Etter et par personopplysningsrunder med ‘normal-Gry’ i fokus, nå sist i innlegget Bucket-list, tro det eller ei så er lesernes tale klar: Det er ‘gale-Gry’ som selger! – Og er det galskap dere vil ha, er det galskap det skal bli!

So hold your horses, Ladies & Gents, and get ready for the most outrageous round of ‘enten-eller’ in the history of times..

 

 

–>>  Truth or dare? 

Begynner knallhardt med et borderline umulig valg.. Men jeg tror jeg må gå for truth, da det ikke er noen sannhet jeg ikke KAN si, sånn for min egen del, mens det er de vågestykker jeg aldri kunne fått meg til å gjort under noen omstendighet.

 

–>>  One night stand eller sex med en ex?  

Her kommer det faktisk helt an på hvilken ex vs. hvem som er aktuell som one noght -stand.. Men om jeg måtte velge, hvilket er hva denne leken forutsetter, tror jeg faktisk jeg ville gått for den gruppen jeg i det minste vet med sikkerhet var frie for sykdommer i løpet av min tid. Jeg mener.. Det er iallefall noe!..

 

–>>  Om du med 100% sikkerhet visste du hadde max 1 mnd igjen å leve, og du fikk muligheten til å ta med deg en hvis død ville gjort verden til et bedre sted inn i det hinsidige i dag: Ville du grepet muligheten, eller gått for å gjøre max ut av den tiden du hadde igjen?  

Det er selvsagt umulig å si hva en faktisk ville gjort i en slik situasjon, men slik ståa er her og nå, håper jeg faktisk jeg ville hatt ‘baller nok’ til å ta med meg noe ‘søppel’ på veien, for å si det sånn..

 

–>>  Scizophreni (å ha stemmer i hodet) eller splittet personlighet? 

Et skikkelig ‘pest eller kolera’ -valg der det uansett er snakk om et sant helvete. Men jeg tror jeg måtte gått for schizophrenien, da jeg antar at det å ha x-antall ‘personer som lever i en slags ikke-eksisterende sameksistens inne i hodet ditt, tross alt er å foretrekke fremfor selv å BLI x-antall personer.  Den schizophrene får i det minste være seg selv hele tiden, hvilket tross alt innebærer en kontroll som er totalt fraværende om en lider av personlighetsspaltning.

 

–>>  Edderkopp eller veps, – hvilken avstedkommer med den høyeste graden av panikk?  

Mine fobier er så irrasjonelle de kan få blitt. Dette innebærer bla.a at jeg overhodet ikke finnes redd for veps, huggorm, eller andre kryp som faktisk kan skade en, mens sånt som f.eks edderkopper, mark, snegler, møll eller frosk er ensbetydende med full panikk der jeg ikke lenger er meg bevisst på hva jeg gjør, og faktisk kan gå inn i en sjokktilstand..

 

 

–>>  Synsk eller klarsynt? 

Altså; Jeg ville vitterlig ikke sagt nei-takk til hverken å kunne se inn i fremtiden eller kunne kommunisere med de døde a-la Matt Frasier, Lena Ranahag, osv. Men valget ville allikevel vært det enkleste i verden, da det å kunne ha kontakt med den andre siden innebærer en visshet som ville eliminert min eksistensielle angst.

 

–>>  Tillatelse eller tilgivelse? 

Som den edsvorne liberalist jeg er, går jeg definitivt for tillatelse.

 

–>>  Rikdom eller intelligens?  

Rikdom every day of the week! For det eneste som skiller en med en såkalt høy IQ fra ‘normalen i tillegg til en noe kjappere innlæring på teoretiske områder, er at en blir belemret med forståelsen av hvor forbannet korket vi mennesker faktisk er..

 

–>>  Alvorlig skade eller kronisk sykdom? 

Siden det ikke er snakk om død, tenker jeg som så at uansett hvor alvorlig skaden måtte være, er sjansen for at denne vil kunne fikses uansett til stede, selv om de er aldri så små. En kronisk sykdom derimot, ville jo ikke vært kronisk dersom helbredelse var mulig, så..

 

–>>  Busemenn eller ørevoks, – hva er kvalmest? 

Ikke sånn å forstå at noen av disse to motbydeligheter er å foretrekke, men hva graden av avskyelighet angår, så  går faktisk ørevoks snørrklumpene en høy gang her på berget. Ørevoks er så kvalmt at det er ‘helt oppe og nikker’ med avføring som det mest motbydelige av samtlige av kroppens etterlatenskaper.

 

 

(- Og det er selvsagt fritt frem for ‘stjeling’..)