Er det noe jeg har tatt til meg i løpet av min tid som blogger, er det at ‘er man en blogger, så er man en blogger’. Det være seg om en definerer seg som en samfunns-/samtidsblogger eller ei.. – Og når en først gjør noe, så får en gå ‘all in’, ellers er det ingen vits.. Dette innebærer at det holder ikke bare å vise seg fra sin ‘rosenrøde’ side. De mørke sidene er like fullt en del av oss, og krever dermed også sin plass, og i dag er det mine ondeste gjerninger i kjæreste/datingøyemed som skal frem i lyset..
De færreste av oss går jo i utgangspunktet ikke inn for å være bevisst slemme mot andre og/eller såre noen. Samtidig, er det også de øyeblikk hvor vi virkelig ‘er oss selv nær’, som det så fint heter, men som på godt norsk heter seg ‘hvor egoismen tar overhånd, hvor vi er de reneste drittsekker av værste sort. – Der vi driter langflatt i at det vi er i ferd med å gjøre/gjør vil ramme et eller flere andre mennesker, og kanskje til å med ramme de svært så hardt, og som dermed ikke er greit på noen som helst måte..
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke akkurat gleder meg til å publisere dette innlegget, for jeg har vel enda til gode å se noen andre som har vært ute med denne typen ’tilståelse’.. Vel.. Da er det vel ikke noe mer å vente på, så:..
→ Jeg har hatt flere episoder hvor jeg har trådd over den grensen for hva som av folk flest defineres som utroskap. Grunnen til at jeg ikke sier ‘utro’ rett ut, er at det ikke har dreid seg om sex som sådan, men det har i aller høyeste grad dreid seg om ‘klining’, for å si det sånn.. – Videre har disse episodene gjerne endt med at jeg har ‘dumpet’ den respektive kjæresten rimelig hensynsløst og kynisk.
→ Jeg dumpet en fyr jeg datet på stedet fordi han dukket opp i ei bukse jeg syntes var aldeles grusom.. – Og dersom du nå ser for deg at dette dreier seg om typ pinetrange slangeskinnsbukser med neonfargede frynser, så tror du nok (desverre) for godt om meg, for det var faktisk ei olabukse hvis snitt ikke falt meg i smak.
→ Jeg er av en eller annen grunn svært god på ‘lese’ andres følelser, hvilket også innebærer en evne til å ‘spotte’ folks svakheter/sårbare sider, og enda bedre på dette, blir jeg når jeg blir sint. Jeg har derfor et hardtslående ‘våpen’ i kjeften, for å si det sånn, og det er så avgjort tilfeller hvor jeg har gått alt for langt, for å si det sånn.. Et eksempel på dette, var da jeg i en verbal tirade slo inn ‘dødsstøtet’ med å fnyse at vedkommende, -som led av dysleksi og ADHD, var så jævla dum at han ikke engang greide å stave navnet sitt riktig. -Og det var ikke en ‘heat of the moment’ -greie, for jeg visste utmerket godt hva jeg sa, og ikke minst hvilken effekt vært eneste ord av det jeg sa ville ha på vedkommende. Det var imidlertid ikke en kjæreste i dette tilfellet, men jeg regner med at folket forstår tegningen..
→ Den av mine ‘toppsynder’ som i allefall ikke i utgangspunktet var bevisst ondskap i samme utstrekning som de øvrige, var å begynne å le fordi en som var i ferd med å bli en kjæreste viste seg å være svert så liten.. -For så å etterlate fyren ‘high & dry’ uten noengang å snakke med ham igjen.
→ Det har vært noen ‘beundrere’ med stor ‘B’ opp igjennom årene, -hvilket vil si at det er nesegrust, og går over år, og dermed langt overgår ‘normale’ crush. Selv om jeg ikke har hatt den minste interesse for disse på ‘den’ måten, og de har vært verdens beste som mennesker, har jeg, i min egosentriske elsk for beundring, ved enkelte anledninger gitt de akkurat den nødvendige oppmerksomheten for å ‘reele’ de in i det jeg har ant at de kanskje kunne være på vei over denne forelskelsen, og endelig få kommet seg videre.
→ Jeg har flirtet skikkelig, og regelrett sjekket opp kjærestene til jenter jeg på en eller annen måte ikke har kommet overrens med og/eller ikke har likt kun for å ‘ta’ de..
Vel.. Da var iallefall den ‘katta ute av sekken’.. Ikke særlig sjarmerende dette her akkurat, men en får jo i det minste håpe jeg har lært noe av dette, og unngår fremtidige repetisjoner.
