Kort oppsummert, er de folket som ‘works hard and party hard’, -og her er det faktisk vanlig å ha med ungene i lag som i norske øyne ville vært åpenbare voksenfester m.h.t alkoholkonsum Men selv om jeg har deltatt på en god del vietnamesiske fester etterhvert, har det ALDRI vært så mye som et hint av noe aggressivt her, -og ikke minst har jeg ALDRI fått så mye som et sveip av en fornemmelse av noe annet enn trygghet og komfort hos noen av de ungene jeg har sett i disse settingene. Dette viser, så langt jeg evner å se, at det ikke er alkoholen som sådan som skaper utrygghet og dårlige minner, men snarere den stemningen- og i det hele tatt oppførselen de vokser opp med i forbindelse med alkohol. Ergo er det ikke så sort/hvitt som det gjerne blir fremstilt i hht at ditt og datt er utelukkende negativt i alle tilfelle.
      For min egen del, kan jeg i aller høyeste grad også stille meg bak dette, da jeg, hvis rom lå vegg i vegg med kjøkkenet, lå å lyttet etter lyden av isbiter som klirret i glasset på fredagskveldene. For meg, var den whiskyen fatter’n da sjenket i glasset synonymt med den reneste idyll, og jeg spratt opp og ut i stuen, for så å forsyne meg av snacksen til tross for tannpuss. Så når de kampanjene som retter seg inn mot den første lille forandringen unger sanser ved aklkoholinntak fremstiller dette som noe ensidig negativt, er det nærmest som om de ‘pisser’ på mine fine barndomsminner, da denne endringen for meg betød at det rådet en ro og harmoni i heimen som en selvsagt ikke kan oppnå i en travel hverdag..

      1. Hehe…. kanskje campagnefrokost er en videreføring fra Eidsvollmennene? I de 6 ukene de 112 var der, hadde de Madeira til frokosten, i tillegg til det drakk de 2000 liter vin og 2500 liter brennevin. Dette i følge dagbøker.

        1. WHAAT!?? Det der er jo regelrett perverse mengder!! *haha* Jeg visste det gikk med oppsiktsvekkende mengder alkohol i forhold til at de faktisk nedla en betydelig mengde kvalitativt arbeid der oppe, men jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at det kunne være SÅ mye! 😀 😛 😀

      1. Hmm.. Det var i grunn et himla godt spm. for når sant skal sides, har jeg vel aldri
        egentlig definert hva jeg, helt konkret legger I å være vel integrert I det norske samfunnet..
        Men svaret har en jo I betydelig grad allikevel I seg, ut I fra hvilket standpunkt en har tatt I debatten som sådan, så ut I fra dette så består det I å ha oppfylt følgende punkter:
        – Å lære norsk, – alternativt beherske engelsk for å forstå og gjøre seg forstått I den grad det kreves for å kunne ta del I samfunns- og arbeidslivet.
        – Ha en grunnleggende innsikt/forståelse av, og ikke minst respekt for den Norske kulturen og våre verdier. At en er klare over at dette ikke er en rikere, friere, fredeligere, – alt etter som, version av hjemlandet, ev. hjemlandet in the making. Ethvert valg en foretar I livet, innebærer at en samtidig velger bort noe..
        – Jeg syntes vel også det er på sin plass å kunne utvise en viss ydmykhet og takknemmelighet overfor det norske folk som har gitt de innpass, og derav latt de få del av våre goder. Dette gjelder også I hht alle de rundt I verden som ville gjort alt for en tilsvarende mulighet til ã få komme hit
        – I det hele tatt koker det vel I store grad ned til å gjøre sitt beste på å bli en berikelse for landet (dette er ikke økonomisk betinget, men ogsã sosialt) kontra en burde.

