Som en del av dere sikkert fikk med dere i innlegget Nå skal gjøkeredet styre asylet! på tirsdag, har jeg altså, på forespørsel, romlet meg inn i styret til Mental helse Øst, hvor jeg etter alt å dømme skal ikle jobben som kasserer/regnskapsfører. Da jeg senere denne dagen skule ta del i mitt første styremøte, klikket jeg meg inn på linken til det digitale møtelokalet, som seg hør og bør i disse koronatider, med et altoverskyggende mål for øyet: Å ydmykt ligge lavt og lytte til de øvrige møtedeltagerne i samtlige av de sakene som var på agendaen, hvorpå nebbet KUN skulle åpnes ved forespørsel/henvendelse. Om det så skulle bli med denne ene gangen i løpet av mitt liv; Nå måtte jeg da for en forbannet gangs skyld kunne klare å holde de meninger jeg garantert ville danne meg underveis inne!.. 

Men klarte jeg det? – NEI! Ikke engang i et selskap som dette, lot det seg altså gjøre for meg å holde brødsaksen lukket.. Siden møtet åpnet med en introduksjon av meg, skulle jeg jo selvsagt ta ordet i min munn under denne seansen. Da min tid i oppmerksomhetens sentrum var omme, og turen var kommet til sakene på agendaen, hvorpå min oppgave som fungerende møtesekretær var å notere de bestemmelser som ble gjort, holdt jeg hevd gjennom de første to punktene. Sannheten er at det i bunn og grunn var den tid det tok å komme såpass i siget hva notatføringen med ditto henvisninger til de respektive oppføringer i møteagendaen at det ikke var altoppslukende hva fokus angikk, slik at det ble rom for å ta inn over meg det som ble sagt.

– Og med denne gjenvundne evnen til å ta til meg de synspunkter som fremkommer i det noe er oppe til diskusjon, ja da gikk det rett åt skogen med alt som var av både ydmykhet og gode prinsipper, for å si det sånn.. Det eneste jeg kan si til egen begunstigelse i hht den oppsatte linjen jeg skulle holde, er at jeg i det minste klarte å utvise såpass med selvbeherskelse at jeg var mindre bardus i hht fremleggelsen av disse meningene som jeg da ikke evnet å holde inne med alikevel. Det er iallfall noe!

I full kapitulasjon m.h.t å innse at jeg rett og slett ikke er fysisk i stand til å holde kjeft, klarte jeg heller ikke la vær å fiske etter hint om hvordan min i aller høyeste grad delaktige styredebut var blitt mottatt da jeg etter seansen var slutt kom på tomannshånd med personen bak hva jeg ynder å kalle denne head-huntingen av ‘yours truely’. Selv om skammen over manglende selvdisiplin og troskap mot egne prinsipper var relativt uberørt av svaret på dette spørsmålet, var derimot lettelsen påtagelig da min, atter igjen, i overkant høye profil, viste seg å ha blitt svært så godt mottatt mottatt! Derav er målet videre nå å gå all in for et likeså ydmyk presentasjon i det jeg uttrykker mine hjertens meninger. – For det må da i det minste kunne gå an, selv for meg!?..

Ethvert menneske har jo sine smlleå særegenheter og sider ved seg omverdnen ikke engang hadde kunnet forestille seg i sin villeste fantasi. Noen har imidlertid flere særheter ved seg enn andre, hvorpå en også har de som skiller seg ut ved å ha mange flere særheter ved seg enn de fleste, og det er vel her jeg er redd en finner meg..  

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Her følger et aldri så lite utvalg av de særheter og særeggenheter som hefter ved min person..

->>  Jeg ELSKER å fly, og det så til de grader at oppåholdet på bestemmelsesstedet i større eller mindre grad blir å anse som der jeg skal tilbringe tiden mellom flyturene. Om ikke dette er sært nok, så har jeg enda til gode å møte et annet menneske som ikke bare har et mindset som lyder ‘jo mindre fly, dess bedre’, for ikke snakke om at opplevelsen max’es dersom flygningen krydres med noe real turbulens!..

->>  Mens andre drømmer om å reise til Australia, Hawaii, Cruise i Caribien, osv, osv, er min absolutte drømmereise å forlate planeten.. I mine øyne, kan intet komme opp i mot hvordan det ville vært å se ned på jorden som den usigelig vakre planeten den er.. Og galskapen stopper ikke her, da jeg, i et tenkt fremtidsscenario der en gruppe ble sendt avgårde for å kollonisere en annen planet, etter alt å dømme hadde takket ‘ja’ på dagen (forutsatt at ‘pels-pøblen’ min fikk følge med på reisen).

->>  Som jeg vil tro de fleste leste mellom linjene i punktet over, er jeg ‘space-geek’ på elitenivå, men ikke at den virkelig store ‘passion’en innen astronomien er den delen av dette som går under navnet kosmologi. Kort fortalt, omhandler dette det aller særeste og mest ekstreme som eksisterer. Dette er fagområdet til rollefiguren Sheldon Cooper fra komiserien The big bang theory, med den følge at jeg faktisk er en av de få som faktisk vet hva sånt som the string theory, dark energy/matter, osv går ut på.

->>  Paralellt med slike supersære interessefelt som nevnt over, innehar jeg den likeså markante side ved meg som vel må sies å være like ‘harry’ som den er tomhjernet; Nemlig den som proppfull av forventning benker seg forran TV-skjermen for å la meg innhylle i søppel-realityenes vidunderlige usmakelighet og den slags nedrigheter..

->>  Hva som begynte som små opprør mot samfunnets oppheng i dette med folks alder, hvilket faktisk irriterer meg mer enn noe annet, tok etterhvert helt av, slik at det i dag nesten er blitt som et slags varemerke å regne at jeg aldri oppgir alderen min bortsett fra (dog høyst motvillig) til myndighetene.

->>  Jeg har på en eller annen måte stilt spørsmålstegn ved min egen sinnstilstand så lenge jeg kan huske. I voksen alder, oppstår det stadig situasjoner hvor denne usikkerheten hvorvidt jeg i realiteten er hakke gal, men på ett eller annet vis har klart å holde en relativt normal front utad. I slike stunder, er det nettopp denne tvilen rundt egen forstand som er holdepunktet for det moitsatte; -At jeg faktisk er ved noenlunde sans og samling..

->>  Om det (av en eller annen absurd grunn) skulle tippes hvilken blondine over det ganske land som ville hatt størst mulighet til å komme helskinnet fra en spasertur gjennom Bronx’ bakgater etter å ha foretatt et minibank-uttak, ville jeg faktisk svart meg selv uten å nøle. Jeg har nemlig vist meg å ha en absurd kjemi med de tilhørende det mest utagerende av hva menneskeheten har å tilby..

At det følger en god posjon rariteter ved min person, burde jo være klart for enhver som har dumpet innom denne bloggen på ett eller annet tidspunkt.. At det etterhvert også er blitt noen snodige faktorer knyttet til selve bloggen, er det vel imidlertid neppe noen som kjenner til!.. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

->>  Denne bloggen har (til dags dato) aldri plassert som nr.100 på topplisten.

->>  Det høyeste antall sidevisninger i løpet av et døgn som er blitt registrert på denne bloggen, fant faktisk sted så langt tilbake som til en av mine aller første ‘uparfymerte’ utblåsninger! Saken var den st jeg i forbindelse med at årsdagen med de anonyme grågrønne røykpakkene hadde passert, og jeg benyttet denne anledningen til å øse ut all min frustrasjon over røykeloven generelt, og de siste idiotiske tilføyelser spesielt. Dette utbruddet skulle vise seg å avstedkomme med en interesse jeg aldri hadde kunnet se for meg i min villeste fantasi.. Jeg husker ikke det nøyaktige antall, da jeg kun hang meg opp i at det bikket 1000..

->>  Med tanke på hvordan denne utgivelsen i stor grad består av ‘uparfymerte’ meningsytringer, der det brytes med det politisk korrekte over en lav sko, og kontroverser følger på løpende bånd, er det vel intet i bloggsammenheng som overrasker meg mer enn fraværet av uttrykt harme i kommentarfeltet.. Spesielt etterhvert som bloggen har vokst, og kommet opp på et viss nivå, -hvorpå jeg på toppen av alt fronter en holdning til smittevern og koronapolitikk som er intet mindre enn et synonym til bråk og sinn i kok..

->> At bloggen er linket under navnet ‘gryende’, og dermed også står oppført under dette navnet på topplisten, er at den ble åpnet under navnet ‘Gryende Tider’, før jeg etter kort tid foretok navnendringen til mitt fulle navn uten ‘dikkedarer’. Årsaken var rett og slett viten om at bruk av eget fulle navn var veien å gå for at bloggen skulle sprette frem ved googling av navnet mitt.

->>  I det jeg startet å blogge, så jeg hverken for meg at det ville utkomme hverken personlige berettelser eller typiske ‘rosa’ innlegg omhandlende slikt som skjønnhet, hår, mote og make-up.Jeg så for meg utgivelsen som et talerør for meningsytringer og refleksjoner knyttet til dagsaktuelle saker og samfunnsrelaterte fenomen. Ikke sånn å forstå at bloggen ikke i vesentlig grad bærer preg av denne opprinnelige misjonen, men dog ikke i større grad enn at jeg anser det for trygt å kunne klassifisere den som en variert utgivelse.

Som det noble mennesket jeg i det minste forsøker å være, er jeg jo fullt klar over det nedrige i det å utvise misunnelse. – Altså, den smålige formen for misunnelse der en ikke unner andre suksess.. Dette er hinsides patetisk, og derav særs usjarmerende, for å si det på penest mulig vis, og derav lysår under min verdighet.

– Men ikke i dag.. For i dag mener jeg meg nemlig berettiget til å mene, – og det i all  offentlighet, at det på dagens toppliste er flere blogger som faen så ufortjent er bedre plassert enn min!.. 

At jeg i utgangspunktet regnet med en høyere plassering ut i fra den plasseringen mine respektive stats ville gitt på gårsdagens liste, er slettes ikke uvanlig. Ikke at gårsdagen var for en katastrofe å regne på bloggfronten, men noen god dag var det vitterlig ikke, så ut i fra insatsen, plasserte jeg i grunnen som fortjent.

Men et lettere distrahert hode grunnet den ventede introduksjonen på styremøtet i mental helse Øst til tross, så ble det i det minste blogget! – Hvilket er langt mer enn en kan si om de respektive bloggene hvis suksess ikke er forunt..

Synkront med sesongstarten av Ex on the Beach, så popper et par-tre forlengst skrinlagt blogger tilhørende deltagere i realityen opp på listen. E. T par av de popper såpass høyt opp fra denne glemselen dal de har ligget siden siste innlegg ble klort ned for halvannet år og lenger siden, at det var såpass irriterende at de bærer en stor del av skylden for at jeg i dag tillater meg denne småligheten med god samvittighet!..

Min blogg raser nemlig, som fortjent, raka vegen ut av topp 100-listen bare den forblir uten oppdatering en eneste dag! Da dette skjedde for et par dager siden, innebar dette at jeg ble feid rett ned i de utplasseres avsidesliggende mørke fra en plass i listens midtsjikte, så uten noen reality-boost må en høyere enn som så for å kunne hvile på sine laubær! (-Og, når sant skal sies; Takke faen for det)..

Jeg mener.. Mario Riera, som visstnok plasserte lavere enn meg, men dog plasserte, la ut sitt siste innlegg (bortsett fra et ‘copied & passed’ reklameinnlegg fra Mars i fjord) for halvannet år siden.. I dette, ligger at gode, oppdaterte og velholdte blogger faktisk ikke plasserte, så jeg er faktisk ikke bare smålig på egne vegne her, da jeg har nedrighet nok til å favne alle!

Men om nevnte plassering var ille, så skulle det bli verre enn som så, for på noen-og-førtiende plass, finner jeg Helene Hima’s blogg hvorpå hun i det sist utlagte innlegget meddelte sine beste ønsker for 2019 sammen med et knippe selfies der hun var pyntet til fest..

Her skal det også nevnes at en serie andre listeplasserte blogger som har ligget brakk i månedsvis danner et godt fundament for den nå eksploderte irritasjon..

Men hvor fortærende nå enn disse velplassert etterlatenskaper er, ville jeg etter alt å dømme holdt meg for god for å gjøre dette innlegget selv etter å ha sett meg slått av de gjemte og Long time glemte blogger som den tilhørende Helene Hima. For det som ikke bare fikk meg til å synke til dette nivået, men å synke til dette nivået med en stolt følelse av rettmessighet, var synet av en blogg som der det knapt var blogget tilhørende Melina Johnsen, – Som IKKE blir å se i årets sesong av serien som gjorde henne kjent, men som er aktuell i forbindelse med at hun er idømt 100 dagers fengsel etter å ha råkjørt i en cocktail av en rus bestående av sprit og kokain. Frk. Johnsen satte seg selvsagt bak tattet uten noengang og hatt ‘lappen’, etter først å ha endt en disputt (les; slosskamp) med å foreta et velplassert ballespark på en stakkars medborger som også hadde tatt seg en fest den aktuelle natten.. Jeg er såvisst ikke en uskyldsren og pen pike uten svin på skogen selv. Jeg skal ærlig innrømme både å ha vært ‘waisted out of my mind’ så vel som å ha sittet på i en stjålet bil (ehh.. her håper jeg formelen har virket slik at den siste informasjonen som ble gitt ble usynlig for deg, Mamma..) Men selv i mine galneste øyeblikk, kunne det ikke falt meg inn å rappe den feteste bilen innen øyesyn, for så å feie av gårde i såpass hasardiøse hastigheter at politiet faktisk avbrøt biljakten etter henne i det dette ble ansett for farlig, og dette mens jeg var waisted out of my mind..

Og at den pressedekning som ble henne tildel fordi hun unektelig har utsatt både folk og dyr for betydelig fare i tillegg til voldsutøvelse booster den knapt rørte bloggen hennes til en plass et godt stykke høyere oppe enn min, da mener jeg meg berettiget til skamløst å utvise all verdens smålig misunnelse med hevet hode i selvrettferdighetens navn!..

Hold dere fast, folkens, dette er nemlig ingen click-bate! Tro det eller ei, men ‘gale-Maja’ er nå blitt styremedlem i Mental helse Øst!.. Som noen av dere kanskje husker, ymtet jeg frempå om et nytt jobbemgasjement for en tid tilbake. Den gang var det hele for diffust for å gå ut med enda, men siden det første styremøtet går av stablen i dag, så er det brått en realitet.. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nå er det muligens en og annen leser som sitter som forsteinet i en sjokktilstand.. At lederskikkelser innen mental helse finner det for godt å typ ‘head-hunte’ selveste ‘gale-Maja’ som styremedlem i en av deres underavdelinger, kan nok oppfattes som det endelige bevis på at verden har gått fullstendig av skaftet!

Men jeg kan berolige med at det faktisk ikke er så galt som det høres ut (-for det ville unektelig vært krise i ordets fulle betydning). Jeg er nemlig tiltenkt jobben som sekretær, med en liten mulighet for at jeg kan ende opp som kasserer. Skrive er jo unektelig noe jeg kan! Mens alternativet innen regnskap er aktuelt fordi jeg tok meg av dette selv i tiden som selvstendig næringsdrivende, med unntak av det første halvannet til to årene.

Så da håper jeg samtlige atter igjen har fått åndedrettet i omløp, mens det blodet som frøs til is har tint opp, og har gjenopptatt sin sedvanlige sirkulasjon..(?)

Til tross for at jeg så visst hverken skal legge meg opp i det faglige eller (gud forby) være den som møter mennesker på krisetelefon, er dette unektelig et verv som gir en følelse av å bli stemmen til den jeg en gang var..

Ikke sånn å forstå at jeg har gjennomlevd noen krise i den forstand, men jeg gikk unektelig på en ‘smell’ for 10-12 år siden. Derfor kar også jeg fått erfare hvordan det å måtte kave seg frem i et NAV -byråkrati gjør vondt en himla mye værre når bare det å åpne posten tidvis føltes som en tilnærmet uoverkommelig oppgave, for ikke snakke om å møte den ovenfra-og-ned -holdningen fra konsulent til klient!

Mental helse Øst, består nemlig i vesentlig grad av erfaringskonsulenter, hvilket vil si folk som har tatt utdannelse på bakgrunn av problemer de har vært igjennom. Mitt møte med veggen kvalifiserer neppe til noe sånt, men jeg blir heller ikke sittende som et mehe uten å kunne relatere meg til de issues som bringes på bane. Forhåpentligvis, er jeg i ferd med å bli del av en fantastisk greie som hjelper folk på beina igjen etter at de på ett eller annet vis har falt utenfor..

Aldri vil jeg kunne bli YouTuber eller bloggeren i Bloggerne.. Ikke fordi det ikke kunne vært gøy, men fordi hensynet til mine medmennesker umuliggjør sysler som innebærer å kringkaste ulyden av Gry.. Nå lurer vel de fleste på hva i himmelens navn jeg driver og fabler om nå; Vel.. Det har seg rett og slett sånn at jeg ikke er velsignet med noen lys, soft og feminin  jentestemme. Sannheten er nemlig den at jeg ikke bare er høylytt som en britisk hooligan, da jeg tar dette til et helt nytt nivå ved at røsten i seg selv, -eller klangen om du vil, rett og slett låter helt+ for jævlig.. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Nå har jeg liksom bestandig hatt det med å omgås hyggelige, høflige og veloppdratte mennesker, og som dermed er alt for sivilisert til å påpeke ens mindre flatterende sider. Innad i familien, råder det imidlertid en mindre varsomhet i hht hva en sier og tidvis også klager på ved andre, slik at jeg slett ikke er fremmed for hentydninger om å senke volumet i selskap med mine nærmeste. Hadde det imidlertid vært en lydhør stemme av denne smått hese/raspete som ikke bare er behagelig å lytte til, men etter sigende også sexy, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at lydtoleransen ville økt deretter. Men da den lyden som blaster ut av dette ‘nebbet’ er best beskrevet som den som kunne forventes av avkommet dersom en mikset ei kråke med ei skjære, for så å legge volumet til det hos ei måke, sitter man unektelig igjen med en røst ikke en gang moder’n kan elske i ubegrenset monn..

Når dette er sagt, så har jeg dog blitt tvunget til å ta inn over meg hvor jævlig sounden min er ved egen ‘hjelp’.. I all hovedsak ble jeg meg bevisst på de ulydene jeg representerer da jeg var ung og lovende i betydningen av å kunne løpe styggfort i forhold til mine jevnaldrende av samme kjønn, og tok en medalje i større stevnene, ble man gjerne hentet inn til intervjuer med lokale radio- og TV-kanaler. For mitt vedkommende, ble det å gi seiersintervju bare kult en eneste gang; Den første. -Og da kun frem til jeg spent slo på hva jeg mener å huske var Radio Fredrikstad, og jeg ble rammet av mitt livs sjokk. – Jeg låt altså så hinsides skrekkelig at jeg ikke visste min arme råd.. Tusen tanker raste igjennom hodet, slik som ‘Hvordan i helvete er det mulig for folk å omgås dette her!?

Ja, jeg er klar over at ingen liker å høre sin egen stemme på opptak. Men for normalt-lydende, er jo dette åpenbart noe en venner seg til, da det ellers ikke ville vært hverken TV-personligjheter eller YouTubere, for å si det sånn! For meg, derimot, lot dette seg aldri gjøre, for da ville dette ha skjedd i løpet av den nevnte perioden.. Sannheten er og blir at jeg har en skjærende sound, og det er ikke ‘meg’ men en velfungerende selvinnsikt.

Men selv for kråke-måka, finnes det faktisk en frelse.. Det har seg merksnodig nok slik at jeg lyder uten sammenligning mye bedre på engelsk, og i aller høyeste grad også på svensk enn hva jeg gjør på norsk! Nå er vel dette de tre språkene jeg kan flytende, hvilket selvsagt begrenser et potensielt studie av lyd vs. språk.. Men da dansk og norsk er like idiotisk å definere som to språk som det ville vært om det samme gjaldt britisk engelsk og amerikansk, har det jo fra tid til annen sluppet noen ord i den danske språkdrakten, har jeg umiddelbart blitt helt på det rene med at det danske tonefallet og ordutforminger gjør seg enda dårligere til min røst enn den jeg er belemret med her på det norske østland.

Ja, alle skal vi ha vårt, det er helt sikkert! Men det er i det minste en ting jeg kan skryte av i stemmeøyemed, og det er at det faktisk er blitt oppdaget at jeg kan synge bursdagssangen (og andre sanger for den saks skyld) sammen med den lyriske alt, Olga Marie Mikalsen i den legendariske Soloreklamen, og stemmelikheten er så til de grader at i det det høye volumet på spilleren brått ble skrudd ned, for med det at både jeg selv og den respektive gjengen jeg var med fikk seg tidenes overraskelse i det Olgas stemme fortsatte ufortrødent, -gjennom meg! Dermed kan jeg med hånden på hjertet slå om meg med å kunne synge som en kjent sangerinne, så det!

I det jeg sitter og ser på The Voice (blind auditions), og dommer Espen Lind gir uttrykk for hvor overrasket han ble da han fikk se personen bak stemmen han hørte, og dennes fremtoning var helt annerledes enn hva han så for seg, ramler det lattermildt ut av meg; ‘Welcome to my life!.. ‘  

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I møtet med nye mennesker (primært i private/uformelle settinger), er overraskelsen typisk fundamental i det jeg åpner munnen, og det som kommer ut, bryter så totalt med hva de kunne forestille seg komme ut i fra den ytre fremtoningen. – Noe som har vist seg være en uttømmerlig kilde til morsomme og minnerike opplevelser..

