Hva var det jeg sa!?

Sett med utelukkende norske øyne, kom jeg i det minste ut av gårsdagens Eurovision -finale med en ‘Hva var det jeg sa!?’ -triumf! 

Men allikevel.. Til alt hell, må det være lov å si, m.h.t den norske ESC -ære, var vi gudsjelov mer involvert enn som så igjennom andre nasjoners triumfer; Tross alt har Lasse M. Nyman og Linda Dale skrevet selveste vinnerlåten for Sveits, samt at Marcus & Martinus dro i land en 8.plass eller rundt der. Det demmer i det minste litt opp for den utviste idiotien i å sende en låt med norsk tekst til en internasjonal konkurranse..

 

Melodi Grand Kaos!

Sveitsiske Nemo vant gårsdagens ESC -finale med låten Code, skrevet av norske Linda Dale og Lasse M. Nymann.  (foto: Martin Meissner / AP)

 

Det er jo ikke til å komme utenom at det oppleves en smule ironisk å se nordmenn ‘rule all over the place’ i den konkurransen, uten at noen av de faktisk representerte Norge! Med tanke på at selveste vinnerlåten hadde norske låtskrivere, samt at svenskenes norske representanter, tvillingduoen Marcus og Martinus Gunnarsen ente på en fin-fin plassering blant de topp 10, er det jo regelrett latterlig at nasjonen som sådan vil gå inn i historien med den desidert dårligste scoren i ESC 2024.

Jeg må også ærlig innrømme at selv jeg i det minste begynte å tro på en hakket bedre plassering enn den absolutte bunnplassering for Norges bidrag ut i fra forhåndsprognosene rundt om på sosiale medier, fortrinnsvis YouTube. Men det å sende en låt sunget på norsk endte altså som først forutsett av unge (- i allefall til sinns!) Henriksen her: Den klarte ikke engang å kreke seg foran en hårete, smålubben finne som hadde kastet den usexy underbuksa til (van)ære for finalen, og spratt rundt på scenen og viftet med ‘kølla’ mens han brølte ‘No rules!’ – Og selv om jeg personlig, som den ‘harry-tassen’ jeg er syntes sånt er underholdende som pokker, så er jo dette fullstendig krise ut i fra musikalsk kvalitet å bedømme. Men det viser jo vitterlig til fulle hvor lurt det er å sende en låt hvis tekst det ikke er en kjeft som skjønner bæret av! Selv for en nordmann født etter unionsoppløsningen så er det jo umulig å skjønne annet enn broker av denne teksten, og da hjelper det fint lite at låten i seg selv er knall, og dama synger som en gud.

 

Tvillingduoen fra Trofors i Nordland landet på en solid topp 10 plassering i gårsdagens ESC -finale med låten ‘Unforgetable’. (foto: Foto: Claudio Bresciani/TT)

 

En foreleser på universitetet lærte meg en gang i forkant av en eksamen at menneskehjerner fungerer oppsiktsvekkende likt fra individ til individ, hvilket er en lærdom jeg har tatt med meg videre i livet, da den har vist seg oppsiktsvekkende korrekt. Så når jeg til dags dato aldri en gang har vært inne på tanken på å stemme på en låt hvis tekst jeg ikke forstår bæret av, så er det all grunn til å gå ut i fra at tilsvarende gjelder for en i overmåte høy andel av den øvrige befolkning.

Nå har det riktignok vært en og annen ESC -vinner som har sunget på eget språk, -den siste var vel Italia for et par-tre år siden. Men italiensk har i det minste en sound som er relativt velkjent rundt om i Europa. For mitt vedkommende, er det like forbannet uaktuelt for stemmegivning, men dette gjør i det minste denne seieren forståelig.

Norsk derimot.. ‘Not so much’, for å si det mildt..

