Selv om tabuer har blitt brutt i hopetall siden den sexuelle frigjøringen satte i gang paralellt med kvinneopprøret for full likestilling på midten av 1960 tallet, er det fremdeles mange ting som fremdeles er tabu i det vi er på vei inn i siste kvartal av 2019. – Faktisk mange fler enn en kunne tenke seg i utgangspunktet. Jeg har gått fenomenet litt nærmere etter i sømmene, og derav funnet frem til hva som i mine øyne syntes å være de største tabuene i dagens Norge.. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

→  Overspising og fedme, samt å påpeke fordelene ved å være slank:  ‘Positive body image’ trenden har tatt helt av, slik at det å påpeke dårlige matvaner hos overvektige er blitt svært tabubelagt i løpet av de siste par årene. Videre er det heller ikke ‘lov’ å snakke høyt om fordelene ved å være slank.

→  Å gå ut offentlig med at en foretrekke slanke/spedbygde kropper:  Mens det er full aksept for menn å åpne opp om at de foretrekker former, blir de nærmest hullet om de går ut med at de foretrekker en kraftig kroppsbygning, mens de som går for den spedbygde typen blir stemplet overfladiske, kvinnediskriminerende, drittsekker og det som værre er. Slanke mennesker er såvisst ikke innkludert i det mangfoldet som feires..

→  Sex og dating med handicap eller kronisk sykdom:  Jeg tviler sterkt på om noen har hørt/deltatt i en diskusjon/samtale vedrørende de utfordringer som følger det å ha et handicap eller gitte kroniske sykdommer når det kommer til dating og sex dersom de ikke finnes i ens nærmeste krets..

→  Flerfoldige sexuelle tilbøyligheter og fetisjer:  Jeg så for en tid tilbake en skikkelig ‘eye-opener’ av en BBC-dokumentar. Her fikk vi nemmelig vite hvordan vår ensidige oppfatning av folk med pedofile tilbøyligheter som overgripere selv om de ikke har gjort seg skyldig i noe som helst. I tillegg til anonyme spørreundersøkelser hadde de også fått noen i tale, og budskapet var ensidig både i hht spørreundersøkelsen, de intervjuvede og alskens spesialister; Hadde vi heller verdsatt det å oppsøke hjelp for å eliminere seg selv fullstendig som en potensiell forgriper, ville vi endelig oppnå å få til en reduksjon av overgrepstilfeller.  Slike legninger er selvsagt det mest alvorlige, men også en rekke andre tilbøyligheter er fullstendig tabubelagt, og bedrives dermed i det skjulte.

→  Fysiske og mentale ulikheter som følge av rase/etnisitet:  Å f.eks stille spm. om hvorvidt noen folkeslag har en mer krigersk mentalitet enn andre, basert på hvordan de har opptrådt opp gjennom historien, er fullstendig lukket og låst. Det kan imidlertid ymtes frempå med at afrikanske etnisiteter innehar fysiske fortrinn i enkelte idretter, hvilket ville ført til en gjeninnføring av gapestokken om det var europeiske folkeslag det var snakk om..

→  Kritikk av Islam:  Det er svært begrenset hva som kan ytres av kritikk mot islam og innvandring av mennesker med islamsk bakgrunn uten å få  ‘lynsjmobben’ på nakken som hyler om at en er rasist, nazist og gud vet hva..

→  Påpeke de begrensninger fysikken medfører for kvinner vs. menn på enkelte områder:  Jeg ville f.eks løyet om jeg påsto noe annet enn at jeg er langt mer fascinert av/interessert i de idrettskonkurranser som består av menn enn jeg er i kvinneøvelsene, da menn løper fortest, kaster lengst/hardest, osv, osv. Dette er det imidlertid ‘strengt forbudt’ så mye som å ymte frempå med ute i det offentlige rom!..

→ Tale til fordel for en økt segregering:  Dette gjelder alt fra åpenhet rundt et valg om å fjerne et foster etter at det er gjort negative funn i forbindelse med forstervannsprøven, til dette med ‘designerbarn’ ved kunstig befruktning.

→ Å ikke like barn:  Et tabu jeg selv har fått kjenne på, er hvordan det fremdeles blir uglesett å kunne styre ens begeistring for små barn.