Ethvert menneske har jo sine smlleå særegenheter og sider ved seg omverdnen ikke engang hadde kunnet forestille seg i sin villeste fantasi. Noen har imidlertid flere særheter ved seg enn andre, hvorpå en også har de som skiller seg ut ved å ha mange flere særheter ved seg enn de fleste, og det er vel her jeg er redd en finner meg..  

Her følger et aldri så lite utvalg av de særheter og særeggenheter som hefter ved min person..

->>  Jeg ELSKER å fly, og det så til de grader at oppåholdet på bestemmelsesstedet i større eller mindre grad blir å anse som der jeg skal tilbringe tiden mellom flyturene. Om ikke dette er sært nok, så har jeg enda til gode å møte et annet menneske som ikke bare har et mindset som lyder ‘jo mindre fly, dess bedre’, for ikke snakke om at opplevelsen max’es dersom flygningen krydres med noe real turbulens!..

->>  Mens andre drømmer om å reise til Australia, Hawaii, Cruise i Caribien, osv, osv, er min absolutte drømmereise å forlate planeten.. I mine øyne, kan intet komme opp i mot hvordan det ville vært å se ned på jorden som den usigelig vakre planeten den er.. Og galskapen stopper ikke her, da jeg, i et tenkt fremtidsscenario der en gruppe ble sendt avgårde for å kollonisere en annen planet, etter alt å dømme hadde takket ‘ja’ på dagen (forutsatt at ‘pels-pøblen’ min fikk følge med på reisen).

->>  Som jeg vil tro de fleste leste mellom linjene i punktet over, er jeg ‘space-geek’ på elitenivå, men ikke at den virkelig store ‘passion’en innen astronomien er den delen av dette som går under navnet kosmologi. Kort fortalt, omhandler dette det aller særeste og mest ekstreme som eksisterer. Dette er fagområdet til rollefiguren Sheldon Cooper fra komiserien The big bang theory, med den følge at jeg faktisk er en av de få som faktisk vet hva sånt som the string theory, dark energy/matter, osv går ut på.

->>  Paralellt med slike supersære interessefelt som nevnt over, innehar jeg den likeså markante side ved meg som vel må sies å være like ‘harry’ som den er tomhjernet; Nemlig den som proppfull av forventning benker seg forran TV-skjermen for å la meg innhylle i søppel-realityenes vidunderlige usmakelighet og den slags nedrigheter..

->>  Hva som begynte som små opprør mot samfunnets oppheng i dette med folks alder, hvilket faktisk irriterer meg mer enn noe annet, tok etterhvert helt av, slik at det i dag nesten er blitt som et slags varemerke å regne at jeg aldri oppgir alderen min bortsett fra (dog høyst motvillig) til myndighetene.

->>  Jeg har på en eller annen måte stilt spørsmålstegn ved min egen sinnstilstand så lenge jeg kan huske. I voksen alder, oppstår det stadig situasjoner hvor denne usikkerheten hvorvidt jeg i realiteten er hakke gal, men på ett eller annet vis har klart å holde en relativt normal front utad. I slike stunder, er det nettopp denne tvilen rundt egen forstand som er holdepunktet for det moitsatte; -At jeg faktisk er ved noenlunde sans og samling..

->>  Om det (av en eller annen absurd grunn) skulle tippes hvilken blondine over det ganske land som ville hatt størst mulighet til å komme helskinnet fra en spasertur gjennom Bronx’ bakgater etter å ha foretatt et minibank-uttak, ville jeg faktisk svart meg selv uten å nøle. Jeg har nemlig vist meg å ha en absurd kjemi med de tilhørende det mest utagerende av hva menneskeheten har å tilby..