Å bli voksen innebærer at det er en god del milepæler som må passeres, og blandt disse er det enkelte debuter som brenner seg inn i hukommelsen for evig og alltid..
♠ FØRSTE KYSS: Godt gjemt under noen bord bak et sceneteppe på ‘bli kjent’ -fest med korpset i nabokommunen som 14 åring.
♣ FØRSTE KJÆRESTE: Lykken var fullkommen da jeg som 15 åring ble sammen av løperne fra friidrettsklubben. Romansen varte faktisk en 8.9 mnd før det gikk som med ‘fjortisforelskelser flest.
♥ JOMFRUDOMMEN: Den seksuelle debuten fant sted med den super-hotte sommerflirten da jeg var 17. For meg, er dette heldigvis et godt minne jeg minnes med et smil. Det er noe jeg virkelig har lært å sette pris på med tiden, da dette ikke er alle forunt. Fyren er nemmelig like bra på innsiden som utseendemessig, og vi sirklet rundt hverandre i årevis uten at det ble oss. Men på den annen side, ble det et av de vennskapene som består tross geografiske avstander og livet forøvrig, så vi har kontakt den dag i dag.
♦ FØRSTE BIL: Her er jeg litt usikker på om det var en VWGolf eller Ford escort som var den første, men disse var iallefall nr. en og to..
♠ FØRSTE JOBB: Mitt livs aller første arbeidsdag fant faktisk sted på selveste 17 mai, av alle dager året jeg var 18. Stedet var Alexander grillbar i Fredrikstad, og jeg hadde aldri stekt en hamburger (bortsett fra i stekepannen hjemme) eller tappet en softis i mitt liv. I tillegg stilte en av de to kollegene mer eller mindre like ‘clueless’ som meg, så hvordan vi klarte å dra i land dette her, er noe jeg vil undres over til den dagen jeg dør..
♣ FORLOT BARNDOMSHJEMMET: Jeg rakk akkurat å fylle 23 før jeg flyttet hjemmenfra.
• De uvitende: Ikke sånn å forstå at du må vite navnet på den bulgarske utenriksministeren for å vinne min respekt, men når folk blir svar skyldig når det kommer til slikt som den amerikanske presidenten, når andre verdenskrig fant sted eller at Norges konge heter Harald V, blir det ‘for meget’, selv for meg..
• De enkle: Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg fikser bare ikke folk som er ‘enkle’ i tankegangen, f.eks; Folk som ukritisk følger ‘the main stream’ i ett & alt, er ute av stand til å se muligheten for uforutsette sannheter/løsninger eller rett & slett ikke ser det absurde i det verdensbilde som følger religionene..
• De taktløse: Som representant for de som er tynne av natur, har jeg virkelig fått min posjon av disse.. Å kommentere kroppsbygningen min er derfor ikke å annefale ved selv den minste usikkerhet rundt egen vekt. – For i det folk tar seg slike friheter uten tanke på mine følelser, gjengir jeg ‘tjenesten’, og gjør de oppmerksom på ting ved deres kropp og utseende også..
Df-foto
• De fisefine: De som ikke kan drikke pappvin, maser på resturant- og butikkpersonalet uten hensyn til at det er andre som står for tur for betjening først, og heller ikke går av veien for å finne ting å klage på. De er så ‘fulle av seg selv’ at de mener samfunnsproblemet som følger hjemløse tiggere, er det ubehaget de, som ‘ordentlige’, rettskafne mennesker føler ved å måtte se de på gaten..
• De grådige: De som måler livskvalitet, success, vellykkethet og nytteverdi/betydning utelukkende i penger & ditto statussymboler.
De første tiårene av livet, lever en i en salig virkelighetsoppfatning der ens tid her på jorden syntes å være noe tilnærmet uendelig. Men fra 35 -årsalderen er det bare et tidsspørsmål når en vil måtte oppleve det grusomste av øyeblikk hvor illusjonen kuttes tvert i det realiteten plutselig slår ned i en som et lyn fra klar himmel. – Du blir aldri helt den samme igjen etter dette..
**FOTO: NTB** Ungdomsversonen av ‘selv’ som nylig var blitt innlemmet i stallen til NTB models og levde i den salige illusjonen av et århundre som en tilnærmet uendelighet… (Kvaliteten er så som så fordi dette var før dagens digitale foto hadde overgått utkommet av den gode gamle fremkallingskunsten, og dermed er et bilde tatt av det respektive papirbildet).
Tatt i betraktning at den første ‘alders-noiaen’ kicket inn allerede i en alder av 23, kommer det vel neppe som noen overraskelse når jeg videre kan røpe at jeg tilhører de hvis øyeblikk inntraff etter såvidt å ha billet ‘fra’ -alderen; Dvs, jeg var rett ved å fylle 36..
Rammene rundt hva jeg anser for å være et av de desidert mest dramatiske øyeblikkene jeg har opplevd fant ironisk nok sted i de mest udramatiske omgivelser som tenkes kan; Liggende på sofaen, på nippet til å sovne etter endt arbeidsdag. Døsige tanker fløt igjennom hodet, hvorpå den neste som skrider inn i min salige, smått begrensede bevissthet er gode minner fra min første treningsleir som 15 -åring, og så; BOOM!!! Jeg spretter opp med øyne på vidt gap i det hva som best kan beskrives som et mentalt lynnedslag i det jeg i ett og samme momang innser at dette minnet, som jo føles riktig så nært, faktisk går over 20 år tilbake i tid, og at jeg etter samme antall år fremover i tid til være 57(!) år gammel! 57!!! Tre år fra å fylle 60!!..
Det føles som om hodet kan bli sprengt i fillebiter fra innsiden når som helst. Mens det på den ene siden føles helt numment, føles det på den andre siden som om selve hjernen er i ferd med å fylles til bristepunktet av utregnede realiteter. Dataene som spys ut i hjernen fortoner seg som en ballong i det den blåses opp til randen, før trykket tilslutt tar overhånd, og den sprekker. Innkludert i denne rapid ekspanderende massen av erkjennelser, er det imidlertid ikke gitt rom for annet enn gru; 30 år->skolestart->alt annet enn det havet av tid 30 runder rundt solen har innebært i min bevissthet inntil noen få sekunder tilbake =>> Dvs at det altså kun er en tidslengde tilsvarende den som er gått siden skolestart frem til jeg er pensjonist!!.. – Jeg syntes å ha sluttet å puste, uten at jeg gjør noe notis av det, da jeg vil tro en instinktivt er helt på det rene med at ingen kroppsfunksjon, åndedrettet innkludert, ikke har en dritt for seg i det hjernen alikevel er i ferd med å sprenges til helvete!
**FOTO: DF-FOTO** Dagens utgave av ‘selv’ har etter sigende ikke endret seg all verden siden ungdommen [et ‘status quo’ som slett ikke er gratis å opprettholde, for den som måtte tro det] hva det ytre angår. Dagens utgave bærer imidlertid sitt preg av å ha hatt sin øyeblikkserkjennelse av livets forgjengelighet..
Den eneste vitsen av en trøst biologien har utstyrt oss med i hht å stå igjennom ‘helvetesøyeblikket’, er at tiden om ikke annet syntes å ha stoppet opp der & da.. – En vits som går over til å bli en regelrett tragedie når en tar det i betraktning at dette livets grusomste øyeblikk er det desidert siste øyeblikket en ønsker å bli fastfrosset i!
Dere som har vært igjennom dette, er definitivt helt på det rene med hva jeg snakker om, og vil, dersom dere er som meg, føle en aldri så liten lindring i det ikke å være alene ved å se opplevelsen ført i pennen av en annen. Hva dere yngre angår, skal det sies at jeg tok en overveining med hensyn til det å bidra til å fremskynde bruddet av en illusjon jeg anser for å være fordelaktig å få beholde så lenge som mulig. Når jeg så valgte å legge ut om hva som venter, er det fordi jeg etter å ha memorert tilbake til tiden ‘før’, ble klar over at denne illusjonen faktisk er ubrytelig frem til det skjer at den brytes av noe inne i en selv når den tid kommer. Dette fungerer akkurat på samme måte som da en som barn ikke kunne ta enn over seg det faktum at det faktisk var en tid før en selv kom til verden, da de få årene en hadde bevandret planeten faktisk føltes som intet mindre enn uendeligheten. Etterhvert får en jo vissheten om at en tid før en selv faktisk har eksistert, såvel som tidsfølelsen jo strekkes etterhvert som tiden går i forkant av ‘helvetesøyeblikket’ også. -Greia er bare at den gitte strekkingen blir hengende betydelig etter i forhold til økningen i individets alder, slik at den etterlengtede illusjonen får leve, vokse & gro frem til den dagen den tilslutt røskes i stykker, for så å etterlate individet i en tilstand av isende sjokk og fullstendig panikk. På den annen side, anser jeg det slik at jeg selv nok ville vært tjent med en ‘heads-up’ i hht at jeg på ett eller annet tidspunkt ville oppleve mitt livs sjokk komme over meg som et lynnedslag. Om noe, kan ingenting gjøres værre m.h.t denne opplevelsen, så om det å kjenne igjen den gitte beskrivelsen i det bomben slår ned kan gi den minste lille lindring, er det definitivt verd det..
