Kjapp bekjennelse fra happy blogger!
Først jobb, for så et internett i vranglås som måtte fikses opp i, har torpedert tidssjemaet mitt fullstendig! Så for å få sammen et hovedinnlegg innen rimelig tid, så utkommer dagens bekjennelser i en temmelig begrenset utgave.. Jeg var faktisk inne på tanken om at de rett og slett måtte utgå i sin helhet, men det ville faktisk ikke vært fair ovenfor alle dere som av en eller annen grunn har tatt til dere alle disse klagesanger med grin og tenners gnissel som har preget et urovekkende antall av de siste par ukers bekjennelser (så sent som i går), for så å at dere skal bli snytt for den gladspiriten som følger dagens 16 plass. Dette føltes rett og slett uhørt! (- Som min gamle farmor ville sagt det).
Atter igjen, står altså pilen på den metaforiske måleren for lynne og spirit og vibrerer på ‘trivelig’, men denne gangen våger jeg meg imidlertid ikke frempå med så mye som et ymt i retning av håp om at dette kan være et tegn på generelt bedre tider enn den elendighet som har preget de to siste ukene på bloggfronten! I stedet, så kjører jeg samme opplegg som i livet for øvrig, hvilket innebærer å leve i nuet, hvorpå nuet er det eneste som har relevans what so ever. – Og i dette nuet er det hurrastemning og gladspirit som gjelder, og derav er dette også alt som gjelder i mitt, i forhold til normen, i overmåte snevre totale virkelighet!..
En får feire det som feires kan! Jippiiiiii <3<3<3
Så sant som det er sagt! 😀
Bare å feire fine deg:)