♠ Ved siden av hastighet, er gravitasjon det som påvirker tiden (ytterlighetene i så måte er hhv lyshastigheten og sorte hull, der tiden stanser fullstendig). En følge av dette her, er at hodet ditt faktisk er en uber liten tanke eldre enn beina fordi beina er nærmere jordoverflaten, og dermed planetens tyngde.
♥ Koalabjørner er i tillegg til mennesket den eneste kjente art med individuelle fingeravtrykk. Om du får et fingeravtrykk fra koala og menneske ved siden av hverandre, er det faktisk borderline umulig å si hvem som er hvem.
♣ Australia er faktisk 600 km bredere enn månen!
♦ Og kanskje enda mer utrolig er det at Russland har et større overflateareal enn den kjente dvergplaneten Pluto.
♠ Til tross for at Merkur er planeten som er nærmest solen, er den ikke den varmeste (hvilket er Venus). Men ikke desto mindre, er den planeten med de desidert største temperatursvingninger mellom natt og dag; På dagen, er det nemlig over 400 grader Celsius, mens nattetemperaturen kryper helt ned til -180 grader! Årsaken til dette her, er en kombinasjon av at planeten bruker uhorvelig lang tid på å rotere rundt sin egen akse, slik at døgnet blir lenger enn året, og at den er nærmest blottet for atmosfære, slik at det dermed ikke er noe som kam holde på temperaturen.
Litt usikker på den her elefanten, men ikke desto mindre suger elefantunger på snabelen på samme vis som menneskeunger suger på tommelen.
♥ Det er riktignok en sjeldnere forekomst enn jordskjelv, men ikke desto mindre, inntreffer også ‘måneskjelv’ fra tid til annen.
♣ Babyelefanter suger på snabelen som menneskebarn suger på tommelen.
♦ Ikke bare er kråker i stand til å gjenkjenne menneskeansikter, de kan også huske de for livet. Forøvrig har kråker også gjort seg bekjent av å bringe gaver til mennesker som har gjort de godt på ett eller annet vis.
♠ Hummer urinerer faktisk ut av ansiktet!
♥ Hele 7% (- Altså hele 7 personer for hver 100 du møter på din vei) av USAs voksne befolkning tror sjokomelk kommer fra brune kuer..
Om ikke i mangel på noe bedre å gjøre, så i det minste i mangel på noe bedre jeg gidder å gjøre, har jeg nok en gang kokt i hop det mest absurde knippet ‘enten-eller’ -alternativ som tenkes kan! (Forrige gang dette ble gjort, får du utkommet av ved å klikke HER).
Fett hår vs. dårlig ånde? (Her er selvsagt ikke hatt eller tyggis for å fjerne syn/lukt tillatt)
Dårlig ånde, fordi det kan skjules ved å holde en viss avstand til de en snakker med.
Blomkål vs. brokkoli?
Et vrient valg, siden disse to grønnsakene er yppersterepresentanter for grusom smak.. Men dersom jeg måtte velge en av de (hvilket jo er poenget med dette konseptet), tror jeg jaggu det måtte blitt blomkål, da denne har en noe mildere smak som dermed blir værende i kortere tid..
Muligheten til å reise hvor som helst med adgang til hva som helst uten pass, inngangsbilett eller penger vs. adgang til å lese- og påvirke folks tanker?
Her ville jeg løyet om jeg påsto noe annet enn at en adgang til å ‘gå inn i hodet’ på folk etter eget forgodtbefinnende, og dermed stått fritt skape den ideelle verden ville vært over and beyond.
Nord-Korea vs. Afghanistan?
To av verdens verste land å være fanget i. Men i det jeg anser det for hakket mer gjennomførbart å rømme Afghanistan, hvilken oppfatning forsterkes av min kroppslige bygnings potensial til å kunne passere som en tenåringsgutt i puberteten, så.. Nord-Korea behandler tross alt alle bort i mot like jævlig, og med ditto begrensninger for bevegelsesfrihet..
Oppkast vs. diaré?
Av to helt for jævlige alternativ, er oppkast faktisk langt å foretrekke fremfor det som kommer andre veien..
Piercings vs. tatoveringer?
Om en ser bort fra hull i ørene, har piercings aldri vært min greie. Tatoveringer derimot, har jeg fire av, og flere vil det sannsynligvis bli.
Snakkende dyr vs. snakkende babyer?
En no-brainer; Snakkende dyr!
Kun sex med ‘feil’ kjønn i forhold til legning (altså damer i mitt tilfelle) vs. et liv i sølibat?
