I går ettermiddag, mottok jeg den fryktelige beskjeden om en nær venns bortgang. Et fullstendig brått og uventet dødsfall som har ført til at verden i dag har blitt ugjenkallelig fattigere enn hva den var i går..
Hvor uforutsigbart er vel ikke livet når en frisk og rask våkner opp til en ny dag, for så at en blodpropp brått bare river en bort!? Kun halvannet døgn er gått siden den glade meldingen om at du hadde fått ny jobb dukket opp på Instagram! – Og hvor urettferdig er vel ikke skjebnen når dette kan skje måneden etter at en har stumpet røyken!?
Jeg er fremdeles relativt nummen fra sjokket, samtidig som minnene strømmer på.. – Slik som fra den nyttårsdagen fra helvete, hvor du avlyste alt av planer, slapp det du måtte ha i hendene og dukket opp pronto da jeg trengte hjelp i en av de mest dramatiske situasjoner jeg har måttet håndtere.. – At du kalte hunden min og kompisen din, Ferrari for ‘Ferris’, for ikke snakke om at du var den eneste som evnet å slite ham ut så han roet seg når han hadde de ‘raptusene’ sine han gjerne hadde når han ble i overkant oppspilt.. – ‘Greia’ med at du var den eneste som var høylydt nok til å overdøve meg, hvilket igjen trigger minnet om den rungende latteren.. I 15 år fikk jeg gleden av å kjenne deg, og æren av å få være din venn. Tusen takk for at du var du.
See you on the other side.. – Glad i deg! <3
Så trist da..man vet ikke mye for seg nei.. Stor klem til deg som har mistet en god venn <3