Valget er over for denne gang, og som seg hør og bør har ikke folk benyttet anledningen til å gjøre større grep m.h.t den rådende misnøye enn å velge den forrige skuffelsen til fordel for den nåværende..

Å gi sin stemme til de småpartier man faktisk sympatiserer med, gidder man jo ikke, for de når jo ikke opp uansett. – Hvilket de heller aldri vil kunne gjøre med en slik innstilling!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Konspirasjonsteorier er blitt en realitet!

To år med misnøye over de rød-grønne regjeringspartier skulle det altså, som seg hør og bør, ta for at folket benytter lokalvalget til å tale sitt tydelige språk; ‘Skarve to år skulle det altså, som seg hør og bør, gå, før misnøyen over den blå eksregjeringen som rådet i forkant av siste stortingsvalg er glemt. For nå er det den inneværende misnøye som gjelder, -hvilket ble sagt ifra om i denne runden, for så at et oppsiktsvekkende likt valgresultat kan ventes å avstedkomme på den rikspolitiske arena om to år. Dernest vil de to sidene foreta et rolleskifte i det det eksakt samme scenario vil utspille seg i det vi atter igjen går til lokalvalg to år etter der igjen..

Det hele koker ned til at det råder en misnøye over de etablerte partiene her til lands. Mitt inntrykk er at det er en urovekkende stor andel av befolkningen som ikke så mye som er i nærheten av å føle noe hjemmehørende i noen av disse partiene. Når de så skal avgi sine stemmer, kan de knapt sies å ha foretatt et valg, da den stående faktoren, er den misnøyen som har avstedkommet det inneværende alternativet, hvorpå de opptrer som om de da ikke har annet valg enn det alternativet som sto for den misnøye som var avgjørende ved forrige korsvei. Alternativt, ser de seg nødt til å foreta en avveining av hvilket alternativ hvis partiprogram har færrest punkter de er hoppende uenig i, og ikke minst fronter en økonomisk politikk som ikke vil ruinere de. Så hinsides er dette her at det faktisk er knapt ‘en kjeft’ blant de jeg har snakket med som ikke egentlig kan tilstå å ha sitt soleklare hjemmehørende i et av de mange småpartiene; Det være seg Pensjonistpartiet, Norgesdemokratene, Folkets stemme, Kystpartiet, NKP, Liberalistene, osv, osv.. Men å faktisk gi sin stemme til det partiet som i vesentlig grad representerer det en måtte mene og stå for??

– Nei, for all del.. ‘De vil jo ikke komme inn på hhv Stortinget/fylkestinget/kommunestyret uansett, så da kan en jo liksågodt la være å stemme!’ er så det faste refrenget. – Hvilket de selvsagt har helt rett i at ikke vil skje når alle går rundt med den innstillingen at det ikke nytter å stemme på disse alternativene!!

En trenger vitterlig ikke ei spåkule, lilla palestinaskjerf rundt hodet og en sminke-look som ser ut som om make-up’en er foretatt ved hjelp av sparkel, kullstift og spray-paint for å kunne forutse at den samme runddansen vil gjenta seg, omatt og omatt, og omatt igjen inntil folk eventuelt innser at den ENESTE måten en kan oppnå den endringen man ønsker, er ved å stemme på de alternativ som faktisk fremmer den politikken en ønsker. Ut i fra hvordan ståa ser ut pr. d.d, kan jeg desverre ikke si annet enn at jeg vil bli særdeles overrasket om så skulle skje i vår levetid. – ‘But then again; Every duck has its day’, så hvem vet! – Det KAN jo skje at den norske folkeanda kan slumpe til å få sin innen en noenlunde forutsigbar fremtid..(?)

Men mest sannsynlig vil vi fortsette i den samme runddansen, der det eneste som kan tenkes å avstedkomme av endring i så måte, er at avstanden mellom de styrende- og de stemmeberettigede styrte vil øke ytterligere. Vi vil ende opp med flere saker der folkemeningen står stikk i strid med den politikken som er valgt inn, slik som tilfellet er med den fremmedkulturelle innvandringen i dag. – Altså at folk vil se seg nødt til å stemme stikk i strid med sitt syn i enkelte saker, av den enkle grunn at de som representerer ens syn på dette området, f.eks utelukkende fører en økonomisk politikk som ville føre deres egen økonomi kjepprett til helvete om de kom til makten. Om vi tar for oss den respektive innvandringspolitikken, for ikke snakke om den pågående omleggingen fra et land med norsk/nordisk/nord-Europeisk kultur- til å bli såkalt multikulturelt, så representerer jo den politikken som føres overhodet ikke flertallsoppfatningen. -Og årsaken til denne, i utgangspunktet, udemokratiske ‘miss-match’en mellom folkemeningen- og politikken som gjennomføres på det her området, er helt enkelt at folkemeningen kun er representert i FrP’s program, hvis parti fører den økonomisk politikk som vil falle dårligst ut for majoriteten av det respektive flertallet. – Og satt opp imot det å begi seg ut på en russisk rulett med eget levebrød og livsgrunnlag, ser man seg rett og slett nødt til å velge bort det innvandringspolitiske til fordel for tryggheten. – Og voila! Så har en altså et utall velgere av alt fra SV og Rødt- til SP, KrF og V over det ganske land som irriterer seg til magesår over at de så indelig skulle ha ønsket FrP’s innvandringspolitikk. Ikke skjønner jeg hvordan det politiske landskap har kommet dithen at en innvandringskritiske oppfatning er uløselig knyttet til ens syn på skattesatser og privatisering! For realiteten, iallefall slik jeg kjenner den, er at en innvandringskritisk oppfatning er like vanlig blant de som ellers har sin tilhørighet i den politiske venstresiden- som på den motsatte siden! Dette burde selvsagt de respektive folkevalgte ta til etterretning, da det rett og slett er umulig ikke å få med seg. Men når det ikke er vist antydning til så hittil, kan vi nok trygt kunne slå fast at de endringer vi ønsker kun er gjennomførbare ved å ‘kaste bort’ vår stemme til et av de ‘sjanseløse’ alternativer kun vil ha noen mulighet til innflydelse dersom mange nok av de misfornøyde skulle stemme det parti som står de nærmest.

Jeg vil derfor fortsette å ‘kaste bort’ min stemme til Liberalistene, da enhver storhet faktisk har hatt en begynnelse. Hva dere andre så velger å gjøre ved neste korsvei, er selvsagt opp til dere..