Javel, så har jeg ikke bare valgt bort å få egne avkom, men adopterte arvinger der med. Men jeg vil alikevel ha meg frabedt påstander om at jeg ikke vet hvordan det er å ha barn, for jeg har nemmelig syv av de. Syv lodne barn med fire bein og hale som later til å være ‘stuck’ i trassalderen, hvorpå det i bunn og grunn er de samme oppdragerprinsipp som gjelder som for de tobeinte.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

‘Neimen herregud, da du.. Du kan da seriøst ikke sammenligne hunder og katter med menneskebarn!?..’ – Jo, det kan jeg så absolutt, for det er nemmelig i det store og hele de samme oppdragerteknikker som benyttes i dressur for å få valper stuerene, og som jeg også benytter på mine katter, da ingen av de ter seg som normale katter; Spesielt de som er født inn i familien har nemmelig adoptert en god posjon hundeadferd fra Ferrari, mens de to som ankom i voksen alder, er de med desidert best ‘dressur’, -Ferrari i aller høyeste grad innkludert..

Her finnes uttallige eksempler, men la oss begynne med lufte-rutinene; Hvor folk flest går tur med hunden, går jeg tur med hunden og kobbelet med katter. Så ofte anledningen byr seg, tar vi en tur nattestid, slik at også Ferrari kan slippe å gå i bånd. Var det ikke for Rusken og Twoface, ville dette vært en langt mer krevende affære, da Ferrari brått kan finne på å stanse opp, eller ta en avstikker før en vet ordet av det. Var det bare meg, ville ikke dette bare ha krevd en full årvåkenhet hele veien. Ferrari har det nemmelig i seg å sette seg fullstendig på bakbeina om han ikke får viljen sin. -Bokstavlig talt, i hans tilfelle! For han nekter å rikke seg av flekken, og i det han skjønner han er i ferd med å bli fysisk hentet, setter han i et bjeffekor uten like, liksom den tobeinte 3-4 åringen vil hyle. Spesielt på sen kveld og natt, er jo dette om mulig enda mer upassende enn i kassa på butikken med ditto nedrevne tyggegummipaklker fra hyllen ved siden av..

I slike tilfeller av trass, har jeg, som barneforeldrene, det velkjente trikset som går på at de må bli igjen alene til rådighet. Ferrari er derimot staere enn gjennomsnittet, for å si det slik, en kattepåvirket terrier som han er, samt at han er fullt klar over hvor mye lenger inne f.eks det å gå inn å hente ham ut i en hage. -Og dersom han i tillegg kan vanskeliggjøre jakten på ham inne på denne annenmanns eiendom, vet han virkelig å benytte seg av dette dersom han er i det rette humøret.. Men med hans tilsynelatende udresserbare ‘søsken’ fra katteslekten med på laget, går alt så meget bedre. For med en gang det stanses opp fordi Ferrari henger etter, går en av de straka vegen bort og gir ham et realt dytt i baken med labben. Når han derimot får det fore å løpe fra flokken, bremser de ham effektivt ned ved å benytte ham for hinderhopptrening, hvilket er det mest irriterende Ferrari vet.

Knerten har hatt Rusken som sin store helt fra den dagen vi fant ham ca 3 uker gammel.   

Men her oppstår imidlertid et aldri så lite etisk dilemma, for det kattene gjør her, er at de erter Ferrari, hvilket i prinsippet ikke er akseptabel oppførsel, så hva gjør man?? Gudsjelov, er Ferrari, liksom et menneskebarn i trassalderen svært snar til å sladre på sine søsken når de er i det rette lunet, slik at det kun blir med det ene, toppen to hoppene over ryggen hans, før han stanser opp, og ser seg tilbake med en forurettet mine, for så å pipe (les:sladre) i det han er hentet inn. Hadde det fått pågå lenger før ønsket virkning (å få stanset ‘rømlingen’), ville jeg imidlertid hatt et problem, da jeg ikke kunne tillatt erting gå upåaktet hen i de tilfelle det gagnet meg..

Videre er dette med foringen et kapittel for seg, for det er nemmelig ikke bare menneskebarn som ha det med å slå seg vrange ved matbordet! Liksom den tobeinte hyler, spytter og kniper igjen munnen dersom det er snakk om et næringsrikt måltid av typen nødvendig for barn i vekst, og dermed av barnet selv gjerne karakteriseres som fullstendig uspiselig, er også mine firbeinte vrange i matveien. Som det velfødde barnet i oljenasjonen Norge med kjærlige foreldre i et møblert hjem ikke evner å se for seg noe værre enn å måtte innta en bit brokkoli, og dermed er hellig overbevist om at h*n utsettes for barnemishandling av værste sort, gir mine katter uttrykk for det samme når det kommer til tørrmat.. Liksom småbarnsforeldren med brokkolien, er jeg helt på det rene med at kattens tannhelse avhenger av at en viss prosent av det daglige inntaket består av tørrmat. -Men mine katter, de forlanger bløtmat i Gourmet-utgaven, og det er ikke grenser for det hylekor de kan sette i gang dersom skålene fylles med tørrfor, mens ingen pakker blir tatt frem fra esken med de ønskede måltidene.

Dessuten er det et par av de som har spesialisert seg på protestaksjonen å få revet ned søppelposen, for så å få tømt- og spredt søppla utover gulvet, mens andre igjen, og da Pepsi i særdeleshet, har utviklet de mest oppsiktsvekkende ferdigheter hva angår istykkerkloring av emballasje. Får hun grep om pakkene med bløtmat i esken, forsyner hun seg selv, og om disse er utenfor rekkevidde, søkes den ultimate hevn gjennom strategisk plasserte rift i pakker hvis innhold medfører det størst mulige brydderi å få fjernet fra gulv, benker, osv, slik som sukker, kattesand, o.l. Så, liksom det ideelle i en barneoppdragelse da vil være å ikke gi etter, men holde ut torturen avkommet utsetter en for, i den hensikt at de vil spise i det de blir sultne og det som er servert er eneste alternativ, gjelder den samme utfordringen for en dyremamma som meg. -Og som de fleste småbarnsforeldre vil kunne bekrefte, er det slett ikke gitt at vi bestandig har de kreftene som kreves for å holde ut etter en lang dag..

Jeg antar også at de fleste småbarnsforeldre kjenner seg igjen i det som følger av at arvingen bestandig higer etter hva enten de selv, eller de andre barna som måtte befinne seg i huset på det gitte tidspunkt måtte ha, men som vedkommende av ulike årsaker ikke bør/skal ha.. For meg som kjeledyrforelder, gir dette fenomenet seg utslag i at samtlige tigger etter ‘menneskemat’, hvorpå de også rapper så fort se ser sitt snitt, for ikke snakke om at de gjerne går fullstendig i ‘vranglås’ når det kommer til maten som følger deres egen art kontra den som ikke gjør det; På godt norsk, er det et helvete å få Ferrari til å spise hundematen, og kattene til å spise kattematen, for hunden nekter da å spise annet enn kattemat og omvendt.. Hvorvidt de liker det de insisterer på å spise, er irrelevant i den her sammenhengen; Har jeg f,eks ei brødskive med syltetøy, vil spesielt Knerten gumle i seg dette om han ser sitt snitt, selv om han viser med all tydelighet at han syntes det smaker grusomt. Knerten og Ferrari kan til og med gå så langt som å ta en bit frukt, hvorpå de tygger og svelger, mens ansiktene deres nærmest krøller seg sammen i avsky over den syrlige smaken. Hva tøttforet angår (hvilken fortype det er nok problemer å få i de fra før), må jeg bare tilstå å ha gitt opp, i den forstand at jeg bare kjører en dose for hund og en for katt opp i hver av skålene, for med dette å iallefall sørge for at enhver pelspøbel i det minste får i seg noe av dette foret tilhørende den respektive arten!

Ellers opplever jeg faktisk også at det foreligger en tilsvarende søskendynamikk blandt mine firbeinte som den som gjelder mellom de tobeinte. De kan krangle så busta fyker, men står last og brast ved hverandres side i møte med omverdnen og utenforstående. I dette, ligger også i aller høyeste grad et krav om årvåkenhet hva mobbing angår.. For jeg har ikke hund og katter hva mentalitet angår, jeg har ‘hatter’. Dvs at de i en nærmest absurd grad har tatt til seg sider med hverandres adferd. Videre, har de utvist en evne til ikke bare å samarbeide, men å gjøre dette på en måte hvor deres artsfordeler virkelig kommer til sin rett! Dette er på den ene siden det mest fascinerende jeg har vært vitne til i mitt liv, mens jeg på den annen side, ser hvilken ekstrem styrke dette gir dem..

