Menneskene jeg ikke kan fordra!

Jeg kan selvsagt ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg er nok neppe alene om å ha visse mennesketyper en rett og slett ikke kan fordra.. 

 

 

Her må det imidlertid presiseres at min subjektive opplevelse av at et menneske er ‘uspiselig’ ikke er synonymt med at det objektivt sett er noe ‘galt’ med vedkommende. Årsaken til at jeg opplever disse som irriterende, er rett og slett at de innehar visse grunnleggende personlighetstrekk, virkelighetsbilde og/eller meninger/oppfatninger som er stikk i strid, og derav uforenlige med mine. Like fullt, opplever jeg de som både irriterende, og om jeg skal være helt ærlig, tidvis enfoldige, slik at jeg begrenser all omgang med disse til den rene høfligheten en nærmest er programforpliktet til å utvise som et resultat av at en tross alt er ‘vokst opp i et møblert hjem’..

Når det er sagt, kan det imidlertid ikke benektes at denne listen over mine ‘deal-breakers’ hva personlige egenskaper angår, også finnes de som en vel må kunne si er å betrakte som objektivt ufordragelige, for å si det sånn..

Vel.. Her kommer i allefall de ufordragelige, det være seg om de er for mer eller mindre subjektive å betrakte, på løpende bånd:

  • Utseendekommentatorene  →  De som syntes å være avhengig av å gi negative kommentarer til sine medmennesker ang utseende m.m for å øke egen selvfølelse og/eller gi utløp for hva som i realiteten er åpenbar misunnelse. Disse menneskene later til å næres av det å få andre til å føle seg triste, miserable og generelt besørge et dårligere selvbilde/selvfølelse hos de som innehar trekk de selv ønsker seg.
  • Følgerne/’saueflokken’ →  De som åpenbart ikke danner seg sine egne meninger og standpunkt, men som justerer disse slik at de til enhver tid matcher hva som er politisk korrekt, i tillegg til å ha forkastet alt av egen smak, hvorpå det som likes og mislikes er fullstendig overlatt til tidens trend å avgjøre. Fra mitt ståsted syntes det å være fint lite som skiller dette adferdsmønstret med det hos kvegflokken som slavisk følger bjellekua..
  • De uverdige fremmedkulturelle  →  De som blir gitt privilegiet av en oppholdstillatelse her i landet, men som kun har forakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Dette er den gruppen innvandrere som ikke bidrar men kun forlanger, hvilket utgjør en grell kontrast til at de som bidrar ikke forlanger noe som helst!
  • Sytepavene  →  De som glatt kan holde klagesangen om hvor lite hjelp de får, hvor lite penger de får osv, osv fullstendig blottet for det minstemål av selvinnsikt som kreves for å se at de ikke bidrar med noe som helst for å gjøre seg fortjent til det de får. Disse skal bare ha og ha uten å gjøre en dritt, og fordømmer både systemet så vel som de som har mer, uten å ta det arbeidet disse tross alt har lagt ned for å oppnå disse godene med i betraktningen.
  • De uvitende  →  Jeg forlanger overhodet ikke at man skal holde seg up to speed med alt av nyhetssaker, og ha full ‘kåll’ på alt fra de interne konflikter i Syria til hva innbyggerne i Gausdal kommune måtte anse for å være den viktigste saken i det det skal avholdes kommune- og fylkestingsvalg. Men en viss grunnleggende basiskunnskap må en da kunne forvente og forlange av voksne borgere i et opplyst samfunn, som f.eks slikt som når det skal avholdes stortingsvalg, så vel som kommune- og fylkestingsvalg her på berget. Om mulig enda mer prekært vil jeg nå si det er å f.eks kunne navngi de mest sentrale medlemmene av kongefamilien (får regelrett fysiske smerter av folk som ikke engang kan navngi kongen og dronningen), statsministeren og USAs president. -For ikke å snakke om de som ikke engang er i nærheten av å kunne tidfeste annen verdenskrig..
  • De troende  →  Fra mitt ståsted, taler det å fremdeles tro fullt og fast på det verdens- og virkelighetsbildet som gis i religionene i vår tid og opplyste del av verden rett og slett for mangel på intelligens i skjønn forening med den ovenfor nevnte uvitenheten. Hadde denne gruppen i det minste kunnet leve i sin tro uten å belemre andre med den, ville de forsåvidt være til å utstå, men ut i fra hva jeg kar kunnet observere fra den kanten, syntes dette å fortone seg fysisk umulig.
  • ‘Pissmæggene’  →  De som opptrer som om de lever og ånder for å forsure dagen din.. For de som har fulgt med på komiseriene til Lene Kongsvik Johannesen, er ‘pissmægga’ perfekt portrettert i form av karakteren ‘Wenche’. Dette er mennesketypen som aldri har noe positivt å si om noen eller noe som helst. min opplevelse av denne mennesketypen, er at de rett og slett misliker latter og glede på det sterkeste, hvorpå de later til å næres av å gjøre dagen litt surere for de rundt seg. Videre er den typiske ‘pissmægga’ så forutinntatt det er menneskelig mulig å få blitt (les; Trump-rasist), liksom det er de som klager høylytt over alt av service de mottar, og generelt det arbeid som er utført, mens h*n selv anser det som hevet over enhver tvil at NAV er deres selvsagte inntektskilde.
  • Haterne  →  Det er vel neppe noe behov for noen nærmere forklaring når det kommer til denne gruppen, og ei heller årsaken til at disse asosiale individene som i all sin patetiske smålighet ynder å spre om seg med ‘dritt’ på nett er å finne blant de mennesketypene jeg overhodet ikke kan fordra.

Populære meninger!

I løpet av min tid som blogger, har jeg ved gjentatte anledninger vært inne på hvordan jeg, på godt og vondt, aldri har klart å ta til meg såkalte ‘gitte sannheter’, da jeg er ute av stand til å godta noe som helst uten selv å grave frem det jeg kan finne av for- og motargumenter, for så å veie disse opp i mot hverandre i en helhetsvurdering. En graverende konsekvens av dette, er dermed at jeg titt og ofte ender opp med å se ting i et annet lys enn det som råder i samfunnet forøvrig. Jeg er en fri spirit, som det så fint heter, eller rebell, – avhengig av øyet som ser.. Men det er faktisk ikke så at denne besettelse av å legge meg opp meninger uavhengig av ytre påvirkning er ensbetydende med konsekvent å bryte med det som dominerer i allmennheten! Det kan like gjerne være at jeg lander på samme sted som den allmenne oppfatning. Men da det ikke er behov for å argumentere saker folk allerede er enig i, blir det selvsagt til at de er kontroverser som blir viet spalteplass her på bloggen. Dette innlegget blir imidlertid et unntak.. 

 

 

Som et motstykke til den nylige utgivelsen der jeg deler mine mest kontroversielle oppfatninger hva de norske smittevernstiltak ene angår, tenkte jeg nå, for en gangs skyld, å dele et knippe grunnoppfatninger der jeg har endt opp med å være helt på nett med allmennheten, og derav godt plassert innenfor de politisk korrekte rammer..

→  Jeg er akkurat like rystet over Donald Trump’s presidentskap som det overveldende flertall av det norske folk.

→ Jeg stiller meg 100% bak den norske styringsmodellen hvor grunnprinsippene er demokrati og ytringsfrihet, i tillegg til å være et klasseløst samfunn hvor man i betydelig grad deler på godene, og har en sikkerhet i de statlige trygdeordninger.

 

 

→ Jeg kunne ikke vært mer enig i at sykehus/helsetjenesten, skolevesenet og eldreomsorgen er de offentlige tjenestene som bør settes øverst på prioriteringslisten.

→ Jeg blir særs provosert i det noen tar til orde for enhver lemping av abortloven, samme hvor ubetydelig og eller snever den respektive paragraf måtte være.  Merkelig nok, med tanke på mitt ellers så lunkne engasjement hva barn angår, er dette saksområdet hvor min indre kvinnesaksforkjemper slår ut i full blomst..

→ Jeg føyer meg inn i rekken blant de mange som mener straffeutmålingen for voldskriminalitet er for lav, i tillegg til at disse sakene bør gis den høyeste prioritet m.h.t oppklaring.

→ Jeg er i bunn og grunn en merkelig skrue som det tidvis kan være svært vanskelig, om ikke umulig å bli klok på 😉

A sucker for scents!

Jeg har, uten å overdrive, fysisk vanskelig for å passere et parfymeri uten å raide stedet for nyheter og ‘stæsj’, for så etter den regelrett hyperaktive gjennomgangen å forlate stedet med et hypet sinn og en pose fylt med remedier jeg, når sant skal sies, overhodet ikke trenger.. 

 

 

Utkommet, er at jeg har sminkesett, kremkrukker og parfymeflasker overalt! Bildet over, viser utvalget som er plassert på kommoden i stuen, hvis skuffer er fylt til randen av tilsvarende remedier. – Hvilken horde ikke bare gjentar seg på badet, men også på kjøkkenet, da den største skuffen er forbeholdt nettopp dette; Parfymeriartikler. Når en så legger til en normal ansamling av øvrige remedier, føles det tidvis som jeg befinner meg på randen til at Norges svar på Operah ankommer ‘Casa Henriksen’ i følge med et fullsatt kamerateam for en riksdekkende TV-kanal, tett fulgt av et arsenal buldosere, konteinere, og hva det ellers måtte være behov for i gjennomføringen av kongeriket versjon av ‘Ekstreme samlere’..

 

 

Men i motsetning til den tradisjonelle ‘horderen’, er ikke jeg innehavende den nødvendige dosen vett og forstand som kreves for å skamme seg over hordingen. I mine øyne, er det ikke noe som er overflødig! Jeg tar nemmelig gjevnlig små gjennomganger av mine velduftende besittelser, for med dette å få stadige overraskelser i form av nydelige farger, kremer og dufter fritt frem for påføring såvel som for eksperimentering!

 

 

I følge min erfaring, er det nemlig så visst ikke slik at galskap er noe ensidig negativt, hvilket denne er et lysende eksempel på i det den innebærer nær sagt daglige overraskelser i form av disse stadige oppdagelser av egne innehavende. – Men andre ord, blir det jo daglige doser av både bursdager og julaftner!

 

 

Hva er jeg for noe??

Til tross for iherdig forskning, er det til dags dato ikke latt seg gjøre å finne ut av hva bevissthet, – eller sjel om du vil, faktisk er for noe. Vi har faktisk ikke den ringeste anelse, og er dermed ikke et grann nærmere svaret på dette spm. enn da det først ble stilt, hvilket kan dateres til tidenes morgen.. 

 

 

Det eneste svaret vi har, er det vi finner ved å gå inn i oss selv, da dette dreier seg om det som gjør at du er akkurat deg. – Selve kjernen i din eksistens: Det som står igjen om en skreller bort alt det inlærte og tiltatte ‘crap’et og den biten som er blitt formet av omgivelsene; Altså selve DEG i din persons reneste form, – den du ville vært uten ytre påvirkning what so ever…

En annen ting man har klart å finne ut av, er at det finnes ulike grader av bevissthet, hvorpå smågnagere a-la mus, hamstre, osv er tenkt å inneha den enkleste formen for bevissthet. Dette har sitt utspring i at en mener at et bevisst individ kjennetegnes ved at dette er seg sin egen eksistens bevisst. 

Men HVA denne bevisstheten, hvilket man særlig i religiøse kretser ynder å referere til som sjelen består av, har vi ikke den ringeste anelse om. Vi er med andre ord fullstendig clueless når det kommer til HVA pokker vi er for noe!  Man tenker at den ligger i hjernen, men kun fordi det føles ut som det er her den er plassert, da dette jo er vårt tenkende organ..

 

 

Det desidert største spørsmålet i denne forbindelse, er jo hvorvidt dette ‘jeg’ et er uløselig knyttet til kroppen, eller om den kan – og vil holde frem sin eksistens uavhengig av denne. I følge religionene, er det jo nettopp denne bevisstheten som for snille og rettroende gutter og jenter gis adgang til å tilbringe evigheten i paradis.

Selv har jeg ikke ei religiøs celle i kroppen, men det innebærer såvisst ikke at en fortsatt eksistens etter at legemet har takket for seg er utelukket! Faktisk syntes det rett og slett å være alt for mange med en alt for høy troverdighet som med rimelig sterk bevisførsel trekker i motsatt retning.. Men hvorvidt disse fenomen det her er snakk om virkelig dreier seg om avdøde ‘skrotter’ som har inntatt en annen form for eksistens, har jeg selvsagt ikke svaret på (var det så vel, ville jeg vasset i penger og nobel-priser i den 7 himmel). – Men selv om en ikke vet, har jo de fleste av oss våre formeninger, så hva tror du?..


 

Hensynsløse munnbindbrukere!

Samtidig som jeg med innestengt fnis har kunnet konstantere at den norske vinterbekledning kombinert med de maskebedekkede ansiktene får folket til å fremstå som kryssninger mellom niqab-innpakkede muslimer og Michael Jackson m/fam anno 2004, har det oppstått en gry’ende mistanke om at en ikke ubetydelig andel av den nevnte maskebruk snarere er motivert av ønsket om å fremstå koronapolitisk korrekt med rett til å rette pekefinger enn et glødende engasjement for å redde de risikogruppetilhørende.. Årsaken til denne nagende mistro mot mine bemaskede landsmenn, er rett og slett at den nobelheten som påberopes ved å maskere seg innenfor andres øyesyn, faller på steingrunn når mengden fraslengte masker når dithen at en blir nødt til vase seg vei over en innsjø av andre menneskers snørr, spytt og gørr for å komme seg inn i matbutikken! 

 

 

Jeg mener.. Det formelig tyter godt brukte, og derav innsausede masker ut over kanten på enhver offentlig avfallsdunk, mens det å krysse en offentlig parkeringsplass, – for ikke snakke om parkeringshus, innebærer å måtte bane seg vei der en går med snørr-og-gørrfiller til knærne!

Dette er allikevel for ingenting å regne i forhold til det hurtig eskallerende antallet som dukker opp i butikkhyllene, der de lynkjapt er blitt stukket inn mellom syltetøykrykkene, vaskemiddelflaskene fra JIF, eller min personlige “favoritt” : Dyttet ned i haugen av bananer!..

Jeg er virkelig ikke pirkete, liksom jeg er kjemisk renset for bakteriefobi. – Jeg tør faktisk å gå så langt som til å påstå at det synlige Norge knapt nok finnes en mindre pirkete- og mer uvøren person enn meg, da jeg er hellig overbevist om at et optimalt fungerende immunforsvar er avhengig av å utsettes for en daglig dose dritt av betydelighet.. Men dette gjelder altså åpenbart kun i forhold til den politisk plettfri fasaden folk fronter i andres påsyn. I det øyeblikk de trår utenfor det observerbare rom, er virkeligheten imidlertid en ganske annen.. – For så snart disse menneskene dette gjelder er utenfor øyesyn, så kvitter de seg med sine etterlatenskaper uten å senke de som måtte utsettes for disse motbydeligheter i etterkant! Jeg lurer jo på hvordan f. eks vedkommende som benyttet sitt ubevoktede øyeblikk til å stappe snørr kluten sin ned mellom bananene reagerer i møtet med andres etterlatenskaper!?

 

 

Handlinger av denne typen, er faktisk like utenkelig for det upirkete ‘selv’ som det å skulle konvertere til islam, eller å stille naken midt på Karl-Johan i ‘beste sendetid’. Greit at jeg overhodet ikke er pirkete, er kav uenig i det meste hva covid-håndteringen angår, liksom de andre områder hvor min personlige oppfatning kolliderer med rådende politisk korrekthet, liksom rådende politiske vedtekter. Men dette er såvisst ikke ensbetydende med et ønske eller det å ha til hensikt å opptre provoserende ovenfor andre! Om mulig enda mindre samsvarer disse særegenheter med fronting av regelrett neandertaleroppførsel som det å etterlate seg brukte munnbind blant matvarene på Kiwi! Om mine oppfatninger syntes aldri så provoserende og motstridende til eget virkelighetsbilde, så vil jeg i min adferd i det minste alltid gjøre mitt for å unngå å være til sjenanse for andre. Dessuten er den personen som opptrer i andres påsyn identisk med den som opptrer utenfor, da min personlige integritet er avhengig av å kunne stå 100% inne for den jeg presenterer meg for.

Skjerpings!!

Man skulle jo tro at en restaurantsansatt i disse lock-down tider ville fylt en god porsjon av all den ørkesløse tiden med å blogge så det metaforiske blekket sprutet. Ved inngangen til mitt første møte med lukking-og-isolasjonshelvetet, var den latterlig naive innstillingen at dette gir i det minste anledning til virkelig å kjøre på for ‘boosting’ av bloggen! Hva jeg imidlertid ikke tok med i betraktningen, var at en naturlig følge av et fullstendig stillestående samfunn, er at en selv lar seg synke ned i den samme hengemyren som verden forøvrig..  

 

 

For det første, så blir det jo fint lite å skrive om for en aktualitetsblogger når intet skjer! Frustrasjonen gikk faktisk så langt jeg var på nippet til å dra med kameraet til matbutikken for å dra et ‘ukens matinnkjøp’ – innlegg utpå vårparten en gang.. Gudskjelov glimtet det til med en tilstrekkelig dose sans og samling i grevens tid, så jeg slipper å måtte leve med et sådant downfall..

For all del.. Det er jo garantert de hvis konsept gjør dagligvarehandelen relevant, men jeg, med mitt trauste forbruk av kneipbrød, havregryn og ferdigmat er definitivt ikke en av disse ‘de’, for å si det sånn!

 

 

Den aller største bloggerutfordringen i disse ulvetider, er imidlertid å unngå å bli ‘den daglige sutrer’ gjennom et konstant oppkomme av skildret elendighet og utbroderinger av hvor jævlig alt [les;lock-down] suger. Ett og annet ‘rant’ dann og vann, er det såvisst ikke noe galt i, – siden vi nå en gang fremdeles befinner oss i en tid der alt faktisk suger, men det er grenser for hvor hyppige oppdateringer fra mitt innholdsløse lock down-helvete den stakkars likestilte bloggleser skal måtte utstå..

Men selv om Ragnarokk altså later til å vedvare på ubestemt tid, har jeg faktisk fått et nytt og spennende jobb-prosjekt servert rett i fanget! Dette er nå på trappene til å presenteres i et eget innlegg, hvorpå jeg kan røpe såpass at det dreier seg om noe jeg nekter å tro det vil være mulig å kunne se komme!..

 

Bilder som ALDRI skulle vært på bloggen!

Da var tiden inne for atter en gang å skjemme seg ut gjennom å tapetsere bloggen med bilder som aldri ville kommet offentligheten for øye dersom en bare hadde vært velsignet med et minstemål av skam.. 

 

Dagens første makkverk, viser et uttrykk som vel må sies å peke i retning av alvorlig sinnslidelse..

 

Dernest, har vi et besynderlig knippe blinkskudd som er blitt til ved uhell.. Det urovekkende, er jo at all verdens utilsiktede knips ikke rokker ved det faktum at jeg har sett akkurat så hakke gal ut i de respektive øyeblikkene bildene ble tatt..

(Ja (ehh..), hva skal man si til sånt som dette her!?..)

 

Dernest har vi de jeg selv føler mest skam over: De hinsides mislykkede poseringene..

 

..- Og sist, men så visst ikke minst, har vi de der man bare ser hinsides dopet ut, uten at en kan si noe som helst om årsaken til den miserable fremtoningen..

 

Angst!!

Gjennom hele oppveksten og godt inn i voksen alder, anså jeg ‘angst’ for å være et merksnodig, og ikke minst småskrullete fenomen som gikk ut på at de rammede brått ble rammet av panisk redsel helt ut av det blå. – Rett og slett en redsel for ingenting som kunne utløses av sånt som å gå ut døren, eller den kunne være uten spesifikke triggere ‘what so ever’. Merkelig og sært var det åkke som, for ikke snakke om at det etter hvert vel må sies å avgrense seg til å bli et typ ukebladfenomen for ‘utgåtte kjerringer’. 

Derifra, har angstbegrepet fått en stadig videre betydning, og ikke minst en hurtig eskalerende målgruppe, slik at det i dag vel må kunne sies at det finnes en angst i oss alle..  

 

 

For mange, er angsten så altoverskyggende og derav en så dominerende del av hverdagen deres at den regelrett herper livet deres. Dette dreier seg i første rekke om den sosiale angsten, der slikt som å stikke innom matbutikken, for ikke snakke om å fikse det å ha en jobb oppleves som en umulig oppgave. Men samtidig, har de samme menneskene gjerne nada problem med å forholde seg til døden, -hvilket fenomen jeg, som fyker fryktløst rundt til både butikker og arbeidsplass, hvorpå jeg både jabber i vei til fremmede, og kauker ubesværet i vei til forsamlinger, fikser så dårlig at bare det å se ordet på trykk gjør at det begynner å snøre seg sammen i halsen..

For i fraværet av den sosiale angsten, liksom de øvrige angstformer, har jeg blitt belemret med den jeg for bare et par-tre år tilbake fikk vite gikk under betegnelsen ‘eksistensiell angst’. I utgangspunktet, er denne en redsel for døden, men samtidig er det litt mer komplekst enn som så; En ting er at det også her finnes undergrupper, hvorav det for en av disse eksempelvis dreier seg om en redsel for egentlig ikke å eksistere, -at virkeligheten, slik vi kjenner den, faktisk er en illusjon, noe ala som i den kjente filmtrilogien Matrix. For mitt vedkommende, er det derimot ingen angst knyttet til den nåværende eksistens og virkelighetens sannferdighet, for å si det sånn. Men like fullt dreier angsten også i mitt tilfelle om det ikke å eksistere. Altså: Det er bevisstheten, -enkelte vil også referere til det som sjelen, som er kjernepunktet her, og da muligheten for at kjernepunktet av det som er DEG ikke skal eksistere..

Dette lyder jo unektelig som en dødsangst, hvilket det jo på sett og vis også er, men det skiller seg ut ved at dersom jeg fikk vissheten om at det ventet en eller annen videre eksistens etter at vi forlater den legemlige tilværelsen, ville problemet vært løst ved at grunnlaget for angsten rett og slett var blitt eliminert.

Jeg  tenker dermed det i det minste vil kunne være verdt et forsøk å oppsøke en eller annen sterkt hjemsøkt plass, med det håp for øyet å få bevitnet livet ‘på den eventuelle andre siden’ med egne øyne. For å møte et spøkelse, vil rett og slett gjøre underverk på et helt nytt nivå hva mitt liv og tilværelse angår. Døden ville da også for meg blitt ‘en naturlig del av livet’..

Avsløringer, bokstav for bokstav!

Etter at jeg i gårsdagens innlegg Slik jeg ble meg, fra 1-10, følger jeg opp dette i dag med å røpe særegenheter med navnet mitt som utgangspunkt.. 

 

 

Grubler:  Jeg er en såkaldt grubler, og det så til de grader!

Rotete:  Jeg er vel så langt unna et ordensmenneske som det er menneskelig mulig å bli.

Ytterliggående:  Mitt politiske ståsted, er nærmest så liberalt det får blitt før det begynner å bikke over til anarki.

 

Helse:  Jeg er så heldig å tilhøre det lille mindretallet som er fullstendig fri for sykdom, skader og/eller plager.

Empat:  Men siden jeg heldigvis ikke er blant de som ikke evner å skille mellom egne og andres følelser og smerte, tok det et gudjammerlig antall tester før jeg åpnet opp for muligheten for at de samstemte sluttkonklusjonene faktisk kunne medføre riktighet. Det var imidlertid først da jeg leste meg opp på emnet, og fant ut at det var ulike typer innen dette her jeg skjønte at det faktisk var tilfelle.

Nysgjerrig:  Som barn var jeg helt ekstrem, men jeg er i aller høyeste grad en nysgjerrigper også som voksen.

Rappkjeftet:  Jeg ‘har det i kjeften’, som det heter seg, og vet så absolutt å gi svar på tiltale.

Intuitiv:  Jeg har en sterk intuisjon, hvilket i bunn og grunn er synonymt med en sterk/sikker ‘magefølelse’.

Kontroversiell:  En betydelig andel av mine synspunkter kan oppfattes som kontroversielle. Jeg er svært egenrådig når det kommer til å gjøre meg opp mine meninger, holdninger og oppfatninger, og nekter å la meg styre av hverken politisk korrekthet eller tidens trend.

Sarkastisk:  Jeg er både innehaver av en sarkastisk form for humor, samt at jeg får en såkalt ‘bitende tunge’ når jeg blir sint.

Ekstrem:   Jeg har en ubrytelig dragning mot de ekstreme, det være seg i den ene eller den andre formen. – Kort fortalt alt som bryter med a4 -rammene.

Nordisk:  Ifølge gentesten til My Heritage, er jeg skandinavisk tvers igjennom, ‘pure breed’, straka blodveien til vikingene. Det viser seg også at ansiktet mitt har mange av de samme trekkene som særpreget de kvinnelige vikingene, noe jeg ikke kan nekte for at jeg syntes er litt kult.

Det er Jul bare 2 mnd i året!

Det var en gang.. – For ikke så veldig lenge siden, faktisk, at ‘det var jul bare en gang i året’. Ikke sånn og forstå at det er blitt jul noen flere ganger siden det, det er bare at den er blitt så forbannet lang at det syntes rart å betegne julen som en ‘én gang i året kind of event’ .. 

 

 

For all del.. Jeg vitterlig ELSKER julen og alt som har med den å gjøre. Men når denne begivenheten, hvis forberedelser er gitt å starte i tråd med adventstiden faktisk kupper butikkhyllene allerede i slutten av oktober, så mister du meg..

I det jeg videre er vitne til det ene juletreet etter det andre være oppe i all sin glitrende skrud i god tid før det første lyset er gitt å skulle tennes i adventsstaken, håper jeg inderlig, for de respektive innehavernes skyld, at dette ikke dreier seg om ekte trær med ditto dryssende granbar. For det har seg nemlig slik at jeg har kjent traumet av å ha fått typ 98% av et juletres samlede granbar på gulvet mellom stue og utgangsdør, -og det hadde kun vært oppe i halvannen uke! Enda dette dreide seg om et godt under gjennomsnittet stort tre, så kan jeg kort røpe at den siste nålen ikke var ute før i begynnelsen av august.. Dette lagt til grunn, tør jeg ikke engang tenke på hvordan det skal la seg gjennomføre å dele stue med et tre av dobbel størrelse i 3-4 ganger så lang tid uten at det endelige utkommet av denne pre-pyntingen vil være betydelig forringelse av dets eieres mentale helsetilstand..

Likeså, føler jeg at et fix-ferdig julehus halvannen mnd før høytiden ringes inn snarere legger en demper på julestemningen enn å øke den. Julestasen skal jo liksom være noe spesielt, -en typ unntakstilstand som mister brodden av å nettopp det å være en unntakstilstand når tilstanden faktisk vedvarer fra midt i november til godt ut i januar.