Selv om tabuer har blitt brutt i hopetall siden den sexuelle frigjøringen satte i gang paralellt med kvinneopprøret for full likestilling på midten av 1960 tallet, er det fremdeles mange ting som fremdeles er tabu i det vi er på vei inn i siste kvartal av 2019. – Faktisk mange fler enn en kunne tenke seg i utgangspunktet. Jeg har gått fenomenet litt nærmere etter i sømmene, og derav funnet frem til hva som i mine øyne syntes å være de største tabuene i dagens Norge.. 

→  Overspising og fedme, samt å påpeke fordelene ved å være slank:  ‘Positive body image’ trenden har tatt helt av, slik at det å påpeke dårlige matvaner hos overvektige er blitt svært tabubelagt i løpet av de siste par årene. Videre er det heller ikke ‘lov’ å snakke høyt om fordelene ved å være slank.

→  Å gå ut offentlig med at en foretrekke slanke/spedbygde kropper:  Mens det er full aksept for menn å åpne opp om at de foretrekker former, blir de nærmest hullet om de går ut med at de foretrekker en kraftig kroppsbygning, mens de som går for den spedbygde typen blir stemplet overfladiske, kvinnediskriminerende, drittsekker og det som værre er. Slanke mennesker er såvisst ikke innkludert i det mangfoldet som feires..

→  Sex og dating med handicap eller kronisk sykdom:  Jeg tviler sterkt på om noen har hørt/deltatt i en diskusjon/samtale vedrørende de utfordringer som følger det å ha et handicap eller gitte kroniske sykdommer når det kommer til dating og sex dersom de ikke finnes i ens nærmeste krets..

→  Flerfoldige sexuelle tilbøyligheter og fetisjer:  Jeg så for en tid tilbake en skikkelig ‘eye-opener’ av en BBC-dokumentar. Her fikk vi nemmelig vite hvordan vår ensidige oppfatning av folk med pedofile tilbøyligheter som overgripere selv om de ikke har gjort seg skyldig i noe som helst. I tillegg til anonyme spørreundersøkelser hadde de også fått noen i tale, og budskapet var ensidig både i hht spørreundersøkelsen, de intervjuvede og alskens spesialister; Hadde vi heller verdsatt det å oppsøke hjelp for å eliminere seg selv fullstendig som en potensiell forgriper, ville vi endelig oppnå å få til en reduksjon av overgrepstilfeller.  Slike legninger er selvsagt det mest alvorlige, men også en rekke andre tilbøyligheter er fullstendig tabubelagt, og bedrives dermed i det skjulte.

→  Fysiske og mentale ulikheter som følge av rase/etnisitet:  Å f.eks stille spm. om hvorvidt noen folkeslag har en mer krigersk mentalitet enn andre, basert på hvordan de har opptrådt opp gjennom historien, er fullstendig lukket og låst. Det kan imidlertid ymtes frempå med at afrikanske etnisiteter innehar fysiske fortrinn i enkelte idretter, hvilket ville ført til en gjeninnføring av gapestokken om det var europeiske folkeslag det var snakk om..

→  Kritikk av Islam:  Det er svært begrenset hva som kan ytres av kritikk mot islam og innvandring av mennesker med islamsk bakgrunn uten å få  ‘lynsjmobben’ på nakken som hyler om at en er rasist, nazist og gud vet hva..

→  Påpeke de begrensninger fysikken medfører for kvinner vs. menn på enkelte områder:  Jeg ville f.eks løyet om jeg påsto noe annet enn at jeg er langt mer fascinert av/interessert i de idrettskonkurranser som består av menn enn jeg er i kvinneøvelsene, da menn løper fortest, kaster lengst/hardest, osv, osv. Dette er det imidlertid ‘strengt forbudt’ så mye som å ymte frempå med ute i det offentlige rom!..

→ Tale til fordel for en økt segregering:  Dette gjelder alt fra åpenhet rundt et valg om å fjerne et foster etter at det er gjort negative funn i forbindelse med forstervannsprøven, til dette med ‘designerbarn’ ved kunstig befruktning.

→ Å ikke like barn:  Et tabu jeg selv har fått kjenne på, er hvordan det fremdeles blir uglesett å kunne styre ens begeistring for små barn.

For noen uker tilbake, fortalte jeg den spesielle historien til katten min, Knerten, i et innlegg som desverre ikke har nådd ut slik det var ment å gjøre da det viste seg å være min tur å oppleve at teknikken sviktet slik at det aldri ble lansert på forsiden. I den senere tid, har jeg imidlertid sett flere som har løst dette ved å republisere via et nytt innlegg, hvilket jo er en glimrende ide som for min del betyr at også dette innlegget kommer ut på samme vis som de øvrige.  

->>>  KLIKK!  ->>>

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Tradisjonen tro, er det også i forkant av årets kommune- og fylkestingsvalg blitt avholdt skolevalg. Elever ved de videregående skoler over det ganske land har dermed atter en gang orientert seg i det politiske landskapet, og funnet frem til det parti som i størst grad representerer deres synspunkter. Spesielt for dette skolevalget, er imidlertid at ikke alle er gitt muligheten til å finne ‘sitt’ parti under de rådende demokratiske prinsipper. Elevene på Lillestrøm, er nemmelig blitt utsatt for manipulasjon for å få flest mulig stemmer til et bestemt politisk parti grunnet et prosjekt satt i scene av NRK Folkeopplysningen..  

Formålet med det hele, var i følge NRK Folkeopplysningen, som sto bak prosjektet, å øke bevisstheten rundt falske nyheter og manipulasjon gjennom media og sosiale medier, men kritikken har formlig haglet etter at sannheten om det manipulerte valget er kommet for dagen. Det som får folk til å reagere, er at det fremstår som om de unges stemmer ikke tas på alvor. -At de demokratiske prinsipper ikke gjelder i samme grad for denne gruppen som for andre. Av det jeg har sett av omtale og ytringer i forbindelse med denne saken, har samtlige vært mildt sagt kritiske bortsett fra arrangøren,og skolens ledelse, som godtok prosjektet satt ut i livet for elevene ved Lillehammerskolen. I tillegg, har faktisk de respektive elevene et langt mer positivt syn på det de har blitt utsatt for enn folket forøvrig..

I den forbindelse, var jo jeg, som seg hør og bør, nødt til å gå dette etter i sømmene for dermed å kunne danne meg en oppfatning på selvstendig grunnlag. Er det virkelig et slikt overtramp som dette massive flertallet i befolkningen hevder, eller har det faktisk en verdi som faktisk vil være med på å sikre at demokratiet fortsatt får forløpe i sin pureste form i fremtiden?..

Ut i fra de elevene hvis synspunkter har kommet meg for øret, syntes de, som tilsynelatende de eneste på nåværende tidspunkt, å ha fått en økt bevissthet rundt falske nyheter og den slags snusk, hvilket slulle indikere at prosjektet i det minste har virket etter planen på de utsatte. Hva befolkningen forøvrig angår, har de i det minste fått nok PR, dersom vi forutsetter at all PR er god PR. Hvorvidt prosjektet satt ut i praksis for nasjonen å se effekten falske nyheter og manipulert informasjon har på et valgresultat i praksis, gjenstår å se. Her lar det seg iallefall ikke gjøre å si noe som helst inntil sinnene er lagt seg.

Men om vi nå går ut i fra at disse dataene som har kommet ut av å manipulere valget ved denne skolen har en fremtidig verdi i hht formålet.. Er det greit å underminere demokratiet på denne måten, tatt i betraktning at min. halvparten av disse elevene tross alt er stemmeberettigede?.. Det han jo faktisk ikke stikkes under en stol at den manipulerte infoen og det de er blitt utsatt for i den forbindelse sitter i underbevisstheten, og derav vil gi faktiske utslag i valgkampen!?..

For det er nemmelig ikke småtteri som ble iscenesatt for disse ungdommene. Her var stort sett det som finnes i boken av skitne triks innkludert, som f.eks infiltrering av sosiale media, spredning av de nevnte falske nyheter, manipulert info, osv, osv. Kort fortalt, har NRK folkeopplysningen satt inn såpass med ressurser at det elevene her ble utsatt for tilsvarer det en stat med det for øyet å manipulere valgresultatet i en annen vil gå for [les; Putin og Russlands (åpenbare) innblanding i det siste amerikanske presidentvalget]. -Og slikt som en får ‘foret’ hjernen med på denne måten er jeg langt fra sikker på at en evner å kvitte seg med selv om en har fått vite hva en er blitt utsatt for, og at den meningen en har gjort seg opp eventuelt er manipulert frem. Det er jo faktisk en kjennsgjerning at det kun er en ørliten prosentandel av hjernens informasjonslager som er oss bevisst, så at det fremdeles finnes manipulerte sympatier liggende i underbevisstheten hos de elevene som har stemt i tråd med det de er blitt påvirket. Dette bør ikke nødvendigvis gi seg utslag i at de stemmer det respektive partiet som ble fremmet i skolevalget. -Men om vi f.eks tenker oss en elev som upåvirket i et normalt skolevalg/valg ville stemt Sp, men her er manipulert til å stemme MDG, ender opp med å stemme Sv eller Ap i det reelle valget, har de jo blitt dratt mot venstre kontra hvor de ville befunnet seg om de hadde fått lese seg opp på partiene upåvirket. -Så å innkludere stemmeberettigede i dette prosjektet, iallefall så tett opptil valget, er ikke greit, sett fra mitt ståsted.

Når det er sagt, ser jeg imidlertid nytteverdien i det som er blitt gjort, samt at det var nødt til å være en viss alder på personene prosjektet ble utført på, siden det tross alt har som formål å vise hvordan reelle valg kan manipuleres. Hadde de f.eks brukt ungdomsskoleelever, vil disse være såpass unge at de er for lette å styre kontra en voksen til at resultatet kan bli tilkjennegitt den nødvendige legitimitet i hht hvordan voksne vil kunne la seg påvirke.

I mine øyne, både kan og bør en i særskildte tilfeller faktisk gå rimelig langt med det for øyet at målet helliger midlet. Intet eksempliserer vel dette bedre enn de manipuleringsprosjektene som er blitt satt i scene i tiden etter 2.verdenskrig med det for øyet å finne ut av hvordan en hel nasjon kunne gå så fullstendig av skaftet som tyskerne gjorde den gangen. – Og ikke minst om denne kapabiliteten til unison tilbedelse og ukritisk følging av en leder som fant sted i Tyskland i forkant av- og under krigen finnes i alle befolkninger eller er/var utkommet av noe unikt i den tyske. Her kan det ikke hverken fornektes at det ‘forsøkspersonene’, hvilket gjerne var skole- og studentklasser, ble utsatt for var temmelig drøyt til tider, eller at utkommet av prosjektene har gitt en ubetalelig innsikt i- og forsåelse av det som hendte. 

Vi må nemmelig være særdeles forsiktige med å undervurdere dette med valgfiksing, også her i Norge! Her har vi en lei tendens til å lulle oss inn i en falsk trygghetsfølelse av at vi nær sagt er avskåret fra verden, -iallefall hva ubehageligheter angår. Men like fullt som ethvert annet folk, kan også vi bli utsatt for- så vel som å la oss manipulere. Har en imidlertid øyne og ører åpne for hva som vil kunne komme i så måte, vil en både forutsetningene for å finne ut at vi er utsatt for noe slikt på et tidlig stadie, og dermed få satt en stopper for det, samt at velgerne er seg bevisst på hva av info som er reell og ikke, slik at de ikke lar seg lure øke betraktlig.

Men å benytte stemmeberettige i et slikt prosjekt, i allefall så kort tid i forkant av valget, syntes alikevel å kunne avstedkomme med såpass negative konsekvenser at de ikke burde vært innkludert i prosjektet. I mine øyne, burde de istedet ha innkludert en skole eller to til, hvorpå de kun benyttet seg av 16 og 17 -åringene. Disse er såpass nært opp til voksen alder at resultatet ville blitt tilnærmet like legitimt som det hvor deres 1-2 år eldre medelever var inkludert, samtidig som de har to år med ‘avklimatisering’ i hht den urettmessige påvirkningen de er blitt utsatt for, hvilket gjør at en kan være temmelig sikker på at de er ‘nullstilt’ til stortingsvalget i 2021.

Hvorfor jeg utsetter meg selv for den fysisk smertefulle opplevelsen det er å få den fundamentale uvitenheten til Ex on the beach -deltagerne atter en gang, har jeg ikke den ringeste anelse om, annet enn at det er åpenbart ett eller annet som ikke er helt på stell på insiden av ‘hatteholderen’. Det som skjer, er best beskrevet som den samme greia som gjør at du ikke klarer å la være å se på ett eller annet du av en eller annen grunn vet du ikke burde se. Det være seg alt fra ting som gjør at en må kaste opp til det regelrett traumatise; En vet med 100% sikkerhet at uheldige konsekvenser vil følge av å se, men det er som om en morbid besettelse har tatt over styringen, og tvinger en til å se med fullt fokus mens det samtidig vrenger seg i mellomgulvet..

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Fjordårets traumatiske oppvisning i ignoranse, er skildret i dette innlegget. Hvordan de har klart å komme opp med et tilsvarende antall med en slik fundamental mangel på basiskunnskaper om den verden og det samfunnet en er en del av i år igjen, er hinsides min fatteevne, men at de klarte det, er iallefall sikkert og visst!

For ‘bitches, bare hør på dette her’..

*** Innslaget starter med at 32 år gamle Richard blir spurt om hvilken verdensdel Mauritius er tilhørende, hvorpå herremannen responderer med Sør-Indiahavet.. -Eller var det i Sør-India, mon tro?..

Med dette, fikk de iallefall umiddelbart lagt listen på rett høydenivå, for å si det sånn! For her ble det vitterlig ikke spart på konfekten, det skal være sikkert og visst! Etter at de fire første episodenes selverklærte ‘fuckboy’ hadde plassert Mauritius i en verdensdel som ikke eksisterer, var det rett på med neste spørsmål;

*** Her ble kameraet flyttet over til jusstudenten(!) Siv, som fikk spørsmål om hvilken type valg vi har i år. Da den frittalende jenta måtte innrømme at det hadde hun ikke fått med seg, ble kamera, så vel som spørsmål og mikrofon ført videre til dama som representerer min gledelige senior-overraskelse denne sesongen, 40 -år gamle Monica (alias Mocca-babe). Her kan en si det slik at får dama presentert seg i forkant av det som skal komme senere, da hun ved å svare ‘Stortingsvalg’ i det minste viser at hun har fått med seg at det er valgår!

*** For det er på spørsmål om hva Henrik Ibsen er kjent for, at den godeste ‘Mocca-babe’n skal ha sitt glansnummer! – Et glansnummer jeg velger å se som nok en metaforisk ‘bitch-slap’ på aldersdiskrimineringen ved å bevise til fulle at iungdom såvisst ikke har noe monopol på dumhet og ignoranse! Dama’s umiddelbare svar, var nemmelig maler, før ytterligere  dårskap siver inn, og gjør vondt verre i det Ibsen slår henne kanskje heller var han som oppfant strømmen!?..

*** Ellers kan nevnes at Jesu’ fødested ble besvart med Jerusalem og (hold deg fast!) Bejing før den nå utsendte deltageren Henrik fill lagt den ballen død med det korrekt avlagte svaret Betlehem.

*** Forkortelsen MDG blir så oppgitt å stå for Melodi grand prix av både Victoria og Richard, før Johanne mener på at Vatikanet må være ‘en sånn konspirasjonsgreie’.

*** Dernest var det all ignoranses mor, Mocca-Babe som atter en gang fikk trå til, denne gang ved å oppgi Sverige og Danmark på spm om land som grenser til Norge, hvorpå Anders etter å ha vridd hodet mener på at det er vel kun Sverige..

*** Som om ikke dette var langt forbi ille nok, klarte de jaggu å få presset ignoransen ytterligere et nivå opp i en storslått grand finale av menneskelig mulig idioti da brannmannen Ulrik ble spurt om årstallet for den andre verdenskrigs slutt, og Barbiedukke-mannen Ken -kloningen svarer 1960, hvorpå han er snar til å korrigere til 1964.. – Og dette skal så Johanne greie og toppe denne ultimate kunnskapsmanglen (- eller iallefall tangere, alt ettersom øyet som ser) ved å legge spekulasjonene rundt 1814, hvilket hun imidlertid hadde fått med seg var året for grunnloven. -Ergo; Den andre verdenskrig måtte dermed i allefall ha vært avsluttet innen den tid, altså før 1814!!..

Og med det lot det til at både kamerateam, Harm & Hegseth i studio, og jeg som ufrivillig seer med talerkenøyne naglet til skjermen planet rett ut i en unison ‘syntax error’ av ukjent varighet, og følger i hht eventuelle varige mén umulig å kartlegge ⊕

Kjærester kommer og går mens vennskap består.  

Dette må imidlertid sies å være en sannhet med visse modifikasjoner, da de fleste av oss tross alt opplever utskiftninger på vennefronten i løpet av livet også. Men er en så heldig å treffe den ‘perfekte’ vennen, er ingen avstand for stor, og ingen livssituasjon så forskjellig at det rokker ved denne relasjonen. Her følger et utvalg elementer som indikerer at du har et slikt ideelt, livslangt vennskap.. 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

♥  Hun/han behøver slettes ikke å ha møtt- og/eller snakket med den personen du har kommet på kant med, da dine følelser for vedkommende innebærer automatisk ‘svartelisting’, og vice versa. -No questions asked.

♥  Han/hun har aldri, i all den tid dere har hatt sammen, ymtet frempå med så mye som det minste lille pip hva angår det de er blitt fortalt i fortrolighet, og vice versa.

♥  Han/hun fyrer seg opp til ditt forsvar ved det minste ymt av negativitet/kritikk i omtalen av deg, og vice versa. Om dere så er aldri så enig i den kritikken som måtte komme til uttrykk, har det overhodet ingen betydning for hva dere tillater blir sagt om den andre. Kritikken som måtte foreligge, , har dere, slik dere ser det, monopol på å ta dere av på tomannshånd.

♥  Han/hun slipper hva det måtte være de har i hendene, og kommer ilende til din unsetning i krise, og vice versa; Er dere på på andre siden av planeten når den andre opplever et brudd, innebærer det første fly hjem, jobb får være jobb, og unger åker rett til naboen, svigemor, eller hva en måtte ha for hånden, om klokken er halv 4 om morgnen har ingen relevans. Er det krise, så er det krise.

♥  Han/hun støtter og oppmunter deg på din vei ‘opp og frem’, og er ekstatisk lykkelig på dine vegne når du gjør success, og vice versa. -Uansett hvor misunnelsesverdig det en har oppnådd er.

♥  Han/hun gir seg komplimenter både for det du gjør, måten du er på, og på utseende ut i fra et genuint ønske om å styrke selvfølelsen din, og vice versa.

♥  Han/hun har kanskje egen nøkkel, og kan uansett fritt valse rett inn og forsyne seg fra kjøleskapet eller hva det måtte være, og vice versa. Her råder ‘mi casa es su casa’ -prinsippet i dets fulle betydning.

♠  Han/hun skryter uhemmet av deg og vennskapet deres til alt av familie, venner og kjærester/ektefeller, og vice versa.

♥  Han/hun er nærmest i stand til å lese tankene dine, da kun et lite blikk er nok til at de vet nøyaktig hva som gjelder, eller frembringer de mest halsbrekkende latterkramper uten at et eneste ord er blitt ytret, og vice versa.

♥  Han/hun anser deg for å tillhøre sin aller nærmeste familie, på lik linje med foreldre, ektefelle og barn, og vice versa.

Jeg kan selvsagt ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg er nok neppe alene om å ha visse mennesketyper som en rett og slett finner særs irriterende.. 

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Her må det imidlertid sies at min oppfatning av noen som irriterende ikke er synonymt med at det er noe ‘galt’ ved de objektivt sett. Årsaken til at jeg opplever disse som irriterende, er rett og slett at de innehar visse grunnleggende personlighetstrekk, virkelighetsbilde og/eller meninger/oppfatninger som er stikk i strid, og derav uforenlige med mine. Like fullt, opplever jeg de som både irriterende, og om jeg skal være helt ærlig, tidvis enfoldige, slik at jeg begrenser all omgang med disse til den rene høfligheten en nærmest er programforpliktet til å utvise som et resultat av at en tross alt er ‘vokst opp i et møblert hjem’.. Vel.. Her kommer de på løpende bånd:

• Utseendekommentatorene  →  De som syntes å være avhengig av å gi negative kommentarer til sine medmennesker ang utseende m.m for å øke egen selvfølelse og/eller gi utløp for hva som i realiteten er åpenbar misunnelse. Disse menneskene later til å næres av det å få andre til å føle seg triste, miserable og generelt besørge et dårligere selvbilde/selvfølelse hos de som innehar trekk de selv ønsker seg.
• ‘Følgerne’ →  De som åpenbart ikke danner seg sine egne meninger og standpunkt, men som justerer disse slik at de til enhver tid matcher hva som er politisk korrekt, i tillegg til å ha forkastet alt av egen smak, hvorpå det som likes og mislikes er fullstendig overlatt til tidens trend å avgjøre. Fra mitt ståsted syntes det å være fint lite som skiller dette adferdsmønstret med det hos kvegflokken som slavisk følger bjellekua.. 
• De uverdige fremmedkulturelle  →  De som blir gitt privilegiet av en oppholdstillatelse her i landet, men som kun har forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Dette er den gruppen innvandrere som ikke bidrar men kun forlanger, hvilket utgjør en grell kontrast til at de som bidrar ikke forlanger noe som helst! 
• Sytepavene  →  De som glatt kan holde klagesangen om hvor lite hjelp de får, hvor lite penger de får osv, osv fullstendig blottet for det minstemål av selvinnsikt som kreves for å se at de ikke bidrar med noe som helst for å gjøre seg fortjent til det de får. Disse skal bare ha og ha uten å gjøre en dritt, og fordømmer både systemet så vel som de som har mer, uten å ta det arbeidet disse tross alt har lagt ned for å oppnå disse godene med i betraktningen.
• De uvitende  →  Jeg forlanger overhodet ikke at man skal holde seg up to speed med alt av nyhetssaker, og ha full ‘kåll’ på alt fra de interne konflikter i Syria til hva innbyggerne i Gausdal kommune måtte anse for å være den viktigste saken i årets kommune- og fylkestingsvalg. Men en viss grunnleggende basiskunnskap må en da kunne forvente og forlange av voksne borgere i et opplyst samfunn, som f.eks at det er kommune- og fylkestingsvalg denne høsten. Enda mer prekært er det å f.eks kunne navngi de mest sentrale medlemmene av kongefamilien (får regelrett fysiske smerter av folk som ikke engang kan navngi kongen og dronningen), statsministeren og USAs president. -For ikke å snakke om de som ikke engang er i nærheten av å kunne tidfeste den annen verdenskrig. 
• De troende  →  Fra mitt ståsted, taler det å fremdeles tro fullt og fast på det verdens- og virkelighetsbildet som gis i religionene i vår tid og opplyste del av verden rett og slett for mangel på intelligens i skjønn forening med den ovenfor nevnte uvitenheten. Hadde denne gruppen i det minste kunnet leve i sin tro uten å belemre andre med den, ville de forsåvidt være til å utstå, men det later til å fortone seg stein hakk umulig.
• ‘Pissmæggene’  →  De som klager på alt mulig, i tillegg til å være så forutinntatte det er menneskelig mulig å få blitt, hvorpå de henvender seg til de som måtte ha tråkket på deres hårsåre tær denne gang med i en kjeftete tone mixet med nedlatenhet, hovmod og overbærenhet.  
• Haterne  →  Det er vel neppe noe behov for noen nærmere forklaring når det kommer til denne gruppen og årsaken til at de er blandt mine mest irriterende mennesketyper.. 

Den amerikanske programlederen Lara Spencer skapte furore verden over da hun latterliggjorde den 6 år gamle sønnen til britenes prins William og hertuginne Kate, prins George (6), for hans valg av balett som valgfag. Selv om Spencer riktignok har lagt seg flat, og offentlig beklaget sine uttalelser, gjorde episoden meg bevisst på at det faktisk foreligger en god del begrensninger for hva guttebarn kan gesjeftige seg med uten risiko for å bli latterliggjort. 

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

Selv om Norge er kommet betydelig lenger enn USA i hht likestilling, kunne det nok desverre like godt ha vært en nordmann som gjorde et overtramp a-la Lara Spencer. For det er vitterlig en god del ‘regler’ for hva guttebarn kan gesjeftige seg med uten å bli latterliggjort og/eller regelrett mobbet. Alt, fra farger til leksaker og fritidsinteresser, som tradisjonelt er blitt sett på som ‘jentete’ gjør de nærmest til ‘fritt vilt’ hva kommentarer og holdninger som overhodet ikke hører hjemme i 2019 angår.

Her faller jentene langt heldigere ut, for mens det er full aksept for å være ei ‘guttejente’, da dette assosieres med å være sterk og tøff, er det ‘skammelig’ for en gutt å ha ‘feminine’ interesser, da dette gjerne forbindes med å være ‘pysete’ og svak. Jeg leste bla.a et blogginnlegg som ble lagt ut i forbindelse med skolestart som  handlet om en liten gutt som på sin aller første dag i første klasse var livredd for å bli ertet for sitt valg av en lilla ransel med ponnier. Historien viser med all tydelighet at dette er holdninger som har ‘tattovert’ seg inn i bevisstheten før ungene begynner på skolen, hvilket vil si mens de enda er i barnehagen, før det året de fyller seks år!  -Og det hele syntes ekstra tragisk ved at det, som episoden med latterliggjøringen av den britiske prinsen viser til fulle, jo slettes ikke bare er barn som fremmer denne typen for oppførsel. Ikke bare ville disse stigmaene vært barn fullstendig fremmed dersom de ikke hadde fått de prentet inn med morsmelken fra de som virkelig skulle hatt lang nok fartstid på planeten til å vite bedre, men de deltar, som den nevnte episoden viser, at de i aller høyeste grad, også i mobbingen selv! – Noe en virkelig burde holde seg for god til som borgere av det høyst opplyste kongeriket Norge i det herrens år 2019.

Miksen av uvitenhet, stigmatisering og fordommer viser seg aller værst når begrep som ‘homsete’ og ‘gay’ blir tatt i bruk mot disse guttebarna som måtte ‘komme i skade for’ å leke med- og/eller interessere seg for noe som blir oppfattet som ‘jentete’ eller feminint. For det første, er det i utganghspunktet en fullstendig latterlig assosiasjon å gjøre. Men hva så om dette såkaldt ‘feminine ikke bare vedvarer, men også eskallerer; Hva så om den lille gutten vil vise seg å være homofil? Hva er i såfall galt med det? – Ingen verdens ting!! Jeg mener.. Vi er jo tilsynelatende skjønt enige om at vi er langt forbi slike gammelkristelige- så vel som sharia-typiske fordømmelser mot det å ha, og leve ut en annen seksuell legning enn den hetroseksuelle! Men å påberope seg en langt fremskreden utvikling, krever jo faktisk at ens handlinger samsvarer med det en ‘flagger’. Når det istedet handlingene støtter opp om de holdninger en utad tar så sterk avstand fra, begynner iallefall jeg å tvile på om vi samlet sett er så himla moderne og langt fremme i vår utvikling som vi ynder å gi uttrykk for..

Forhåpentligvis vil lille prins Georges danseinteresse, med den uforbeholdne støtte han gis av sine foreldre, Prins William og Hertuginne Kate, gi et særs kjærkomment dytt i riktig retning, slik at vi faktisk kan komme dit hvor vi anser oss for å høre hjemme; I et innkluderende samfunn med full aksept for våre ulikheter. -Et samfunn hvor også gutter kan danse, leke med dukker og like rosa uten at noen hever e øyenbryn, liksom jenter kan leke med biler, spille ishockey og foretrekke bukser fremfor skjørt.

Jeg vil tro mine anbefalinger skiller seg ut fra de fleste bloggeranbefalinger på dette området, da jeg ikke følger en eneste bruker hvor feedens fremtoning tas hensyn til. Her er det mer action å finne enn som så..

I mine øyne, er nemmelig flotte feeds synonymt med kjedelig. Jeg vil se folk briljere innenfor sine felt, humor og liv som leves generelt. Oppstilte poseringer kan jeg gjøre selv om behovet skulle melde seg..

♠  Tattovering/kunst:  Her er jo valget selvsagt min bror, @glennglitter som er ledende utøver innen denne (og andre) kunstarten i Fredrikstad.

♦  Design:  Vi har faktiskl ikke bare en kunstner i familien, men to! Min brors kone, hvilket betyr min svigerinne, @janaroyaledesign er nemmelig en ‘up and coming’ designer, med hovedvekt på accessories generelt, og i bryluppsøyemed spesielt.  For meg personlig, er det hattene som virkelig er det store.

♣  Sport:  Jeg simpelthen elsker å se eksellense i aksjon, og følger derfor eksempelvis @jaking og kwarholm, som tross sin unge alder tilhører den ypperste friidrettseliten, i tillegg til turnsportens amerikanske unikum, Simone Biles og ‘So you think you can dance’ -vinneren ‘FikShun’ Stegall -alias @dance10fikshun, m.fl

♥  Humor:  Her er ingen over og ingen ved siden av Cecilie Steinmann Næss, @hun_cess på Instagram. Videre følger jeg bla.a @harmoghegseth m.fl. Ellers har vi jo de som poster ulike former for idioti de får tilsendt fra fjern og nær, som f.eks @omgjustdont

♦  Inspirasjon:  At stilrene feeds ikke appellerer til meg, er ikke ensbetydende med at jeg ikke henter inspirasjon utenfra generelt, og de som virkelig briljerer innen det gitte området spesielt. Hva posering angår, er mine ubestridte forbilder, Vendela Kirsebom -aias @vendelaofficial og @monagrudt. Her legges profesjonelle modellbilder ut av denne verden  og forevigelser fra dagliglivet ellers ut i skjønn forening, hvilket i mine øyne er hva som gjør en bruker interessant å følge.

Ellers følger jeg (selvsagt) og lar meg inspirere av mine bloggvenner her på blogg.no.