Begge har beviselig ‘shady’ ektemenn, og begge har jeg en mistanke om har opptrådt en tanke ‘shady’ selv i hht hva dette med overholdelse av reglementet for aksjehandel angår.
Spørsmålet nå, er hvilken av de to sin, om noens, politiske karriære som har en sjanse til å overleve, og hvem som er kjørt..
Selv holder jeg en knapp på fru Solberg i dette anliggendet. Om noen skal ha en sjanse til å overleve politisk etter at deres egne ektemenn har tjent bøttevis på aksjehandel i selskap deres høyprofilerte fruer har PC’en full av informasjon om, er hun den jeg definitivt ville satt pengene mine på.
Mens den godeste utenriksminister Huitfeldt har gått ‘all in’ for en stakkarslig ‘offerrolle’, der hun vel ikke har uttalt en dritt i sakens anledning bortsett fra at hun ikke har den ringeste anelse om hva hennes egen ektemann igjennom bøttevis av år tjener pengene sine på, har høyres statsministerkandidat vitterlig vist seg tilnavnet ‘jern-Erna’ verdig etter at hennes gemal ble tatt for samme forbrytelse; For i motsetning til Huitfeldt, så nøler ikke Solberg et sekund. -Hun regelrett ‘pælmer’ den smått stakkarslige fremtoningen av en ektemann rett under bussen i det øyeblikk det kommer for en dag at også hennes gemal har benyttet info han etter loven hverken skal ha innsyn i- og ihvertfall ikke benytte seg av i det han går på aksjesjopping.
Høyres ‘godslig’ utseende jernkvinne gikk rett ut i media, og med brask og bram, må det vel være lov å si, erklærte sin smått ‘tufsete’ ektemann, Sindre Finnes, en sviker som viser seg å ha brutt den ekteskapelige tillit på det groveste ved å gå inn på hennes konfidensielle data bak ryggen hennes. Huitfeldt, derimot, holder bare sitt status squaw, i det hun med pipestemme halvveis visker at hun ‘aner ingen verdens ting’ om gemalens gjøren og laden på repeat. Slik hun fremstår, er det så jeg faktisk ikke ville blitt nevneverdig overrasket om hun skulle vise seg å ikke vite fyrens fulle navn, for å si det sånn.
Og stakkarslige ‘jeg visste ingenting..’ -varianter etter diverse avsløringer har jo vitterlig vist seg å være en taktikk med nærmest ikke-eksisterende odds vil kunne redde en ut av uføret. Av en eller annen grunn, har samtlige av de etterhvert talløse avslørte folkevalgte gått for denne varianten- for så at de massivt har gått på trynet, inntil Erna kom på banen med en alt annet enn stakkarslig, legge-seg-flat -holdning. Jeg kan ikke si annet enn at jeg opplever hennes standfaste ‘la de hoder rulle som rulles må’ -beinhardhet som hva som best kan beskrives som kynisk forfriskende. Selvsagt anser jeg sannsynligheten for at ikke også hun har vært helt på det rene- og derav delaktig i den ulovlige aksjespekulasjonen, men det er nettopp dette som gjør det så morbid fascinerende å se hvordan hun resolutt ofrer sin egen ektemann tvert for med det å ha en mulighet til å redde seg selv. – For så at hun setter prikken over ‘i’en, topper kransekaka, eller setter kronen på verket om du vil, ved å sikre seg for alle eventualiteter i hht de retninger folkemeningen vil ta ved å foreta et kjapt skifte til sin myke fremtoning med uttalelsen om at hun håper å kunne stable både ekteskapet og den (angivelige) brutte tilliten tilbake opp på beina igjen.
Når sant skal sies, kan jeg ikke hjelpe for at jeg faktisk heier på Erna i dette anliggendet. Om en ser det hele fra en litt utvidet vinkel, så viser hun jo vitterlig at hun har den pondus som trengs i kamp! Dette er ei dame som er alt annet enn konfliktsky, og dermed er den som har det i seg å kunne gå i en ‘in your face’ -konfrontasjon med hvem det nå skulle være; Putin, Xi Jinping, -you name it. Og jeg tror slike politikere.. – ‘Ja, det vil Norge (måtte) ha’ for å holde fortet i disse ulvetider..
