Gjøkeredet skal styre Asylet!!

Hold dere fast, folkens, dette er nemlig ingen click-bate! Tro det eller ei, men ‘gale-Maja’ er nå blitt styremedlem i Mental helse Øst!.. Som noen av dere kanskje husker, ymtet jeg frempå om et nytt jobbemgasjement for en tid tilbake. Den gang var det hele for diffust for å gå ut med enda, men siden det første styremøtet går av stablen i dag, så er det brått en realitet.. 

 

 

Nå er det muligens en og annen leser som sitter som forsteinet i en sjokktilstand.. At lederskikkelser innen mental helse finner det for godt å typ ‘head-hunte’ selveste ‘gale-Maja’ som styremedlem i en av deres underavdelinger, kan nok oppfattes som det endelige bevis på at verden har gått fullstendig av skaftet!

Men jeg kan berolige med at det faktisk ikke er så galt som det høres ut (-for det ville unektelig vært krise i ordets fulle betydning). Jeg er nemlig tiltenkt jobben som sekretær, med en liten mulighet for at jeg kan ende opp som kasserer. Skrive er jo unektelig noe jeg kan! Mens alternativet innen regnskap er aktuelt fordi jeg tok meg av dette selv i tiden som selvstendig næringsdrivende, med unntak av det første halvannet til to årene.

Så da håper jeg samtlige atter igjen har fått åndedrettet i omløp, mens det blodet som frøs til is har tint opp, og har gjenopptatt sin sedvanlige sirkulasjon..(?)

 

 

Til tross for at jeg så visst hverken skal legge meg opp i det faglige eller (gud forby) være den som møter mennesker på krisetelefon, er dette unektelig et verv som gir en følelse av å bli stemmen til den jeg en gang var..

Ikke sånn å forstå at jeg har gjennomlevd noen krise i den forstand, men jeg gikk unektelig på en ‘smell’ for 10-12 år siden. Derfor kar også jeg fått erfare hvordan det å måtte kave seg frem i et NAV -byråkrati gjør vondt en himla mye værre når bare det å åpne posten tidvis føltes som en tilnærmet uoverkommelig oppgave, for ikke snakke om å møte den ovenfra-og-ned -holdningen fra konsulent til klient!

Mental helse Øst, består nemlig i vesentlig grad av erfaringskonsulenter, hvilket vil si folk som har tatt utdannelse på bakgrunn av problemer de har vært igjennom. Mitt møte med veggen kvalifiserer neppe til noe sånt, men jeg blir heller ikke sittende som et mehe uten å kunne relatere meg til de issues som bringes på bane. Forhåpentligvis, er jeg i ferd med å bli del av en fantastisk greie som hjelper folk på beina igjen etter at de på ett eller annet vis har falt utenfor..

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg