Ifølge den amerikanske økonomi/finanseksperten Richard D. Wolff, har verdens 62 rikeste en samlet formue som overgår den som innehas av de fattigste 50%. I det verdens befolkning bikket 8 milliarder en eller annen gang i løpet av siste kvartal 2022, -altså i fjor, utgjør altså de respektive 50% fire milliarder. I rene tall, vil altså dette si at summen av de verdier som innehas av verdens 62 rikeste personer = den samlede sum av verdier som innehas av de 4.000.000.000 som utgjør den minst bemidlede halvpart av verdens befolkning..
Svensk voldsbølge som forventet
Nå blir kanskje dette her litt i overkant av hva en kan klare å ta inn over seg sånn på stående fot. For å ta det hele ned til et mer håndgripelig nivå enn de hinsides formuende som f.eks Sultanen av Brunei, Bill Gates, eller John Fredriksen, for den saks skyld, så setter vi like greit oss selv i ligningens sentrum;
For det har seg nemlig så at du og jeg virkelig har vunnet alle fødesteders jackpot. Ved å være blant de skarve drøye 5 millioner av verdens totale 8 milliarder ankom planeten som borger av etterkrigstidens Norge, har en nemlig allerede sikret seg en plass blant de 1/8 rikeste på planeten. – Hvilket hovedsakelig er grunnet i de sosiale goder- og sikkerhetsnett som følger det å være trygdet i kongeriket Norge.
Tja.. Hva skal en si?.. Den umiddelbare reaksjonen er jo at dette her er selve definisjonen på all verdens ondskap, urettferdighet, og dysfunksjonalitet. Men verdens issues kommer som kjent ikke i sort/hvitt, så å la det bli med denne tilsynelatende åpenbare konklusjonen blir selvsagt for enkelt med meg bak roret..
For på den annen side, har jo aldri naturen her på planeten, hvis prinsipper også vi er ufravikelig bundet til, tatt det minste hensyn til enkeltindivider innen den enkelte art. Siden de aller første amøber tok til å reprodusere seg selv, hvilket per def. er ensbetydende med den enkleste formen for liv, har utviklingen frem til dagens mangfold av komplekse livsformer utelukkende fulgt prinsippet om den sterkestes rett (survival of the fittest) under de til enhver tids rådende forutsetninger. Følgelig har det i enkelte tider vært betydelig bedre kår, og dermed vært enklere å forbli blant de levende for det enkelte innen en art enn andre. – I tillegg har det vært perioder der det har vært umulig å overleve i det hele tatt. Men sett under ett, har naturen enkelt sørget for å opprettholde sin økologiske balanse ved å kjøre en ‘wipe-out’ når en art blir for tallrik.
I tråd med menneskets i overmåte grandiose selvbilde, lever brorparten av artens individer i den tro at vi rett og slett har hevet oss over naturens- og derav livets prinsipper. Mennesket har jevnt over faktisk hodet så langt opp i egen bakdel at man, i følge den jevne oppfatning, ikke lenger er bundet av naturlovene. Følgelig tillates individer å formere seg uavhengig av kvaliteten på de gener som med dette blir videreført til neste generasjon, vi lar de som ellers ville ha bukket under å leve, osv, hvorpå konsekvensen selvsagt blir en overpopulasjon.
Ingen ved sine fulle fem er nok i stand til helt og fullt å forsone seg med det faktum at vi kun kan trosse naturen til et viss punkt. -Vi kan m.a.o kun tøye strikken hit, men ikke lenger. For det er nå en gang sånn at vi KUN har den plassen-, de ressurser, og den kapasiteten som er gitt planeten jorden å ta av. Av den grunn, er det klin hakke umulig at alle kan få denne selverklærte retten til å overleve, for ikke snakke om at denne overlevelsen vil finne sted i fred- og idyllisk fordragelighet, med ubegrenset formering fritt for konsekvenser i form av ressursmangel..
