Dere som har vært innom i løpet av den siste uka, har antagelig fått med dere at hunden min, Ferrari, har pådratt seg en kraftig bronkitt, og han må i den anledning innta 3 tabletter daglig i min. 12 dgr til. I den forbindelse, føler jeg nå at vi er kommet dithen hvor det må være lov å spørre de som produserer medisin for dyr, såvel som vetrinæren som skriver de ut; Hva faen er greia med å gi ut medisiner i tablettform for dyr!??
Vi mennesker ynder jo å se på oss selv som så himla smarte. Jeg er imidlertid frarøvet det privilegiet, da ethvert medlem av den firbeinte Henriksen-klanen viser seg å være sin tobeinte adoptivmor fullstendig overlegen hver eneste dag. – Og nå i disse dager, er det Ferrari som virkelig får briljere, grunnet de hersens medisinene som jeg er pokka nødt til å påse at faktisk blir inntatt av pels-pøblen, og at jeg ikke bare blir forledet til å tro så inntil jeg tilfeldigvis kommer over utspyttede piller på steder som bak TV-benken, eller ‘gravd ned’ under noe rot på gulvet..
Det jeg lurer på, er hvorvidt de nevnte ‘bakmenn’ for denne formen for medisinering selv har forsøkt å gjennomføre en tablettkur på en hund eller en katt. -For det tror jeg nemmelig neppe, for da ville det aldri ha blitt gitt i fucking tablettform!! Da hadde det garantert blitt utskrevet i den eneste formen sikker medisinering lar seg gjøre, nemmelig som mixtur, hvis oppløsning en kyler ned halsen på de med ei sprøyte!!
Mine beste odds for å få i Ferrari disse pillene uten at for mange går til spille, er ved å gjemme de i pølsebiter. -Ja, gjemme og gjemme, fru Blom.. Han vet så indelig vel hva som følger disse pølsebitene, og hvor eksakt inne i disse den respektive pillen befinner seg.. Det tok jo derfor selvsagt ikke mange dagene før han boikottet hundemat ‘all together’, med et lite unntak for å terge Knerten i går kveld med å jafse i seg rubbel og bit rett forran ansiktet på husets ‘glad-tjukkas’. Men hundemat er pr. i dag noe som kun kan inntas for gøy, for som føde, er det nå kun pølser, burgere og kylling som kan aksepteres.
Forholdene tatt i betraktning, er imidlertid dette noe jeg fint kunne leve med, bare det betalte seg i 3 oppspiste piller pr. dag. Men i formiddag fikk jeg bevist hva jeg har vært fokusert på å forhindre hele veien; Nemmelig at han får et ubevoktet øyeblikk til å spytte, eventuelt hoste opp den pillen han har bevart, finrenset for godsakene som omgikk den. Her trengs såvisst ikke lange tiden; Et par sekunder er mer enn nok!
Mitt sterkeste kort i så måte, er at uten å få dette ubevoktede øyeblikk, er han nødt til å svelge unna til slutt. Han vet nem,melig også så indelig vel at i det jeg ikke lenger ser nytteverdien i disse pølsene (i kylling eller kalkun, takk!) og fileene, blir konsekvensen å få pillene manuelt dyttet ned i svelget, samtidig som godbitene hans, som for oss andre blir redusert til helger og høytidsdager igjen..
Herregud, jeg må innrømme jeg gruer meg til den tlf. til dyrlegen som er dømt til å måtte foretas i det vi vil ha tapt x-antall tabletter. og derfor må få utskrevet flere tabletter for å få fullført kuren.. Jeg liker jo såvisst ikke å innrømme nederlag, -i noen som helst form, og selv om det respektive ærendet er å betrakte som stein hakke umulig!..
Jeg måtte fore liten hund jeg passet en gang etter operasjon , med diverse piller. Satt på sofaen, hund også tett inntil meg, i armkroken, så den ikke kunne rygge unna eller stikke av. Tablett pakket inn i litt leverpostei, dytt godt inn i munnen langt bak, og hold såpass over snuten at hunden ikke får åpnet munnen. Og se, den svelger, slipp snuten og ros og kos dyret.
Det er noe sånt vi også gjør når det ikke nytter med pølsebitene. Det ville også vært førstevalget av metode dersom Ferrari fremdeles hadde hatt en full tanngard, for å si det sånn.. For han er jo blitt 13 1/2 år, denne lille karen, og selv om han (bank i bordet!!) er sprek som en fole, har vi måttet trekke noen tenner. Dette gir ham en grei åpning, spesielt på den høyre siden, som han da benytter seg av i anledning pille-foring.
For at dette skal lykkes nå, er jeg avhengig av å treffe med biten så langt ned at hele sulamitten svelges fullstendig, og ikke bare med et sånt typ ‘halv-svelg’ han er ekspert på, hvorpå han drar til med et host som får det hele opp igjen, hvorpå han på mirakuløst vis evner å få skilt det gode fra pillen uten den minste ansiktsbevegelse, for så å la den diskret ‘lekke’ ut via munnviken og ut i den gul-hvite pelsen og etterhvert treffer marken ett eller annet sted.. 😛
Nei, den ‘pelspøblen’ min er vitterlig ikke som andre dyr (haha). Men vi har i det minste læært å ‘se lusa på gangen’, slik at vi i det minste evner å påse at han får det i seg det som han skal.. <3
Prøvd og pakke dem inn i kjøttboller./rå kjøttdeig. Ell knuse dem i maten?
Vi lykkes til slutt med å putte de i kjøttkakebiter ‘innbakt’ i leverposteig (hehe). Et klin uten like, men det funker iallefall 😉