I korthet, går teknikken ut på at de raske kattene jager sitt utvalgte bytte eller regelrette mobbeoffer rett i ‘klørne’ til den, til firbeint å være, fint lite atletiske, men desto mer ‘bittsterke’ Ferrari, med Rusken i en typ lederrolle, da han kan gå inn og bistå i samtlige ledd.. Heldigvis ble det ‘kun’ benyttet for å skremme i de to tilfellene (iallefall i hht hva jeg har sett) de har tatt det i bruk mot annet enn byttedyr. Det hele har imidlertid klare paraleller til den lille oppsternasige ‘drittungen’ jeg vil tro de fleste av gutta har minner om fra skoledagene; Han som samtlige i gjengen fantaserte om å gi en omgang juling, men som aldri ville funnet på å provosere når han ikke visste at hans enorme bølle av en storebror lå i skjul like i nærheten, og bare ventet på at en skulle sprekke, og sette etter ‘snørrhvalpen’ slik at han kunne føre de rett i fellen.. -Og igjen har en dilemmaet hvor det ikke er tvil om at de sammen står enormt mye sterkere mot verden, samtidig som den årvåkne forelder vet at deres barn kan være akkurat like ondsinnede som andres barn, og dermed har ant arvingenes tilløp til tiltruing av makt, m.m. – Situasjoner en er nødt til å slå ned på, og et adferdsmønster som må stanses, samtidig som en håper det ikke vil koste de evnen dersom de skulle havne i ei knipe en dag..

Nei, jeg har valgt å avstå fra å bli forelder i tradisjonell forstand, og vet dermed ikke hvordan/hvor krevende det er å ha barn, og ja, jeg har den fordelen at jeg trygt kan forlate mine ‘hottentotter’ uten tilsyn i noen timer. Men til gjengjeld, forblir disse tilnærmet like trassige, samt at de vil være avhengig av min omsorg livet ut. Og om det, kan jeg bare atter en gang henvise til de typiske småbarnsforeldre, denne gang i form av deres berømmelige standardfrase; “Javisst er det krevende, men [akk..] det er nå ingenting som er så givende heller, da, og som fyller meg med en tilsvarende glede..”

Og slik går no’ dagan her i galhuset..

Det finnes mennesker som har de merkeligste matvarepreferanser, og jeg er et slikt menneske.. Her følger de av mine matvaner som andre har vanskelig for å forstå seg på.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• Jeg foretrekker brusen lunken fremfor kald, liksom jeg liker kaffen lunken fremfor varm.
• Det samme prinsippet gjelder nær sagt alt i matveien; Kjøleskapmat må stå ute å ‘varme seg’ før jeg spiser, liksom varmmaten må kjølne seg først.
• Syltetøy og brunost er i mine øyne en fortreffelig kombinasjon. Dette er også det eneste, sammen med pommes frites jeg kan få ned når jeg er syk.
• Jeg har til dags dato enda ikke klart å ta en bit med egg i munnen, kokt så vel som stekt, uten å kaste opp. Eggerøre går imidlertid greit nå i voksen alder. Egg er dermed det eneste som tvinger meg til å bryte høflighetsprinsippet jeg har om alltid å spise det jeg får servert borte.
• Jeg er ikke spesielt begeistret for smakene surt og bittert. Surt smågodt er derfor ikke godt i det hele tatt, mens jeg elsker dets salte motstykke.
• Dette har også ført til at jeg sukrer syltetøyet (for bringebær er dette et absolutt ‘must’).
• Jeg syntes billigbrødene er langt å foretrekke fremfor de øvrige.

• Jeg har aldri vært noe glad i matvarer som gir mye tyggemotstand (dvs. seigt å tygge), hvilket stort sett innkluderer det som er av kjøtt fra svin og storfe. Koteletter og ribbe er dermed ikke noe jeg spiser uten at jeg ‘må’ (les:får servert), mens biffen må være av møreste sort. Etter jeg begynte å jobbe i resturanten, er dette blitt synonymt med biffen til ‘Onkel’ (kokken vår). Dette vil også si at jeg heller ikke er spesielt begeistret for vingummi, o.l, mens sukkertøy derimot er toppers.
• Jeg syntes nærmest å være det eneste voksne mennesket nord for Ekvator som elsker burgerne fra mcDonalds. Spesielt cheeseburgerne går rett hjem hos meg. Dette innebærer at nå som nærmeste mcDonalds resturant befinner seg en halvtimes kjøretur unna, hamstrer jeg en 10-15 stk. som er fortært i løpet av et par timer, slik at jeg bestandig angrer at jeg ikke kjøpte fler..
• Jeg må bestandig mose potetene i sausen. I de settinger hvor dette ikke ‘sømmer seg’, er måltidet rett og slett forringet, hvilket vil si at det ikke smaker så godt som det ellers ville ha gjort.
• Når det kommer til leverposteig, er denne absolutt å foretrekke oppvarmet (til middagstemperatur) med en ‘dæsj’ remulade (ev. majones) på.
• Jeg elsker mandariner/klementiner, men i form av ‘peelede’ båter på catering-smørbrød o.l, er de derimot ‘anything but’.
• Bort i mot alt mitt inntak av frukt og bær skjer etter å ha mixet de sammen til en smoothie. Årsaken er at alt av skall, steiner og annet rusk da er eliminert, pluss at det for en del frukter også er relatert til det nevnte issuet med tyggemotstanden.

Vi alle er jo forskjellig, og jeg anser meg selv for å ha en ganske høy toleranseevne og forståelse ovenfor de hvis personlighet, livssyn og livsstil er annerledes enn min. Jeg er typen som spør når det er noe jeg lurer på, for så å overlate det til vedkommende å avgjøre hvorvidt dette er noe de ønsker å svare på, hvilket de med ytterst få unntak gjør. Men ikke desto mindre er det enkelte hvis adferd jeg aldri vil kunne forstå meg på..   

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

‘

• Folk som ikke liker/respekterer dyr:  Hat er såvisst et sterkt ord, men alikevel ikke i nærheten av å dekke den graden av avsky, raseri og hevnlyst jeg føler ovenfor mennesker som gjør dyr vondt, det være seg direkte eller inndirekte. Dette er mennesker jeg overhodet ikke evner å forstå meg på i det hele tatt.
• Nett-troll:  Hva i himmelens navn en kan få ut av å komme med grove fornærmelser til folk en overhodet ikke kjenner, -som en ikke engang har møtt, er over min fatteevne.
• De som fremdeles tror på det virkelighetsbildet som gis gjennom religionene i den opplyste delen av verden:  Jeg begriper bare ikke hvordan dette i det hele tatt er mulig! Herregud, vi alle ler jo hoderystende av mytologier som den norrøne, greske og den romerske, også tar en betydelig andel av oss den hebraiske, -som ikke er et fnugg bedre, dønn alvorlig!.. – Og det stopper forsåvidt ikke her, for dersom en ‘for the sake of the argument’ legger til grunn at vi levde i den virkeligheten som presenteres gjennom bibelen, ville den eneste rasjonelle reaksjonen så langt jeg kan forstå være å renne av gårde til ‘den andre siden’ for beskyttelse mot denne narcissistiske allmektigheten som her på berget går under navnet ‘Gud’. Jeg mener.. ‘Lucifer’, alias ‘Satan’, alias ‘Djevelen’ er faktisk ikke oppgitt hverken å ha drept eller skadet noen! Han bare omtales som en ondsinnet bakmann for verdens elendighet uten at det oppgis et eneste konkret eksempel, mens Gud derimot har et rulleblad som er hinsides grelt. -Bla.a flere globale ‘whipe-outs’! Videre gis det heller ingen faktiske hentydninger til at denne djevelen hverken er hevngjerrig eller storforlangende, hvilke egenskaper det såvisst ikke skorter på hos ‘han der oppe’..
• Folk som i vesentlig grad lar samfunnet styre sine meninger og oppfatninger:  I mine øyne, er folks tendens til å la sine meninger reguleres etter tidens trend og/eller hva som til enhver tid er innenfor de politisk korrekte rammer, fullstendig ubegripelig. Det er som om de nærmest har mistet evnen til å tenke, og gjøre seg opp meninger på selvstendig grunnlag, og bare følger flokken som buskapen etter bjellekua..
• Innvandrere som er blottet for ydmykhet, og ikke nærer annet enn forrakt for det land og folk som har tatt de imot:  Norge er ikke bare det mest attraktive landet å få innpass i på planeten, det er også et av de vanskeligste å få oppholdstillatelse i. Når enkelte av de som faktisk har vært så ufatterlig heldig å ha fått en plass som milliarder av andre bare kan drømme om, ikke gir annet enn dritt tilbake i form av å være en kravstor belastning for samfunnet, blir jeg både trist og provosert på vegne av alle de som nærmest kunne gjort hva som helst for muligheten til et liv i Norge. Jeg er fullstendig uforstående til den tankegang som ligger bak oppførselen til folk som f.eks mullah Krekar, hans sympatisører og likemenn.

Som en naturlig følge av gjennomgangen av mine favoritter fra A til Å i dette innlegget, er turen nå kommet til en tilsvarende gjennomgang av det motsatte, -altså det som ‘suger’ mest.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Arroganse  -> Et ubeskrivelig usjarmerende personlighetstrekk som på toppen av det hele røper manglende innsikt i/forståelse av livets realiteter.

Brokkoli  ->  En, for meg, fullstendig uspiselig vekst.

Catfish  ->  Alle de som utgir seg for å være en annen en de faktisk er, gjør meg kvalm.

Død  ->  Fikser overhodet ikke tanken på døden. Dette er noe jeg overhodet ikke evner å forholde meg til.

Etterpåklokskap  ->  Noe av det mest frustrerende som finnes!

Frosk  ->  Et av de kryp jeg har seriøs fobi for. 

Grønnsaker ->  Misliker de i like stor grad i dag som i barndommen, hvilket koster meg en formue i kosttilskudd..

Haters  ->  Jeg mener.. Har du ikke noe annet enn dritt å komme med, så klapp igjen!

Insekter  ->  Har hele spekteret fra moderat til sykelig fobi for denne artsgruppen.

Jazz  ->  Skrekkelig musikk, spør du meg.

Kø  ->  I enhver form går meg fullstendig på nervene.

Lovforbud  ->  Av den typen som innskrenker vår grunnlovsbestemte frihet (under ansvar) til å bestemme over eget liv og legeme.

Mas  ->  Er det noe jeg virkelig hater, så er det å bli mast på.

NAV  ->  Har angst for offentlige kontorer generelt og NAV spesielt. 

Omgangssyke  ->  Jeg har en rimelig høy smerteterskel og tolleransegrense ovenfor det meste; Feber, tannpine, you name it. Men kast på meg den minste lille kvalme, og jeg er fullstendig satt ut av spill.

Psykopati  ->  Jeg er seriøst livredd for å måtte forholde meg til noen, f.eks i jobbsammenheng, med en høy grad av psykopatiske trekk.

Q  ->  En idiotisk bokstav som er fullstendig meningsløs what so ever.

Religion  ->  Om ikke det er roten til alt ondt, er det jammen ikke langt unna heller!

Søppel  ->  Søppel skal i søppelbøtten, og ikke kastes fra seg i naturen!

Tvang  ->  Et ord som oser negativitet tvers igjennom.

Uvennskap  ->  Dette er vel også noe som sier seg selv..

Whaling  ->  Avskyelig jaktform som overhodet ikke hører hjemme i vår tid.

X-men  ->  Hvordan disse filmene har slått an, er over min fatteevne.

Yatzi  ->  Selve indikasjonen på å kjede livskiten av seg, i et scenario jeg ser for meg som en død tlf. et gudsforlatt sted uten nettforbindelse.

Ziplås  ->  Produsentene reklamerer stadig for denne påståtte superenkle lukkemekanismen jeg enda har til gode å oppleve fungerer som annonsert.

Æresdrap  ->  Også et punkt jeg regner for å være åpenbart..

Øyekatarr  ->  En skrekkelig greie jeg ble rammet av med gjevne mellomrom i oppveksten.

Årsoppgjør  ->  Et sant helvete av en forpliktelse for selvstendig næringsdrivende m.fl.  ..

Atter en gang er klokkene satt en time tilbake, slik at mørket kommer en time tidligere, som for å være sørge for at færrest mulig får med seg så mye som en strime av dagslys på en vanlig hverdag. Ironisk nok, er de fem månedene vi ikke har sommertid de fem månedene vi har behov for en time lenger med dagslys! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Argumentet om at vi med å stille klokken tilbake, er at lyset kommer en time tidligere om morgnen, er fullstendig meningsløst, spør du meg, da det kun er snakk om et par uker før det er like forbannet mørkt i det samtlige som må ‘opp og ut’ om morgnen alikevel! Dette forbannede systemet tjener kun til en ting, nemmelig å gjøre mørketiden værre enn den allerede er!

Greit nok.. Det er vintertiden som faktisk er den rettmessige tiden, så jeg har forstått at vi er bundet av globale spilleregler her. Men om så er, hvorfor skal vi på død og liv ha dette med sommertid, da dette for det meste dreier seg om den tid på året hvor vi har såpass med dagslys ar det ikke spiller noen rolle hvorvidt klokken er stilt sånn eller slik!? -For det eneste vi oppnår med dette våset, er at i det denne tidsinnstillingen faktisk begynner å ha noe som helst for seg, så skal vi brått, rått og brutalt frarøves en time med dagslys i en jafs! Da ville det jo tross alt vært langt å foretrekke om dette ekstra mørket vi nå er belemret med, hadde kommet gradvis, med en ditto tilvenning! Det er som om det hele er lagt opp til å gjøre mørketiden så vanskelig som mulig for så mange som mulig.

Og om så er, at dette med sommertiden tjener til formål i forholdet til resten av Europa og nord-Amerika som jeg ikke er klar over.. Hvorfor kan ikke da ulempen med denne vintertiden løses ved at samfunnet som sådan forblir i denne tidsinnstillingen ved at ting innenfor landets grenser åpnes, startes, for så og avsluttes en time tidligere vinterstid og seinere sommerstid, da? -Slik at vi følger de internasjonale spilleregler mht hva klokken skal være når, samtidig som vi sørger for folkehelsen ved å innstille ‘AS Norge’ etter sommertiden?? Jeg er i det minste såpass ‘heldig’ at jeg slipper unna med kun å være ‘helt ødelagt’ ei ukes tid etter denne klokkestillingen fra helvete. Langt værre er det for de som virkelig lider under mangelen på dagslys. Store deler av befolkningen, lider tross alt av ulike grader av vinterdepresjon grunnet mangelen på dagslys, hvilket igjen unektelig går ut over produktiviteten. Så om det fra høyeste hold drites langflatt i enkeltmenneskets helse og trivsel, burde nå iallefall kr. tjent vs. kr. tapt gjøre sitt for at tiltak ble ihverksatt for å få gjort noe med tingenes tilstand slik det er nå..

Med fire innlegg så hinsides intetsigende i sin elendighet at de ikke engang var verdige en plass i den virtuelle søppeldunken på samvittigheten, er det ikke annet å få gjort enn å kapitulere.. Jeg trer dermed av for dagen med flagget til bunns i form av det følgende makkverk av et dikt i den totale misslykkethetens ånd..  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hjernen min synast at vera heilt tom,

Øde synas marka for tankar derom.

Og utan tankar spring det ei fram noken idé,

slik at eg ikkje anna kan gjera enn at leggja meg ned..

ref:

Så eg legg meg her i graset for at få sjunga det ut, 

‘Det vart då som faen til skrivesperra eg vert gjeven i dag’

For ka eg sjung blues..

Så som eg forlet min skapande sjel no, 

Liksom mi skapande sjel forlet meg i sin knusande ro.

For der det kun finnast eit heilt forlete rom, 

Er det ikkje noko skapande at finnast derom. 

ref:

Så eg legg meg her i graset for at få sjunga det ut, 

‘Det vart då som faen til skrivesperra eg vert gjeven i dag..’ 

For ka eg sjung blues..

** Om ikke annet har jeg i det minste klart å fremskaffe et ‘poetisk’ makkverk av episke proposjoner.. 

Ikke sånn å forstå at det er noe unikt ved at ulike sider av en selv kommer til uttrykk på jobb og privat. Det er faktisk så langt jeg kan fatte og begripe en forutsetning for å i det hele tatt kunne fungere i de fleste jobber. Men jeg har imidlertid enda til gode å høre om noen andre som har dratt det så langt som til at ens profesjonelle ‘selv’ er ens private ‘selvs’ motpol slik som tilfellet er for meg..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Altså.. Her har vi den private Gry: Et ‘rotehue’ av dimensjoner og husmoremnet fra helvete. Denne versonen av selv har virkelig forsøkt, og derav så til de grader mislykkes i å oppdrive et snev av interesse for hjem og interiør bortsett fra det rent praktiske. Til slutt var hun rett og slett bare nødt til å innse at så lenge behovene for å sitte, ligge og oppbevare mat, klær og andre nødvendigheter, så gir hun flatt faen. Videre er den private Gry i bunn og grunn en latsabb som ikke gjør en tøddel mer enn absolutt nødvendig, og anser hovedformålet med å inneha et privat hjem for å være muligheten til å rote rundt som en boms etter eget forgodtbefinnende..

– Og her har vi den profesjonelle versonen. -Den som kommer til uttrykk i enhver yrkesrettet sammenheng, så vel som i enhver setting der det dreier seg om å prestere:  Et pedimeter uten sidestykke. Den profesjonelle- og prestasjonsinstilte versonen av ‘selv’ har enda til gode å plassere en blyant i boksen for kulepenner, likesom å passere et bord i resturanten uten å korrigere eventuelle uregelmessigheter i serviettenes plassering i forhold til glassene, osv. Som om ikke dette var nok, har også ‘jobb-Gry’ enda til gode å ikke vise seg å være overmåte god på renhold så vel som estitikk, i tillegg til at hun er nærmest i overmåte intens og ernergisk der hun spinner rundt som ei bie på speed som alltid finner noe å gjøre selv der ingen andre kan..

Med andre ord:.. Det er liksom ikke måte på heller, dette her.. -Og det værste er jo at det bisarre ikke stopper her, for dette fremstår jo bare som en moderat verson av splittet personlighet. – Litt sånn ‘periode-schizo’ , om du vil. Det har seg jo slik at den private- og den profesjonelle Gry opererer på ulike steder og arenaer! For som den observante leser allerede har fastslått, ville ikke dette blogginnlegget dere nå leser ha eksistert om ikke den profesjonelle versonen av ‘selv’ også rommet en blogger. -En blogger hvis profesjonelle personlighet er enerådende der hun opererer i den private Grys totalkaotiske arena! Med bloggingen, følger altså en typ front mot front kollisjon av to eksakte motpoler, så hvordan forløper nå dette seg når pedimetret skal rigge seg til for å prestere i slabbedaskens kaosdommene!?..

Utrolig nok, løses denne floken problemfritt, og det uten at noen som helst form for kompromiss er innvolvert, og derav at noen personlighetene faktisk blir nødt til å vike så mye som en tomme! Det har seg nemmelig slik at i bloggsammenheng, er det laptop’en som i hovedsak er hva jeg betrakter som arbeidsplass. -Og i motsetning til kaoset den er omgitt av, er denne maskinen preget av en rigid orden. Her er innholdet nitidig sortert i sine mapper og undermapper, liksom desktop-ikonene er plassert i et perfekt logisk utredet system forhold til hverandre. I tillegg til den fliken av en bordplass nødvendig for å hvile armene på under skrivingen og ei musematte, er det den samme militære orden hva angår filene på laptoppen som sortimentet på en arbeidsbenk. – Rart? -Definitivt! Men er en skrudd nok, så viser det seg gjerne at selv det rareste funker som et fly!

Nå og da hører en om folk som har- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten at det foreligger noen spesifikk grunn. Jeg er evig takknemmelig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Med en ‘det er ikke deg, det er meg’ -klisjé??.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg mener.. Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en vanlig foretredelse blandt folk, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! Ikke er det på noen måte å regne som en hverdagslig sak som dermed er hyppig omtalt, og ei heller eksisterer det så vidt jeg kan begripe noen mulighet for å avslutte et vennskapsforhold som venner.. Så langt jeg kan begripe, finnes det ingen måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på noe som i det hele tatt er i nærheten av en skånsom måte!

Her forutsettes jo at vedkommende ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. Det finnes ingen bakenforliggende krangel/konflikt. Det er bare det at du ikke har noe som helst til felles med denne personen lenger, slik at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Dere har ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Men dette er kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker! Men å skulle kunne nå ut med dette i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallefall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Dette er og blir slik at vedkommende er veid, men funnet for lett, og det vil jeg tro kan være en svært så vrien ting å håndtere..

Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.

Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor ville jeg utvilsomt tydd til den feige måten ved aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om et ‘cleant break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn..

Av en eller annen grunn, har det blandt oss skandinaver oppstått en kultur som går ut på at det ikke er sosialt akseptabelt å erkjenne egen dyktighet, positive sider og gode egenskaper. For meg, er imidlertid dette en like selvsagt del av det å tilegne seg selvinnsikt som det å være kjent med sine dårlige sider, og heldigvis ser vi nå også en tendens til at samfunnet som sådan er i ferd med å få en økt aksept for at folk også skal kunne vedgå seg sine gode sider. I den anledning hopper jeg i det, og deler de sider jeg virkelig liker ved meg selv.. 

⇒  Jeg danner mine meninger på selvstendig grunnlag, og tillater aldri omgivelsene å utforme mine synspunkter.

⇒  Jeg står for det jeg mener, uansett hvor kontroversielt det måtte være i allmennhetens øyne.  Jeg er med andre ord den som tør der andre tier.

⇒  Jeg har en sterk rettferdighetssans også der dette ikke berører meg selv, og er ikke redd for å synge ut der jeg mener noen behandles dårlig/galt.

⇒  Jeg har et talent for å kunne gi negative tilbakemeldinger og kritikk på en slik måte at det trigger mottakeren til å følge opp istedet for at de blir såret og lei seg.

⇒  Jeg er grenseløst lojal som venn.

⇒  Jeg tør å ta egne valg, og gå utenfor normen når det kommer til mitt eget liv.

⇒  Jeg er intelligent, velreflektert, og har en særs god evne til å se ting i perspektiv.

⇒  Jeg er svært glad i- og har et svært godt lag med dyr.

⇒  Jeg har en relativt særegen personlighet, og har lært meg å verdsette det å skille seg ut fra mengden.

⇒  Jeg er meget dedikert til jobben min.

⇒  Jeg har vist meg tøff nok til ikke å la meg knekke av de slag livet har gitt meg.

⇒  Jeg betrakter alle som likeverdige uansett hvilken sosial status de er gitt av samfunnet som sådan.

⇒  Jeg har god selvinnsikt og evner å være ærlig mot meg selv, både når det kommer til det positive såvel som det negative.

⇒  Jeg søker stadig ny kunnskap, og etter å utvide mitt perspektiv som menneske.

For et drøyt halvår siden, ‘krasjet’ Google analytics -funksjonen min (hvilket er tjenesten som gjør oss i stand til å følge med på antall besøkende på bloggen til enhver tid) første gang, da den hos meg, som hos flere medbloggere her på portalen, plutselig sluttet å registrere noe som helst. Etterhvert fikk da også jeg denne telleren opp og gå igjen, hvorpå den har forblitt gående uten nevneverdige problemer – inntil i går kveld..  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I det jeg skulle foreta en siste sjekk før leggetid, var nemmelig hele ‘spetakkelet’ forduftet fra kontrollpanelet! Der og da tvang jeg imidlertid frem hva som er best beskrevet som en falsk tro på at den antagelig bare var midlertidig nede, og at alt ville være på stell ved neste innlogging. – Et luftslott jeg bygget opp rundt det faktum at jeg ikke hadde vært nær en innstillingsfunksjon på evigheter, samt vissheten om at alt fungerte som det skulle da jeg forlot den etter den foregående visitten.  -Men jeg visste jo innerst inne at jeg facet et nytt Analytics-helvete, men orket bare ikke å forholde meg til det der og da..

Det trengs vel strengt tatt ikke å presiseres, men sånn for ordens skyld kan jeg bare stadfeste at det selvfølgelig ikke var noen Google Analytics å oppdrive i kontrollpanelet i dag morges heller. -Og det er iallefall ingen sideanalyse å spore nå, etter at frustrasjonen tok overhånd, og jeg har rast rundt i det ‘Analytic’ske riket med opprettelser av nye kontoer og all verdens innstillinger på den ‘gamle’. Nå vet jeg når sant skal sies ikke hvem som (tilsynelatende) er aktiv en gang, og om denne er tilsvarende den hvis ID jeg har lagt til siden..

Når det er sagt, ser det i det minste ikke ut til at jeg har gjort vondt værre, -av den enkle grunn at det rett og slett ikke kan se værre ut enn at hele driten brått er forsvunnet som dugg for solen!..

Finnes det noe mer irriterende en å få slike overraskelser fra helvete kastet over seg som lyn fra klar himmel!?.. For mitt vedkommende, utgjør de iallefall en alvorlig trussel for min mentale tilstand, det er iallefall helt sikkert!!