Reklame | Adviral

Fullt så galt som dette er det heldigvis ikke, men jeg har bestandig hatt issues når det kommer til alder, både med hensyn til den betydning den er gitt i samfunnet generelt, og for meg personlig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Overgangen fra de nevnte normale issues i ungdomstiden til voksenlivets abnormalitet, skjedde alt annet enn gradvis. Det slo ned i meg som en mental bombe, utløst av en intetanende venn dagen etter feiringen av min 23 årsdag.. 

Frem, til dette fatale tidspunktet hadde mitt anstrengte forhold til egen alder i det store og hele dreid seg om å bli gammel nok til aldersbestemte rettigheter. 23 var den siste kneiken i så måte, da dette innebar at det ikke lenger kunne oppstå noe problem med å komme inn på 23 års grense dersom jeg ikke kjente dørvakten, eller at denne var hyret inn fra Oslo eller noe, og derav anså denne grensen som noe relativt som kom oss jenter til gode. Dessuten var det ved fylte 23 fritt frem for partyturer med danskebåten såvel som til Tyskland. Eva hadde endelig nådd frem til paradis!.. – Men vi vet jo alle hvor lang tid Eva fikk boltre seg i paradis; Det var et knapt døgn, det, – og så var det på ‘hue & ræva’ ut derifra, med kroken på døren, og ‘access denied’ for all fremtid.

nametest.com har et av disse fotomanipulasjonsprogrammene der du får et glimt inn i fremtiden ved at de legger 30 år til alderen på det gitte bildet. Jeg kan tydeligvis prise meg (extra) lykkelig for å være født etter middelalderen og inkvisasjonens praktisering av heksebrenning.. 

Denne Eva av moderne tid, altså meg, befinner meg denne søndagskvelden på en av City-byggets resturanter i Fredrikstad med gode venner og et glass iskald cola for fyllesyken. Tradisjonen tro, samlet vennegjengen seg på søndag for mimring, oppsummeringer av utført galskap, og bistand for hverandre med utfylling av det som måtte være av sorte hull i hukommelsen. Det kan være det bare er feid ut av hukommelsen grunnet granditeten av det påfølgende traumet, men slik jeg husker det, hadde jeg oppsiktsvekkende lite fylleangst denne dagen. I mitt minnebilde, fortoner dette øyeblikket seg som lykke & glede i en fullkommen verden. -Hvilket i og for seg følger det faktum at dagens Eva jo fremdeles befant seg i paradis.. Da tar samtalen imidlertid en vending til den påfølgende bursdagsfeiringen i vår festglade gjeng. Den ville finne sted ca halvannen måned senere, og dreide seg om kompisen min, M’s 24 årsdag, hvor han kommer med replikken som skulle sende meg hodekulls ut av paradis; I forbindelse med denne kommende 24 årsdagen, kunne kan nemmelig påpeke at han allerede ved neste korsvei ville nå halvgått løp hva 20-årene angikk, hvilket betød at vi faktisk ikke var så unge lenger.. -og der satt den!..

*ANGST!* 

Hvem ville trodd den innringede ehh.. innstjernede 18-åringen på dette bildet fra skolekatalogen anno ‘atten-pil-og-bue’ kun var 5 år unna panikkalderen!?..

Jeg har med andre ord levd i ei massiv midtlivskrise siden jeg var 23. -Om ikke annet, så er det ingen plutselige, lammende angstfylte erkjennelser av hvor kort livet faktisk er i vente for mitt vedkommende. Dette har jeg levd med siden før jeg i det hele tatt flyttet hjemmenfra (4 ½ mnd, for å være nøyaktig), så her er intet nytt under solen!.. 