Nå har det seg slik at mitt sprik mellom det utseendemessige inntrykket og den personen som befinner seg på innsiden, faller heldig ut. Den de ser, gir etter sigende et litt ‘forfinet’ inntrykk, noe som i mine kretser innebærer en lettelse i det det viser seg å være ‘anything but’. Som nevnt, har reaksjonene vært udelt positive, uansett om det har blitt en umiddelbar greie, eller om det er fremkommet som en typ tilståelse i etterkant. – Og selvsagt er det også i denne sammenhengen de episodene som skiller seg ut som regelrett legendariske:

Det aller første som slår meg, må være blant de kuleste tilnavn som noensinne er blitt gitt; Nemlig ‘Ghetto-Barbie’, hvilket vedkommende etterhvert ble utvidet med varianten ‘Østkant-Barbie’, sånn for variasjonen skyld.

Et annet tilfelle verdt å nevne, er den gang det store overraskelsesmomentet ikke forløp seg i løpet av den innledende presentasjonen og den påfølgende small talk som innebærer at min indre ‘bryggesjauer’ kommer for en dag, men kom først da samtalen dreide over på fotball og den nylig avspilte ligarunden i Premier league. Her skulle det nemlig vise seg at ei blondine med en ditto fremtoning, overhodet ikke forventes å være den som med største selvfølgelighet ytrer navnet ‘Ian Wright’ i det spørsmålet om hvem som scoret seiersmålet for Arsenal på overtid! – De kunne jo vitterlig ikke vite hvordan min tilblivelse, som et produkt av de ihugede sportsfantastene Karin M. og Arne Henriksen innebærer at jeg etter alt å dømme er født med en eller annen unik form for mottager i hjernen som automatisk snapper opp det av relevans innen den norske tippeligaen i tillegg til nevnte Premier League!

Videre, står min tidligere kollega, sjefens bror Tu sin betroelse angående den  uspiselige ‘stuck up bitch’ en jeg gav inntrykk av å være ved vårt første møte.. For hans reaksjon, førte nemlig til at de signaler som ble sendt ut ikke avstedkom med spesielt positive reaksjoner på ham som person heller! Disse reaksjonene, kombinert med de faktorer som utgjorde bakteppet for de dårlige vibbene som ble sendt ut ved dette møtet sett opp i mot det vennskapet vi faktisk endte opp med å få, er rett og slett et ubetalelig minne å se tilbake på.

For første gang, opplever jeg i skrivende stund å befinne meg i en sjokktilstand etter hva som best kan beskrives som om lyset brått blir slått på i en mørklagt hjerne, og bevisstheten slås i bakken av hva den får se organismen har foretatt seg i dens fravær.. Det her er faktisk seriøst urovekkende, da det vi snakker om her, er noe så graverende som å brått bli seg bevisst på at en har funnet det forsøket verdt å tilføre håret en teint av blått ved hjelp av en hjemmesnekret fargevariant bestående av blekk fra tusj, vannstoff og en aldri så liten dæsj askeblond fargekrem.. 

Bildet over, viser hvordan det hele fortonet seg i det bevisstheten kicket inn etter hva som brått kan vise seg å ha vært et fravær med skjellsettende konsekvenser..

Her syntes det imidlertid også presserende å gi en forklaring på hvorfor i himmelens navn jeg ikke umiddelbart farer ut på badet for å vaske ut galskapen i det jeg returnerer til sans og samling? For det skriker jo ikke akkurat ‘mentalt på stell’ av det å sette seg til å blogge om det inntrufne i en sådan stund.. Men saken er nemlig slik at også dette med tid var bortfalt fra hva som var meg bevisst i denne perioden, og galskapen faktisk vedvarte såpass lenge at håret (hvilket fremkommer av bildet) rakk å tørke (hvilket betyr at virkeperioden for vannstoffet er over) før den inntrufne retur av sans og samling. Med andre ord, så er mitt hårs skjebne allerede forseglet, og fasiten for følgene av det som er blitt gjort vil være den samme om jeg så skulle vente til i morgen med å vaske ut faenskapen..

Men det er jo ingen vei utenom, så en får bare stålsette seg og ta tyren ved hornene, eller hva det nå er de sier, krysse fingre å håpe på det beste (les; greit lar seg fikse).

FORTSETTELSE FØLGER!! Så følg med i morgen, da resultatet vil bli offentliggjort, – uansett!

I dag skulle vise seg å være blant de der jeg plutselig gripes av foto-ånden, – som igjen drar med seg en ellers godt skjult småsær kunstnerånd av ‘naturbarn’ typen, og her følger altså utkommet av det hele.. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet