En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Først jobb, for så et internett i vranglås som måtte fikses opp i, har torpedert tidssjemaet mitt fullstendig! Så for å få sammen et hovedinnlegg innen rimelig tid, så utkommer dagens bekjennelser i en temmelig begrenset utgave.. Jeg var faktisk inne på tanken om at de rett og slett måtte utgå i sin helhet, men det ville faktisk ikke vært fair ovenfor alle dere som av en eller annen grunn har tatt til dere alle disse klagesanger med grin og tenners gnissel som har preget et urovekkende antall av de siste par ukers bekjennelser (så sent som i går), for så å at dere skal bli snytt for den gladspiriten som følger dagens 16 plass. Dette føltes rett og slett uhørt! (- Som min gamle farmor ville sagt det).
[foto: stratos.as]
Atter igjen, står altså pilen på den metaforiske måleren for lynne og spirit og vibrerer på ‘trivelig’, men denne gangen våger jeg meg imidlertid ikke frempå med så mye som et ymt i retning av håp om at dette kan være et tegn på generelt bedre tider enn den elendighet som har preget de to siste ukene på bloggfronten! I stedet, så kjører jeg samme opplegg som i livet for øvrig, hvilket innebærer å leve i nuet, hvorpå nuet er det eneste som har relevans what so ever. – Og i dette nuet er det hurrastemning og gladspirit som gjelder, og derav er dette også alt som gjelder i mitt, i forhold til normen, i overmåte snevre totale virkelighet!..
I gårsdagens utgave av ‘En bloggers bekjennelser’, ble det, som noen av dere kanskje lot merke til, tilføyd et noe kryptisk tillegg til underteksten med hentydninger til en 22 åring..(?) Jeg vil vel også tro det har vært en og annen blant de innvidde lesere som må ha stusset over at dette var ikledd en språkdrakt som vil forlede eventuelle nye- og uinnvidde lesere til å tro jeg var ei dame med 22 års fartstid på planeten.. Så hva faen var dette her for absurditeter fra min side??
Hemmeligheten bak denne gåtefulle tilføyelsen, som tilsynelatende ble gitt fullstendig uten sammenheng for øvrig, er hva du nå står på trappene til å få vite..
Hva jeg refererer til som onsdag kveld, men som objektivt sett er natt til i går (altså torsdag), så skulle nemlig et siste besøk innom min gode venn, Roger, og ‘blogger in crime’, the one and only Bunnytrash, vise seg å avstedkomme borderline euforiske tilstander her på berget! Nå er det ikke noe nytt at pilen står på trivelig i sjefskaninens selskap, det være seg i bloggs form, liksom ‘in person’! Men hva som skulle avstedkomme dette klikket inn på bloggen til Roger, som gjerne er den siste visitten jeg avlegger før selv en så til de grader natterangler som meg innser nødvendigheten av å logge av og hoppe til køys, det så jeg virkelig ikke komme!..
For her var det nemlig lagt ut et innlegg under overskriften; Er det alderen? – Ta testen! Og bak denne overskriften, skjulte det seg en henvisning til testen Hvem er eldst? der en kunne få en kjapp indikasjon på hvilket alderstrinn ens fysiske tilstand tilsvarer i forhold til gjennomsnittet. – Altså hva som gjerne refereres til som ens kroppslige- eller legemlige alder.
– Og mens det blant øvrigheten i kommentarfeltet skulle vise seg å være et noenlunde samsvar mellom antall år og den reelle/legemlige alder, så avstedkom ‘yours truely’ med følgende score:..
*drum-roll...*
Jeg innså umiddelbart at denne nyheten måtte serveres i form av en skjermdump av testresultatet for å forsikre meg mot eventuelle ondsinnede elementer som kunne tenkes å utvise den grad av frekkhet som tilsier at de er kapable til å så tvil om autentisiteten/troverdigheten i dette innlegget.
Her skal det sies at jeg bestandig har kommet heldig ut av slike tester, men dette her var faktisk mer enn jeg, selv på mitt mest optimistiske, og ikke minst urealistiske, hadde våget håpe på! (- Og det sier vitterlig ikke så rent lite, tatt i betraktning at jeg er såpass vågal på håpsfronten at jeg uten å nøle innstiller dette på å kunne gå under de 30).
(Vel.. Det har seg nemlig slik at jeg innehar flere i overmåte heavy issues rundt dette med alder du (bla.a) kan lese deg opp på HER ).
Så med nettopp dette på minnet, gikk jeg faktisk inn og tok testen for andre gang, med fullt fokus på hvorvidt det var spørsmål hvor jeg vippet mellom to svaralternativer, og om så var, at jeg hadde valgt det minst gunstige av de to. Dette er standard prosedyre i mitt tilfelle, for å kunne være 100% sikker på ikke å ha kommet bedre ut grunnet underbevissthetens forkjærlighet for selvbedrag. Ved å forsikre meg om at tvilstilfeller konsekvent besvares med det minst gunstige alternativet, så etterlates intet rom for tvil om hvorvidt jeg i realiteten kan ha vært hjemmehørende i en hakket dårligere kategori, for å si det sånn. Så i det dette selvbestående kontrollutvalget av meg selv og dette ‘selv’ets hang til selvbedrag viste seg å stå sin prøve, så var scenen satt for å ta for meg kommentarfeltet i triumf!..
Så til de grader triumferende var det mind-settet som rådet i det jeg forlot åstedet at det gir grunn til å spørre hvordan jeg kunne vente helt til i dag med å utbasunere den ultimate triumfferd i så måte, – hvilket jo er en såpass omfattende affære som det kun er rom for igjennom egen blogg!?? – Ja, med unntak av den innledningsvis nevnte kryptiske henvisningen i gårsdagens bekjennelser!
Et skrudd sinn i et (kjerne)sunt legeme!..
Det, min venn.. – Det skyldes noe så grunnleggende essensielt for en skamløs triumfator at jeg kom så alt for seint i gang med gårsdagens blogging, slik at innlegget ville ha utkommet på et for seint tidspunkt til å kunne bli sett av såpass mange øyne at det ville avstedkomme *med den oppmerksomheten det fortjener!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Det var vitterlig ikke med glede jeg kunne konstatere at det bar rett ut i elendigheten igjen i form av en uggen 22 plass på dagens liste etter en gårsdag tilbragt i den trivelighet og trivsel som fulgte den 19 plassen som da var i min besittelse..
Nå føler jeg at jeg er blitt sittende fast i en metaforiske hengemyr hvor jeg fra tid til annen har klart å kare meg opp, bare for at en eller annen ondsinnet bloggskjebne skal dytte meg rett uti igjen.. Dessuten blir det heller ikke noe bedre av at dette konseptet følgelig er i ferd med å bli så surmulende og muggent at det rett og slett bør vurderes lagt på is dersom det ikke kan avholdes i et langt mer positiv tone og spirit enn den surmulingen som har rådet den siste tiden!
Her må noe gjøres, det er iallfall sikkert, for slik som dette, kan det jo bare ikke fortsette! Jeg mener.. Det er jo vitterlig ikke ment at denne bloggen skal ha som mål å sette en demper på den hverdagsglede og lystige spirit som måtte råde rundt om i det ganske land!
Dette er jo som kjent et konsept der jeg gjør mine refleksjoner ut i fra et i overmåte navlebeskuende ståsted, i det jeg under utformingen av disse innleggene forskalker meg inni den såkalte ‘blogger-boblen’ der jeg kun ser verden ut i bra bloggerens perspektiv. Følgelig, blir jo gjerne de reaksjoner som avstedkommer hakket mer dramatisk og altoverskyggende enn de i realiteten er når de kun er en faktor av de mange som er med på å sette standarden for hvorvidt en dag skal ansees for å være god eller dårlig. Men når det er sagt, så er jeg unektelig mer resultatorientert enn mitt eget beste, og jeg er vitterlig elendig på å takle- så vel som på å håndtere motgang! – Hvilket gjelder like fullt på alle de områder jeg går inn for her i livet.. Følgelig, ville jeg ha løyet dersom jeg nektet for at humøret ikke lar seg påvirke av misnøye med resultater på bloggfronten. Dessuten har jeg en lei tendens til å bli demotivert så fort jeg opplever litt motgang, for ikke snakke om krisemaksimeringen som finner sted i sådanne stunder, der jeg ser for meg alt være i fritt fall rett til helvete så fort jeg opplever litt ‘rusk i maskineriet!
Så nå er jeg rett og slett nødt til å ta drastiske grep mens jeg enda har muligheten til å redde meg selv fra meg selv! For det som jeg er fullt klar over er regelrett latterlig å gå i krise over objektivt sett, kan faktisk brått dras så til de grader ut av proposjoner i mitt hode at hele bloggigen stopper opp for en periode. Og dette vil følgelig være ødeleggende for det jeg nå tross alt har klart å bygge opp!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
It’s a beautiful day – for this 22 year-old!
(hvis aldersbenevnelse vil bli forklart i et eget innlegg..)
Ja, som det vel mer enn antydes over, så er det atter igjen duket for en dag med lystige bekjennelser og gladstemning; Med en fin-fin 19 plass med høyst respektable besøkstall for en onsdag ut i fra dagens standard, så er kravene oppfylt for at pilen skal stå stanfast på trivelig her jeg nå sitter å skriver ned disse gledens bekjennelser akkopagnert av solskinn og fuglesang, med rosenblader svirrende i luften rundt meg.. – Kort fortalt motsatsen til det stemningsleie som rådet i gårsdagens bekjennelser, hvorfra ble skrevet kun to plasser lavere i ‘hierarkiet’, men samtidig de to plassene som jeg vil si innebærer den største forskjellen på hele denne listen..
Da jeg først fikk se dagens liste, var imidlertid den første tanken at den igjen var ‘forkludret’ av dette, for oss, uforklarlige oppkommet av døde blogger, som oftest tilhørende gamle storheter som brått står oppført med besøkstall uten rot i virkeligheten i alt fra bare noen få minutter til timer, før de brått er forsvunnet som dugg for solen, hvorpå de så etterlater seg blogglisten i sin korrekte form. For, med unntak av Martine Halvorsen, som står oppført på min høyre side (altså som nr. 20) jeg er nemlig omringet av gamle ‘rosabloggere’ som for lengst har gjort sorti! Så til de grader selvsagt anså jeg altså dette plutselige oppkommet av ‘gammel storhet’ (om en kan referere til et fravær som strekker seg til en 8-10 mnd. for ‘gammel’, – der de respektive aktørene på toppen av alt antas enda å være et greit stykke unna å bikke 30) for å være et slikt ‘blast from the past’ at jeg aldri ville giddet å gå det nærmere etter i sømmene dersom det ikke var for at bloggen som har slått alle rekorder m.h.t ‘stayerevne’ i toppsjiktet uten å oppdatere var blant ‘oppkomlingene’..
Til tross for at jeg kun har avlagt et par visitter på bloggen til Stina, som figurerer på min venstre side (hvilket da er ensbetydende med plass nr.18) mens den ‘levde’, så har den nemlig brent seg fast i bevisstheten min som noe tilnærmet et ikon i tiden som fulgte etter at den ble erklært avsluttet (i et eget innlegg) i februar en gang. For selv den tiden Isabel Raad, Sophie-Elise Isaksen og Martine Lunde, som må kunne sies å være rikskjendiser forble værende i toppsjiktet etter å ha utgitt sine (foreløpige) siste innleggsoppdateringer kom til kort i forhold til den stayerevnen som denne bloggen skulle vise seg å ha. – Og dette til tross for at til Raad og Lunde ikke engang annonserte sin sorti, og dermed etterlot publikum hengende i sin uvitenhet om at det siste innlegget skulle bli det siste! Av en eller annen grunn, så utvikler jeg altså en ‘greie’ i form av å se hvorvidt den har greid å stå seg enda en dag.. – Og når den så til slutt begynte å vise en dalende kurve, så var den altså så svakt nedadgående at hennes sorti fra listeoppføringen etter alt å dømme ble foretatt av blogg.no. – For jeg hadde iallfall til gode å se henne falle under topp 40!
Så i det hun nå plutselig poppet opp i godt gammelt sjikt, så vekker dette (selvsagt) min nysgjerrighet (- Jeg mener.. Vi snakker tross alt om en utgivelse som i min bevissthet har utviklet seg til å bli for et reinspikket ikon å regne i kraft av å være innhyllet i et [metaforisk] slør av overnaturlig mystikk her). Følgelig klikker jeg meg dermed inn, hvorpå det faktisk skal vise seg å ligge en aldri så liten førjulshilsen fra Stina, der hun uttrykker en gledelig overraskelse over aktiviteten som har forblitt bloggen hennes til del i tiden etter hennes sorti, i tillegg til en invitasjon til de besøkende til å følge henne på Instagram, der hun hovedsakelig opererer nå for tiden. – Følgelig, er jo dette, til min overraskelse, en i aller høyeste grad reell oppføring! – Og derav så freser jo luften rett ut av ballongen i hht den i utgangspunktet i overmåte sterke hypotesen om at det dreier seg om det nevnte sporadiske ‘hick-up’ i systemet, bestående av forbigående ‘oppkomlinger’ fra fortiden også hva de øvrige ‘gjenoppstandelsene’ angår! – Og ganske så riktig; Det skal vise seg at også bloggen til Andrea Badendyck (som et kjapt googlesøk kunne fortelle meg er en tidligere Farmen-deltager) har blitt tilført en oppdatering i form av et annonseinnlegg!
‘Hmmm.. Dette var jo et riktig så pussig sammentreff’, tenker så jeg, i det jeg etter disse to visittene anser det for bevist at den listen som figurerer på skjermen foran meg er reell.. Sannsynligheten for at flere døde blogger skal re-oppstå på samme dag sånn helt uten videre, må jo sies å være såpass liten at en er nødt til å gå ut i fra at det ligger noe mer bak enn et rent tilfeldighetenes spill!..
Nå har det seg jo slik at ‘every duck has its day’, hvilket denne gang materialiserer seg i form av nye og ukjente detektiv-skills som viser seg i form av at det inntrufne brått sees i sammenheng med sånt som Anna Rasmussens snarvisitt i bloggsammenheng, der hun dukket opp helt ut av det blå, for så å snu i døren og forsvinne igjen tidligere i høst.. Derav trekker jeg så den slutning at de respektive ‘pop-ups’ er grunnet i en varselsmelding om at bloggene vil bli slettet dersom de ikke oppdateres innen så og så lenge. Et eventuelt valg om å ta det nødvendige grep for at bloggen skal bli værende i blogg.no’s arkiver, vil jo eventuelt være høyst forståelig, og ikke minst et lurt valg mht å sørge for at muligheten for eventuelle come-back holdes åpen..
Men dette til tross, er det fremdeles gjenstående mystikk jeg i skrivende stund står på bar bakke i hht å kunne løse knyttet til 17 plassen på dagens toppliste: Denne innehas nemlig av bloggeren som kaller seg ‘Queen that’s me’, som, i alle fall ut i fra hva jeg har registrert, har vært aktiv inntil ganske så nylig, men dog uten å ha hatt noen form for ‘gjennombrudd’ som strekker seg utover topp 40 -plasseringer på dager med to- eller flere oppdateringer..
Så mens plasseringene som følger Stina- og Andrea Badendycks gjestevisitter er høyst forståelige, så er denne ‘Queenthatsme’s plutselige gjenåpenbaring med en plassering hinsides det sjiktet hun plasserte da hun ‘forsvant’ ut av bildet for hva jeg tipper må ha vært for et par-tre mnd tilbake! – Iallfall ut i fra hva jeg har observert i løpet av den tid jeg har delt plattform med henne..
Her er altså fraværet av en varighet som tilsier at det bare kan dreie seg om en pause (jeg tenkte ikke så langt som til å klikke inn på denne også før jeg tok til å skrive dette innlegget). Men ikke desto mindre har oppholdet vært av et såpass varighet at det, ut i fra egne erfaringer, etter alle solemerker skulle innebære et ‘set-back’ i forhold til det nivå en hadde klart å oppnå som en blogger uten noen form for kjendisstatus i ryggen. Så derfor blir dette come-backet rett inn på en topp 20 -plassering for intet mindre enn et logisk brist å regne, da all min erfaring som er blitt gjort i løpet av min nå på full fart mot 4 år lange atrabasiøse ferd opp og frem som blogger tilsier at hun selv med to-tre innlegg skulle slitt med i det hele tatt å kare seg inn blant de topp 40!
– Nå må jeg få presisere at dette overhodet ikke er grunnet i kvaliteten på utgivelsen! For hva jeg kan huske, har jeg kun vært innom på en kjapp visitt for år og dag siden, slik at jeg ikke har noe vurderingsgrunnlag i så måte, what so ever. Men i kraft av at hun vitterlig er en blogg.no -blogger, og dermed har oppfylt de kravene til kvalitet som stilles for å tas inn som blogger på hovedplattformen, så anser jeg det trygt å gå ut i fra at den er upåklagelig i hht den respektive genren. Som så typisk er for de utgivelser som figurerer her på plattformen, er det ingen kvalitative forskjeller som foreligger mellom de som typisk plasserer i toppsjiktet og de som befinner seg lenger nede i rekkene. nå mer enn noensinne, er det kun et spørsmål om graden av gjennombrudd, om en kandet på den måten. I dette ligger det at man for å kunne ha en topp 20 plassering som realistisk mål den påfølgende dagen, er nødt til å ha hatt en form for gjennombrudd; Det være seg om en har blogget gjevnt og trutt med høy kvalitet i en årrekke, har blitt skutt rett til topps i form av en TV-opptreden, eller som meg, der den første delen av tilbakelagt vei opp til dagens nivå er gjort på den harde måten, mens den siste delen er takket være uvurdelig hjelp, først og fremst fra ‘Kokken’ & ‘Kaninen’ Uten at et slikt gjennombrudd har funnet sted på noe tidspunkt, så er det derav regelrett naturstridig å plutselig feie inn på en topplassering etter et månedslangt opphold, uansett hvor høy kvalitet utgivelsen måtte holde! Så derfor later det til at det vil forbli et mysteriens slør liggende over dagens toppliste..
På den ene siden, er omkvedet at viruset COVID-19 på ett eller annet vis slapp ut fra dette forskningslaboratoriet i den kinesiske storbyen Wuhan, hvorpå den sterkeste hypotesen hva artens opphav angår, er at den skal stamme fra flaggermus, for så å ha foretatt et kvantesprang over til vår art selv min 3 klasse biologi fra videregående er mer enn nok for å være helt på det rene med er like sannsynlig som at jeg, i morgen den dag vil pryde landets avisforsider og nyhetssendinger der jeg, iført en heller smakløs tettsittende trikot sees flyvende over Oslo i retning Drammen med den ene armen hevet over hodet!..
‘Ingenting er umulig’, sies det jo! – Men om så skulle være, så vil det å kunne overføre denne seansen til virkelighetens verden i det minste være så tett opptil som det er rå å komme!..
Men la oss nå vende tilbake til Wuhan, der vi i det minste har fått en bekreftelse på er byen der det hele startet. Videre, må en kunne anse det for overveiende sannsynlig at den tidligere konspirasjonsteorien om at denne oppstarten er grunnet i at denne virusarten; Et coronavirus ved navn COVID-19 av en eller annen grunn ble lekket ut, og inn igjennom dets første offers åndedrettsorganer i fra sitt forseglede tilholdssted i et forskningslaboratorium med tilholdssted i denne verdensmetropolen.
Her har så dette av en eller annen grunn eksistert i en tid ingen tilsynelatende har den ringeste anelse om lengden av.. Ei heller later noen til å ha den ringeste anelse om hvorfor i himmelens navn denne forskningsinstitusjonen var i besittelse av et menneskevirus åpenbart så til de grader veltilpasset arten at det, tross alle forbehold som ble tatt, kun dreide seg om et par måneder fra første registrerte tilfelle i Wuhan til det var spredt seg til å bli en verdensomspennende pandemi FØR det hadde forekommet et eneste koronatilfelle på planeten! Og herav følger jo at det er blankt over hele fjøla også når det kommer til hvorfra i huleste denne virusarten da kan ha hatt sitt opphav!
Som jeg vil tro ble grundig nok poengtert over, så anser jeg det for trygt å kunne avskrive dette idiotiet med at det skal ha blitt overført fra flaggermus til menneske for utelukket. Denne skråsikkerhet, bunner i at de ulike formene for virus, er så til de grader fintilpasset den ene arten den har sin tilhørighet at selv en overgang fra (-og til, for den saks skyld) den sjimpansearten som er vårt aller nærmeste artsslektsskap i det den genetiske forskjellen kun består av absurd lave 1,4%, tilhører sjeldenhetene! At så en slik overgang, og dette på toppen av det hele tilsynelatende uten noen overgangsperiode som går ut på en gradvis tilpasning den nye arten (hvilket gir seg utslag ved at smittefaren i begynnelsen er svært lav, for så at den øker etter hvert), men slått til ,med uforminsket styrke fra første smittetilfelle!.. Altså.. Det skjer ikke.. Flaggermusens og menneskets evolusjonsmessige veier, hat etter alt å dømme skiltes så langt tilbake som ved første korsvei etter den musearten som, ved å overleve den wipe-outen som ble dinosaurenes endelikt, skulle ende opp som stam-mor for de pattedyr som i dag ruler planeten. – Og det begynner jo tross alt å bli en god del ledd oss to artene imellom siden den gang! – Etter sigende, skal det faktisk dreie seg om anslagsvis 250 millioner år!
Når en så til de grader har kunnet utelukke dette angitte kvantespranget på tvers av artsfellesskap, så blir det store spørsmålet for mitt vedkommende det som avstedkommer fra at jeg kunne dra denne konklusjonen basert utelukkende på restansen av min VK2 biologi fra videregående (i tillegg til å ha gjort de nødvendige søk for å få det bekreftet).. – For dette innebærer jo unektelig at de som har spesialisert seg, og derav har gjort karriære innen biologi, er pokka nødt til å sitte på detaljerte og avanserte versjoner av den samme viten! – Så hvordan i hule helvete kan det da ha seg at det fra offisielle hold fremdeles holder stand i hht å forlede folk til å tro på denne tilsynelatende flaggermushypotesen som den mest sannsynlige!?..
– Og det er her det virkelig blir fart på sakene i hht dette med motstridende info:..
For det hyppigst spurte spørsmålet leger og forskere som har sitt virke på området har fått fra folk i forbindelse med vaksinelanseringen og i tiden etterpå, har nemlig vært hvordan det brått kunne la seg gjøre å hoste opp en sikker vaksine på kun 8-9 mnd når dette normalt strekker seg over flerfoldige år! – Og her er det bare å holde seg fast, for så å la svaret på dette få synke inn til de øvrige faktorene som er blitt forelagt i dette innlegget;
Det har seg nemlig slik at forskerne faktisk allerede var langt på vei i arbeidet med å få ferdigstilt denne vaksinen allerede i god tid FØR pandemien brøt ut! For ikke bare har det vært forsket på koronavirus i over 50(!) år, men SARS viruset skal være så nært beslektet C19 at det arbeidet som i sin tid ble gjort i hht å komme opp med en vaksine mot dette, innebar at de allerede var på det rene med hvordan viruset opererte i det de satte i gang! Så de visste altså hvordan de skulle kunne hente ut koden fra de påviste immunes blodplasma, slik at det tilsynelatende vare var å få dette gjort, for så å foreta den nødvendige utprøving på et antall frivillige som visstnok skal ha vært grenseløst..
Poenget er imidlertid at en, ved å legge disse faktaopplysningene fra ekspertisen til grunn, sitter igjen med følgende smørje:..
Altså.. Et virus som i fra sitt utgangspunkt i flaggermus, men som så skal vise seg å ta et stein halle umulig kvantesprang over til mennesket, hvor det så skal vise seg å smitte som ild i tørt gress, har lekket ut fra sitt tilholdssted i en forskningslab i Wuhan, Kina. Etter kort tid, har så dette spredd seg til hele verden, og skapt en pandemi. Men til alt hell, skal det vise seg at arbeidet med å utvikle en vaksine mot dette her, er tett opp til å kunne ferdigstilles i det dette skjer, grunnet at det er forsket på virus av gruppen koronavirus i et halvt århundre allerede, hvorpå dette igjen ble benyttet for at en på tidspunktet for utbruddet av pandemien var nær ved å få ferdigstilt en vaksine mot det velkjente SARS -viruset! – Hvilket, planetens ekspertise på området kan fortelle ikke bare var et koronavirus, men et så til de grader beslektet med dette, i utgangspunktet, flaggermusviruset at man praktisk talt bare kunne legge siste hånd på det verket som her var blitt gjort, -og voila!!
Altså.. Hvor mye, og hva av den informasjon og signaler som sendes ut til folket er reinspikket løgn!? – Og hva og hvor mye foreligger det av fortielser? – For ikke snakke om det ultimate 100 000 spørsmålet; HVOEFOR!??
For ytterligere info relatert til denne tematikken er bla.a å finne i DETTE innlegget.
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Dersom det fantes en typ måler for humør, lynne og temperament, hvorpå det følgelig også måtte ligge en måleenhet til grunn for dette her, så ville iallfall den indikatorpilen ha falt hodestupa ned fra trivelig i det jeg nå gikk inn i bloggermodus! For nå havner jeg jaggu like forbannet på ‘hat-plassen’ etter en høyst respektabel innsats (om jeg får si det selv) som en som er heller laber! [-Slik tilfellet var i det gårsdagens bekjennelser ble ført i (den dog så metaforiske) pennen].
Det er jo jaggu så jeg blir nødt til å sjekke flyavgangene til Las Vegas her, ut i fra hvordan skjebnen later til å ha pinnet meg til tallet 21 for tiden! (For mitt vedkommende, er faktisk det å ta et durabelig svalestup nedover i rekkene grunnet manglende nyutgivelse den forutgående dagen, e.l langt å foretrekke hva lynne/spirit- og motivasjon angår enn en 21 plass etter en dag med solid innsats. -Forstå det den som kan!..)
For det er jo engang sånn at det som følger tallet 21 avhenger helt og holdent av settingen, for å si det sånn! Altså; Mood-killer nummer én i bloggsammenheng, er også et nummer som vil kunne gjøre meg steinrik når det kommer til gambling i spillet Black Jack! (Ohh, shit-pomfritt! Nå fikk jeg faktisk en antydning til frysning her, i det det slo meg at jeg faktisk har vært forbannet god i dette spillet, både når det er blitt spilt ‘in person’, så vel som elektronisk!..) Så et par dager til på dette viset, så kan jeg vel rett og slett ikke ta meg råd til å la være å finne frem til nærmeste spillebule av typen som opererer med de store pengene, for å si det sånn! Jeg vil jo være fullstendig uslåelig!! Det eneste jeg bør legge meg på minnet i så måte, er å vokte meg vel for å ikke la meg rive med på et sted, men å bare få røsket med meg kronasjene så snart anledningen byr seg for å forlate spillet, for så å ta turen til neste stopp, for så å gjenta det samme her! Jeg vet forsvinnende lite om gambling, men selv jeg har nå i det minste fått med meg såpass at de som driver i denne bransjen ikke har til hensikt at folk skal forlate stedet som vinnere, med den logiske følge at huset da blir taperen av den respektive duellen! Det er med andre ord ikke mange jackpots en skal ha før det begynner å murre i rekkene, slik at en i beste fall blir ‘lyst i bann’, hvilket så vil gjøre seg gjeldende i samtlige av den respektive statens spillebuer, om ikke enda lenger! – Og er en virkelig uheldig i så måte, har jeg forstått at det kan bli riktig så ubehagelig, for å si det sånn!
Men for all del.. Jeg, hvis maksimale innsats på gamblingfronten enten er de 100 kr. som jeg i et ellevilt øyeblikk satset i det jeg slo til med 5 bokstavflaks i en jafs, eller kostnaden som fulgte den gang jeg begav meg inn på et internt veddemål om hvem som ville komme best ut i en duell bestående av 5 kamper på langoddsen, burde ha de beste forutsetninger for å komme meg igjennom en slik runde med hodet kaldt.. Ikke minst fordi jeg etter alt å dømme heller ikke vil ha nevneverdig problem med å stagge grådigheten såpass at jeg faktisk vil kunne si meg godt fornøyd og vel så det så snart jeg får rasket med meg en 10-15 mill.. Dette skulle, ut i fra den rådende hyppigheten jeg ender opp på tallet 21, anslagsvis være unnagjort på en 5-6 timer, dog med et viss forbehold mht til potensielle køer ag annen venting i forbindelse med slikt som veksling, den tid som kreves i hht transport i mellom de valgte casino-buler, og den slags variabler. – Men ikke desto mindre, vil jeg glatt kunne passere under radaren uten å pådra meg så mye som noen rynkede øyenbryn hos den respektive spillmafia i det jeg utvilsomt ikke vil fremstå som noe annet enn en sånn typ et øyeblikk hverdagsirritasjon i form av en førstegangsgamblende spirrevipp med begynnerflaks. Ergo får det besørgede svinn passere uten reaksjoner som strekker seg utover en og annen potensiell øyehimling over det de ser som et typisk (dog i særdeleshet ‘pulbart’) kvinnfolk!..
Hmmm.. Kanskje det brått kan bli meg et tosifret antall millioner norske ‘fjelldollar’ til del, slik at det dermed vil følge en økonomisk gevinst ved å få tallet 21 pinnet til seg på dette viset som, i alle fall langt på vei, kan veie opp for det abnorme irritasjonsmomentet det utgjør i bloggsammenheng!?? – Det ville hjulpet godt på en dag som denne, for å si det sånn!..
Førstkommende lørdag går finalen av årets ‘Skal vi danse’ -sesong av stabelen (hvis cast jeg delte mine refleksjoner i forhold til i DETTE innlegget), der de to gjenstående parene som skal gjøre opp om det gjeve trofeet består av hhv, sportsanker TV2’s egne rekker, Simon Nietche med partneren Helene Spilling, og den tidligere kombinertstjernen Magnus Moan og partner Ewa Trela. Begge disse parene, og Nietche i særdeleshet, har ligget jevnt over høyt oppe på scoringslistene igjennom hele sesongen, slik at en iallfall ikke kan si annet enn at de er IBLANT de som ansees for verdige finalister. MEN (for her er det nemlig så avgjort et ‘men’) måten den norske versjonen av konseptet er lagt opp på, er rett og slett uforenlig med de spilleregler som normalt gjelder, -og BØR gjelde i en ferdighetskonkurranse hvor det er bestemann som er ment å skulle vinne. Og følgelig vil også årets finale ha et småuggent skjær over seg, bestående av en nagende følelse av at graverende feil er begått underveis som gir grunn til å tvile på hvorvidt det iallfall en av disse finaleplassene rettmessig skulle ha bestått av noen andre..
Hvert eneste år, så ender det opp med det samme: Minst ett par ryker ut langt tidligere enn fortjent. I fjor var det Birgit Skarstein som ble den urettmessige sortien til del, hvorav hun i utgangspunktet fikk følge av mannen som skulle ende opp med å faktisk få sin rettmessige finaleplass grunnet et tilfeldighetenes spill bestående av at det var mistanke om feil i opptellingene slik at hans sorti ble underkjent. I årets utgave, var det YouTuber (om jeg husker riktig) Joakim Kleven som sendte meg til randen av å boikotte programmet for fremtiden..
(foto: tv2) Årets finalister bestående av Simon Nietche og Magnus Moan
Årsaken til elendigheten, munner helt enkelt ut i at folk har en lei tendens til å overlate stemmene for de beste danserne til alle andre, med det utkommet at så snart disse opplever det minste rusk i maskineriet, og følgelig ender opp med noe færre dommerpoeng enn normalt, så fører dette uforholdsmessig lave antallet publikumstemmer som følger av dette til at de urettmessig ender opp i bunnsjiktet.
Når så kampen for å overleve består av en ‘dance off’ mellom de to med den laveste sluttsummen, hvor så det overlates til publikum å avgi stemmer hvis antall så legges til denne, så er altså dette synonymt med et system som er kjemisk renset for kvalitetssikring.
I USA, hvor vi finner originalversjonen av dette konseptet, har de derimot sikret seg mot tap av par innehavende det største potensialet som følger dette gjentagende problemet mht publikumsstemmer ved at det i stedet er overlatt til dommerne å avgjøre hvilke av de to med lavest score som får være med videre i konkurransen! Og senest i forrige program fikk de, i form av dette systemet, sikret seg at paret, bestående av Jo Jo Siwa og dansepartner Jenna Johnson (hvilke for øvrig er nevnte Joakim Kleven og Benjamin Jayakoddy’s kvinnelige motstykke), med høyest dommerscore i hvert eneste program ble værende!
(foto: tv2) Joakim Kleven og Benjamin Jayakoddy skapte ikke bare historie i form av å være det første paret bestående av samme kjønn. De var nemlig også de første som oppnådde dommerkarakteren 10 (i følge med to 9’ere) i første program i ‘Skal vi danse’s historie!
Når man gang på gang opplever dette problemet som følger publikumsstemmene, både i dette konseptet og andre, så er det utenfor min fatteevne at de ikke foretar de nødvendige endringer for å forhindre slike åpenbare feilavgjørelser når de har muligheten! For dette har iallfall satt en demper på min interesse for konseptet, og ut i fra det jeg har klart å snappe opp fra ulike medier og i fra SoMe, så har det ikke akkurat falt i god jord hos befolkningen for øvrig heller! – Og når de som sitter på originalkonseptet har tatt grep for å sikre seg best mulig i hht at det er de beste danserne som blir stående igjen til slutt, så må de da kunne se såpass ut av eget hode at de følger opp med tilsvarende utslagsregler her på berget! – Ellers er jeg faktisk stygt redd for at konseptet vil fortsette å tape terreng til Stjernekamp (NRK) helt til det ikke er noe igjen..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Etter den durabelige finishen i det nå i overmåte hyppig omtalte julemenyutformingen, der jeg først stresser for å få oppfylt egne krav til perfeksjon hva designet angår til kl. 05:30, for så at sjefs-bossen ringer i 10 -tiden for å få lagt inn disse ‘last minute second’ prisjusteringer ++ som jeg var inne på i gårsdagens bekjennelser, så skulle det vise seg av dagens overskudd ikke strakk seg lengre enn til å knote ned et spalteinnlegg på bloggfronten. Derfor har jeg ikke engang giddet å ta turen innom hjemmesiden for å sjekke status i forkant av dagens spalteinnlegg.. For selv om jeg ved et mirakel skulle plassert bra, så ville det uansett ikke vært fortjent, og derav vært av en begrenset verdi..