– Og det var i kjølvannet av denne hinsides for tidlig inntrådte panikkalderen jeg skulle utvikle en generell motstand mot samfunnets oppheng og fokus på dette med alder. Når jeg får noia for noe, stuper jeg nemmelig mer eller mindre på pur overlevelsesinstingt over google-søk, oppslagsverk og konsultasjoner av fagfolk på området. Som regel ender dette med å gjøre vondt værre, for du kan ta deg faen på at den skittflekken på det i metaforisk betydning hvite lerretet som forårsaket det gitte noia-anfallet, iallefall ikke blir noe mindre omfangsrik og illeluktende etter at jeg er ferdig med å grave frem det som graves frem kan! Gudsjelov fikk vi i det minste unntaket som bekrefter regelen i dette tilfellet, siden dette, som den observante leser nå forlengst har skjønt, alt annet enn et forbigående noia-anfall. For etterhvert som gravingen tiltok, og de ulike data og faktorer skred frem i lyset, gikk det gradvis opp for meg at dette med alder med utgangspunkt i fødselsdato som målestokk for alder med utgangspunkt i kroppslig forfall og derav beregnet resterende fartstid på planeten faktisk er to oppsiktsvekkende forskjellige ting! 

Her figurerer jeg på hva som faktisk er et bilde av et bilde fra en av mine aller første photo-shoots, hvilket er så langt tilbake at portefolioene våre fremdeles besto av en perm med bildene innsatt i plastmapper. Det kan også nevnes i emnets anledning at det er 3-4 år før ‘miss Baby-face’ kastes inn i panikkalderen.. 

En 67 -åring, hvilket er dagens pensjonsalder, er dermed ikke en 67 -åring for å si det slik, da den ene brått kan være 40 år eldre enn den andre i fysisk alder, grunnet arv, miljø og livsstil! Det lyder jo helt ekstremt, men det blir faktisk fullt forståelig bare en gis et lite innblikk i hvordan det fortoner seg: Så la oss tenke oss at vi har personene A & B som begge fyller 67, og dermed inntar pensjonistenes rekker på samme dag.

Person A (kvinne) har trukket ‘jackpot hva gener angår, da det hverken finnes et hjerteinfarkt, hjerneslag eller kreftsvults i overskuelig familiehistorie. Lengstlevende blandt besteforeldrene, ble 104 år gammel, mens den som fikk den korteste tiden på planeten døde kort tid etter sin 86 fødseelsdag. Moren lever fremdeles i beste velgående. -Litt mindre spenst i stegene opp trappen, kanskje, men det skulle jo bare mangle når en er inne i sitt 94 år. Videre har A levd et godt liv i et kjærlig ekteskap, et interessant og stimulerende yrkesliv, og vært en generelt positiv livsnyter med mange og gode venner. Hun har hatt solid økonomi, spist et variert, norsk kosthold, og trent gjevnlig for å holde seg i form. Hun har knapt en dags sykefravær, er slank og lett i kroppen, smertefri og har det en kaller for jernhelse..  Person B, derimot, er en kraftig overvektig mann, har vel et alkoholproblem, og røyker 40 Petterøes 3 daglig. Kostholdet er under enhver kritikk, og dette til tross for at det florerer av for tidlige dødsfall grunnet hjerteinfarkt i familien, i tillegg til 3 kjente tilfeller av lungekreft + et med tykktarmskreft. B’s foreldre døde henholdsvis 58 og 69 år gamle, hvilket er vanlig levealder i denne sykdomsbelastede familien. B har foreløpig ingen sykdomsdiagnose bortsett fra diabetes to i forbindelse med overvekten, hvilket i og for seg er som et mirakel å regne, men han er alikevel for alt annet enn frisk å regne der han peser som en strandet blåhval på turen han tvinges å ta til og fra godstolen til toalettet & kjøkkenet flere ganger daglig.. Person A & B i dette eksemplet, er altså nøyaktig like gamle, men det er jo alikevel et verdenshav av forskjell på de to, både i skinn & sinn, for å si det slik! Mens leg ikke vil bli overrasket om A vil få oppleve sin 110 årsdag, levner jeg ikke mange sjangsene for at B skal få oppleve sin 70’ende, da jeg vil si han allerede lever på overtid. 

Et nytt glimt av en lite flatterende fremtid dersom naturen skulle få herje fritt.. [Ja, jeg kommer til å ta botox, for jeg skal pokker ta benytte meg av de ytterst få privilegier som følger alderen etter 23, hvilket her vil si at jeg med stram sentralbordstemme-røst med islett av piss-mægge kan slå fast at ‘jeg er gammel nok!’] 

På bakgrunn av at dette med alder er så relativt som det kan få blitt, mener jeg det er like sprøyte galt med alle bestemmelsene, -både hva angår de skrevne lover og vedtekter, så vel som de uskrevne, at alt mulig skal fastsettes etter alder. Eksempelvis er aldersgrensen for å adoptere vekselsvis satt til 45 og 50 år [Altså.. Er det beste for et barn å vokse opp som 5 årig barnesoldat i Sierra Leone eller fastbindt til ei skitten sprinkelseng og egen avføring på et barnehjem i Kina, eller med et sett foreldre som er en tanke gråere i håret enn klassekammeratenes, og som i hht forventet levealder vil dø når han/hun er rundt de 30 i motsetning til de gjevnaldrenes, som har en forventet varighet på en 20-30 år lenger? Jeg ville iallefall mest sannsynlig tømt det barnesoldatgeværet i den som hadde valgt bort de godt voksne nordmennene på mine vegne dersom jeg, invalidisert og traumatisert hadde fått kloa i denne informasjonen!.. ] Videre er det vel knappt nok lovlig å forbli i et ansettelsesforhold etter fylte 70, så dersom en er blandt de som er avhengig av den type selvrealisering de får gjennom jobben for å trives, er en i praksis nødt til å drive egen bedrift. Ellers har vi idiotiet like fullt blandt de uskrevne lover; Ikke for korte skjørt etter den og den alderen (at det ikke finnes den tenåring på planeten med spenstigere bein spiller ingen rolle), Håret må klippes etter 35, ikke glitter i klærne, så vel som i sminken, ikke ditt, og nei, nei til datt. Løyet på alderen har jeg gjort siden tidlig i tenårene, men fortielsen fikk en ny og langt mer alvorlig betydning da det gikk opp for meg at et mest mulig aldersløst image er gunstig når det kommer til modelloppdrag på seniornivå. På privatfronten, har det imidlertid utviklet seg til å bli mitt personlige korstog mot dette faens aldersfokuset. Jeg oppgir derfor konsekvent ikke alderen min dersom det ikke er absolutt tvungent. Jeg ønsker rett & slett å kun bli sett som den jeg er, uten påvirkning av dette fødselsnummeret! 

Ikke sånn og forstå at jeg hverken kan eller vil fremstå som om jeg var 20, men det kan alikevel ikke stikkes under en stol at jeg har tatt denne aldersløsheten til et nivå hvor den trygt kan sies å ha blitt en del av identiteten min.

Nå betyr ikke det at jeg hverken har noen mulighet til- eller noe ønske om å kunne gli inn i gjengen av 19-20 åringer. At jeg er voksen, skal det ikke legges skjul på. Allikevel har jeg dratt det såpass langt at det trygt kan sies å ha blitt en del av identiteten min. For dette er virkelig noe jeg brenner for. Mitt ønske om å bli vurdert med minst mulig inflydelse av fødselstidspunktet er en ting. Langt mer alvorlig og ikke minst omfattende er det at dette aldersspøkelset har flere uheldige sider enn jeg kan telle, og spesielt for oss kvinner. Dette er virkelig jeg personlig såvel som samfunnet som sådan virkelig ville tjent på å vært foruten. Og selv om jeg er en realist, og dermed inneforstått med mine begrensninger i hht det å få flyttet på et fjell på egen hånd, vet jeg også at den eneste sikre måten for i allefall å få gitt noe et aldri så lite dytt i riktig retning, er å selv ta grep. En har i realiteten ingenting å si hva andres gjøren og laden angår, og kan derfor heller ikke forlange en dritt. Så derfor er den eneste sikre måten å få startet en prosess, å starte den selv, for så å håpe at andre etterhvert vil følge etter. Jeg har dermed funnet min svært så komfortable plass som aldersløs [dog, som sagt innenfor visse rammer] opprører! 

~ ~ ~ 

#alder #ungdomspress #alderspress #ungdomskultur #ungdomsdyrkelse #aldersløs #fysiskalder #reellalder #fastsattalder #aldersbetinget #forung #forgammel #mentalalder #denmentalealder #ungtilsinns #evigungdom #enkvinnesalder #livet #livetsgang #livsstil