Den første oljefunnet på norsk sokkel var ‘Balder’ i 1967, for så at oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket med ‘Ecofisk’ to år senere.
At oljen så fører til enorm rikdom for Norge, mens britenes utkomme fra de funn som ble gjort på deres side i havområdet mellom vestlandet og østsiden av de britiske øyer, skyldes unektelig at innkomsten ble forvaltet på et ansvarlig og fremtidsrettet vis. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt vi, med oljefondet har tatt det ‘ansvarlige og fremtidsrettede’ såpass ut av alle proposjoner at det er ensbetydende med å kaste böttevis av trilliarder kroner ut vinduet..
Varsling, sladring og reinspikket løgn
Storbritania gjorde altså i sin tid, som nevnt innledningsvis, tilsvarende funn som Norge. Men dårlig ressursforvaltning, førte til at Storbritania aldri kom så mye som i nærheten av den fortjenesten Norge har hatt- og fremdeles har som følge av nordsjøoljen. Årsaken er rett og slett at britene, med Tatcher-regjeringen i spissen, ‘fyrte av’ stort sett det som kom inn fra de første funnene, mens det her ble ført en fornuftig og fremtidsrettet politikk hva den nyervervede rikdommen angår. Følgelig, ble en del av pengene fra de første funnene brukt til en oppgradering av utstyr, slik at vi kunne gjøre nye funn, dypere ned. Vi brukte m.a.o en del av pengene for å kunne tjene mer penger. Så langt er jeg 100% med på notene.
Men i forbindelse med at de enorme pengesummene tok til å fosse inn over landet som en forbannet tsunami, ble det også bestemt at det skulle settes enorme pengesummer for å sikre velstand for de fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig, bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg fremdeles har til gode å høre en eneste kritisk røst i dette anliggendet for det jeg kan huske. – Og da er min umiddelbare reaksjon at her syntes det å være ett eller annet som skurrer.
At det kan råde en regelrett unison enighet angående forvaltningen av godt over 2000 milliarder, -hvilket vel vil si 20 trilliarder kroner, er jo i seg selv mer enn galt nok. Men om jeg begynner å røre rundt dette spørsmålet, blir det på nåværende tidspunkt bare løse spekulasjoner, uten nevneverdig nytteverdi what so ever. Det jeg imidlertid KUNNE ta tak i på et faktabasert vis, var hvorvidt opprettelsen av dette fondet, hvis penger vi faktisk har klart å avskjære oss selv fra å få tilgang til, ER et slikt et ubestridt gode som denne unisone enigheten skulle tilsi.
Fullt klar over at det å begynne å røre i denne gryta som praktisk talt har fått stå urørt siden opprettelsen av fondet ble vedtatt, er sånt det meget vel kan bli bråk av, skrides det altså til verket. (Fra mitt ståsted, ville faktisk intet vært bedre enn at det endelig BLE bråk i dette anliggendet).
Altså.. Om vi skreller av den skinnende flotte yten, står vi faktisk igjen med en konto bestående av x-antall trilliarder kroner som vi, på ett eller annet vis, har klart å sperre tilgangen til. Og med ‘sperre tilgangen’, mener jeg at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at jeg mener det er fullstendig ufattelig at det verken var- eller er noen hørbar uenighet rundt opprettelsen- så vel som opprettholdelsen av dette fondet .
Men VIRKELIG interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi ser nærmere på hvorvidt det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’..
Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her. – Og med ‘langt frem i tid’ snakker jeg ikke om en sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Dette dreier seg nemlig om en langt fjernere fremtid enn som så, for her snakker vi århundre, og det i flertall. – Og det er her det skjærer seg fullstendig for mitt vedkommende..
Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.
Med dette som grunnlag, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå.
– I praksis, vil dette si at det hele koker ned til et spørsmål om hvor lenge et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??
Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!
Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det kun er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.
I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Så skråsikre var man på at en bare ikke kunne røske et landområde fra nasjonen som var ervervet igjennom oppgjøret etter napoleonskrigen på fredsommelig vis at det avstedkom med et nasjonalt sjokk da svenskene viste seg å bare gi etter for kravet. Det vi i dag kjenner som Norge, var tross alt et landområde de var blitt tildelt fair and square. Ergo er de respektive 80 år som er gått siden okupasjonstiden det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.
Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan m.a.o trygt slå fast at hyppige endringer av landegrenser har vært regelen som helt uten unntak har rådet gjennom hele menneskehetens historie..
Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 80 årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, så skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal vil forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?
Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om menneskeheten som sådan vil eksistere om 1-400 år, for ikke snakke om nasjonen Norge!
Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at de altså har klart å gjeninnsette en dømt seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva i presidentembetet; En tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer den sosiopatien han i følge et tyvetalls psykologer anser seg sikre på at han innehar. – En maktsyk faen som behersker sitt eget morsmål på et nivå som er å forvente hos en gjennomsnittelig 9 åring, som tar seg til rette der han så visst ikke har noen rett å ta, lyver så det renner, Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som lever i den tro at Trumps politikk (hvis en kan kalle det dét) tilsvarer noe sånt som et amerikansk fremskrittsparti.
– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset, godt beskyttet av både politi og rojale foreldre, fritt har fått forgrepet seg seksuelt- og bedrevet storstilt voldsutøvelse i tillegg til å farte rundt i verden med diplomatpass.. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Videre skrumper ytringsfriheten inn as we speak fordi vi simpelthen ikke lenger evner å respektere uenighet, liksom det fremdeles tas inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her på berget ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.
Forøvrig kan nevnes at Putin har gått bananas på kontinentet, NATO lendene i Europa + Australia er på kollisjonskurs med Donald Trump ang. militær støtte til Ukraina grunnet Trumps nyetablerte ‘bromance’ med den russiske diktatoren. Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og de er vel ikke ubetinget begeistret for oss i Israel lenger heller. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, men gudene vet hvor lenge det vil vedvare, og tilliten til Afghanistan, og dets like i hht muslimsk fundamentaliststyre strekker seg ikke lenger enn jeg klarer å kaste en ball (-hvilket vitterlig ikke er lange biten). Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.
– Og Norge skal liksom være trolig til å stå standfast gjennom de fremtidige århundre oppe i denne røren her??
Jeg mener.. – Get real..
Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette til tross for at historien er klokkeklar i sin tale om at den nette sum av kr..
..- i realiteten vil bli spylt rett i dass ved å drive å ruge på de gjennom dette fondet.
Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.
Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.