Ikke fysisk, men like fullt har jeg blitt frastjålet nærmere 3500,- ved at noen har hacket seg vei til kontoen min og tatt ut penger!
df-foto
Operasjonen var snedig nok gjort i det førjulskaoset har nådd sitt absolutte høydepunkt. 18 desember er en dag hvor penger uansett fosser ut av kontoen som om den hadde et hull i bunnen, slik at tyveriet ikke ble oppdaget før det nye årets nye regningbunke stanser galskapen pronto, og dette med sjekking av kontooversikt atter inkluderes i de hverdagslige gjøremål.
Jeg overdriver i sannhet ikke når jeg omtaler overraskelsesmomentet for uhyggelig stort da jeg denne januardagen logget inn på nettbanken for å finne datoen for når siste lønning var inne. Jeg liksom syntes det fikk være måte på til lav saldo som kom opp i minibanken tidligere på dagen, -noe som vitterligen viste seg å stemme, for å si det slik.. For her fremgikk det jo sort på hvitt at det var foretatt 6 uttak a kr. 556,27 med +/- et minutts mellomrom med et kort av type jeg iallefall aldri har hørt navnet på før!
De identiske og mildt sagt særegne summene for uttak , i tillegg til det likeså spesielle kortnavnet ‘Eurocard [ett-eller-annet]’ gjorde at jeg umiddelbart forsto hva som hadde skjedd; Jeg var blitt ranet!!
Men nå har det seg faktisk slik at det å bli ranet på denne måten kontra ‘the old fashion way’ er et slags hell i uhell. Det faktum at det var Den Norske Bank som var i besittelse av disse pengene i ‘ransøyeblikket’, innebærer nemmelig at det teknisk sett er banken som er blitt utsatt for dette tyveriet, og ikke jeg! Når vi har penger på konto, innebærer jo faktisk det at banken låner disse pengene av oss [-derav årsaken til den hundrelappen eller to som dukker opp årlig under påskriften ‘renter’, for derav å suges tilbake som i et dragsug, hvorav det flerdobbelte beløp dras med dit de kom fra under påskriften ‘gebyrer’], hvilket i praksis betyr at det er de som uansett er ansvarlig ovenfor oss som kunder for slike tap! Så alt jeg hadde å gjøre, var altså å traske de ca 250 meterne ned til denne instansens lokaler og melde fra om det inntrufne, og voila! Pengene blir tilbakeført til min konto, for ikke snakke om at det er de som må deale med politiet osv. En ting er jo at jeg slipper å hanskes med denne etaten. Langt mer påfallende, er det jo at en ikke kan stikke under en stol at dette innebærer et adskillig større trykk på disse for å igangsette en faktisk etterforskning enn om ‘yours truely’ sto som skadelidende! Ironisk nok, ansees et tyveri av disse tusenlappene fra DNB som et lovbrudd som langt overgår den lokale politietats daglige prioritering av saker som innebærer et gram eller to av lettere narkotiske stoffer typ weed, hvilket så langt derifra ville vært tilfellet ved Gry som den skadelidende! [- Om du aner et paradox her, har du helt rett, da realiteten er at disse bortfalne tusenlapper utgjør et uten sammenligning større tap for nevnte Gry enn de gjør for DNB]..
..- Og ironien stanser ikke her! For det har seg nemmelig slik at jeg er som en 96 åring å regne når det kommer til dette med banker & penger; Jeg tilhører i bunn & grunn den gruppen som står steilt i sin overbevisning om at pengene er tryggest gjemt inn under madrassen! Her tar vi ut penger, for så å betale kontant, -og derav betales så lite som mulig med kort. Her kan jeg imidlertid tilføye en ironiens ironi, da de pengene som får stå igjen på brukskontoen etter lønnsutbetaling, faktisk er forbeholdt nettsalg [av alle ting]..
