For en snau uke siden fikk vi nok et tilfelle som føyer seg inn i den eviglange rekken av politikere og såkalte samfunnsdebattanter som ikke har ‘baller’ til å stå for egne uttalelser. Så snart det viser seg at det som er sagt ikke mottas med hyllest fra alle kanter, er det kun én ting som teller; Å få lagt seg så flat som mulig så fort som mulig.
Følgelig, går de ut med en fullstendig avstandstagen for hva de åpenbart brant for et par dager tidligere.
Hvem klarer seg best: Kjerkhol eller Borch?
Kort fortalt, er det ingen makt i verden som kan få meg til å tro at en person kan ta en tilnærmet komplett avstand fra det de åpenbart mente såpass sterkt at de gikk ut i offentligheten med det et par dager tidligere. INGEN foretar en sådan 180 -graders snuoperasjon fra den ene dagen til den andre om det ikke har kommet nye, omveltende fakta på bordet. Men det aller mest irriterende ved at de hvis profesjon dreier seg om å fremlegge meninger i offentligheten legger seg paddeflate ved minste motstands vei. Det er som om de ikke evner å stå for en dritt!
Javel, vi kan alle feile i hht dette med ordbruk. Ergo skjønner jeg at lederen av Rød ungdom, Amrit Kaur, innser at det å referere til Statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, m.fl. som terrorister i hht deres tilnærming til krigen mellom Israel og Hamaz var i overkant. Problemet er bare at hun bare legger seg ned, flat som ei fregne, og beklager alt som beklages kan, istedet for å vise seg som en politisk leder ved å ta tyren ved hornene; Hadde det vært noe slikt som en ryggrad i denne dama hadde hun gått ut og beklaget ordvalger, samtidig som hun satte det hele i rett kontekst for å feie unna alt av mulige misforståelser i hht hva hun mente å si, og stått for det.
Selvsagt ville det fremdeles vært mange som var sterkt uenig med henne! Men å kunne stå i en storm av ytret uenighet må da vel strengt tatt være en forutsetning for å påta seg verv innen politikken, -og iallefall innen rikspolitikken!
Men Kaur er så langt i fra alene om å mangle ryggrad.. – Et annet eksempel som ‘came to mind’, er hvordan vår tidligere statsminister, Erna Solberg, la seg flatere enn hva som strengt tatt er fysisk mulig for en dame av hennes fysiske kaliber i kjølvannet av at hun i sin tid ble avslørt i et solid brudd på egne koronarestriksjoner; Jeg mener.. Please.. Det eneste du beklager, er at du ble bustet! Hadde den uttrykte avstandstagen til eget regelbrudd vært reell, ville du selvsagt avstått fra å gjøre det. Du visste bedre enn noen annen i dette landet hva som var lov- og ikke lov på den tiden, for så at du foretok et bevisst valg om å gi faen, etter å ha vurdert risikoen for avsløring for lav nok til å ta sjansen. Hadde du sagt det rett ut, at du, som andre led under dette her, og falt for fristelsen til å gi etter for behovet for sosialt samvær, ville du faktisk ha kommet fra det hele med min respekt i hevd. Når valget derimot var å feige fullstendig ut, og derav ikke stå for en dritt, så forlot det toget stasjonen rimelig kjapt, for å si det sånn!
Videre, har oppkommet av krenkelser ført til at terskelen for denne flatleggingen sunket som en murstein i ferskvann de siste årene. Det var vel i forbindelse med julen 2022 at komiker Markius Nerby går rett i ‘flat-mode’ som følge av at disse lettkrenkede, hvilke det etterhvert har blitt i overkant mange av (for å si det mildt), lot seg provosere av at han dro en vits med referanser til hungersnøden som rammet i 1800 -tallets Irland. Jeg mener å huske den respektive vitsen var en ‘one-liner’ som lød noe slikt som «Det blir som i Irland i 1840; Sistemann til poteten har tapt!»
Det lengste jeg kunne strukket min tolleranse i dette tilfellet, var at han beklaget at noen følte seg krenket av denne vitsen, men siden det alltid vil være noen som støtes av det komikere vitser om, er dette rett og slett prisen en må betale for å ha noe slikt som humorshow. Selv ville jeg vel snarere ha skrudd sarkasmen på max i det jeg spurte om de selv eller noen av deres nærmeste var ofre for den respektive katastrofen, -hvilket ville vært særs oppsiktsvekkende, da dette ville forutsatt at vedkommende var nådd den særdeles anseelige alder av +/- 180 år..
Forøvrig har vel minst halvparten av FrPs topper igjennom tiden lagt seg paddeflate i anledning et eller flere anliggende, og de er vel ikke så langt bak de med tilhørighet i andre partier heller. Og det er nettopp denne manglende evnen til å stå i den stormen som måtte komme i kjølvannet av en kontroversiell uttalelse som i størst grad har ført til min etterthvert ganske så svekkede respekt for partipolitikerne våre, så vel som så mange andre offentlige personligheter. Jeg tror nemlig ikke et døyt på at det de mente i går tas fullstendig avstand fra i dag. Ergo blir det hele kun en oppvisning i falskhet for å tekkes ‘alle’. Enten får en stå for det en sier, eller så får en rett og slett bare holde kjeft, spør du meg!
Amrit har nok nærmest blitt pålagt å legge seg flat. Det har jo vært en del bråk rundt dama siden hun ble valgt som leder for to-tre uker siden. Hennes første “unnskyldning” var at det kanskje var litt drøyt å kalle Jonas for terrorist, (men hun holdt fast på at Jens og Nicolai Tangen var det.)
Men dama har fått publisitet etter uttalelsen sin. Kanskje ikke helt den hun ønsket og så for seg, eller kanskje ville hun bare teste hvor langt hun kunne gå. Jeg vet ikke. Jeg kjenner henne ikke.
Det er nok ikke siste gang vi hører fra dama, og nei jeg likte ikke uttalelsene hennes.
Hvor vidt hun legger seg flat eller ikke er meg revnende likegyldig. Skaden for partiet rettes ikke opp av at hun legger seg flat.
Jeg er overbevist om at hun ville kommet hinsidig mye bedre ut av det om hun i stedet hadde holdt seg til å beklage ordbruken, i hht at betegnelsen terrorist er i overkant (for å si det mildt), samtidig som en slik bruk vanner ut begrepet. Dernest hadde hun presisert hva som var ment å formidle i den respektive konteksten, og latt det bli med det. Da hadde hun stått for det hun sa, samtidig som hun hadde fått redusert skadeomfanget av ordvalget.
Ellers så viser vel dette også at denne bruken av merkelapper på ens meningsmotstandere er noe en bør holde seg for god til.
Synes det er morsomt jeg, da. En som tror kommunisme er løsningen og snakker om væpna revolusjon kaller andre for terrorister. Er jo hysterisk morsomt. Historie løst, men like fullt hysterisk morsomt.
Men noe som fascinerer meg, er alle disse tullingene som lever i norge og snakker om kommunismen. Som om the var the second coming. Ikke en eneste en av dem,er villig til å flytte til et kommunistland. Men sitte i trygge norge å bable om det,er de villige til. Dvs trygg og trygg. Kommer ann på hvor en bor i disse dager.Deler av oslo er jo særdeles utrygg. Men vi har i alle fall lit ytringsfrihet. I motsetning til folka som lever under kommunismen den dag i dag.
Kommunisme er i det hele tatt et merkelig fenomen ved at det i teorien fremstår som den reneste idyllen! Her er rettferdighet, deling/likefordeling av goder og full sysselsetting, for så å vise seg å være ‘anything but’ i praksis gang etter gang etter gang..
Det skulle vel være klart som dagen for enhver som er ved sine fulle fem at regimer som f.eks Russland og Kina ikke akkurat er velfungerende med idyll på alle kanter, for ikke snakke om Nord-Korea!
“Det skulle vel være klart som dagen for enhver som er ved sine fulle fem at regimer som f.eks Russland og Kina ikke akkurat er velfungerende med idyll på alle kanter, for ikke snakke om Nord-Korea!”
Yupp det er akkurat det som gjør det så hysterisk morsomt. Kommunismen har aldri virket utenfor papiret. Men en kan jo begynne å lure på hvem som faktisk stemmer rødt. Er de med i et slags eksperiment på hvor mye fakta en kan fornekte?
👍🏾👍🏾👍🏾
*hehe*
Ja, du kan så si..