For ca halvannen uke siden, foretok jeg atter en fornyelse av toppbildet, og i det jeg klikker meg inn i bloggarkivet for å plassere dette siste skuddet på stammen sammen med dets forgjengere. blir jeg bevisst på hvor mange sidetopper det faktisk er blitt etterhvert.. I den anledning, tenkte jeg det kunne være artig å ta dere med på en aldri så liten ‘trip down the memory lane..

Mens noen har blitt værende over tid, er det andre som ble fjernet og erstattet nærmest umiddelbart. Dette fordi det er noen jeg har vært vesentlig mer fornøyd med enn andre, men 100% fornøyd har jeg enda til gode å bli, da det bestandig syntes å være ett eller annet..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva angår min aller første sidetopp, er bildet et av mine absolutte favoritter. Hva i all verden jeg så for meg kunne være flatterende med den rammeinnretningen der, er imidlertid helt ubegripelig. Heldigvis går det ikke lenge før jeg innser at det sorte ‘rælet’ med disse hjørnene må vekk, slik at sidetoppen etter modereringen blir sende slik ut:

Den modererte versonen (over), er blandt de jeg har hatt minst å utsette på, for å si det på den måten, slik at dette ble stående riktig så lenge. Men til slutt går en jo alltid lei, og jeg begynner også å tenke som så at det kunne gjort seg med noe som både var litt lysere, og som hadde litt farge. Så etter noen måneder skrider jeg atter igjen til verket, hvorpå jeg presenterer dette:

..Tett fulgt av dette:

Heller ikke denne gang var jeg det minste fornøyd med hvordan sidetoppen ble seende ut, slik at det bærer straka vegen tilbake til ‘tegnebordet’, hvorpå jeg ender opp med å bruke det samme bildet i to versoner som begge fikk bli værende en god stund:

Dernest er det flytting på gang, og nytt sted, vekker lysten på fornyelse, hvorpå den neste toppen i rekken blir dette bildet tatt i bruk i en header som ikke lenger syntes å kunne oppdrives:

Dernest når jeg toppbilde-bunnen med dette makkverket:

Etter fadesen over, graver jeg frem et bilde som dere kan se over er blitt benyttet tidligere i hva som må sies å ha være et mislykket verk, men som nå skal vise seg å bli det bildet som gar fått figurere desidert lengst her på bloggen:

Bildet over ble faktisk benyttet i to omganger, da jeg en kort periode på forsommeren hadde den følgende sidetoppen:

Hvorpå jeg fulgte opp med et par ukers tid med følgende bilde på topp:

Og med dette, er vi faktisk ved veis ende, da det neste bildet som står for tur, er det nåværende, -hvilket ble presentert for en halvannen til to uke siden:

Er det noen her som kanskje burde ‘få en ny vår’ her på siden, eller er det siste det beste?..

Jeg har, som en del av dere sikkert kjenner til, hatt særs lite nett-troll aktivitet her på bloggen. At jeg praktisk talt har gått fri for denne utingen til nå, taler sterkt for at jeg også i fremtiden vil få fint lite av dette kastet min vei i forhold til normen blandet oss bloggere. Men noe vil det uungåelig bli, og i den siste tiden har det vært et par ‘drypp’ som har fått meg til for alvor å innse at et ‘evig’ fritak fra netthetsen er umulig ved en fortsatt gjevn vekst. For meg personlig, gjør det ikke noe fra eller til, men hva med familien?.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som jeg har snakket om tidligere her på bloggen, var jeg vel så forberedt på det som måtte komme av netthets som det  kan være menneskelig mulig å få blitt da jeg tok steget inn i ‘bloggverdnen’. -Dvs.. Jeg personlig var beredt ‘to the T’. Det som imidlertid ikke har slått meg før nå, er at det som eventuelt måtte komme av ‘dritt’ også vil bli lest av min familie, og hvorvidt f.eks mamma er beredt på å få en mld. om at hennes datter er så stygg og blåst i hodet at hun ikke har livets rett slengt i fleisen..