For å kalle en spade for en spade her, så har overpopulasjonen av den arten hvor vi har vår tilhørighet gått fullstendig av skaftet, med den følge at befolkningsveksten må stanses pronto for å unngå selvutryddelse. Dernest bør det så siktes mot en reduksjon av antallet individer.. Med dagens overbefolkning, befinner vi oss helt på grensen for den kapasitet planeten har m.h.t matvareproduksjon. – En kapasitet som på toppen av det hele reduseres betraktelig av det trykket som kloden allerede utsettes for, både m.h.t plass og ren produktivitet. For flere folk, betyr jo flere folk å huse, hvilket igjen krever plass som da tas fra den naturen som huser det artsmangfoldet vi faktisk er avhengig av for å kunne leve. Videre utarmes jordområder ‘as we speak’, fra hvilket, kort fortalt, følger ørkendannelse og det som verre er. Altså tåler vi titterlig ikke mange årene til med den globale befolkningsøkning vi har pr. d.d. – Og fra det øyeblikket denne grensen er overtrådt, er det ingen vei utenom det naturlige utvalg, survival of the fittest.. – Oh ‘fittest’ for vår art, tilsvarer graden av intelligens, fysisk og mental funksjonalitet, og ikke minst opptjente midler, – det være seg ved egen hjelp, gjennom familiegenerasjoner, og/eller den som følger storsamfunnets grupperinger i form av nasjoner.
Etter alt å dømme, vil dette satt ut i praksis innebære at de som var mindre heldig hva fødested angår ligge særdeles dårlig an. Ressursknappheten som råder blant den jevne borger i fattige u-landsnasjoner vil selvsagt bli enda knappere. I tillegg, fører jo den rovdriften som bedrives til en økning av ekstremvær og naturkatastrofer, hvilket også har det med å ramme de mest utsatte hardest. I tillegg har vi så land som USA, der forskjellene mellom fattig og rik vil øke i takt med den kyniske ‘hver mann for ham selv’ -policyen de sverger til ‘over there’.
Kort oppsummert, vil altså verken all verdens ikke-rapende kuer, flyskam- eller bensinskam gjøre en dritt fra eller til dersom ikke fokus settes inn på å få bukt med denne ene roten til alt ondt, nemlig overbefolkningen. I tillegg, er land som USA nødt til å innse følgene av den politikken de faktisk stemmer på. Slik utviklingen raser av sted i dag, så blir den ørlille økonomiske elite stadig rikere, på bekostning av et flertall som blir stadig fattigere.
Mye riktig du skriver her om den vanvittige skeive fordeling av goder her i denne store vide verden. Når det gjelder dette med overbefolkning er det et så stort tema at jeg må vite mer før jeg uttaler meg. Men du trigget meg til å ville vite mer om dette, og det er bra det.
I skrivende stund googlet jeg meg frem til en artikkel fra Forskning.no. Med tittelen “Bør vi bremse befolkningsveksten for å redde verden?” Med undertittel “Overbefolkning er et emne som er preget av rykter, frykt og ville konspirasjonsteorier.
Dette blir så klart underbygd med vitenskapelige fakta i artikkelen som f.eks at verdens befolkning vil stagnere – antagelig omkring 9, 10 eller 11 milliarder før eller siden. Det er bare å google i vei så får du vite resten 😉
Ja, det vil stanse på 11 milliarder, -det er sikkert som i graven, da dette er anslått å være det maksimale antall planeten har kapasitet til å kunne huse om den tynes til yttergrensen. – Og om den tynes til denne yttergrensen, vil kapasiteten så synke, grunnet alt fra utarming av jord, utrydding av talløse arter, slik at økosystemer kommer i uballanse, ørkendannelse, osv, osv. – Og i det klodens kapasitet reduseres, vil folketallet selvsagt vil synke med.