I realiteten har Norge vunnet en ESC -seier med norsk tekst; La det swinge med Bobbysocks i 1985. Den Secret garden -seieren med låten Nocturne 10 år senere, vred seg snedig unna det ubegripelige ved at det knapt ble sunget en eneste strofe. At La det swinge vant, er det all grunn til å anta har mye å gjøre med at den på engelsk lett ble oversatt til ‘Let it swing’, og med den i boks, hadde en jo i bunn og grunn tekstoversettelsen på stell. Spesielt om en så legger til at den var proppet med relaterbare ord som ‘Fra en radio’ – ‘From a radio’, ‘strømmer’ – ‘stream/streaming’, ‘melodier’ – ‘melodies’, osv. Det blir liksom noe ganske annet enn slikt som ‘fager ei møy’ – ‘beautiful girl/jomfru’, eller whatever!

 

Det norske bidraget, Ulveham med gåte, endte altså på jumboplass i Eurovisionfinalen (foto: Terje Bendiksby / NTB)

 

Så da har vi vel forhåpentligvis lært, da, at det å sende en norsksunget låt til Eurovision er tilnærmet garantert fiasko! – Men når sant skal sies, ville jeg vitterlig ikke satt penger på det, for å si det sånn!

8 kommentarer
    1. Norge har behandlet låtskriverne til Sveits og Markus og Martinus klandreverdig.

      Markus og Martinus ble kjent som to små sjarmtroll som stod der og sang på norsk. De fikk enorm til fanskare, men da de begynte å gå over til Engelsk når de ble eldre så begynte det norske publikum å reagere. De tålte ikke at Markus og Martinus begynte utviklet sin musikk til eldre publikum. De kan ikke være for alltid barnestjerner.

      Det Norske folk stemte på Gåte så den saken er grei. Majoriteten bestemmer.

      Skal vi ha en sjanse i dette sirkuset må vi tenke nytt, ESC har forandret seg, og vi kan ikke sende Keino hvert år.

      At vi har behandlet Markus og Martinus dårlig skinner igjennom.

      Ønsker deg en superfin søndag ❤️🥰

      Purr, purr og klem fra Toril og kattene

    2. Nå tror jeg ikke jeg så den norske finalen, men jeg er ikke helt sikker, men Gåte ville jeg neppe stemt på.
      Faktum er at jeg fikk sansen for sangen i semifinalen, og først da hørte jeg skikkelig på den, og synes den er knall. Likevel må jeg erkjenne at du har helt rett. Det er ingen ESC-låt. Men synes den hadde fortjent bedre enn en siste plass.

      1. Greit nok at den både er på norsk, og at hele denne Gåte-greia garantert hinsides for sært for store deler av ESC-publikummet. Men at den skulle bli gruset av en finne som flakser rundt på scenen og vifter med ‘kølla’ mens det brøles ‘no rules!’.. Det er for drøyt..
        Jeg trodde faktisk denne her skulle slå an noe veldig blant juryene, da dama var den beste sangeren i hele showet, pluss at dette er musikknerder som har det med å hylle sånne sære ting på absurde språk. Dessuten ble jeg overrasket over at både vår- og øvrige nasjoners plassering overhodet ikke adder opp med det jeg har sett av reaction -videos og ratings på YouTube og andre sosiale medier. Normalt gir jo helheten av disse en god pekepinn på hvordan stemni9ngen er for de forskjellige låtene, men dette her var helt vilt!

      1. Ja, både La det swinge og Nocturne 10 år senere er forsåvidt unntakene som bekrefter regelen. Men som jeg tar opp i nest siste avsnittet, er ordene som er benyttet i La det swinge er jo nærmest i sin helhet så tett opptil engelsk det kan få blitt! Kjapt oversatt, får vi altså Let it swing, let it rock’n roll, let it swing until you’re loosing all control på engelsk, hvilket faktisk gjør den svært så forståelig. I tillegg er jo språket her dentisk med slik det snakkes i dag, og derav også er forståelig for svensker og dansker. I Ulveham derimot, er det benyttet et språk som er vrient nok å forstå for oss nordmenn! – Altså intet relaterbart what so ever.
        Hva Nocturne angår, ble det jo kun sunget en eneste strofe, så at den fikk passere gir jo i grunnen seg selv *hehe*.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg