Solen har skint fra skyfri himmel hele dagen til ende, med vårens begynnende varme i strålene. -Denne søndagen var tilrettelagt for å innta et avslappet lynne med begynnende vårfornemmelser.. Men den skyfri himmelen til tross, har dette så visst ikke vært noen solskinnsdag. – Det har nemlig vært en helt elendig dag..
Selv om årsaken til dagens elendige humør kun var relatert til hormonproduksjonen i eget hodefi, og derav ikke kunne relateres til noen ytre omstendigheteri som f.eks dårlig nytt, uhell eller annet elende, så har det alikevel en ytre årsak som er klar som dagen: De tunge dagene som har dukket opp med gjevne mellomrom det siste året, ble i dag oppjustert til et nytt nivå.. Et nivå som ikke levner noen tvil om hvilket skadepotensiale som ligger i det å leve under slike forhold som vi skruppelløst er blitt tvunget til å leve under et år til ende.
En vet jo ikke hvorvidt en skal le eller gråte i det enhver TV-kanal med respekt for seg selv viser tilbakeblikk til Statsminister Solbergs introduksjon av smittevernstiltakene, hvor hun med ansiktet lagt i de rette krisemaksimerte folder innledet med de berømmelige ordene; ‘De strengeste inngrep siden krigen’..,Forhåpentlig var utsagnet bare et virkemiddel for at folk skulle gjøre seg de tilsiktede assosiasjoner av skrekk, gru og unntakstilstand for å redde landet og forhåopentligvis en selv. Men den tyske okupasjonsmakten terroriserte da vitterlig ikke sivilbefolkningen ved å innføre besøksforbud, pålagt isolering i uker og måneder til ende med nada menneskelig kontakt what so ever! Forutsatt at en ikke bedrev smugling av diverse ting og tang over landegrensene, var det jo til og med tilnærmet fritt leiude for reisevirksomhet i årene med tyskerne og Quisling ved roret!..
Nå skal det jo sies at vi nordmenn var i en særstilling i forhold til folket tilhørende de fleste andre nasjonenene de fikk grafset til seg i løpet av de første krigsårene, men nå er det nå en gang norsk håndtering og levekår det er snakk om, og dermed blir dette selvsagt også hva en skal sammenligne med.
For all del.. Jeg mener på ingen måte at krigsårene var noen ‘walk in the park’! Det jeg imidlertid mener, er at den behandlingen som følger av den nåværende okupasjonsmakten overgår selv de restriksjoner som ble ilagt en under okupasjonstiden. Videre må det ogfså påpekes at dette er min subjektive opplevelse av hvordan smittevernstiltakene oppleves for meg i skrivende stund, hverken mer eller mindre. Jeg følte det var nødvendig å sette ord på de følelsene som råder på de tyngste dagene, da jeg vet at jeg ikke engang er i nærheten av de påkjenninger som dette koronadiktaturet er for de som virkelig sliter.. Forhåpentligvis vil majoriteten til slutt våkne av dvalen, og ikke lenger dilte etter den metaforiske bjellekua. Så lenge de styrende evner å besørge den nødvendige ballansen mellom scared shitless og et lys i en ende av tunellen som de forledes til å tro kun befinner seg en siste sluttspurt unna.. – Vel.. Det har den jo unektelig gjort i et helt år til ende, så..