– Greia er bare at dersom vi ender opp her, hvor det altså blir naturen selv som setter begrensningen, så innebærer dette så satans mye lidelser på veien, -både for et utall mennesker- og enda flere innen andre artsgrupper. Her kommer jo på toppen av det hele det faktum inn at ‘når krybben er tom, da bites hestene’.. Ergo får vi etter alt å dømme krigsutbrudd i tillegg til det som naturlig vil inntreffe av folk- og dyr som vil sulte- og tørste ihjel. Derfor er det altså helt essensielt at vi klarer å ta grep om dette her før naturen gjør det, for å si det sånn, for om så skulle skje, så vil den besørge en massiv ‘wipe-out’
hahaha… har du innført en konspipris? 😉
Altså.. En konspirasjonsteori forutsetter at det er mennesker, -og da gjerne de mennesker som innehar mest makt, som hhv beskyldes- eller mistenkes for ‘shady’ virksomhet i det skjulte. At det er en grense for hvor mange mennesker denne planeten er i stand til å huse, er ren skjær naturvitenskap.
– Vi har altså, per d.d kun planeten jorden, aka Thellus, til disposisjon. Dette innebærer dermed at vi, for det første, kun har det arealet som landjorden består av å boltre oss på. – Et areal som er ment å skulle deles på samtlige av planetens landdyr og planter. Vår art har imidlertid for lengst kommet opp i et antall som har ført til at vi har tilranet oss betydelig mer plass enn hva vi er ment å skulle oppta i forhold til den økologiske ballansen.
Vi ser det jo tydelig selv her til lands, hvor det nærmest er for folketomt å regne sammenlignet med de fleste andre land. For vi blir jo vitterlig stadig fler også her, med den følge at stadig mer skogsområder blir jevnet ved jorden til fordel for utbygging av boliger og næringsvirksomheter. – Også er folk så til de grader ‘entiteled’ der de går rundt med hodet så langt opp i egen bakdel at de uten omsvøp går ut med sånt som at ‘ulven er kommet for nær boligstrøk, når sannheten er at det er VI som har tilranet oss plass fra de øvrige artene som holder til her..
Men for all del.. La oss, for the sake of the argument, late som om jeg er like forbannet navlebeskuende som våre artsfrender flest, og dermed anser meg og mine for mer verdt enn alt annet. – For saken er unennhørlig den at vår egen overlevelse er klin avhengig av at brorparten av planetens øvrige arter består.
For det andre, så har vi så at dette med at det er en begrenset plass vi er hensatt til den følge at det også er en grense for de ressurser som er å oppdrive på denne lokaliteten. Jorden evner m.a.o kun å oppdrive en viss mengde mat og ferskvann, -hvilket dermed betyr at det er et tak for hvor mange munner det lar seg gjøre å mette med bare denne ene steinkula til disposisjon.
– Dette her er m.a.o ren, skjær logikk, og dermed en ubestridelig sannhet.
Vi kan nok også trygt gå ut i fra at jeg vitterlig er lysår fra å være den eneste som er helt på det rene med de faktiske forhold hva populansjonen angår, og derav at det å få tatt grep om dette her begynner å haste nåe inni granskauen. Hva jeg vet har, vil jeg si, beklageligvis mikroskopisk liten betydning, da min makt til å påvirke hva som konkret skal gjøres, er praktisk talt ikke-eksisterende. Det som har relevans i så måte, er de som innehar denne makten som gir medbestemmelsesrett i så måte, vs. at jeg ikke evner å se hvordan det skal kunne gjøre å gå fra en økning i antall på hele 7 personer hvert eneste sekund, til at det ikke fødes flere enn det dør pronto uten å ty til grep som bryter med grunnleggende etiske spilleregler, og derav etter alt å dømme selveste menneskerettighetene.
Forhåpentligvis vil det ikke måtte gjøres noe utover å få til en kraftig begrensning i antall barnefødsler. For klarer en først og fremst å få stanset veksten, vil populasjonen også begynne å synke etterhvert som de eldste tar kvelden dersom en holder fast på det som ev. er gjort.