– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv! 

Her forflytter vi oss fra den ene personligheten til den andre! Den siste jeg rakk å innta før påske var Aud-Marit, mens den som skal gjenåpne ballet ‘post easter’, er…

 

 

 

UTVEKSLINGSKANIN

 

Som jeg tror de fleste kjenner til, så har jeg jo til vanlig en svare stri med de to ramperottene Salt og Pepper som jeg har boende. I påsken har de nærmest drevet meg til vannvidd hvert eneste år, for helligdager som hverken er jul, 17 mai eller noe annet morsomt (- altså påsken), er synonymt med å kjede livet av seg for små tøydyr. Men i år så avtalte jeg med medblogger og venn, Gry, som ble tøykaninmor for et års tid siden, å rett og slett se om vi kunne omgå problemet ved å bytte tøydyr i ferien.

 

 

Jeg tenker jeg har gjort en kjempedeal! Greit nok at jeg var fullt klar over at Bunny vitterlig har sine stunt han også, for jeg hadde han tross alt med på tur i noen dager i fjor sommer.. Men ikke desto mindre, tenker jeg at en kanin er vesentlig lettere å hanskes med enn to rotter..

Jommen sa jeg smør!

Vel.. Nå har det seg nemlig sånn at det ikke bare er Bunny som er påskegjest i år, for det er også søsters katter! Så jeg tenker da at jeg først får sørge for at katter og tøydyr får møtes og bli kjent under mitt påsyn:

 

 

Den første jeg presenterer ham for, er Dolly. Hun er nemlig ikke bare den minste av kattene, men også den som har det med å gå riktig så mye bedre overrens med dyr utenfor egen artstilhørighet enn sin egen. – Og der var jeg spot on! De to finner umiddelbart tonen, og begynner å leke.

 

 

Dernest, går turen videre til katten som kun er katt på utsiden, da hun i sinnet er av en art for seg selv. Og som seg hør og bør, viste hun til fulle at det å omgås blå kaniner rett og slett var langt under hennes verdighet, så hun gadd, til Bunnys skuffelse, knapt å verdige ham et blikk.

 

 

Men ut i fra det som var forutsetningen for introen, altså at ingen katter gikk til løveangrep på den stakkars kaninen, hadde jo møtet med jentene overgått alle forventninger. – Og det er da jeg gjør den store bommerten; Jeg blir overmodig, og slipper ham ut i selskap med selveste Rusken, aka Kim Jong-pus; Kattekongen over alle kattekonger. – Hvilket jeg selvsagt aldri skulle gjort! For det som skjer, er at drøye 8 kg. hannkatt loffer bort, og klabber til den stakkars lille blå med poten! – Og da snakker jeg ikke et sånt puslete Will Smith -klask! Nei, her snakker vi ‘full-blow  ræv-spark’ Donald Duck -style som sender ham hodekulls bortover asfalten, -hvorpå han blir liggende..

Herregud, tenker jeg. Hva er det jeg har gjort!! Bunny ligger livløs på bakken, og jeg er i sjokktilstand! Gudsjelov kommer jeg meg i det minste såpass til sans og samling at jeg får sjekket at han puster, hvilket han heldigvis gjør. Så da jeg innser at han kun er besvimt, så får jeg vekket ham til live ved å sprute en dusj vann i ansiktet på ham.

 

 

Vel.. Det ble heldigvis med sjokket! Og heldigvis hadde jeg forberedt karneval ved å hente ned noe stæsj fra loftet. Bunny glemte det inntrufne med en gang han fikk se haugen, for han vet nemlig umiddelbart at han vil kle seg ut som sin giver-pappa; Altså han som kjøpte ham i gave til Gry! Jeg er vel ikke like sikker på at pappa-Bunny ser likheten som like forbløffende som lille-Bunny, men stilig, kan iallefall ingen si at han ikke ble!

 

 

Dernest, følger det jo, som seg hør og bør, en serie rampestreker, hvilket i Bunnys tilfelle har det med å involvere klatring, både utendørs…

 

 

..- Og innendørs.

 

 

Med de påfølgende, obligatoriske reprimander.

Men alt i alt, ble det en vellykket ferie for den lille blå, liksom det ble for mine to, som viste seg å ha oppført seg eksemplarisk for første gang i sine liv!! For min egen del, har jeg iallefall lært meg å verdsette mine egne pøbler, da jeg smertelig har fått erfare at en tøykanin så visst ikke er noe enklere å håndtere enn to tøyrotter!