Tro det eller ei, men selv ‘Superwoman’ må ta en pust i bakken en gang i blant! *hehe*
Hmm.. Når vi nå penser inn på dette med opplevelsen av fortjent og ufortjent i sammenheng med en rangeringsliste basert på antall besøkende, så kan jeg jo ikke si annet enn at dette er temmelig irrasjonelt ut i fra et rent intellektuelt ståsted! For her har vi jo unektelig å gjøre med en rangeringsliste basert på en elektronisk registrering av besøkstall i løpet av det foregående døgn; Altså et system som er så ‘un-biased’ som det kan få blitt, i form av at typ to besøk er flere enn ett, og rangerer derfor høyere.. Her ligger all makt i antall, slik at det eneste som kan tenkes å kunne påvirke dette tallet i betydningen at et registrert antall ikke er reelt eventuelt må være tilfelle av ‘click-baits’ (altså overskrifter som med vitende og vilje er gjort maximalt dramatiske ene og alene for at folk skal klikke seg inn, uten at det som insinueres på noen måte står seg i forhold til innholdet). For dersom det er såpass grove tilfeller av click-baits at det fører til et skred av folk som klikker inn, for så å klikke ut igjen mer eller mindre umiddelbart etter ankomst, så kan en jo se på det som at antallet klikk er manipulert, men det er så vidt jeg kan se også det eneste..
Og så vidt meg bekjent, så har iallfall jeg enda til gode å komme over en blogg av denne typen her på plattformen, med den følge at den plassering en måtte ende opp på, ikke kan få blitt annet enn fortjent! For uansett hvor lavt besøkstallet måtte være i forhold til normen på den respektive plasseringen, så er det faktisk ikke flere som har overgått dette antallet i det aktuelle tidsrommet enn de som står oppført på plassene over! Det samme gjelder jo den opplevelsen av at bloggere som ikke har utgitt noe nytt på så og så lenge blir lønnet langt over innsats m.h.t plasseringer, for ikke glemme der følelsen av urettferdighet er grunnet i ens opplevelse av kvaliteten på de respektive utgivelser! Men nå er det jo ikke akkurat dette med motsetningsforhold mellom fornuft og følelser noe nytt, for å si det sånn! – Og når alt kommer til alt, så er det jo tross alt et gode å ha blitt en grei dose integritet til del, så..
*drum-rule…*
Men nå har vel kanskje den observante leser lagt merke til den sene spalteutgivelsen tross at dere nå igjen har å gjøre med en utvilt blogger, up to speed!.. – Og dette har sin forklaring i at jeg helt enkelt ble revet litt med i det jeg begynte på utformingen av et utkast for den kommende Gryxen-statuetten!
Så langt gikk det faktisk at hva som er antatt å bli selve statuetten, er såpass langt i sin utforming at den er klar for å presenteres- og derav evalueres!!
Nå gjenstår selvsagt både finpuss, for ikke snakke om ‘foten’ den skal plasseres på, hvor logo, vinner og kategori skal ‘inngraveres’, men ikke desto mindre..
Enhver pris med respekt for seg selv, er jo nødt til å være utformet som en statuett så jævlig glorete som tenkes kan (Oscar, Amanda, osv). Nå består jo f.eks Vixen av en slags innrammet barnetegning-lignende greie, men nå anser jeg det også som hevet over enhver tvil at dette heller ikke er en av de nevnte prisene med ‘respekt for seg selv, og derav heller ikke et relevant sammenligningsgrunnlag for Gryxen Awards..
Så nå er det tilbakemeldinger som gjelder, folkens! – Og dette går helt enkelt ut på følgende;
Oppfyller dette de gjeldende krav til smakløshet for å være eksklusivt nok til å matche selv de fremste prisutdelinger innen underholdningsbransjen??
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Ja, ett døgn skulle altså atter en gang bli så lenge denne fuckings Eva klarte å forbli i paradis!.. I gårsdagens bekjennelser gav jeg jo, som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, uttrykk for et ønske om at vi kunne få noen dager med ‘mugg-frie’ bekjennelser. – Hvilket inkluderte et lønnlig håp om at også hva som nå har tatt form av et fenomen i bevisstheten jeg refererer til som ‘mandagsforbannelsen’ for en stakket gangs skyld kunne unngås; Men NEIDA!
Som seg hør og bør på mandager, besitter jeg altså IGJEN hatplassering nr.1, nemlig den etter hvert så berømmelige 21 plassen som følge av arbeidstider i restauranten på søndager som ikke lar seg forene med ideell blogging.. I går trodde jeg faktisk det kunne være en mulighet for å få ut et innlegg nummer to tidsnok til i det minste å kunne holde hodet over vannet, for å si det sånn. Men dette gikk ikke helt etter planen, i det jeg endte opp med å falle for hva jeg velger å referere til som egen fortreffelighet (for iallfall å ha noe), bestående av en tendens til å gjøre mer ut av innlegg enn hva som opprinnelig var planen. – Eller for å være helt konkret; At det som er ment å være et tilnærmet rent bildeinnlegg ender opp som et kombinert tekst og bildeinnlegg. Dette er selvsagt en greie jeg anser for å være en styrke snarere enn en svakhet! Følgelig, så kostet det meg etter alt å dømme en plassering eller to på dagens liste, men det er jo nettopp dette med ikke å gi ut innlegg i visshet om at de kunne vært gjort bedre som vil være det udelt mest formålstjenlige ‘in the long run’.
Men Evas utkastelse til tross..
Med dette ute av systemet, er det imidlertid slett ikke bare elendighet å skilte med denne novembermandagen her på berget! I dag er nemlig den i særdeleshet hyppig omtalte julemenyen hvis utforming i sin helhet kan krediteres yours truly gått i trykken! – Med det utkommet at jeg er i overmåte fornøyd med sluttproduktet i det jeg klarte å løse forsideproblemet med overføringen av firmaets sølvlogo fra sin normale mørke metallic bakgrunn til en hvit slik at det oppfylte mine krav til perfeksjon hva grafikk angår!
Da var det altså gjort; ‘Prosjekt julemeny’ er nå offisielt avsluttet i det den gikk i trykken ved 12-13 -tiden, etter noen hektiske morgentimer i form at noen siste endringer fra ‘bossen’, i tillegg til innsetting av en uteblitt ‘N’, samt å skifte ut en ‘I’ som hadde sneket seg inn i en ‘Y’s sted.
– Og det uten å bryte med grunnprinsippet om at absolutt alt av benyttede filer er 100% egne kreasjoner, med unntak av skriften (fonten). Men også her har jeg faktisk gjort endringer, slik at en sitter igjen med et sluttprodukt med en copyright som i sin helhet er tilhørende meg og Restaurant Øst!
Dette er en faktor jeg har vært opptatt av å sikre for alt jeg har designet i jobbsammenheng; Fra hjemmesiden til plakater og menyene. Men viktigheten av dette, gikk for alvor opp for meg i det jeg uforvarende skulle ende opp med å bli den som avslørte et fototyveri begått mot Solliv , som er en av mine bloggvenner her inne for en tid tilbake.. Nå dreide dette seg “kun” om en person som tok kreditten for hennes verk, men det kunne like gjerne vært en som hadde sørget for å ilegge det en copyright-beskyttelse for seg selv, slik at en i utgangspunktet blir avskåret fra å bruke egne kreasjoner! Det vil selvsagt la seg bevise, slik at en får rettet opp i dette her, men ikke desto mindre vil en da bli sittende med hele bevisbyrden juridisk sett. – Og dette kan brått avstedkomme med langt mer ‘pes’ enn det er verdt, for å si det sånn! – Og når det kommer til det å få sette mitt preg på bedriften jeg jobber for i form av å stå bak det som foreligger av design, så vil jeg ikke se så mye som sølvfargen i logoen hos en annen restaurants materiale, -eller (i hht dette spesifikke tilfellet) selv den minste kvast eller kongle fra granbaret, for den saks skyld! .
Dette er jo i grunnen temmelig ironisk, med tanke på hvordan jeg faktisk gir flatt faen i slikt ellers! Men det er nå ett eller annet som gjør at det som linkes til restauranten er noe jeg ønsker skal være unikt for akkurat vår bedrift..
Tenkte det kunne være artig å sette i hop en aldri så liten kavalkade bestående av hva jeg selv anser for å være det beste av de beste på bildefronten både hva selfies angår, og profesjonelle modellbilder fra de senere år..
Først ut har vi mammas utropte ‘all time favorite’, liksom det er blitt selve flaggskipet i hht at det trekkes frem blant favorittene av samtlige av de som ser porteføljen min, uavhengig av hvilken stil de selv representerer og hva de måtte være ute etter.
I egne øyne derimot, troner imidlertid dette bildet på topp som ‘the shot of my lifetime’. Det er intet som pleaser meg mer enn de anledninger der det er snakk om attitude, og dette her er hva jeg anser for å være det nærmeste perfeksjon det i det hele tatt er mulig for meg å komme.
Over på sefie-fronten, er det utvilsomt bildene som ble tatt på hotellrommet i Drammen da jeg kombinerte årsmøtet for styret i Mental helse, Viken med en fantastisk hyggelig, -og lettere fuktig visitt hos favorittkaninen Bunnytrash i månedskiftet august/september. Her må en jo imidlertid spørre seg hvor dum det går an å få blitt i det jeg for første gang i mitt liv opplever 100% ideelle lysforhold – i profesjonell betydning, uten at dette er iscenesatt av en fotograf, også ender jeg opp med å ta skarve 3(!) bilder!! Jeg mener.. Seriøst, liksom..
..- Og her har vi så de øvrige to jeg fant det for godt å få tatt i denne legendarisk dårlige utnyttelsen av ‘the opportunity of a lifetime’..
Her har vi favoritten tatt av en amatør! -Hvilket en jaggu ikke skulle tro, da det er et bilde selv den beste blant proffene ville måttet slite hardt for å matche!
Mens vi først befinner oss i Drammen, så fortsetter vi like fremt med beste vennebilde, hvilket åpenbare valg er blant bildene som ble tatt lettere bedugget bed blanke øyne, fåregliset på plass og lebestiften på snei med nevnte favorittkanin utover kvelden og natten!
Fra fylletrynet i Drammen, så kjører vi like gjerne på i kategoriene som må sies å utgjøre beauty-shots’enes motstykke. – Vi har nå tatt turen tilbake til modellverdenen, hvor bildet du nå har foran deg, faktisk er det som har mottatt anerkjennelse fra hva som må være det desidert høyeste hold: Nemlig den langt i fra ukjente BFF’en til Ari Behn, Per Heimly!..
Her skal det ærlig innrømmes at det var en ytterst spesiell opplevelse i det jeg først får høre at flere bildeserier av meg er blitt vist kongerikets mest kjente fotograf, og at han hadde gitt uttrykk for å ha blitt mektig imponert over et par av disse.. Min umiddelbare reaksjon er jo regelrett auforisk, i det det i min forestillingsevne dreier seg om et av de to øverste, med et ørlite knippe potensielle ‘dark horses’ som ble gitt den siste lille rest av mulighet for hvilke det i min bevissthet kunne dreie seg om. – Så en kan jo bare begynne å forestille seg den totalkollisjonen av følelser og sjokk som fulgte i det jeg fikk vite det dreide seg om dette og et par til fra samme forbannede serie! Eneste antydning i hht mine antagelser, var at det øverst presenterte ble trukket fram som vakkert.. Men dette ble bagatellisert til det minimale i det han så beretter om sin sans for det særegne! I ettertid, skulle det heldigvis vise seg å bli stoltheten over å ha blitt anerkjent fra et slikt hold som vant over den umiddelbare nedturen. Utkommet ble faktisk at dette her fikk meg til å se bildet i et helt annet lys!
Her har vi min beste ‘captured by accident’, i det jeg mottar instrukser fra fotografen, som samtidig tester ut innstillinger og settinger. – Og plutselig viser det seg et blinkskudd av de sjeldne blant disse prøvebildene hvilke jeg har inntrykk av at de normalt bare sletter i sin helhet så snart de har gjort nytten sin, for å si det sånn..
Og etter disse, føler jeg det nærmest presserende å veie opp med å runde av denne seansen med favoritten innen rene beauty shots til slutt!