Her kunne jeg bare ha iført meg nonne-habitten først som sist. Det har nemlig ofte slått meg hvor jævlig det må være/ha vært for de homofile som har vært nødt til å gå inn i partnerskap med personer av ‘feil’ kjønn opp igjennom tiden..
Evnen til å kunne se inn i fremtiden vs. å kunne endre ting i fortiden?
To formidable evner som begge ville muliggjort det å gjøre livet perfekt.. Men etter mye om og men, tror jeg faktisk jeg ville gått for å se inn i fremtiden. Med denne evnen, ville jeg jo kunnet gå for det beste valget, og derav unngå idiotiet ‘all together’.
Hosting vs. nysing?
Hvor irriterende en nysekule enn er, så er hosting helt for jævlig.
Evig liv vs. udødelig renomé?
Evig liv! Hva pokker gjør det at jeg vil bli husket fra eller til for min tilværelse som ikke-eksisterende, liksom!?
Etter gårsdagens sammensurium på bildefronten i innlegget What I see is what YOU get, er orden blitt gjennopprettet (i det minste i denne omgang) med fokus på et spesifikt tema. – Og denne gang, er det rett og slett blader som er i fokus..
Etter jeg delte mine refleksjoner rundt masseskytingen i Oslo i innlegget Et problem som ikke lenger kan unngås, har omverdenen tydeligvis gått fullstendig av skaftet. I Sarpsborg fant nemlig en fyr det for godt å fingere at han skjøt vedkommende som filmet ved bruk av fingeren, og opptrinnet ble selvsagt lagt ut på SoMe. Jeg er i skrivende stund like forvirret som en nysluppet fjert i en kurvstol, ute av stand til å avgjøre hva som er mest absurd av den massive hyllesten opptrinnet har fått i kommentarfeltene, og at politiet har opprettet en straffesak ut av en ‘fingerskyting’..
For det fremgår nemlig ikke av videoen hva som var bakgrunnen for tulleskytingen. Vennegjengen satt nemlig med Pride-flagg, og var etter sigende på vei til Oslo for å delta i feiringen. Stridens kjerne består så av hvorvidt den konflikt som opptrinnet var grunnet i besto av at den respektive ‘fingerskytteren’ hadde uttalt hatytringer mot Pride og LGBT eller ei.
Ikke desto mindre, er handlingen som sådan helt idiotisk, og så upassende den kan få blitt. Masseskytingen som fant sted utenfor London pub i Oslo sentrum natt til forrige lørdag rystet en hel nasjon. I tillegg, har vi det faktum at Norge er alt annet enn stort, slik at det er en reell sjanse for at noen av de som var vitne til hendelsen var pårørende av de drepte eller de noen-og-tjue som ble rapportert skadd.
Dernest, har vi så den omfattende hyllesten som avstedkom i kommentarfeltene etter at videoen ble lagt ut for offentligheten på Tiktok..
Utsnitt fra kommentarfeltet der den respektive videoen ble fremlagt offentligheten, hentet fra TV2.no
Galskapen som gjenspeiles her, må vel sies å være så til de grader åpenbar at den sier seg selv uten ytterlige kommentarer fra min side,
Dernest har vi altså galskapen i at politiet har gjort en straffesak ut av dette her, hvilket når alt kommer til alt, tross alt kun dreier seg om en ‘fingerskyting’, med alt hva dette innebærer av ressursbruk til etterforskning, osv. Uansett hva som faktisk var bakgrunnen for opptrinnet, så er det hva det er; En tulleskyting. Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at det må være en uendelig rekke av langt mer alvorlige saker som burde vært gitt en høyere prioritet enn dette her.
Og sist men så avgjort ikke minst, har vi den begrensningen i ytringsfriheten som ligger til grunn for at opptrinnet har kunnet bli en sak i det hele tatt.. For er det noe som fremkommer klart som dagen av denne smørjen, må det være at de følelser, meninger og oppfatninger den såkalte rasismeparagrafen har satt betydelige begrensninger i hht å gi uttrykk for, så visst ikke forsvinner bare fordi det er blitt kriminalisert å uttrykke de i offentligheten. Istedet vil de bli liggende å ulme under overflaten, i det skjulte, slik at det dermed blir umulig å danne seg noen oversikt over hvor omfattende de respektive forbudte følelser, syn og oppfatninger måtte være. For rekruteringen til de respektive miljøer hvor et eller annet form for hat dominerer, stanser selvsagt heller ikke av hverken forbud eller sensur! Selv kan jeg ikke skjønne annet enn at de faktisk vil vokse seg sterkere, i det slikt trigger en ‘vi mot dem’ -mentalitet mer enn noe. Følgelig, vil annonseringer, proklameringer, og selvsagt rekrutteringer bli foretatt i internettets dype gemakker, altså deep/dark web, der de ikke kan nås..
(foto: tv2) Den siktede i masseskytingen utenfor London pub i Oslo sentrum, Zaniar Matapour
Nå kan selvsagt alle med såpass snøring på å orientere seg på deep/dark web klare å kare seg ned slik at de får sett hva som skrives/vises, men å få stanset det, er dermed borderline umulig. Dessuten vil det som virkelig er av betydning være ‘gravd’ såpass langt ned i dette dypet at det respektive budskapet uansett vil være nådd ut til de det er ment for i god tid før noen uinnvidde (les; politi, PST) vil være i stand til å finne frem til- og ikke minst tolke hva en må anta i de mest betente sakene vil være kryptisk. – Og som om ikke dette var nok, vil det uansett ikke la seg gjøre å finne ut av hvem som ligger bak, da det som foregår her, selvsagt er anonymisert etter alle kunstens regler.
I mine øyne, føyer dermed den godt mente, men dog så naive lovgivende makt seg inn i det rådende galskap og idioti. Det lar seg nemlig ikke gjøre å få bukt med ugress i samfunnet ved å legge en presenning over det, og late som om det ikke finnes bare fordi det ikke lenger får synliggjort seg på overflaten! En reell endring i så måte, vil kun skje ved å faktisk ta problemene ved roten; En må våge å ta den innvandringsdebatten som er reell; Altså hvordan vi skal forholde oss til det faktum at det følger en uakseptabel mengde faenskap med innflyttere fra bestemte områder av verden, liksom hvordan vi skal forholde oss til den uggenskap som avstedkommer fundamentalister med tilhold i den hjemlige kirke.Tabubelegging av problemer, som faktisk går så langt som til å forby erkjennelsen av at de eksisterer, kommer det iallefall ikke noe godt ut av!
Fotoinnleggene her på berget har jo gjerne vært riktig så temarelatert den siste tiden, hvorav f.eks det siste ene og alene var dedikert til ‘humle-surr’. Men nå og da, slik som nå, så er det ikke noe spesielt som fanger interessen, men det blir snarere knipset et sammensurium av ting og tang som dukker opp på ferden. – Og ‘what I see, is necessarily what you get’..
Det krever jo vitterlig ikke mange besøkene på denne bloggen for å være helt på det rene med at mine meninger og oppfatninger har det med å formes fullstendig uavhengig av hva som måtte ansees for politisk korrekt. Følgelig, er det vel så at meningsytringer som helt eller delvis bryter med det syn som råder blant allmennheten snarere er regelen enn unntaket her på berget. Men når det er sagt, er det jo vitterlig et enormt spenn fra der det kun er enkelte elementer som går på tvers av flertallsoppfatningen, til der jeg har en litt annen vinkling på ting, til det mest ytterliggående av det kontroversielle. – Og det er nettopp til denne yttergrensen vi nå er på vei..
→ Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; Jeg har unektelig et knippe kontroverser som utvilsomt ville ført til at det ble utlovet en skuddpremie av kvinnegruppa Ottar for dersom de var lagt ut for offentligheten av en mann.. En av disse, er jo den avsmaken jeg har for mødre som ammer for åpen scene i det offentlige rom som jeg var inne på i gårsdagens innlegg.
→ Videre så kan jeg fortelle at kvinneidrett, med unntak av turn og estetiske idretter, i mine øyne faller fullstendig igjennom i forhold til konkurransene for menn. Jeg mener.. Kvinner vil aldri kunne løpe like fort, kaste like langt og hardt eller bli like sterke som menn, hvilket har den uunngåelige konsekvens at kvinner ikke kan nå opp til det prestasjonsnivået som råder hos menn der det er snakk om fysisk styrke. Her toppes unektelig det hele i det jeg kan berette at det var nettopp denne erkjennelsen som var spikeren som punkterte alt av motivasjon hos meg den gang jeg var et av kongerikets fremtidshåp på friidrettsbanen. Jeg var nemlig velsignet med den fysikken som gjør det mulig å kunne vinne en global tittel i løping. Men i det erkjennelsen av at selv med maximal success/uttelling (altså VM, OL & EM gull) så ville det ‘kun’ dreie seg om et OL-gull i B-klassen.. – Om jeg hadde feid over mållinjen på en 1500m på tiden 3:49,99, og dermed bli for verdensrekordholder å regne, er dette bare en illusjon avstedkommet fra politisk korrekt svada. For det er jo vitterlig ikke verdensrekord når den raskeste tiden en 1500m er tilbakelagt på av et menneske er 3:26,00. – Jeg er fullt klar over hvilket tabu det er som brytes ved å gi uttrykk for et slikt syn på kvinneidretten, og her skulle jeg faktisk virkelig ønske jeg kunne klart å skille menn og kvinners prestasjoner fra hverandre som to helt separate ting slik som ‘alle andre’, men her er det som det er, altså..
→ Muligheten for at feministbroilerne i den nevnte gruppen ved navn Ottar hadde latt meg slippe med offentlig pisking for de to foregående erkjennelsene, blåses iallefall rakt ut over sidelinjen i det min mening angående et for utvidet voldtektsbegrep kommer på bordet.. For i mine øyne, er det nemlig enorme gradsforskjeller i hht dette med seksualforbrytelser. Jeg kan rett og slett ikke forstå meg på den greia med at et kvinnemenneske som er med en fyr hjem, for så å være 100% deltagende i det som seg hør og bør avstedkommer slikt, inntil herremannens stolthet er i ferd med å skulle foreta sin erobring, hvorpå det skal vise seg at han allikevel smetter inn et øyeblikk i det han ikke evner å ta inn det at hun brått tverrvender med et ‘Nei, vil ikke alikevel’, kan falle under samme flagg som en overfallsvoldtekt av verste sort. Ideelt sett, skulle selvsagt den stakkars fyren hatt øyne og ører på allerten hele veien, slik at han var i stand til å foreta den bråstopp som ble beordret. Men ikke desto mindre mener jeg virkelig at her må en da for pokker kunne forlange at det tas et viss egenansvar også. Slikt er ikke voldtekt. Det er knapt for et overtramp å regne, spør du meg! – Videre, er det så et stort antall av grader på de respektive ugjerninger som befinner seg imellom disse to ytterlighetene. Faktisk så tror jeg ikke det vil bli noe lettere å vinne frem med en voldtektsanmeldelse ved å utvide begrepet på dette viset. Istedet vil jeg tro voldtektsbegrepet vil svekkes i folks bevissthet da det ikke lenger vil være forbeholdt alvorlige overgrepsforbrytelser.
→ Med mine mannssjåvenistiske tilbøyligheter ute av verden, kan jeg så meddele at jeg overhodet ikke anser et menneskeliv for mer verdifullt enn livet til planetens øvrige arter som er såpass avanserte at de innehar en bevissthet. Jeg mener.. Hvem faen har gitt oss noen særstilling i forhold til andre arter, liksom!? Gud?? – Give me a break.. Når sant skal sies, ville ikke bare verden, men også de nærliggende områder av universet være best tjent med at denne arten når sitt endeligt før vi rekker å spre ødeleggelsen vår til andre himmellegemer/verdener.
→ At jeg har en oppsiktsvekkende lav terskel for uvitenhet, for ikke snakke om regelrett lavpannet dumhet, har vel etterhvert blitt kjent for ganske så mange. Men langt mindre kjent er det nok i allmennheten at dette bla.a strekker seg dithen at jeg mener det burde vært innført et viss minimumskrav til kunnskap for å få lov til å stemme ved valg. Dette har sin opprinnelse i det å bevitne hva som utkommer dersom antallet ‘retards’ når et viss nivå etter at Donald Trump ble valgt til USAs president i 2016. Potensielle situasjoner/settinger hvor det rett og slett er idiotene som får bestemme, er i mine øyne demokratiets akilleshel, og noe jeg mener vi bør bestrebe oss på å unngå.
→ Til tross for at det vel har fremkommet ganske så tydelig igjennom mine uttalelser i C19 anliggende, kan jeg også si med rene ord at jeg mener bestemt at ethvert individs førsteprioritet er å ivareta eget liv og helse. Følgelig, er prinsippet om at det ikke er noens rett å kunne forlange at noen risikerer/ofrer sine liv. I mine øyne er livet hellig, og dermed et område ingen skal kunne sette seg over, det være seg i forbindelse med krig, eller som vi nå har fått oppleve, en pandemi. Det er altså her en finner opphavet for min ihugede motstand mot den smittevernspolicyen som er blitt fulgt her til lands der vi er tvunget til å sette egen helse på spill av hensyn til andre på den måten vi har blitt. Nå er det ikke dermed sagt at en ikke skal bestrebe seg på å bistå andre. Det jeg mener, er at ingen har rett til å skulle kunne forlange at en ofrer egen helse, -altså det som utgjør grunnlaget for selve livet, for andres.
Den innvidde leser har vel antagelig fått med seg at jeg ikke bare er kattemor, da min gode venn og sjefskanin, aka ‘Kongen av balkongen’ for et drøyt år siden overlot ansvaret for en av sine mini-kaniner til yours truly. Mini-Bunny har i tiden etter introduksjonen (hvilken åpenbarer seg om du klikker HER) hatt sine sporadiske oppslag her på bloggen; Bla.a fikk kaninfansen være med på hans første vask, for ikke snakke om at han har spilt hovedrollen begge gangene jeg har inntatt Frodiths persona i ‘Hvis jeg var deg -konseptet. Og nå har galskapen blitt dratt enda et skritt lenger i retning Frodith’ens legendariske samspill med de infamøse tøyrottene Salt og Pepper;
Det hadde seg nemlig slik at jeg snublet over en eske med dukkeklær i gjenbruksbutikken, hvorav det skulle vise seg å være et par outfits som lot til å være i Bunnys størrelse, og dermed var det altså gjort; The madness was completed..
Problemet er bare at den lille blå så visst ikke er av de enkleste av tøydyr og ha med å gjøre, da han vitterlig ikke er for en solstråle å regne. Så det var med andre ord ikke ‘hipp og hurra’ jeg ble møtt med da han fikk forelagt klærne som innebærer at tiden som naken-gnager var passé..
Når en legger de utfordringer som følger det at den lille blå har noen absurd korte bein som på toppen av alt er fullstendig lealause til den ikke-eksisterende samarbeidsviljen som ble utvist av kanin-spetakkelet, var det et par anledninger der hvor forstanden hang i en forbannet tynn tråd, for å si det sånn. Men non the less, fikk jeg, takket være en velutviklet stahet, til slutt iført den lille pøbelen det første antrekket…
Til tross for at innstillingen til det blå spetakkelet tok en helomvending etter å ha fått sett sitt stilige jeg i full mundur, var jeg utslitt som ei dørmatte da den påfølgende photo-shooten var vel gjennomført. Følgelig ble det noen dager imellom første- og andre antrekksbilder, for selv en kanin i sitt beste humør er rett og slett i overkant av hva jeg evner å hanskes med når jeg kommer sliten hjem fra jobb. – Selv en Bunny at his best behavior er nemlig såpass krevende at det å skulle hanskes med ham betinger et fullt uthvilt legeme samtidig som at en mentalt er på ens sterkeste. Men i det bildene endelig var i boks tidligere i dag, kan jeg ikke si annet enn at jeg er fullstendig overveldet over hvor avsindig stilig den lille blå ble seende ut! Når han først er på gli, er dette en kanin med stil, det er iallefall sikkert og visst!
Så med en flaut stolt tøykaninmor med tårevåte øyne og en usedvanlig tilfreds og gomodig gnager, senker freden seg nok en gang over ‘Casa Henriksen’..
Med skjørtelengden til en tenåring, aversjonen mot alt det folk er nærmest biologisk innrettet på å ha som mål i livet (altså eierskap av bolig, ekteskap, unger osv), og denne uvørne ‘black cheep’ -fremtoningen, har jeg en mentalitet som beskrevet med en setning gjerne blir hun som aldri tok steget inn i voksenlivet fullt ut. Men nå har det seg slik at jeg også innehar enkelte sider som går i den rakt motsatte retning; Sider der jeg, uten å overdrive, utviser en mentalitet som tilsvarer en i 100 årsalderen…
♠ Penger: Jeg har jo som kjent ikke all verdens tillit til myndigheter og offentlige instanser, og denne generelle mistilliten inkluderer også banksystemet. Jeg er f.eks en av de få som fremdeles insisterer på å betale med kontanter, så på lønningsdagen, tar jeg beina fatt og iler ned i minibanken for å røske ut mesteparten av det jeg har til fri disposisjon (altså det gjenstående etter de utgifter som skal betales er trukket fra. Det hender selvsagt dann og vann at jeg bruker kortet til å betale jeg også, men det er kun unntaksvis, og overgår ytterst sjelden sånne småkjøp som en brus e.l. Faktisk plager det meg at vi er tvunget til å bruke banker i det hele tatt. Var det opp til meg, ville jeg faktisk foretrukket å få pengene overlevert i en konvolutt, in person. – Og sparing? Her er jeg urokkelig i min overbevisning om at pengene er tryggest hjemme, innelåst i en safe eller noe.
♠ Ammende mødre: Her har vi punktet som unektelig representerer dagens bannskap i kirken nå i disse ulvetider. For saken er nemlig den at jeg syntes denne greia med at ammende mødre drar opp gensre og dytter sitt melkesprengte frontparti inn i nebbet på det smattende krapylet, er regelrett kvalmt. Spesielt på spisesteder, hvilket ironisk nok er de fasiliteter som hyppigst blir benyttet til matstasjon for spedbarn, vil jeg ha meg frabedt å få dette scenarioet til fullt display rett i synsfeltet. Jeg mener.. Det må da i det minste kunne gå an å innta en diskret profil, og foreta denne avsugingen sittende i et lettere avskjermet hjørne av lokalet!? All respekt til de som syntes dette er et så vakkert skue, men selv om en selv er av den oppfatning, og derav ikke kan skjønne seg på det motsatte, så må en faktisk kunne anerkjenne at det finnes de som ser ting på en helt annen måte enn en selv.
♠ Barneoppdragelse: Ved nærmere ettertanke, er vel ikke det som nå skal komme stort mindre kontroversielt.. For selv om jeg er langt fra å ønske spanskrør, belter og bjørkeris tilbake som elementer i barneoppdragelsen, så er det heller ikke til å komme utenom at jeg ,mener dette reglementet mot fysisk avstraffelse av unger har gått alt for langt. Når det ikke engang er rom for å ta avkommet i armen, eller gi et klaps på hånden eller baken, er det eneste som står igjen av tilgjengelig konsekvenser for uakseptabel adferd å avstå fra å gi de godteri, ting de ønsker seg eller rett og slett å kutte ukelønnen e.l. – Dvs så lenge det varer, for nå har det jo også blitt slik at barn som ikke har like mye/like dyre ting som majoriteten av klassen gir grunnlag for bekymring.. Ei heller kan jeg begripe hvordan det å nekte slike bagatellmessige fysiske avstraffelser i den alderen der dette er det eneste ungen kan forstå i hht adferdsregulering kan være forsvarlig! Jeg mener.. Det er nå en ganske god stund imellom det at krapylet mestrer kunsten å gå fra A til B til h*n har utviklet en såpass språkforståelse og kommunikasjonsevner til at det rekker å fortelle de at noe er farlig for at de skal ta det til seg! I denne alderen er det jo faktisk et vitenskapelig anerkjent faktum at det eneste som funker i hht å få de til å avstå fra å gjøre noe, er at handlingen avstedkommer med et ubehag/smerte. Når foreldrene er avskåret fra dette, kan jeg ikke si annet enn aty det er for et mirakel å regne at ikke samtlige av den oppvoksende slekt har en eller annen brannskade, kuttskade e.l fra barndommen.
♠ Sexprat: Her er det ikke så ekstremt som at jeg ønsker meg tilbake til den tid hvor alt hva sex og underliv var tabubelagt. Greia er bare at jeg syntes det har gått for langt. – Alt for langt! Jeg har nemlig hverken ønske eller behov for å vite noe som helst om folks onanirutiner, orgasmer eller whatever! – For ikke snakke om å bli gjort kjent med folks eierskap- og bruk av ulike sexleketøy! – Ja, jeg kan, når sant skal sies, vitterlig betakke meg for å vite- og se noe som helst i den gaten! Jeg ville nemlig foretrukket å leve uten å få malt bilder av blinkende kuk-substitutter i gigantformat som ser ut til å gå fullstendig bananas i det de slås på og dyttes inn i det aller helligste.. At folk våger å befatte seg med et slikt apperatur er i seg selv over min fatteevne, og langt mindre hvordan de kan påstå å finne behag i dette her!
♠ Høflighet: Hvorfor det er blitt sånn, aner jeg ikke, men for meg er det f.eks fullstendig utenkelig å ikke svare med hhv ja- eller nei-takk når jeg blir spurt om pose på butikken. Likeså ville det aldri falt meg inn å ikke si takk når noen f.eks holder døren for meg, slipper meg til forran seg, eller hva det nå skulle være av hverdagslige gester. Enda fjernere er tanken på ikke å si unskyld der dette er den passende responsen i et anliggende; Det være seg om en dulter borti noen, eller om vedkommende må flytte seg for at en skal kunne komme forbi. Videre, forlater jeg ALDRI et måltid uten å takke for maten, liksom jeg setter min ære i å spørre om tjenester osv med et ordvalg som utviser respekt for den forespørselen rettes mot. Ikke sånn å forstå at jeg er pro en gjeninnføring av slikt som høflighetsformen ‘de’, herr og fru, etc. Men et minstemål av utvist respekt for andre mennesker mener jeg imidlertid en burde utvise. Det er så jeg skjemmes i hver eneste butikk-kø, hvorav det er helt normalt ikke å si takk i det en mottar kvittering og ev. vekslepenger, avstå fra å svare når personalet sier ‘hadet’ og ønsker en en god dag videre eller skrår inn forran noen uten å si unnskyld.. At jeg er et slikt ‘please, may I & thanks so much’ -menneske utgjør jo unektelig en komisk kontrast til at jeg generelt har språkføringen til en bryggesjauer med et ordforråd innen eder som ville imponert den mest ihugede finnmarking. Men hva kan man si; – Jeg er en komplisert liten skrue!
♠ Kosthold: Altså; ingen tittel og påberopt ekspertise i verden kan komme her å innbilde meg at slikt som å kutte ut kjøtt- eller i verste fall- alt av animalske produkter fra kosten skal være av det gode for helsen. Ei heller kjøper jeg denne greia med at sukker nærmest er som gift å regne som er det store blant de tallrike sunnhetens aposter i disse dager. Dette er i all hovedsak grunnet i et motto jeg følger slavisk; Nemlig ‘Never to change a winning team’. – Og det varierte, tradisjonelle norske kostholdet har vitterlig vist seg å være nettopp det; ‘a winning team’, i det dette har vært hva folket har livnært seg på i all den tid hvor levealderen har skutt i været i hastigheter. Denne oppfatningen støttes så opp av det faktum at mennesket er utstyrt med et sett hjørnetenner, -hvilket innebærer at vi fra naturens side er ment å skulle ha kjøttman/animalske produkter innkludert i kosten. Videre, betinger jo det å skulle leve som vegetarianer/veganer av at man må få tilført livsnødvendige proteiner i pilleform ved siden av! At overvekt er blitt det samfunnsproblemet det er blitt, er så visst ikke grunnet i at kosten inneholdende både sukker og fett, på noe vis er ‘feil’, men er rett og slett grunnet i en total mangel på måtehold kombinert mot et borderline ikke-eksisterende aktivitetsnivå. Selv er jeg flasket opp på Nugatti og farmors brødskiver bestående av en avskåret koloss av en smørklump (ekte meierismør, selvsagt) med en osteskive på toppen, hvis kosthoøldsmønster jeg har tatt med meg inn i voksentilværelsen, og nålen på vekten viser like forbannet 50 kg. – For ikke snakke om at jeg er det by far friskeste mennesket jeg kjenner, -uansett alder, så ‘heil til den gode, gamle næringsrike husmannskosten’!
For en uke siden, våknet det norske folk opp til nyheten om at det hadde vært en masseskyting i Oslo sentrum der to personer umiddelbart kunne bekreftes omkommet. Dernest ble det gjort kjent at mannen bak ugjerningen er av muslimsk fundamentalistisk herkomst, omgangsvenn med den infamøse terroristen Arfan Bhatti, og at berserkgangen var grunnet i den påfølgende dagens pride-parade.
Dernest blir det tyst. – Tyst som i graven. – Kun en skarve uke i etterkant av en terrorhandling..
Er det meg, eller det flere som opplever dette som.. (ehh..) – noe spesielt?..
Altså.. La følgende få synke inn.. Mannen bak masseskytingen, Zaniar Matapour, tilhører kretsen rundt den kjente terroristen Atfan Bhatti, som lenge ble ansett for å være Norges farligste mann.
Og vi snakker åpenbart ikke om en hvem-som-helst i Bhattis bekjentskapskrets heller; For da Bhatti ble stoppet på vei til en SIAN-demonstrasjon med en stikk-kniv i hanskerommet på vårparten en gang, var han ikke alene; Han var i følge med sin venn og partner in crime ved navn Zaniar Matapour.
(foto: tv2.no) Zaniar Matapour (tv) og Arfan Bhatti.
– Og dersom det skulle være den minste usikkerhet knyttet til den godeste mr.Bhattis syn på homofili, så gjorde han det klinkende klart på egen Facebook-profil ved først å bytte toppsidebilde til det brennende prideflagget på bildet under, for så å toppe det hele ved å bytte profilbilde til en direkte oppfordring til drap på homofile!
(Her blir jeg bare nødt til å påpeke, som en aldri så liten side-note, det paradoksale ved at en drapsoppfordring altså passerer glatt igjennom gigantplattformens ellers så overfølsomme sensurapparat.. Denne står riktignok skrevet på arabisk, men den respektive sensurmekanismen er jo så til de grader preppet at den til og med har norsk innkludert i språkreportoaret sitt, så..)
Den kjente terroristen Arfan Bhattis Facebook-profil prydes av disse to hhv toppside- og profilbildene. Sistnevnte har en oppfordring til drap på homofile skrevet på arabisk.
Da burde samtlige være vel inneforstått med hvor graverende forhold som råder rundt siste helgs terrorhandling, og derav det påfallende ved at saken allerede er for ‘snøen som falt i fjor’ å regne, da den knapt er blitt tilgodesett med et eneste nyhetsoppslag etter tirsdag! Altså; Ingen oppslag av nevneverdig betydning omhandlende terroristens bakgrunn, livsstil, familie, og krets forøvrig. – Ingen oppslag som viser hilsener, blomster, teddybjørner og gud vet hva på åstedet slik det absolutt er å forvente i forbindelse med saker som dette. – Og selvsagt heller ingen oppslag der søkelyset rettes mot det faktum at muslimer hvis kulturelle bakgrunn og tilhørighet er lokalisert til de fundamentalistiske nasjonaliteter nok en gang står bak den faenskapen som begås. – Og om så gjengenes hang til vold generelt og vold med stikkvåpen spesielt er mer enn graverende nok, så mener jeg faktisk det foreligger en plikt til å reagere når en person går så til de grader langt som til å plaffe ned folk på åpen gate, hvorpå det faktisk er intet mindre enn for et mirakel å regne at det ikke var langt flere liv som gikk tapt.
Nå må det vel vitterlig være på høy tid å legge den rådende politisk korrekte toleransen på steroider til side og ta debatten der en faktisk kaller en spade for en spade! For når denne innvandringsproblematikken bringes på bane i konfrontasjon med våre folkevalgte så vel som størstedelen av norsk presse, så er samtlige aktører vel vitende om den snevrere betydningen av innvandrerbegrepet som følger disse anliggende; Alle vet at slikt som svensker og engelskmenn er fullstendig irrelevant å blande inn i disse anliggende, hvilket gjør det så til de grader ‘balleløst’ og ditto frustrerende når de respektive myndighetspersoner så setter i gang med den sedvanlige svadaen der de liksom ikke kan se termen ‘innvandrer’ på annet vis enn å inkludere samtlige av utenlandsk opprinnelse som oppholder seg i kongeriket. Dermed åler de seg unna det å stilles til veggs, og svare på de spørsmål som en temmelig høy andel av befolkningen sitter inne med.
(foto: the huye) Dette bildet, som er tatt under pågripelsen av Matapour i kjølvannet av terrorhandlingen natt til lørdag forrige uke, viser i mine øyne med all tydelighet at dette ikke var en gal (i betydningen sinnssyk, og avskåret fra virkeligheten) manns verk. Det er ikke så mye som en antydning til hverken overraskelse, redsel, eller noe annet som normalt skulle avstedkommet i det en legges i bakken av en skvadron tilhørende terrorpolitiet i full mundur. Dette ansiktet er determination tvers igjennom, og tilhører en mann som visste nøyaktig hva som ville komme og når, i det dette vat en handling så veloverveid som det kan få blitt.
Men som dette bortfallet av fokus kun en liten uke etter en terrorhandling i mine øyne viser, så er en slik debatt vedrørende oppholdstillatelser for personer med tilhørighet i de respektive verdenshjørner for utopi å regne dersom ikke noen har ‘baller nok’ til å gå i bresjen. Altså er en debatt vedrørende hvorvidt det følger for mye faenskap med innflyttere fra midtøsten og Nord Afrika til at dette fortsatt kan tillates avhengig av at noen faktisk tør å erkjenne det som skjer i det offentlige rom, med de merkelapper og hersketeknikker som måtte følge slike utspill. Selv lurer jeg f.eks noe veldig på hvilke faktorer det er som ligger til grunn hos de som tilsynelatende er ukritisk til innvandring fra de respektive muslimske lokaliteter. Ser de f.eks ikke problemet, -eller i det minste omfangen av det? – Hva mener de så disse, som gruppe tilfører det norske samfunnet??
Og i dette tilfellet, er det bare å se realiteten i hvitøyet først som sist og innse at dette er et anliggende hvor disse ‘noen’ ikke dreier seg om ‘de andre’. Denne gang, er det faktisk jeg, i kraft av min rolle som blogger og som følge av at jeg har gøtsen som trengs, som representerer disse ‘noen’ . – Jeg og mine likemenn blant kongerikets utgivere og meningsytrere.. – Og med tanke på alt det som ‘noen’ i form av ‘alle andre’ har gjort for at jeg fikk ankomme planeten til ‘dekket bord’, så skulle det bare mangle om jeg ikke skulle risikere et par merkelapper som ikke affiserer meg det minste for å bistå til at vi får tatt tak i hva som er et alvorlig samfunnsproblem ved roten.
I går var det blomstene som ble satt i fokus i innlegget Roses gone wild, og hva ville vel ikke vært mer naturlig da enn å følge opp med de berømte biene!? Men nå har det seg imidlertid slik at det ikke var særlig med bier å oppdrive, mens det derimot var plenty av humler. – Og siden jeg også syntes disse er langt vakrere enn bier, så ble brått humlene satt inn i biens sted..
