Jeg hadde knapt rukket å bli voksen i det jeg befinner meg i en setting hvor de involverte var i besittelse av såpass med galskap at et klipp av de kjente barne-TV figurene Teletubbies trigger spørsmålet som har dukket opp med jevne mellomrom i all den tid som har gått siden; Hva faen er det opphavspersonene til de verdenene i filmer og litteratur er ruset på!? For jeg nekter rett og slett å gå med på at et fullvoksent, oppegående menneske er i stand til å koke sammen noe sånt som de nevnte Teletubbies i nykter tilstand! 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg mener.. Når den fremtoningen du ser på bildet over, er å betrakte som relativt normal i forhold til hvordan omgivelsene deres faktisk fortoner seg, så burde vel det si det meste.. For her finnes nemlig alt fra snakkende soler til et temmelig ‘spaca’ plante- og dyreliv, m.m.  Ingen kan da i fullt alvor mene at bildet av noe sånt som dette her bare kan dukke opp i en fullvoksen og rasjonelt tenkende menneskehjerne bare sånn helt ut av det blå!..

Ikke for det.. De kjente og kjære figurene bosatt i Andeby taler jo i grunnen sitt tydelige språk hva den godeste Walt Disney angår også. Jeg mener.. Om en ser objektivt på disse endene, musene, osv som figurerer her, så er også disse av en slik karakter at ideen er betinget av en syretripp av det legendariske slaget, det er sikkert og visst!

Utformingen av disse verdenene og vesenene er i seg selv det fullkomne, ultimate bevis på at de er utkommet av en hinsides trip på ett eller annet jeg må ærlig innrømme jeg er meget nysgjerrig på hva består av. Men at det er ett eller annet psykadelisk på et eget nivå, det er iallfall hevet over enhver tvil! – Og eksemplene er blitt temmelig mange etterhvert. Her kan f.eks nevnes sånt som:..

..både de ‘små og blå’ Smurfene-..

..og disse to her hvor jeg mener han til høyre bærer navnet Fantorangen, eller noe lignende..

Men hvor artig det enn måtte se ut med en tripp inn i en tilstand som får figurer som dette til å utformes i hodet, så er jeg imidlertid mitt såkalte influencer-ansvar bevisst, og fraråder å gi etter for denne fristelsen. Haken ved slike tripper, er nemlig at det ikke følger noen garanti om at det vil være morsomt og søtt det som måtte dukke opp i det startknappen slås på for at de 80-90% av hjernen som normalt ikke er en del av bevisstheten får får fritt leide i den tiden tilstanden varer. Eksempelvis, kan en i stedet for fantasiverdener tilsvarende de tilhørende Teletubbyene og Fantorangen ende opp med noe sånt som hva jeg mener å huske bar tittelen Snøbarna!..

Hvilke er mer traumefremkallende enn det meste verden har å by på!  Av fullstendig uforståelige grunner, finner utrolig nok også disse veien til Barne-TV bransjen, før de (selvsagt) tas av plakaten etter kort tid av den åpenbare grunn at de skremte livskiten ut av ungene!..

Men ikke desto mindre, har også disse creepy baby-zombiene fra helvete en utforming som tilsier at de ikke kan ha blitt klekket ut i annet enn en tilstand så langt fra nykter som det vel er mulig å komme..

Jeg vet ikke hvor vanlig det er å tidvis bli slått av vemod over hvordan så mange jevngamle eller yngre har oppnådd så mye mer enn en selv, uten å ha gjort noe spesielt (f.eks utdannelse e.l) for det. Det gjelder alt fra toppolitikere til programledere, og det som ellers måtte være av innbringende, profilerte karriærer. For mange har muligheten praktisk talt bare deiset ned i fanget deres, hvorpå alt av dører har åpnet seg på vidt gap. En kan virkelig bli nedtrykt av mindre.. – Og i slike stunder, er det eneste som hjelper tankesettet tilbake til foretrukken raushet å gasse seg i de ulemper som faktisk følger det å være rik og berømt..

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Rike & berømte er som magneter for falske mennesker:  Er en rik og/eller berømt, kan en ikke lenger ta vennlighet for hva det er. Disse kan aldri vite om imøtekommenheten de blir møtt med er grunnet i at de blir likt eller at de ønsker noe, det være seg noe direkte pengerelatert, å bli brukt som ‘springbrett’ for å komme i kontakt med de ‘rette’ menneskene, eller at de rett og slett ynder å sole seg i glansen fra vedkommende.

Rike & berømte får ikke gå i fred på gaten:  Uansett om de er i matbutikken, er på stranden, et utested, eller hvor det enn måtte være, vil de bli stanset av folk som ber om bilder, autografer, og gud vet hva. Slikt tar tid, og må være noe skikkelig herk, og spesielt når en skalk rekke frem til et bestemt klokkeslett. Det er heller ikke bare å avvise noen, uansett hvor velberettiget det er og hvor høflig og beklagende det blir gjort; Avviser de noen, blir de øyeblikkelig stemplet som overlegne primadonnaer.

Rike & berømte er yndede objekter for ryktesmeder:  Intet selger bedre enn kjendisskandaler, og verden er full av kynikere med ekspertise på å snekre sammen løgner og halvsannheter om de ‘rette’ menneskene.

Rike & berømte opplever stadig at folk forsøker å ødelegge livet deres av misunnelse:  Det være seg privatlivet såvel som det profesjonelle. Eksempelvis blir forholdene deres gjerne utsatt for et konstant trykk fra folk som går ‘all in’ for å skape splid, eller det konstrueres settinger, fakta og situasjoner for å rasere karriæren deres. Dess mer berømt en er, dess flere tiltrekker en seg av folk som ikke eier grenser for hva de er villige til å gjøre og hvor langt de vil gå for å gruse ofret for misunnelsen.

Rikdom & berømmelse får en gjerne til å miste perspektivet:  Mens ‘Kari & Ola’ er super-happy over å få tatt seg en årlig chartertur til Rhodos eller ‘Granka’, må de rikeste blant oss gjerne stå som eiere av øya de oppholder seg for å oppnå en tilsvarende glede.. Hva nyanskaffelser angår, tapes gjerne gleden over fine ting propesjonalt med at en i stadig økende grad er i stand til å kjøpe alt en måtte ønske. Det syntes nærmest naturgitt at en ikke evner å oppnå den samme gleden over ting når en kan handle i denne prisklassen etter eget forgodtbefinnende som når en har spart en tid for å kunne finansiere den aktuelle gjenstanden.

Rike & berømte må også svare for de tristeste og vanskligeste tingene i livet:  Mens en gjerne vil rope ut sin lykke til verden, vil en helst mure seg inne med sin ulykke, og dette gjelder like fullt for de rike og berømte som for alle andre. Problemet er imidlertid at det å kunne bearbeide sin sorg bak lukkede dører og/eller at ens feilgrep får passere i mer eller mindre stillhet er ikke er kjente mennesker forunt. De må svare for sine feilgrep og sorger like fullt som de blir spurt ut om sine suksesshistorier og lykke.

Folk ofrer villig vekk både O2 tilgang og sin mentale helse på pandemiens alter, men et sted går grensen; Spriten i glasset og tippekampen på TV, får de faen aldri!.. Følgen blir jo dermed som seg hør og bør et åpent polutsalg et i nærmest hermetisk lukket samfunn, der samtlige arrangementer er avlyst eller utsatt med unntak av at fotballen ruller og går i de europeiske ligaer. Men her følges såvisst smittevernreglene, må vite, til punkt og prikke! – Og det helt frem til spillerne tar oppstilling for å entre banen!..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fotballen er seg nemlig sitt ansvar bevisst -helt inntil siste minutt før dommeren blåser i fløyta og kampen er i gang!

Kampene utspiller seg jo, som seg hør og bør, på de respektive lags enorme stadion-anlegg, dog med nært opptil tomme tribuner. Under hele reisen til og fra de respektive hjemme- og borteoppgjør, det være seg om denne foretas med buss, fly eller begge deler, er både trenere, ledere og spillere forskriftsmessig sosialt distansert, der de sitter med sine polstrede ansikter. Vi har kommet dithen at enhver klubb med respekt for seg selv har besørget at de respektive ansikter polstres med klubbens egne munnbind, og dermed blitt inkludert i reiseantrekket!

Vel fremme, forlater så de maskerte spillerne og det likeså maskerte støtteapparatet bussen, og går på rad og rekke, -og ikke i flokk og følge som er kutymen i koronafrie tider, inn i garderoben for en siste pep-talk, og skifting/klargjøring til kamp. Under hele deres opphold i de respektive garderober, gis det i det minste et klart inntrykk av at maskerte fjes og mellommenneskelig avstand overholdes til siste slutt.. Her er man seg sitt samfunnsansvar bevisst, må vite, liksom spillernes sikkerhet er av høyeste prioritet!

Men så skjer det noe!.. For i det spillerne tar oppstilling ved porten, på samme vis vi husker fra barneskolen, hvor A- og B-klassen stilte i to rekker ved siden av hverandre utenfor inngangsdøren til ‘småskolen’ i det klokken ringte inn til første time, er det som om vi entrer et paralellt univers! For i det de respektive lagene stiller seg i to rekker der utenfor spillerporten, -ofte leiende på en liten pjokk ikledd en ditto miniutgave av en fotballdrakt som sin ledsager, opphører alle pålegg og restriksjoner; Fra dette øyeblikket, og til de atter igjen skal forlate stadion etter endt kamp, så er alle restriksjoner ikke-eksisterende; I det dommeren blåser kampen i gang, venter hva som strekkes ut til drøye to timer med klemming, kyssing, hva vi i sin tid kalte ‘mølje’ (Les; hopper opp på hverandre, og danner en menneskehaug), og skriking i hverandres- og dommeres ansikter så spyttføyken står. De samme menneskene, altså, som kvarteret før var pålagt å maskere ansiktene og ha metervis i mellom seg i sin omgang med hverandre, har altså brått fritt leide til å utveksle både spytt, snørr og svette, inntil de forlater spillegarderoben etter endt brudulje, hvor de atter igjen blir farlige for hverandre igjen i det de med polstrede ansikter entrer den ventende spillerbussen med trygg avstand seg imellom.

– Forstå det den som kan, for her følges åpenbart en logikk som ligger alt for høyt for meg!..