        1. Enig 100% med første og siste punkt .. og til en viss grad de andre punktnene .. hør dette her, hører du denne ? denne her betyr i seg selv for meg, mye mer enn HELE norge (språket og folket og kulturen) .. FAEN ta den dagen beina mine landet på i norge 🙂 språket er Arabisk, en sang om ei jente som heter Mariam .. https://www.youtube.com/watch?v=ArZOrjRx7bc&t=39s

          1. Flott sang, for all del (dette lydbildet blir jo ganske så eksotisk i mine ører), men utover den gitte opplysningen om at teksten omhandler ei jente ved navn Miriam, har jo ikke jeg den minste forutsetning til å skjønne et eneste ord *hehe*.
            – Ellers syntes jeg det står respekt av å flytte tilbake til de trakter en føler seg mer hjemme dersom en ikke trives her (eller hvor ellers det måtte dreie seg om). Jeg har full forståelse for at det kan oppleves vanskelig å komme til et område av verden som er så forskjellig og fremmed fra der en har sine røtter at det likegodt kunne vært en annen planet..
            Men ikke desto mindre, er verden proppet av folk som ville ofret alt for et innpass her, og da er det jo fair at de som ikke trives bestreber seg på å finne en annen løsning, for at deres plass da heller kan gå til en av disse.
            Når det er sagt.. Går det an å spørre hva (konkret) det var som førte til at livet i Norge skar seg så til de grader for deg?.. Slikt er jo ubetalelig innsikt for en aktualitetsblogger som bestreber seg på å utvide eget perspektiv så godt det lar seg gjøre.. 🙂

            1. Her er sangen [Arabisk text og oversettelese til Engelsk] : https://www.musixmatch.com/fr/paroles/George-Wassouf/Mariam/traduction/anglais

              Det finnes ikke et sted som hjem. Leve livet akkurart slikt man vil uten en konstant behøv for å forsvare seg (jeg er en mann, men jeg kan for eksempel forestille meg hvordan kvinner som dekker håret har det i norge) .. Men det som gjør meg så sint nå på dagen jeg på landet i norge er hatet som jeg ser klart. Jeg er ikke i norge nå så vet jeg ikke til hvilken grad nettaktivitet kan nøyaktig reflektere folket i norge. Men rundt gaza nyheter i aftenposten og nettavisen, jeg ser mye hat. Mange støtter terrorstaten israhell. Selv om israhell slakter barn, sulter, jevne byer med jorden, dreper leger, ødelegger skoler, begraver mennesker levende, skyter barn og mødre i hodet. For mange av dem Muslimer må være og er bare enten terrorister eller insekter. Da jeg så hvor mange som støtter israhell i norge tross for all grusomhetene israhell gjør, jeg husker at jeg følte meg fornærmet, med tårer i øynene, men kanskje fordi jeg trodde en gang at disse nettfolkene er mennesker, men de ikke er det. Derfor FAEN ta den dagen jeg ble kjent med norge.

              1. At det var problematisk å leve med følgene at Norge er såpass delt I hht Hamas/Israelkonflikten kan jeg faktisk forstå veldig godt. Å til stadighet måtte face uttrykt sympati for Israel må være ganske så traumatiserende for din del..
                Et aldri så lite tips fra meg som vil gjøre at du Kommer svært mye lenger med argumentasjonen din, er at du istedet for å si at du hater Norge, si istedet at du sitter igjen med en svært dårlig opplevelse av oppholdet ditt her pga det du oppgir her. Da Kan du faktisk gjøre en forandring! Når du istedet bare drar alt over en Kamp ved å si du hater Norge, låser det seg, for da Kommer det ut som om du bare har langt alt og alle for hat bare for ã hate..

            2. Jeg er troende og egentlig må jeg ikke forbanne en DAG. For Gud sier i Qudsi utsagn: “Ikke forbann tiden, siden Jeg [Gud] er tiden”, dvs. det som skjer med mennesket i dette livet skjer ved Gud’s vilje, derfor ikke forbann skjebnen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg