Med skjørtelengden til en tenåring, aversjonen mot alt det folk er nærmest biologisk innrettet på å ha som mål i livet (altså eierskap av bolig, ekteskap, unger osv), og denne uvørne ‘black cheep’ -fremtoningen, har jeg en mentalitet som beskrevet med en setning gjerne blir hun som aldri tok steget inn i voksenlivet fullt ut. Men nå har det seg slik at jeg også innehar enkelte sider som går i den rakt motsatte retning; Sider der jeg, uten å overdrive, utviser en mentalitet som tilsvarer en i 100 årsalderen… 

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Det som, fullstendig uberettiget irriterer meg grenseløst!

♠  Penger:  Jeg har jo som kjent ikke all verdens tillit til myndigheter og offentlige instanser, og denne generelle mistilliten inkluderer også banksystemet. Jeg er f.eks en av de få som fremdeles insisterer på å betale med kontanter, så på lønningsdagen, tar jeg beina fatt og iler ned i minibanken for å røske ut mesteparten av det jeg har til fri disposisjon (altså det gjenstående etter de utgifter som skal betales er trukket fra. Det hender selvsagt dann og vann at jeg bruker kortet til å betale jeg også, men det er kun unntaksvis, og overgår ytterst sjelden sånne småkjøp som en brus e.l. Faktisk plager det meg at vi er tvunget til å bruke banker i det hele tatt. Var det opp til meg, ville jeg faktisk foretrukket å få pengene overlevert i en konvolutt, in person. – Og sparing? Her er jeg urokkelig i min overbevisning om at pengene er tryggest hjemme, innelåst i en safe eller noe.

♠  Ammende mødre:  Her har vi punktet som unektelig representerer dagens bannskap i kirken nå i disse ulvetider. For saken er nemlig den at jeg syntes denne greia med at ammende mødre drar opp gensre og dytter sitt melkesprengte frontparti inn i nebbet på det smattende krapylet, er regelrett kvalmt. Spesielt på spisesteder, hvilket ironisk nok er de fasiliteter som hyppigst blir benyttet til matstasjon for spedbarn, vil jeg ha meg frabedt å få dette scenarioet til fullt display rett i synsfeltet. Jeg mener.. Det må da i det minste kunne gå an å innta en diskret profil, og foreta denne avsugingen sittende i et lettere avskjermet hjørne av lokalet!? All respekt til de som syntes dette er et så vakkert skue, men selv om en selv er av den oppfatning, og derav ikke kan skjønne seg på det motsatte, så må en faktisk kunne anerkjenne at det finnes de som ser ting på en helt annen måte enn en selv.

♠  Barneoppdragelse:  Ved nærmere ettertanke, er vel ikke det som nå skal komme stort mindre kontroversielt.. For selv om jeg er langt fra å ønske spanskrør, belter og bjørkeris tilbake som elementer i barneoppdragelsen, så er det heller ikke til å komme utenom at jeg ,mener dette reglementet mot fysisk avstraffelse av unger har gått alt for langt. Når det ikke engang er rom for å ta avkommet i armen, eller gi et klaps på hånden eller baken, er det eneste som står igjen av tilgjengelig konsekvenser for uakseptabel adferd å avstå fra å gi de godteri, ting de ønsker seg eller rett og slett å kutte ukelønnen e.l. – Dvs så lenge det varer, for nå har det jo også blitt slik at barn som ikke har like mye/like dyre ting som majoriteten av klassen gir grunnlag for bekymring.. Ei heller kan jeg begripe hvordan det å nekte slike bagatellmessige fysiske avstraffelser i den alderen der dette er det eneste ungen kan forstå i hht adferdsregulering kan være forsvarlig! Jeg mener.. Det er nå en ganske god stund imellom det at krapylet mestrer kunsten å gå fra A til B til h*n har utviklet en såpass språkforståelse og kommunikasjonsevner til at det rekker å fortelle de at noe er farlig for at de skal ta det til seg! I denne alderen er det jo faktisk et vitenskapelig anerkjent faktum at det eneste som funker i hht å få de til å avstå fra å gjøre noe, er at handlingen avstedkommer med et ubehag/smerte. Når foreldrene er avskåret fra dette, kan jeg ikke si annet enn aty det er for et mirakel å regne at ikke samtlige av den oppvoksende slekt har en eller annen brannskade, kuttskade e.l fra barndommen.

♠  Sexprat: Her er det ikke så ekstremt som at jeg ønsker meg tilbake til den tid hvor alt hva sex og underliv var tabubelagt. Greia er bare at jeg syntes det har gått for langt. – Alt for langt! Jeg har nemlig hverken ønske eller behov for å vite noe som helst om folks onanirutiner, orgasmer eller whatever! – For ikke snakke om å bli gjort kjent med folks eierskap- og bruk av ulike sexleketøy! – Ja, jeg kan, når sant skal sies, vitterlig betakke meg for å vite- og se noe som helst i den gaten! Jeg ville nemlig foretrukket å leve uten å få malt bilder av blinkende kuk-substitutter i gigantformat som ser ut til å gå fullstendig bananas i det de slås på og dyttes inn i det aller helligste.. At folk våger å befatte seg med et slikt apperatur er i seg selv over min fatteevne, og langt mindre hvordan de kan påstå å finne behag i dette her!

♠  Høflighet:  Hvorfor det er blitt sånn, aner jeg ikke, men for meg er det f.eks fullstendig utenkelig å ikke svare med hhv ja- eller nei-takk når jeg blir spurt om pose på butikken. Likeså ville det aldri falt meg inn å ikke si takk når noen f.eks holder døren for meg, slipper meg til forran seg, eller hva det nå skulle være av hverdagslige gester. Enda fjernere er tanken på ikke å si unskyld der dette er den passende responsen i et anliggende; Det være seg om en dulter borti noen, eller om vedkommende må flytte seg for at en skal kunne komme forbi. Videre, forlater jeg ALDRI et måltid uten å takke for maten, liksom jeg setter min ære i å spørre om tjenester osv med et ordvalg som utviser respekt for den forespørselen rettes mot. Ikke sånn å forstå at jeg er pro en gjeninnføring av slikt som høflighetsformen ‘de’, herr og fru, etc. Men et minstemål av utvist respekt for andre mennesker mener jeg imidlertid en burde utvise. Det er så jeg skjemmes i hver eneste butikk-kø, hvorav det er helt normalt ikke å si takk i det en mottar kvittering og ev. vekslepenger, avstå fra å svare når personalet sier ‘hadet’ og ønsker en en god dag videre eller skrår inn forran noen uten å si unnskyld.. At jeg er et slikt ‘please, may I & thanks so much’ -menneske utgjør jo unektelig en komisk kontrast til at jeg generelt har språkføringen til en bryggesjauer med et ordforråd innen eder som ville imponert den mest ihugede finnmarking. Men hva kan man si; – Jeg er en komplisert liten skrue!

♠  Kosthold:  Altså; ingen tittel og påberopt ekspertise i verden kan komme her å innbilde meg at slikt som å kutte ut kjøtt- eller i verste fall- alt av animalske produkter fra kosten skal være av det gode for helsen. Ei heller kjøper jeg denne greia med at sukker nærmest er som gift å regne som er det store blant de tallrike sunnhetens aposter i disse dager. Dette er i all hovedsak grunnet i et motto jeg følger slavisk; Nemlig ‘Never to change a winning team’. – Og det varierte, tradisjonelle norske kostholdet har vitterlig vist seg å være nettopp det; ‘a winning team’, i det dette har vært hva folket har livnært seg på i all den tid hvor levealderen har skutt i været i hastigheter. Denne oppfatningen støttes så opp av det faktum at mennesket er utstyrt med et sett hjørnetenner, -hvilket innebærer at vi fra naturens side er ment å skulle ha kjøttman/animalske produkter innkludert i kosten. Videre, betinger jo det å skulle leve som vegetarianer/veganer av at man må få tilført livsnødvendige proteiner i pilleform ved siden av! At overvekt er blitt det samfunnsproblemet det er blitt, er så visst ikke grunnet i at kosten inneholdende både sukker og fett, på noe vis er ‘feil’, men er rett og slett grunnet i en total mangel på måtehold kombinert mot et borderline ikke-eksisterende aktivitetsnivå. Selv er jeg flasket opp på Nugatti og farmors brødskiver bestående av en avskåret koloss av en smørklump (ekte meierismør, selvsagt) med en osteskive på toppen, hvis kosthoøldsmønster jeg har tatt med meg inn i voksentilværelsen, og nålen på vekten viser like forbannet 50 kg. – For ikke snakke om at jeg er det by far friskeste mennesket jeg kjenner, -uansett alder, så ‘heil til den gode, gamle næringsrike husmannskosten’!