Ikke for dèt.. Mutter’n er et rimelig tøft kvinnemenneske som både har bein i nesen, og er godt oppdatert på hva som foregår her i verden, men alikevel.. Som blogger mener jeg en er nødt til å være beredt på fenomenet i sin groveste utgave. -Og som dere som selv er bloggere vet, er dette såpass drøyt at det å være generelt godt skikket til ikke å la seg affisere, så langt fra er noen garanti for ikke å la seg offisere av dette, så..

Jeg vil, etter beste evne, forberede de muntlig på hva de kan risikere å komme over. Det jeg imidlertid er usikker på, har også med dere lesere å gjøre, da dette, kort fortalt, dreier seg om hvorvidt jeg skal gå inn og slette det som etter allmenn oppfatning er å regne som grovt og sjikanerende?..

Årsaken til at jeg føler dette som et dilemma, er at jeg hele veien har tatt avstand fra alle former for sensur. Kommentarfeltet mitt er så åpent som det kan få blitt, og for min del, mener jeg det bare får stå for sin egen dumhet, om en kan si det på den måten. Men som nevnt, har jeg vært så heldig å unngått dette problemet med unntak av ett og annet lite drypp. Den dagen det eventuelt måtte komme noe skikkelig grovt, er jeg også nødt til å ta i betraktning hvordan dette vil oppleves av dere lesere..

Så hva gjør jeg så den dagen dette kommer?..

Er det noe jeg har tatt til meg i løpet av min tid som blogger, er det at ‘er man en blogger, så er man en blogger’. Det være seg om en definerer seg som en samfunns-/samtidsblogger eller ei.. – Og når en først gjør noe, så får en gå ‘all in’, ellers er det ingen vits.. Dette innebærer at det holder ikke bare å vise seg fra sin ‘rosenrøde’ side. De mørke sidene er like fullt en del av oss, og krever dermed også sin plass, og i dag er det mine ondeste gjerninger i kjæreste/datingøyemed som skal frem i lyset.. 

De færreste av oss går jo i utgangspunktet ikke inn for å være bevisst slemme mot andre og/eller såre noen. Samtidig, er det også de øyeblikk hvor vi virkelig ‘er oss selv nær’, som det så fint heter, men som på godt norsk heter seg ‘hvor egoismen tar overhånd, hvor vi er de reneste drittsekker av værste sort. – Der vi driter langflatt i at det vi er i ferd med å gjøre/gjør vil ramme et eller flere andre mennesker, og kanskje til å med ramme de svært så hardt, og som dermed ikke er greit på noen som helst måte..

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke akkurat gleder meg til å publisere dette innlegget, for jeg har vel enda til gode å se noen andre som har vært ute med denne typen ’tilståelse’.. Vel.. Da er det vel ikke noe mer å vente på, så:..

→  Jeg har hatt flere episoder hvor jeg har trådd over den grensen for hva som av folk flest defineres som utroskap. Grunnen til at jeg ikke sier ‘utro’ rett ut, er at det ikke har dreid seg om sex som sådan, men det har i aller høyeste grad dreid seg om ‘klining’, for å si det sånn.. – Videre har disse episodene gjerne endt med at jeg har ‘dumpet’ den respektive kjæresten rimelig hensynsløst og kynisk.

→  Jeg dumpet en fyr jeg datet på stedet fordi han dukket opp i ei bukse jeg syntes var aldeles grusom.. – Og dersom du nå ser for deg at dette dreier seg om typ pinetrange slangeskinnsbukser med neonfargede frynser, så tror du nok (desverre) for godt om meg, for det var faktisk ei olabukse hvis snitt ikke falt meg i smak.

→  Jeg er av en eller annen grunn svært god på ‘lese’ andres følelser, hvilket også innebærer en evne til å ‘spotte’ folks svakheter/sårbare sider, og enda bedre på dette, blir jeg når jeg blir sint. Jeg har derfor et hardtslående ‘våpen’ i kjeften, for å si det sånn, og det er så avgjort tilfeller hvor jeg har gått alt for langt, for å si det sånn.. Et eksempel på dette, var da jeg i en verbal tirade slo inn ‘dødsstøtet’ med å fnyse at vedkommende, -som led av dysleksi og ADHD, var så jævla dum at han ikke engang greide å stave navnet sitt riktig. -Og det var ikke en ‘heat of the moment’ -greie, for jeg visste utmerket godt hva jeg sa, og ikke minst hvilken effekt vært eneste ord av det jeg sa ville ha på vedkommende. Det var imidlertid ikke en kjæreste i dette tilfellet, men jeg regner med at folket forstår tegningen..

→  Den av mine ‘toppsynder’ som i allefall ikke i utgangspunktet var bevisst ondskap i samme utstrekning som de øvrige, var å begynne å le fordi en som var i ferd med å bli en kjæreste viste seg å være svert så liten.. -For så å etterlate fyren ‘high & dry’ uten noengang å snakke med ham igjen.

→  Det har vært noen ‘beundrere’ med stor ‘B’ opp igjennom årene, -hvilket vil si at det er nesegrust, og går over år, og dermed langt overgår ‘normale’ crush. Selv om jeg ikke har hatt den minste interesse for disse på ‘den’ måten, og de har vært verdens beste som mennesker, har jeg, i min egosentriske elsk for beundring, ved enkelte anledninger gitt de akkurat den nødvendige oppmerksomheten for å ‘reele’ de in i det jeg har ant at de kanskje kunne være på vei over denne forelskelsen, og endelig få kommet seg videre.

→  Jeg har flirtet skikkelig, og regelrett sjekket opp kjærestene til jenter jeg på en eller annen måte ikke har kommet overrens med og/eller ikke har likt kun for å ‘ta’ de..

Vel.. Da var iallefall den ‘katta ute av sekken’.. Ikke særlig sjarmerende dette her akkurat, men en får jo i det minste håpe jeg har lært noe av dette, og unngår fremtidige repetisjoner.

Dere som har vært innom i løpet av den siste uka, har antagelig fått med dere at hunden min, Ferrari, har pådratt seg en kraftig bronkitt, og han må i den anledning innta 3 tabletter daglig i min. 12 dgr til. I den forbindelse, føler jeg nå at vi er kommet dithen hvor det må være lov å spørre de som produserer medisin for dyr, såvel som vetrinæren som skriver de ut; Hva faen er greia med å gi ut medisiner i tablettform for dyr!?? 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi mennesker ynder jo å se på oss selv som så himla smarte. Jeg er imidlertid frarøvet det privilegiet, da ethvert medlem av den firbeinte Henriksen-klanen viser seg å være sin tobeinte adoptivmor fullstendig overlegen hver eneste dag. – Og nå i disse dager, er det Ferrari som virkelig får briljere, grunnet de hersens medisinene som jeg er pokka nødt til å påse at faktisk blir inntatt av pels-pøblen, og at jeg ikke bare blir forledet til å tro så inntil jeg tilfeldigvis kommer over utspyttede piller på steder som bak TV-benken, eller ‘gravd ned’ under noe rot på gulvet..

Det jeg lurer på, er hvorvidt de nevnte ‘bakmenn’ for denne formen for medisinering selv har forsøkt å gjennomføre en tablettkur på en hund eller en katt. -For det tror jeg nemmelig neppe, for da ville det aldri ha blitt gitt i fucking tablettform!! Da hadde det garantert blitt utskrevet i den eneste formen sikker medisinering lar seg gjøre, nemmelig som mixtur, hvis oppløsning en kyler ned halsen på de med ei sprøyte!!

Mine beste odds for å få i Ferrari disse pillene uten at for mange går til spille, er ved å gjemme de i pølsebiter. -Ja, gjemme og gjemme, fru Blom.. Han vet så indelig vel hva som følger disse pølsebitene, og hvor eksakt inne i disse den respektive pillen befinner seg.. Det tok jo derfor selvsagt ikke mange dagene før han boikottet hundemat ‘all together’, med et lite unntak for å terge Knerten i går kveld med å jafse i seg rubbel og bit rett forran ansiktet på husets ‘glad-tjukkas’. Men hundemat er pr. i dag noe som kun kan inntas for gøy, for som føde, er det nå kun pølser, burgere og kylling som kan aksepteres.

Forholdene tatt i betraktning, er imidlertid dette noe jeg fint kunne leve med, bare det betalte seg i 3 oppspiste piller pr. dag. Men i formiddag fikk jeg bevist hva jeg har vært fokusert på å forhindre hele veien; Nemmelig at han får et ubevoktet øyeblikk til å spytte, eventuelt hoste opp den pillen han har bevart, finrenset for godsakene som omgikk den. Her trengs såvisst ikke lange tiden; Et par sekunder er mer enn nok!

Mitt sterkeste kort i så måte, er at uten å få dette ubevoktede øyeblikk, er han nødt til å svelge unna til slutt. Han vet nem,melig også så indelig vel at i det jeg ikke lenger ser nytteverdien i disse pølsene (i kylling eller kalkun, takk!) og fileene, blir konsekvensen å få pillene manuelt dyttet ned i svelget, samtidig som godbitene hans, som for oss andre blir redusert til helger og høytidsdager igjen..

Herregud, jeg må innrømme jeg gruer meg til den tlf. til dyrlegen som er dømt til å måtte foretas i det vi vil ha tapt x-antall tabletter. og derfor må få utskrevet flere tabletter for å få fullført kuren.. Jeg liker jo såvisst ikke å innrømme nederlag, -i noen som helst form, og selv om det respektive ærendet er å betrakte som stein hakke umulig!..

Bare et aldri så lite minne-innlegg om hvor fint og vakkert, lyst og lystig det var i de 3 dagene vi fikk før november fikk gjenerobret værkontrollen, og formlig ‘spydde’ sin grå og nitriste elendighet over den hvite idyllen som fikk sneket seg inn for en 3-4 dager..

Jeg hater virkelig november, og har gjort det så langt tilbake jeg kan huske. Årsaken er det plutselige og altoppslukende mørket som kjennetegner denne måneden. Årets desidert mørkeste, gråeste og begredligste måned klarer jo hvem-nå-det-er som bestemmer slikt som hvilken tidsangivelse som skal settes til når [på døgnet] å gjøre galt mye værre gjennom å kaste på oss en time tidligere kveldsmørke i det mørkemåneden setter inn! Det er jo helt utrolig at det går an å holde et system gående som faktisk vanskeliggjør så vel som forsurer hverdagen for etter hva jeg kan begripe, et betydelig flertall av oss nordmenn!..

Hadde vi bare kunnet fulgt den døgnrytmen/rutinen som følger den såkaldte sommertiden, ville det i det minste vært en reell mulighet for å kunne få med seg de siste strimene av dagslys etter endt arbeidsdag for en god del mennesker! For om så skal være at vi på ett eller annet vis er pålagt å følge denne vintertiden i en bestemt periode av året, så er det vel ikke værre enn å regulere start-, slutt-, og åpningstider deretter. -Det må da for faen være ett fett om et gitt tidspunkt på døgnet har tallangivelsen 07;00 eller 08;00!

Det som gjør selve måneden så tragisk i mine øyne, er at de få timene hvor det ikke er bekmørkt, er det så forbannet grått at det føles ut som om det var bekmørkt uansett! Jeg mener.. Selv de 5-10 minuttene med dagslys en på en god dag kan rekke å med seg i lunsjpausen, gir en jo bare en følelse av å være en typ lightverson av mørke! For i november er alle høstfarger blitt grå..

Men i år ble vi imidlertid velsignet med et par-tre dagers ‘pause’ midt i denne elendigheten. Den snøen som kom og lyset opp den evig-grå novembergjørmen, var som den reneste balsam for sjelen! Selvsagt var det tragisk å se den spises opp av novemberhelvetet, men for all del.. Jeg er takknemmelig for det jeg kan få i dette utyske av en måned..

‘Kjære’ Stevloni.. 

Vet du, nå er jeg så jævla lei av deg og den dritten du forsøker å selge gjennom å ‘spamme’ ned kommentarfeltene mine at jeg holder på å spy!.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For dette har vi da vitterlig snakket om før, Stevloni, og dersom det skulle være nødvendig med en påminnelse, er det bare å klikke her..

Jeg har for det første overhodet ikke noe utbytte av potenspillen du forsøker selge meg, av den enkle grunn at jeg, som kvinne, ikke er i besittelse av den penisen hvis stivhet besørges av dette legemidlet, og dersom jeg hadde hatt dette behovet, ville jeg aldri i livet ha kjøpt viagraen min av deg! For måten du ‘markedsfører’ bedriften din på, hvilket ikke er markedsføring i det hele tatt, men spamming av værste sort, er for meg, og nær sagt alle med meg, synonymt med manglende seriøsitet. -Og hvem vil da legge igjen pengene sine hos en tvers igjennom useriøs forhandler som er fullstendig blottet for tillit!? – Iallefall ikke mine lesere, det kan du ta deg faen på!

Om ikke dette tullet opphører nå, Stevloni, skal du faktisk ikke se bort i fra at jeg vil ta igjen med (tilnærmet) samme mynt, ved å pøse ut bestillingssjemaer for produktene dine hvis innehold kun består av linken til denne bloggen, og intet annet! Om du er for sosialt tilbakestående til å ta hintet, så vil du i det minste få kjenne et snev av den irritasjonen som frembringes over å misse reelle henvendelser grunnet at de drukner i dritt som er like irrelevant i hht det virket som bedrives som det er uønsket..

Om du [forståelig nok] ikke evner å forestille deg at jeg, manuelt, kan spamme din bedrift i den grad at det blir merkbart, så vil du snart få erfare hva det vil si å legge seg ut med en direkte etterkommer av de norske vikinger på krigsstien! -Og dette av den aller staeste sort!!..

Med [særdeles] uvennlig hilsen

Gry Henriksen.

Jeg er akkurat hjemkommet etter å ha vært en tur apoteket, der jeg ble ekspedert av et kvinnemenneske som vel må sies å være så uegnet for et serviceyrke som det er menneskelig mulig å få blitt.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Den respektive opplevelsen, skjedde i forbindelse med at jeg var nødt til å hente ut resten av medisinen som var foreskrevet for hunden min, Ferrari, som har pådratt seg en kraftig bronkitt.

– Og bare for å få dette fastslått en gang for alle; Jeg kan med hånden på hjertet si, og det fra et objektivt ståsted, at jeg overhodet ikke er storforlangende og/eller vanskelig som kunde. I utgangspunktet, er det eneste jeg forlanger en imøtekommende betjening med et stemmevolum som lar seg oppfatte av det menneskelige øret. På enkelte steder, som eksempelvis på et apotek, er det (selvsagt) også påkrevd en fagkunnskap, men her er jeg faktisk fornøyd bare de evner å fremskaffe den nødvendige informasjonen. Men når ikke disse beskjedne kravene innfris, slik som i dag, blir jeg imidlertid fort små-gretten..

For dette damemennesket som betjente kasse to i det nummer 144 sto for tur, var akkurat like blottet for imøtekommenhet som hun var umulig å høre. – Altså:.. Når en som kunde ankommer disken, er det for obligatorisk å regne at en møtes med et blidt ‘hei’ (e.l), og iallefall ikke med et fullstendig utrykksløst ansikt som forblir like forbannet dødt, utrykksløst, og ikke minst lydløst som respons på ens eget ‘hei’. Det eneste hun ytret (-og det at hun faktisk sa noe, beviser jo faktisk at hun kunne om hun ville), var et spørsmål om det var for en hund (hvilket vel må sies å være grov sløsing med stemmebruken når resepten hun satt med var for hundemedisin, utskrevet av vetrinær Sylliåsen , tatt i betraktning at et ‘hei’ åpenbart ble ansett å være for meget), i tillegg til en gretten konstantering at kortautomaten ikke funket slik jeg var vant til.

I det jeg sto og ventet på at spetakkelet skulle gjøre seg ferdig med inntastingen på dataen, snappet jeg opp et par grynt, hvorav det ene viste seg å være rettet mot en (eller flere) kolleger. Hvordan de skulle kunne oppfatte at de i det hele tatt ble snakket til, er hinsides min fatteevne, da dette ble ytret gryntet med det samme tomme, uttrykksløse åsynet pekende i samme fremovervendte retning som gjennom hele denne seansen forøvrig. Dernest oppfattet jeg atter en rykning i underleppen i samhandling med at en ytterst vag og diffus lyd kunne anes å utkomme fra vesnet forran meg, og denne gangen, var det visstnok meg gryntet var rettet mot. Hva som ble sagt, -eller rettere sagt mumlet, må du imidlertid ikke spørre meg om en gang..

Jeg skjønner ikke engang hvordan det er menneskelig mulig å sitte med et fullstendig uttrykksløst ansikt, vendt i den nøyaktig samme retningen, med øynene rettet mot skjermen, samtidig som det så ut som hun så rett igjennom den. Når sant skal sies, var denne fremtoningen helt på grensen til det creepy. -Ikke en eneste gang så mye som lot hun som hun så på meg! – Ikke at jeg har noe å utsette på akkurat det, da det å få disse øynene rettet mot meg, samtidig som de så rett igjennom meg, etter alt å dømme ville ført henne over den nevnte grensen for creepy, slik at jeg meget vel kunne freaket helt ut der jeg sto..

Havner jeg i hennes kasse neste gang jeg befinner meg på dette apoteket, kommer jeg seriøst til å gi lappen min til en av de ventende, for selv å trekke meg en ny. Ikke pokker om jeg lar meg ekspedere av dette zombie-mennesket en gang til! Men så fremt jeg har mulighet til det, kommer jeg nok til å ta apotekeraffærene mine til forretningen som ligger utenfor sentret heretter. De stenger visstnok en god del tidligere på ettermiddagen, men dette kan jeg strekke meg rimelig langt for å rekke for å slippe å risikere et gjennsyn med denne ekspeditøren fra helvete!..

Jeg kommer til stadighet over diskusjoner med utspring i hentydninger om at en betydelig andel av de trygdede her til lands mer eller mindre er ‘snyltere’ som ikke gidder å jobbe. Selv er jeg imidlertid overbevist om at så ikke kan være tilfelle, da jeg ikke kan forestille meg å frivillig skulle frasi meg det å ha en ‘nytteverdi’ i samfunnet.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Julebordsesongen er i full gang, hvilket i aller høyeste grad også gir seg utslag i resturanten hvor jeg altså har mitt virke ved siden av bloggingen. Etter å ha løpt konstant mellom bordene i 7 timer, er en selvsagt sliten, både i hode og bein, men da jeg er så priviligert å ikke ha noen smerteområder, i tillegg til å være lett til beins, er det kun det jeg er; Sliten. .Og da mener jeg sliten på en god måte. – Hvilket vil si sånn sliten en er etter å ha hatt en god dag på jobb. En sånn dag hvor en god posjon av ansvaret har falt på en, og en har mestret alt, med den anerkjennelse som følger..

Et av de store, eksistensielle spørsmålene i vår vestlige kultur, går på dette med å være lykkelig. Hvordan oppnår en denne lykken? For meg, er svaret på dette spørsmålet gjennom mestringsfølelsen. Dette gjelder like fullt hva bloggingen angår, så vel som hva det måtte være av andre ting jeg måtte engasjere meg i. Med dette, mener jeg å si at dette med nytteverdi og mestring så absolutt kan oppnås utenom det rent yrkesmessige. Samtidig, er det ikke til å stikke under en stol at dette med mestringsfølelse i betydelig grad henger sammen med anerkjennelse, hvilket i vesentlig grad kommer gjennom vel utført arbeid.

Så tilbake til innledningen.. Da jeg trasket hjemover etter først å ha spist meg hinsides mett, som seg hør og bør for en med jobb i resturantbransjen, slo det meg hvor heldig jeg er som kan være på beina i et gudjammerlig antall timer uten en eneste plage. -At jeg, som i dag, kan kjøre på, non stop, i 7 strake timer, og kun være litt sliten.

Dette er et privilegie jeg er meg bevisst på aldri å ta for gitt, da det slettes ikke er alle forunt..

Hva er det egentlig som skiller blogg-formatet fra andre former for utgivelser? Mange vil kanskje påpeke bruken av bilder, men det er faktisk mange blogger hvor bilder ikke er en nevneverdig del av konseptet. Videre spenner formatet fra reiseliv, mote og skjønnhet til de mest alvorlige samfunnsrelaterte tema og alvorlig sykdom. Slik jeg ser det, er svaret den direkte kommunikasjonen mellom utgiver og lesere. Dette er derfor alfa og omega både for meg som blogger, og som bloggleser..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For meg, er det å kunne besvare samtlige henvendelser helt avgjørende for å kunne definere meg selv som en blogger. -Og dette er også av avgjørende betydning når det kommer til hvilke blogger jeg selv velger å følge. Det hele bunner i noe så grunnleggende som den tidlige barnelærdommen om at en svarer når folk snakker til en. -Enkelt og greit!

Ikke sånn og forstå at absolutt alt av kommentarer må besvares. Enkeltord o.l som f.eks ‘fint’, ‘trist’ eller ‘kult’ eller andre rene konstateringer har jeg selvsagt ingen problemer med forblir ubesvart, hvilke det heller ikke finnes noe svar på, for den saks skyld. Det jeg mener, er de mer utfyllende kommentarene, og spesielt de som inneholder spørsmål, synspunkter eller forslag i hht innholdet. -De skal, i mine øyne besvares. Og tar ikke bloggeren seg tid til dette, mister jeg umiddelbart interessen, da blogg for meg, er nettopp denne toveis-kommunikasjonen mellom leser og utgiver.

Som nevnt, er dette ikke minst et krav jeg setter til meg selv! Så fundamentalt er dette at den dagen jeg eventuelt skulle bli ‘for stor’ til å besvare de menneskene som snakker til meg, så har jeg rett og slett mistet meg selv. Det vil uansett ikke være noe som heter ‘ikke å ha tid til alle’, da dette for meg er ensbetydende med ikke å ha tid til å blogge. For et blogginnlegg er slettes ikke ferdig i det en klikker ‘Publiser’. Jobben med et blogginnlegg er ikke fullført før iallefall samtlige utfyllende kommentarer er besvart!

Her skal det i aller høyeste grad også nevnes at de innleggene jeg virkelig er fornøyd med, er blitt gitt det nødvendige perspektivet og/eller tyngden nettopp gjennom kommentarfeltet. Så jeg vil med dette benytte anledningen til å takke samtlige av dere som har lagt igjen kommentarer, og dermed i aller høyeste grad bidratt til å berike bloggen.

Jeg våknet grytidlig i morges etter knapt å ha sovet i det hele tatt, i full visshet om at dagen i dag mest sannsynlig ville bli en av de værste i mitt liv. 

Lettelsen over at det ikke ble så, er rett og slett ubeskrivelig.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kl. 09;00 ->  Hunden min, Ferrari (13) har pådratt seg en stygg hoste de siste dagene. Det som først virket som en forkjølelse, eskallerte raskt til en fryktelig greie der jeg var livredd han ville kveles. Altså; Det var ingen vei utenom.. Ferrari måtte til dyrlegen pronto, og jeg har aldri vært reddere i mitt liv. Når en såpass gammel hund blir syk på denne måten, er en smertelig klar over oddsene for å måtte forlate klinikken alene, så jeg var nær ved å gå fullstendig i oppløsning da vi troppet opp på dyrlegeklinikken i det den åpnet for dagen..  Jeg vurderte faktisk å ringe jobben for å si jeg ikke ville være i stand til å jobbe denne helgen allerede i går kveld. – Så sikker var jeg på at dette ikke kunne gå bra. Men så lenge det finnes liv, finnes det som kjent håp, så jeg gjorde heldigvis ikke det, for..

kl. 11;40  ->  ..- Var vi gudsjelov hjemme igjen begge to! Ferrari har (heldigvis ‘bare’) pådratt seg en kraftig bronkitt! Han er dermed satt på en 20 dgr penicilinkur, i tillegg til en kur mot vann i hjertet, hvilket gjerne følger i kjølvannet av bronkitten.

Dette er så absolutt alvorlig nok, da det har dødlig utfall ubehandlet, men det som er nøkkelordet her, er nettopp ‘ubehandlet’. For det vil jo ikke forgå ubehandlet, og er med det heller ikke livstruende! Når sant skal sies, var jeg nødt til å lese papirene vi fikk med fra dyrlegen for å kunne fortelle hva det feiler ham, da alt jeg hørte inne på det kontoret var; “Ikke kreft, ikke kreft, ikke kreft, ikke kreft, penicillin, ikke kreft, hjertemedisin, ikke kreft, ikke kreft, komme tilbake for sjekk om 20 dgr, bla, bla, bla, takk skal dere ha, ha det bra..” Jeg har aldri vært så lettet i mitt liv!