Jeg tror faktisk det er mer komplekst enn som så.. I mine øyne er nemlig betydningen av det som følger antall runder rundt solen så til de grader overdrevet, da de individuelle forskjellene er enorme.. Det eneste må være at det med tiden blir stadig større ‘forskjell på klinten og hveten’ blant de med det samme antall år på baken! For atter igjen å dra frem trumfkortet når jeg argumenterer dette her, så holder det med å rette en henvisning til en person som 53 år gamle Vendela Kirsebom (eller Mona Grudt, som jeg vil tro ikke er mer enn et par år yngre, for den saks skyld) vs. en i motsatt ende av skalaen blant de født i samme tidsrom. – Og disse er bare de kjente navnene jeg kom på i farten som representerer en langt større gruppe enn som så! Greia er bare at en ikke ‘ser’ de fordi en går ut i fra at de tilhører en helt annen aldersgruppe enn de faktisk gjør, slik at en sitter igjen med et tilnærmet ensidig bilde som ikke stemmer overrens med virkeligheten.
– La så den Vendela-greia få synke inn, og jeg går ut i fra at den ballen kan legges død.. *hehe*
Men når det er sagt, er det like fullt en kjensgjerning at det å finne en partner blir mer utfordrende med tiden.. Men jeg opplever imidlertid at dette i betydelig grad er grunnet i at antallet single innen det aktuelle aldersspekter naturlig nok reduseres gradvis, år for år, fra en er 20 til en er 35-40, hvor de fleste faktisk er etablert.. Følgelig, blir en så sittende igjen med et utvalg kun bestående av de som er skilt, i tillegg til de som har falt fullstendig igjennom typ 50 -åringen som fremdeles holder hus på gutterommet hjemme hos ho mor. – Og de som til slutt greier å bryte ut av denne symbiosen og etablere seg i et forhold, så er denne dama aldri hjemmehørende i Norge når de møtes, for å si det sånn! 😉
Og som om det ikke var mer enn nok at utvalget er krympet til det ugjenkjennelige i forhold til hva det var i ungdomstiden da de fleste var single, så har en i tillegg dratt med seg såpass med selvrealisering og livserfaring underveis at kravene til egenskaper hos en potensiell partner er skrudd opp til et nivå hinsides hva de var da en var 20-25, hvor dette i bunn og grunn begrenset seg til å finne en som innehadde det fineste utseendet innenfor det den enkelte hadde en realistisk mulighet til å kunne naile.
Når en så kan krydre denne guffa her med det faktum at brorparten av de damene som står bak denne klagingen over vansker med å finne partner er de som har forsømt sitt ytre, og dermed snarere tilhører den gruppen som utgjør den ovenfor nevnte frk. Kirseboms motpol enn den ladyen med stor ‘L’ som ser ut som ‘a million bucks’ som toppes med en attude som om hun skulle eie verden hun kunne ha vært (iallfall dersom den genetiske pakken hun har fått tildelt er sånn noenlinde på G).
For mens vi damene gjennomgår en utvikling i vårt bilde av mannlig virilitet fra veltrente ‘sport-jacks’ til å dreie seg om makt, status og posisjon generelt, med den følge at tykkfalne menn med måne faller rett igjennom, så er ladyen med stor ‘L’ det den voksne mannen innehavende den sexy myndigheten og makten er ute etter på tilsvarende måte, slik at det kvapsete og grå ‘kjerringskvælet’ med alle usexy hårklippers mor, en hudtone urovekkende lik himmelen på de talløse gråværsdagene som preger den måneden vi nå er inne i, og en varierende grad av overvekt er de som faller igjennom.. 😉