Avslutningsvis, vil jeg så presisere misjonen ved dette innlegget; Nemmelig å være på vakt når dere får utbetalt penger, og da spesielt dere som bruker DNB! Jeg aner jo ikke hvor disse tyvene har funnet en inngangsport til min konto, -om det er via mine aktiviteter, min arbeidsgiver i det de sender ut sine lønnsutbetalinger, eller om det er noe helt annet! Det jeg imidlertid vet, er at det skjedde i forbindelse med en lønnsutbetaling til en DNB -konto, -så vær på vakt!
Bortsett fra to nissemagneter på kjøleskapet som jeg like greit kan tilstå har sittet pal siden i fjord, og en beskjeden stjerne i vinduet, er leiligheten min ribbet for julepynt. Det er ikke fordi jeg ikke liker julen, men rett & slett fordi julen ikke kommer til denne leiligheten. Jul er nemmelig et årlig fenomen som kun befinner seg hjemme hos mamma..
Broren min er på samme viset, og sammen reduseres vi til to 10-12 åringer igjen i det vi trår over terskelen. Vi har begge opplevd julefrie desembre da vi var unge og naive, og inbildte oss at vi kunne feire jul hos kjæresters familie som alle andre. Men som på så mange andre områder, er ikke en Henriksen støpt i den normale formen..
Vi lærte dermed fort at et potensielt kjærestekrav om felles julefeiringer tilbragt annenhvert år hos den utkåredes familie er en dealbreaker vi rett & slett ikke kan leve med; Enten får de bli med til mamma, ellers får vi tilbringe julekvelden hver for oss. -Enkelt & greit!
Broder’n har imidlertid klart å finne ei dame som umiddelbart la sin elsk på den Henriksenske julen, dog i en mer voksen, tro mot normalen -form. Hun har dermed blitt mammas medsamsvorne i den ellers umulige oppgaven med å jage to forvokste 10 -åringer bort fra pakkehaugen under treet samtidig som det lages mat.. -Og mens vi er inne på dette med gaver.. Jeg tør faktisk gå så langt som å påstå at vi trolig befinner oss helt i toppen blandt de hvis antall gaver i voksen alder er tettest opptil barndommens trailer-lass. Det behøver hverken være dyrt eller spektakulært, bare det er pakket inn. Her velges altså kvantiteten glatt over kvaliteten, om så skulle være..
Når sant skal sies, er julen også en årlig påminnelse på at mitt valg om ikke å få barn, antagelig er det mest riktige av alle de livsvalgene jeg har gjort. Den rimelig usjarmerende sannheten er nemmelig at jeg ikke begriper hvordan jeg skulle kunne gi fra meg rollen som ungen på julaften sånn uten videre..
Og med dette, gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig så barnslig God Jul!
Hei hå, nå er det jul igjen!.. – Selv for de av oss som ikke engang er medlem av noen kirke, står julen frem som årets høydepunkt. Men ikke desto mindre er det jo unektelig en kristen høytid. Julen er i hht læren til ære for den gode, kjærlige gud som sendte sin sønn på en jordisk gjestevisitt ene & alene for at han skulle tortureres til døde slik at himmelporten atter skulle kunne åpnes for dette makkverket av et skaperverk..
I mine øyne, er imidlertid jule-budskapet et av de elementene fra den kristne lære som forteller meg at denne feterte guden langt fra er denne godheten selv som det gis uttrykk for.. Om noen skulle sies å være skapt i guds bilde, som det heter seg, så dreier det seg iallefall om psykopaten/sosiopaten, for her er det jaggu nok av fellestrekk!..
bilde: absoluttmetodist.com
For det første, er jo gamletestamentet fylt til randen av motbydeligheter ‘Vår Herre’ enten står bak, eller støtter opp om. Eksempelvis kan nevnes både incest/pedofili, voldtekter, samt ofring av barn & dyr. Videre har vi halshugginger, historier om folk som blir steinet til døde, og ikke minst oppfordring til sådan straffeforfølgelse for de som ikke benytter sin frie vilje til å danse etter pipen til ‘the big guy in the sky’. Det er forfølgelser meg her & seksuel perversjon meg der, for ikke snakke om at han faen meg også holder oss ansvarlig for foreldre & besteforeldres gjøren & laden på toppen av alt! Her hylles nemmelig ‘arvesynden’, så om en selv skulle klare å holde hodet over vannet, bærer det like fullt ned i steinrøysen, opp på korset eller noen annen barbarisk innretning dersom det skulle finnes en eller annen som påstås å ha ett eller annet ustraffet snusk på samvittigheten et par tre generasjoner før en..
Det gammeltestamentariske faenskapet blir imidlertid mer eller mindre trukket tilbake i det denne guttungen, hvis fødselsdagsfeiring nå står for døren, endelig får satt sammen sin egen ‘blekke’ takket være en driftig romersk keiser som var higen på noe nytt på religionsfronten et par-tre hundre år i etterkant av hans grelle død. At det foreligger flere logiske brister og reinspikkede paradøx i dette image-skiftet av en uforandelig og ufeilbarlig gud fra hevngjærrig og mordersk til å bli tilgivelsen og kjærligheten selv, får så være for denne gang. Det samme gjelder kredibiliteten til det bildet som blir gitt etter at høytstående romere har foretatt et nitidig utvalg og ditto modifikasjoner av det som er skrevet av folk som faktisk kjente den godeste herr Kristus for det formål å snekre sammen en religion som funket for det formålet å kue, straffe og krige som seg hør & bør en religion med respekt for seg selv..
Dette imageskiftet har visstnok lurt et stort flertall av verdens befolkning, men jeg kjenner imidlertid lusa på gangen! Julieevangeliet viser nemmelig til at den gammeltestamentariske psykopaten lever i beste velgående.. For Gud er nemmelig ikke mer tilgivende enn at han faktisk ikke har tilgitt en dritt! ‘Tilgivelse’ innebærer nemmelig at det ikke skal straffes for de begåtte ugjerninger. En straffereaksjon, betyr nemmelig at en har betalt for det en har gjort! -Og her befinner vi oss jo ved kjernepunktet; De begåtte synder kan slettes ikke tilgis, -de skal betales for! -Og den prisen, den sender han liksågodt guttungen ned for å betale.. -Er ikke det sjukt, så vet jaggu ikke jeg!.. Om en elsker noen, -det være seg om en er gudelig eller ei, så ligger det jo i kortene at en ikke påfører de unødig lidelse, i det minste!
bilde: google
Hva som gjorde meg bevisst på dette, var intet ringere enn nyheten om at ‘Den sataniske bibel’ nå er oversatt til norsk..
Dette dreier seg om en samling ritualer, spells o.l fra gammelt av, slik som bla.a Simon’s Necronomicon og den slags. -Med andre ord det som i dag betegnes som magi, men som like fullt fremdeles sees på som noe djevelsk og syndig av mange den dag i dag. Det som imidlertid er påfallende, er at mens det i forbindelse med den såkaldte gode guden er en endeløs historie om hvor galt det er å nyte livet, med askese som idealet for hvordan det bør leves, oppfordring til kriging, undertrykkelse, kvinnediskriminering og alskens tortur & forfølgelser. -Ikke bare i form av slike ekstremiteter som heksebrenningen i middelalderen, men også hvordan eksempelvis de homofile er blitt behandlet, og fremdeles blir behandlet mange steder i verden, og en masse annet dømmende og livsfornektende crap. Hva angår det som krediteres den falne erkeengelen, derimot, er imidlertid et ditto register av hvordan en kan få det best mulig; Bli kvitt plager, bli sterkere, finne kjærligheten, oppnå velstand/rikdom, uskadeliggjøring av negative energier/input i livet, og gud-hakke-og-hans-oldemor som vil kunne booste livskvaliteten til den enkelte som tar i bruk de råd som gis! Etterlivet blir kun gitt å være en nye runder på planeten, eventuelt etter å ha tatt en hvil i åndelig tilstand. -No fuzz, liksom..
– Og da må det jo være lov å spørre seg om ikke disse to velkjente kamphanene egentlig hører hjemme i motpartens bås, for å si det slik.. Jeg må i allefall tilstå at jeg ikke ville nølt et øyeblikk med å gå til den som hele tiden har villet meg vel, aldri hverken hevnet seg eller på annen måte skadet noen så vidt meg bekjent fremfor en som står bak en overveldende majoritet av all den faenskapen som har funnet sted på planeten i tusenvis av år!..
Avslutningsvis, kan jeg røpe at jeg anser det slettes ikke for usannsynlig at det venter en tilværelse etter at kroppen har tatt kvelden. Forskjellen er imidlertid at de faktiske svarene på de store spørsmålene ligger i fysikken snarere enn i disse svunne, primitive tiders overtro som fremdeles klorer seg fast i utgangen av det herrens år 2018.
Stearinslys, klesvask for hånd, TV’n redusert til en sort skjerm som opptar plass, og ild som eneste oppvarmingskilde ville gått helt greit. Jeg er faktisk fullt kapabel til å greie meg uten strøm i huset om så skulle være, bare jeg har til drift av enten laptop eller tlf, samt nettilgang. – For der går grensen for hva jeg kan klare med sinnet i behold. -En grense som nå har vært overskredet på det groveste i nærmere 4(!) dager..
Unntakstilstanden var et faktum da jeg kom hjem fra jobb søndag kveld, og som seg hør og bør setter meg ned for å slappe av forran PC’en:.. – Ingen nettilgang!! Og da det endelig, etter en nærmest søvnløs natt, var svar å få i kundetlf. kunne de opplyse at det var skjedd en feil som måtte repareres..
Visst faen er det en feil som må repareres! Det følger da det faktum at internettet ikke virker! Jeg vil vite om det er noe jeg kan fikse selv, og hvis ikke, -når det er oppe og går igjen. – At det er en feil, er det eneste jeg har skjønt fra mld kom om brutt nettilgang!
df-foto
Jeg har med andre ord levd i avkoblet tilstand siden søndag kveld, bortsett fra de få timene det tok før nettilgangen i tlf abonementet sprengtes i fillebiter, -og det har vært grusomt. -Det er i en sådan stund en får en føling med hva abstinens er, for ikke snakke om at en blir kjent med hvordan avhengighet like fullt opptrer der det ikke er noen kjemisk substans inne i bildet [spillegalskap, etc]. Sist men ikke minst, gir bortfall av nettilgang den avhengige et høyst ufrivillig, likesom ublidt innblikk i hva det vil si å bli avskåret fra omverdnen. -Isolasjon, rett & slett!
Om det hørtes ut som en overdrivelse, så er det faktisk ikke det; Her holdes jeg oppdatert på alt fra nyheter til lokale happenings, her finner jeg undervisningsmatriell der jeg måtte ønske å skolere meg, her shopper jeg, ytrer jeg meg, her underholdes jeg, og her foregår en ikke ubetydelig del av mitt sosiale liv. Når denne forbindelseslinjen blir brutt, kan jeg love deg at blir det noe grasalt stusslig! -For ikke snakke om fordummende!
Du sitter nemmelig der, sånn circa like tafatt som et gjenglemt juletre i august, hvorav du, fullt inneforstått med hvilken patetisk figur du utgjør, tar deg kraftig sammen, og tenker at da får det bare bli med nettflix..
..- Faen!..
[tankene får flyte fritt i egen idiot-verden en stund der i bevissthetens grenseland, før det plutselig slår deg typ…] Anita Skorgan, ja!.. Er hun blitt av, da?..
[Google!..]
..- Fuck!..
..Og sånn fortsetter det, hvorpå det ikke tar lange tiden før du innser forstandens begrensninger, og derav at disse er langt nærere i tid enn hva en i utgangspunktet skulle anta.. For det er kun dette ene hvis bortfall i under en måned kan frembringe gråtetokter, og som er untatt den umiddelbare tilvenningsprosess til det primitive liv a-la attenhundre-og-pil-og-bue sørger for at savnet er betydelig redusert etter kun et par dager. Istedet for å reduseres, blir internett-abstinensen bare sterkere med tiden..
Nå ser det imidlertid ut til at krisen er overstått for mitt vedkommende, og ved nedfellingen av dette fjaset følger det at jeg i det minste kom meg levende igjennom. Hva sinnstilstanden angår, er jeg imidlertid mer usikker [noe jeg, når sant skal sies, bestandig har vært], så det overlater jeg til dere andre å bedømme..
->>> Av prinsipprøper jeg ALDRI alderen min frivillig, og gjør dessuten det jeg kan for å holde den skjult!..
Intet irriterer meg mer enn at så grenseløst mye i dagens samfunn relateres til alder, både i hht lovbestemmelser & sosiale normer, For det første gjør enorme individuelle forskjeller at det blir galt på alle måter. For det andre, går det på min personlige intensjon om å bli tatt utelukkende for den jeg er som person uten at ankomsttidspunktet til planeten får spille inn. Dette har faktisk gått så langt at selv ikke nære venner kan si hvor gammel jeg er..
* * * * *
->>>Jeg har vært en fullstendig ‘space-geek’ så lenge jeg kan huske!..
* * * * *
->>> The whild side..
Jeg har en dragning mot det som kan kategoriseres innenfor kontroversielt, utagerende, og ‘downright crazy’.
* * * * *
->>> Jeg har vist meg å være svært god til å håndtere krisesituasjoner.
Etter å ha utvist evner jeg ikke i min villeste fantasi kunne se for meg at jeg hadde innen både brann & voldssituasjoner, skulle det for kun et par måneder tilbake vise seg at jeg innehar tilsvarende skjulte helteegenskaper på det medisinske plan da en besøkende plutselig falt om på jobben.
->>> Politisk, er ståstedet nær sagt så liberalt det går å komme før det begynner å vippe over til anarki.
Hvilket har resultert i en lang rekke blanke stemmesedler ved valg, før Liberalistene endelig var listet her på berget ved siste stortingsvalg.
* * * * *
->>> Jeg har bestandig hatt sterke meninger om det meste, like fullt som jeg er ute av stand til å holde inne med de.
* * * * *
->>> En annen side som bestandig har vært der, er en manglende evne til å ta til meg ‘gitte sannheter’.
Selv slikt som at demokrati er en bedre styreform enn diktatur måtte under lupen, hvor alt som fantes av data ble sanket inn, for så å foreta en selvstendig vurdering, for at jeg skulle kunne dele den oppfatningen. Det er imidlertid ikke gitt at jeg ender med å dele den allmenne oppfatningen av ting, for ikke glemme at dette fører til at jeg får vite ting andre ikke er klar over. Denne viten er tidvis ubetalelig, samtidig som den rokker ved tryggheten, slik at denne siden er å anse som både en stor velsignelse så vel som forbannelse.
* * * * *
->>> Jeg har bestått en online Menza -test, hvorav jeg ble spesielt invitert til de for å gjenta bedriften offisielt for medlemskap.
Pga at jeg foretok denne testen som en avstikker i forbindelse med et datakurs, så en med en gang at min tilbakemelding skilte seg fra de andres ved at de fikk ant. rette svar m/ hva dette tilsa på IQ skalaen, mens jeg fikk vite at jeg var innenfor topp 2% av befolkningen hva teoretiske evner angår. Jeg ser imidlertid ikke noe poeng i å joine en organisasjon fordi jeg har min åpoenbare styrke innen det teoretiske, men tar regelmessige mindre tester av denne typen for ‘boosting’ av egoet (ha ha)
* * * * *
‘
->>> Ved siden av det tidligere nevnte aldersfokuset, troner religion og at dette fremdeles har en sentral posisjon i vesten a-la 2018 på toppen av grenseløse frustrasjoner & irritasjoner i dagens samfunn.
* * * * *
->>> Jeg er en flirt og en ‘oppmerksomhetsjunkie’.
->>> Av menneskelige sider & faktorer, er det sneversynthet og korttenkthet (jmf. den nevnte religionstroen), samt manglende evne/vilje til å gjøre seg opp meninger og oppfatninger på selvstendig grunnlag som går meg på nervene.
* * * * *
->>> Jeg er oppsiktsvekkende dårlig til å synge!
Dette er noe som dro seg på opp gjennom oppveksten, da jeg etter hva jeg har forstått var innenfor ‘normalen som liten. Som en skjebnens ironi, er jeg imidlertid ganske musikalsk i hht gehør og spilling av instrument, hvilket gjør at jeg til fulle hører hvor hvor jævlig jeg låter, -men alikevel går jeg rundt å nynner og synger 24/7. Hvor fucked up er ikke det, liksom!?.
* * * * *
->>> Jeg griner for alt!
Glad, rørt, trist.. You name it! – Slusene åpnes. Unntaket som bekrefter regelen, er imidlertid at de eneste emosjonelle situasjonene/settingene jeg ikke griner, er der hvor jeg burde ha gjort det..
* * * * *
->>> Jeg anser et dyrs liv som likeverdig det til et menneske, og hva angår mine egne dyr, er de det kjæreste jeg har her i verden.
