Lykken er å være sliten

Jeg kommer til stadighet over diskusjoner med utspring i hentydninger om at en betydelig andel av de trygdede her til lands mer eller mindre er ‘snyltere’ som ikke gidder å jobbe. Selv er jeg imidlertid overbevist om at så ikke kan være tilfelle, da jeg ikke kan forestille meg å frivillig skulle frasi meg det å ha en ‘nytteverdi’ i samfunnet.. 

 

df-foto 

 

Julebordsesongen er i full gang, hvilket i aller høyeste grad også gir seg utslag i resturanten hvor jeg altså har mitt virke ved siden av bloggingen. Etter å ha løpt konstant mellom bordene i 7 timer, er en selvsagt sliten, både i hode og bein, men da jeg er så priviligert å ikke ha noen smerteområder, i tillegg til å være lett til beins, er det kun det jeg er; Sliten. .Og da mener jeg sliten på en god måte. – Hvilket vil si sånn sliten en er etter å ha hatt en god dag på jobb. En sånn dag hvor en god posjon av ansvaret har falt på en, og en har mestret alt, med den anerkjennelse som følger..

Et av de store, eksistensielle spørsmålene i vår vestlige kultur, går på dette med å være lykkelig. Hvordan oppnår en denne lykken? For meg, er svaret på dette spørsmålet gjennom mestringsfølelsen. Dette gjelder like fullt hva bloggingen angår, så vel som hva det måtte være av andre ting jeg måtte engasjere meg i. Med dette, mener jeg å si at dette med nytteverdi og mestring så absolutt kan oppnås utenom det rent yrkesmessige. Samtidig, er det ikke til å stikke under en stol at dette med mestringsfølelse i betydelig grad henger sammen med anerkjennelse, hvilket i vesentlig grad kommer gjennom vel utført arbeid.

Så tilbake til innledningen.. Da jeg trasket hjemover etter først å ha spist meg hinsides mett, som seg hør og bør for en med jobb i resturantbransjen, slo det meg hvor heldig jeg er som kan være på beina i et gudjammerlig antall timer uten en eneste plage. -At jeg, som i dag, kan kjøre på, non stop, i 7 strake timer, og kun være litt sliten.

Dette er et privilegie jeg er meg bevisst på aldri å ta for gitt, da det slettes ikke er alle forunt..

 

 

2 kommentarer
    1. Ja, greit å være litt sliten. Og ikke “feile” stort annet. Jeg er litt VEL sliten om dagen. Men skal ta meg noen avspaseringsdager framover. Hjelper nok på 🙂

      1. Ja, en bør absolutt ta slike signaler fra kroppen på alvor. Går en på underskudd over tid, møter en før eller senere ‘veggen’, og det er iallefall ikke noe å kimse av..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg