Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
At jeg skal kunne få tatt bilde av noen rådyr når vi er ute på tur, er bare å glemme. Ethvert dyr- og bortimot hver fugl setter jo selvsagt avgårde i hastigheter når jeg med 1 stk sprelsk hund og x-antall katter kommer elgende igjennom skogen! Men for et par dager siden, dukket det brått opp en som hadde tatt steget ut av skogen bakenfor og inn på plenen, for så å bli stående å posere så jeg fikk foreviget det fra døråpningen. Etter å ha blitt stående å studere dette tobeinte vesnet med særdeles merkelig behåring som åpenbarte seg i døråpningen på andre siden av gressplenen, som det i følge uttrykket som ble oppvist lot til å være noe av det snåleste det hadde sett i sitt liv, ruslet det rolig og bedagelig av gårde, og inn i skogen igjen.
Det var m.a.o ikke mye redd. Når sant skal sies, mistenker jeg at jeg fra et rådyrs perspektiv rett og slett så for dum ut der jeg sto med vått bustehår og en gråsort dings som lot til å være grodd fast i forlabben til at jeg kunne være noe å frykte..
Som de fleste sikkert har fått med seg, har den nylig lanserte reklamekampanjen for jeansmerket American-Eagle ført til en global eksplosjon av rasismebeskyldninger. Ordspillet som er gjort i hht at den engelske uttalen av ‘genes’ er den samme som ‘jeans’ blir til og med sammenlignet med nazi-propaganda, da modellens ‘genes’ ligger til grunn for at øyenfargen hennes- liksom olastoffet er blå.
For all del.. Den respektive reklamekampanjen, hvilket innkluderer filmen så vel som plakater, er så idiotisk som det er menneskelig mulig å oppdrive (-og det sier jo vitterlig sitt). Men like forbannet er ikke tåpelig synonymt med verken rasisme, nazisme eller facisme, for den saks skyld.
At rasisme, facisme, og alt hva som måtte føye seg inn i den kategorien av begreper er blant menneskehetens mest graverende idioti kan selvsagt på ingen som helst måte dras dithen at alt av menneskelig idioti og tåpeligheter dermed er typ rasistisk nazi-prioaganda.
Eller.. Ved nærmere ettertanke, så er det vel snarere så at det ikke kan dras dit med mindre man tilhører det berømmelige ‘krenkelsespolitiet’, som jo er kapable til å dra absolutt alt ut av alle proposjoner.
Jeg mener.. Når de f.eks klarte å få hermetiske kjøttboller, lakrishoder og en godt kledd tegneseriefigur som var logo til en iskremprodusent til å bli rasistisk, så finnes det ikke lenger noen grenser for hva de får vridd til noe rasistisk. Når det dernest renner på med folk som opptrer som om de har et negativt IQ-tall i form av at de fordømmer fremheving av ‘tradisjonelt hvitt skjønnhetsideal’ for så å lovprise ‘black beauty’ i avsnittet under, er galskapen atter igjen komplettert.
Følgelig føyer nok en episode av menneskelig dumhet seg inn i rekken av de som er så til de grader pinlig at man vil oppleve det fysisk smertefullt hver hang de dukker opp i minnet..
I det jeg er i ferd med å fullføre en artikkel i Dagbladet omhandlende presseetikk og forholdet mellom de såkalte redaktørstyrte og frie medier, slår det meg at utviklingen per i dag går i retning av at sistnevnte er i ferd med å ta over pressens ansvar i hht fritt å kunne granske, rapportere og stille spørsmålstegn ved styresmakter og maktelite.
For mens utviklingen hva de redaktørstyrte medier angår går i retning av at de pålegges en stadig større grad av aktsomhet i hht sakene som omtales, er den gruppen jeg og mine likemenn blant Norges bloggere har vår tilhørighet i (fremdeles) ubundet av ‘vær varsom’ -plakater og meningsmonopol..
I en ideell verden, ville en ha kunnet lest en avisartikkel eller sett en nyhetsreportasje i trygg forvissning om at den var saklig og nøytral/objektiv i sin utforming. Men, ironisk nok, må det vel være lov å si i en tid der alskens årsaker til å dekke saker og identifisering av personer skal gjøres rede for, så finnes det borderline nada slike opplysningspålegg i hht ilagte føringer i formuleringene som benyttes.
I utgangspunktet, leser en jo avisen og/eller klikker inn på nyhetsoverskriftene på nett uten å tenke noe over hvordan den respektive informasjonen er formulert. Som regel er det ikke noe i teksten som gjør at en snapper opp de respektive føringer som er ilagt, da formålet er at mottakeren (altså deg og meg) sin oppfatning skal styres i en bestemt retning uten av de selv er klar over det. Man skal m.a.o forledes til å tro en har inntatt den respektive holdning/standpunkt på egen hånd ut i fra et nøytralt utgangspunkt.
Slike føringer står dermed i sterk kontrast til hvordan jeg og de andre som formidler i bloggformatet, hvor det iallefall burde fremkomme klart og tydelig hva som er objektiv redegjørelse av fakta- og hva som er utgivers oppfatninger, holdninger eller hypoteser, for den saks skyld. Vi ‘frie’ formidlere kjører m.a.o med full åpenhet i hht at vi har til hensikt å styre vårt publikum i en bestemt retning.
Videre er jo de redaktørstyrte mediene, som nevnt, bundet av denne såkalte ‘vær varsom -plakaten’, mens vi i ‘det fri’ kun har det generelle lovverket å forholde oss til i hht hva som kan publiseres. Og hva den ‘plakaten’ angår, er det sterke faktorer som drar i begge retninger:
Først må det påpekes at det er all grunn til å gå ut fra de beste hensikter ligger til grunn for opprettelsen av disse retningslinjene. Når alt av medier får ture frem akkurat som de vil, blir det fort til at de skriver hva som helst som vil føre til at de selger mer. Om en tar for seg pressen i land som Tyskland, Storbritania og USA, er det ikke grenser for hvor langt de kan gå, både i hht forstyrrelser av privatlivets fred, og hvilke løgnhistorier som kan serveres. Og dette har også blitt et problem på sosiale medier, -hvilke også har tilhørighet blant oss frie medier. Om så de redaktørstyrte mediene bedriver skjulte føringer i storstilt skala, kan vi i Norge i det minste stole på at det som formidles ikke er oppspinn fra ende til annen. Følgelig ville en historie typ “Kronprins Haakon fersket på kokainparty med Marius, og mister arveretten til tronen” passert med flying colors i Tyskland, mens det ikke hadde hatt en snøballs sjanse i helvete til å nå ut i bladhyllene her til lands. – Men like forbannet er det altså tilnærmet fritt frem på SoMe.
Sett fra denne siden, lyder et kontrollorgan for å hindre fake news å nå ut til publikum som en storartet ide.
MEN..
(foto: Getty images)
Så er det nå en gang slik at rene referater av hendelser i det store og hele utgjør en begrenset del av nyhetsformidlingen. Etter å ha fått vite hva som har skjedd, føler så spørsmålet om hvordan en skal forholde seg til dette her, hvilket bringer oss tilbake til dette med føringer som vi var inne på tidligere. Problemet i dette anliggendet, er nemlig at man har en lei tendens til å blande kortene i hht hva som er ren faktaformidling- og hva som er ens sterke oppfatning, slik at også denne blir fremlagt som en objektiv sannhet. Dermed vil et slikt sensurorgan fort få en særs ufyselig tilleggsfunksjon som meningsmonopol.
Dette problemet blir svært så tydelig om vi går tilbake til pandemien. Uansett hvor man står i hht det som ble formidlet- og ikke minst i forbindelse med hvordan dette utbruddet best skulle håndteres, så ble konseptet sannhets/meningsmonopol tatt til et helt nytt nivå. – Nå snakker jeg selvsagt ikke om alternative sannheter a-la at det ikke fantes noe virus, og den slags, men kun det som ble ytret med de oppgitte fakta som utgangspunkt. – Hvilket i praksis vil si prosentandelen alvorlig syke og døde ut i fra det totale antall registrerte smittetilfeller.
I motsetning til hva majoriteten hadde fått det fore, var ikke nødvendigheten av å gjennomføre de mest inngripende tiltak siden krigen en udiskutabel sannhet. De var ene og alene basert på en formening om at den andelen som ble alvorlig syke var høy nok til at de respektive tiltakene var en absolutt nødvendighet. Dermed ble det å trekke motsatt slutning ut i fra de eksakt samme dataopplysningene sablet ned som konspirasjonsteorier, feilinnformasjon og svada fra Facebook-leger.
Knapt noen evnet å holde hodet såpass kaldt at de evnet å se at en vitterlig ikke behøver noen medisinsk ekspertise for å sette to tall opp imot hverandre; Antall registrerte smittetilfeller totalt vs. antall alvorlig syke/døde, for så å finne ut hva det respektive forholdet tilsier i prosent, hvorav en så har de kalde fakta i hht risikoen for å bli alvorlig syk ved smitte. Tilsvarende opererte man med de samme fakta som dro i motsatt retning; Altså de økonomiske og helserelaterte skadene som kom som følge av lock-down. Dermed er det en ren katastrofe at de som tok til orde for oppfatningen at den respektive andelen med alvorlig sykdom IKKE var tilstrekkelig til at smittevernstiltakene ble gjennomført ikke ble respektert, og derav sensurert over en lav sko i et fritt demokrati.
Det som gjør nettopp pandemiårene interessante i denne sammenhengen, var at her ble samme policy også gjennomført i vaskeekte diktatur-stil også på sosiale medier. Dermed har vi så et konkret eksempel på at et kontrollorgan for å sikre korrektheten i de opplysninger som legges ut, i gitte tilfeller vil bli et organ som utfører meningsmonopol i praksis.
Så hvem skal i såfall få avgjøre hvilke meninger og oppfatninger som skal tillates i hht de respektive anliggende??
Hva så om det som avstedkommer det respektive meningsmonopol viser seg å være gal måte å gripe an saken? – Hvilket scenario med et slikt organ vil øke i sannsynlighet, da de opplysninger som drar i den andre retningen vil bli sensurert! I etterkant av pandemien, fremkommer det jo til stadighet nye faktorer som peker i retning av at man tapte mer på gjennomføringen av koronatiltakene enn man vant. Ergo kan man også trygt trekke den konklusjonen at så også vil skje i fremtiden..
Etter noen ukers sommerlig unntakstilstand, er vi tilbake der sommeren startet ved at det bøtter ned.. Men uansett fikk vi nå tett opptil en måned med syden i norden, hvilket er langt mer enn vi har fått de siste årene, så da kan en vel uansett ikke klage..
Prinsesse Ingrid Alexandra har offisielt føyd seg inn i rekken av kongefamiliens medlemmer som irriterer- og provoserer meg til spasmeanfall gjennom det Australiaoppholdet hun nå har tatt fatt på. Og systemet som tillater den ekstreme forfordelingen som en blir til del ved å fødes inn i denne spesifikke familien irriterer og provoserer meg enda mer.
Når bare sikkerhetsoppbudet er anslått å koste rundt 18,7 millioner kr. fordi hun på død og liv skal til Australia for å foreta et studie som hun kunne foretatt i eget kongerike, så gir det en særs ekkel følelse i munnen når en ser det i lys av en rekke andre samfunnsfaktorer..
Prinsesse Ingrid Alexandra (foto: Ingvild Gjerdsjoe / TV2)
Dette Australiaoppholdet koker rett og slett ned til at jeg ikke skjønner hvordan disse pengene bare kan innvilges sånn helt uten videre, mens alt annet (les; hva som gjelder liv og helse for alle oss andre) må holdes innenfor oppsatt budsjett. At prinsessen får foreta dette treårige studiet, som hun like gjerne kunne foretatt her til lands, på motsatt side av kloden, med alt hva dette innebærer i millioner av kroner, mens ‘vanlige’ borgere glatt nektes sånt som f.eks muligheten til å redde livet gjennom kreftbehandling i utlandet fordi en kostnad på typ en mill. ansees for mye forlangt for en mulighet som ikke er fastslått 100% sikker, gjør meg rett og slett kvalm.
Forøvrig, er det jo, som nevnt, ei heller snakk om å kunne overskride noe budsjett for å unngå sykehusnedleggelser, utdanne flere sykepleiere, gi våre eldste det siste kapitlet i livet de vitterlig fortjener, eller forhindre at gamle skolebygninger ramler sammen i hodet på både elever og lærere, for den saks skyld. Men for de som måtte slumpe til å fødes inn i denne ene familien, er det tydeligvis svært lite- til overhodet ingen begrensninger i hht overskridelser av budsjetterte midler og den slags.
Når det så gjøres et poeng ut av at slottet vil stå for de utgifter som overgår kr. 500.000,- blir det vitterlig ikke noe bedre av den grunn. Først og fremst fordi dette etter alle solemerker ikke innkluderer sikkerhetskostnadene som avstedkommer dette her. – Sikkerhetskostnader som selvsagt tas til et helt nytt nivå ved at disse her selvsagt ikke bare kan dra hjem fra jobb etter endt skift når de må runde halve planeten for å komme seg til de respektive hjem.
Når kronprinsfamilien glatt kan finansiere de talløse årlige luksusferiene og generelle luksuslivet til prinsessens storebror, Marius Borg Høiby, burde det da strengt tatt kunne ta regningen for datterns Australiastudier også. (foto: Haakon Mosvold Larsen)
Dessuten er kongehuset allerede i utgangspunktet budsjettert til 316,8 millioner kroner. Følgelig innebærer dette en durabelig årslønn til disse menneskene på toppen av alt av nedarvede verdier og kongelige privilegier. Ikke sånn å forstå at jeg har satt meg inn i sånt som reisekostnader og hva en må ut med for å holde et standsmessig middagsselskap på slottet i disse dager, men det anser jeg heller ikke nødvendig for å kunne slå fast at det blir forbannet mye mat bare en legger en 4-5 mill på bordet, liksom en får fartet en hel del, -og det på første klasse, for 50 mill. – Og ihvertfall når vertskapet står for kost og losji! Uansett hvordan jeg vrir og vrenger på dette her, burde den så alt for høye summen som allerede er budsjettert til å holde den familien i drift fint kunne dekke både rubb, rake og mere til i hht arvingens samfunnsfagstudie ‘down under’.
Dernest kan en jo trygt si at jeg så langt i fra ble noe mildere stemt ved at denne kongelige snørrungen opptrer så ‘entitled’, -eller berettiget, som er det beste jeg kommer opp med på norsk, at hun ikke gidder å svare på et eneste spørsmål fra den norske rikspressen. At de hadde tatt turen ens ærend for å dekke arveprinsessens ankomst for det folk som faktisk betaler både dette Australiaoppholdet og den generelle luksustilværelsen hun nyter, var henne tydeligvis knekende likegyldig. Hun kunne da virkelig ikke ta seg tid til å besvare et par spørsmål under innlosjeringen, for undervisningen starter jo opp allerede i august, må vite!..
Paralellt med bestrebelsene med å få fjernet trusselen fra de famøse Epstein-filene, holder USAs katastrofe av en president, Donald Trump, det gående med disse tollsatsene som har ligget som et bakteppe over presidentskapet så langt. Etter x-antsll utsettelser, skal de angivelig tre i kraft fra 1. august, hvorav det dermed forhandles for fullt med verdens nasjoner.
I den anledning er det kjent at EU har inngått en avtale på 15%, mot at det ikke ilegges noe som helst andre veien. Hva Norge angår, pågår forhandlingene i skrivende stund, -og jeg håper for guds skyld at de benytter den muligheten vår økonomi kombinert med lite eksport til USA gir oss til å sette hardt mot hardt..
Donald Trump med statsminister Jnas Gahr Støre tidligere i år. (foto: Cornelius Poppe / NTB)
Mens næringsminister Cecilie Myrseth mener det er for tidlig å si hva utkommet av de respektive samtalene som nå foregår mellom Norge og USA vil bli, tror sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets vi vil ende opp med noe tilsvarende den som er inngått med EU. En avtale Andreassen anser positiv for verdensøkonomien.
Hvilke følger ditt og datt måtte ha for den globale økonomien, vet jeg borderline ingenting om, så den ballen gjør jeg best i bare å legge død, og gå ut i fra at den nevnte økonomen treffer greit med sine antagelser. Samtidig kommer vi heller ikke utenom at jeg allikevel er cocky nok til å ha gjort meg opp en formening om hva Norge bør gjøre i dette anliggendet:
AS Norge går så det dundrer. I tillegg til de gjengse trilliarder som flommer inn i statskassen, er det ikke til å benekte at vi også er blant de nasjoner som profitterer aller mest på de pågående kriger i hhv Ukraina og Midtøsten. Når vi samtidig kan legge til at vi eksporterer minimalt til USA i forhold til andre nasjoner rundt om i verden, vil en eventuell handelsblokkering med landet ha fint lite å si her på berget.
På bakgrunn av dette, mener jeg vi har en gylden mulighet til å markere oss ved å sette hardt mot hardt: Enten kjører vi like tollsatser begge veier, eller så stanser vi bare eksporten. – Enkelt og greit. Om Trump og co så skulle velge å svare med samme mynt, så kan vi importere de respektive varer annetstedsfra, med den følge at USA vil tape alt av salgsinntekter fra Norge. Ergo skulle all logikk tilsi at vi vil gå seirende ut av den bruduljen med flying colors. Ikke sånn å forstå at det ikke vil ha det minste negative utkomme for Norge, for all del! Poenget mitt er imidlertid at den negativen er verdt det vi vil få ut av å få markert oss skikkelig ovenfor Trump og hans administrasjon.
Dessuten vil det hele etter alle solemerker kun vare i de snaue 3 ½ år som gjenstår til de forhåpentligvis får innsatt en reell president ‘over there’. Og dersom det verste skulle skje, altså at Trump-administrasjonen skulle motsette seg å gi fra seg makten, vil USA uansett være en så gjennomført herpet nasjon at det i realiteten ikke kan være stort å hente derfra uansett.
Men for all del.. Min økonomiske ‘ekspertise’ strekker seg som sagt ikke lenger enn til et par år med sos.øk på videregående, så det kan selvsagt meget vel være faktorer involvert som jeg ikke er klar over. Jeg har m.a.o kun reflektert over dette her med utgangspunkt i de opplysninger som er gjort kjent gjennom nyhetene, hvorav jeg har trukket mine hypotetiske konklusjoner basert på ren, skjær logikk. Like forbannet mener jeg dog at vi eventuelt bør benytte eventuelle muligheter som måtte by seg til å stå i mot den mannen og hans destruktivitet, for med det å markere at vi ikke gidder å bøye av for ‘crappet’ hans.
Fra magien som transformerer en creepy larve til en søt marihøne, er det dags for en aldri så liten svipptur ut av den fotografiske komfortsonen og ta en titt på et hakket større bilde igjen..
I det rette lyset, blir nemlig selve skogen magisk..
For mitt vedkommende, er de siste par timene før solen går ned det ideelle fotolyset.
Ikke bare får det frem både fargenyanser og kontraster på beste vis, men en trenger bare å endre litt på vinkelen, så får en istedet dusere farger og derav et nærmest drømmende uttrykk.
De fleste metaller er jo rimelig harde under normale, jordiske forhold.
..Og det skal jo rimelig høye temperaturer til for å myke opp en stein også.
Men intet på planeten er imidlertid hardere enn diamanten! – Her avbildet i en rimelig oppjustert størrelse, dersom det skulle være noe usikkerhet rundt det *hehe*.
Det er igrunnen merkelig hvordan andre detaljer i et bilde brått kommer frem i det man fjerner fargen..
Nå som Rusken er blitt tenåring og dermed en godt voksen herremann, har han heldigvis lettet litt på jernpoten. Mens han tidligere hadde nulltolleranse for slikt som uautorisert gåing forbi hhv leilighet og boligfelt, har han i det minste roet ‘cella’ såpass at han kun slår ned på katter utenfra som måtte finne på å bevege seg inn på boligfeltet. – Også krever han selvsagt at alt av firbeint liv trekker til siden når han kommer spradende. En royal enehersker er nå tross alt en royal enehersker. Det er nå tross alt selveste ‘Kim Jong-pus’, vi snakker om her!.
Tufsa er heller ikke noe særlig begeistret for katter og hunder som ikke hører til husstanden. Hun lager imidlertid ikke noe ståhei ut av din ikke-eksisterende imøtekommenhet, da hun bare setter seg ned og skuler på den/de passerende med olmt blikk, ‘oppblåst’ til det maksimale.
Dolly er faktisk vennligsinnet forutsatt at de som måtte krysse hennes vei unngår å gjøre noe som irriterer henne. Problemet er bare at hun har en relativt lav terskel i hht hva hun definerer som irriterende. Og når så skjer, reageres det sporenstreks med et vellrettet fres hvorav tonen er like muggen som en gammelost utgått på dato. – Og ingenting på planeten irriterer henne som det Knert gjør, simpelthen ved bare å eksistere. Samtidig er hun en edsvoren ‘mamma-pus’, og vet dermed å kreve sin rett i hht fang etter hjemkomst, og maten servert på badet i fred for de andre.
Ut i fra vårt menneskelige vis å betrakte virkeligheten, er Leah ‘eneste hunden i kurven’. Men absolutt alt i den dynamikken hun har utviklet i forhold til hver av kattene peker i retning av at hun kun ser de som enkeltindivider uten noe mer artsfellesskap seg imellom enn hun anser det for å være mellom de og henne. Hun kan nemlig fyre opp Pepsi og Tufsa i nøyaktig samme grad som hun av en eller annen merkelig grunn lar seg erte av Rusken. Om hun skulle ha noen formening om artsfellesskap, vil hun iallefall plassere seg selv sammen med sin edsvorne BFF, Knert. Forholdet til Dolly svinger så mellom idyll og full fres, alt ettersom hvorvidt hun opererer alene eller i tospann med den sort-hvite gladtjukken.
Pepsi er imidlertid så ‘far off’ på en serie av typiske katteting at det også for meg er noe som skurrer i hht at hun, i allefall på papiret, har sin artstilhørighet blant kattene. Katter er jo, som kjent, i stand til å overleve på egen hånd.. – Vel.. Nå har vel neppe noen av mine katter vist seg spesielt oppegående i hht selvoppholdelsesdrift, , for all del, men ‘Pepsen’ ville neppe klart så mye som en halvtime på trappen en gang uten å gå i full krise. Om du hadde spurt Pepsi om hva som var det fremste byttedyret til katten fra naturens side, kunne jeg glatt veddet en milluon på at hun ville svart ‘bløtmat’..
Selv om Knert er like røff i kantene som Pepsi er pertentlig, har heller ikke denne karen vist et eneste tegn på å ha fått med seg at katten er en jeger fra naturens side. Hadde denne særdeles matglade karen blitt fortalt om ‘de fattige kattene i Afrika’ som må skaffe maten sin selv, ville jeg etter alt å dømme ha måttet hatt ham på ukentlig traumebehandling hos kattepsykolog livet ut. Mens selv Rusken er fornøyd med en porsjonspakke bløtmat om gangen, er det bare å kjøre på med tre stk. til denne karen, og se om det holder. Med tanke på Knerts regelrett religiøse forhold til mat, sier det vitterlig alt om hans kjærlighet til Leah at han faktisk gir henne fri tilgang til ‘middagsporsjonen’ sin..
Som i enhver sammenheng den nå avdøde seksualforbryteren, Jeffrey Epstein, blir bragt på bane, følger hans trofaste støttespiller, Ghislaine Maxwell, med i samme åndedrag. I går ble hun imidlertid viet sin plass pga at hun har tilbudt seg å vitne i Senatet, hvilket virkelig vil bli en brannfakkel dersom hun virkelig går for å legge alle kort på bordet. Maxwell kan m.a.o felle Trump. Det jeg imidlertid ikke tok med i beregningen, var at hun også kan bli den som redder ham..
Ghislaine Maxwell sammen med Donald Trump (foto: MSNBC)
Det viser seg nemlig at Trump-administrasjonen får besøke den trafficing-dømte kvinnen i fengsel!
I gårsdagens innlegg, ble det tatt opp hvordan Maxwell nå bør våkes over med argusøyne pga at de opplysninger hun sitter inne med er så til de grader graverende. Det er derfor en betydelig sannsynlighet for at hun vil bli forsøkt tatt av dage dersom hun tenker å gå ut med alt. – Og den som etter alle solemerker både har mest å tape OG er mektig nok til å få gjennomført noe slikt, er jo nettopp Donald Trump. Etter alle de hårreisende stunt den mannen har foretatt seg i løpet av hans tid i politikken, anser jeg det også trygt å kunne slå fast at han vil ha det minste skrupler for å gjøre det som gjøres må for å redde seg selv. – Selv drap.
MEN..
Oppe i dette her, er vi faktisk nødt til å ta med i beregningen at Ghislaine Maxwell så langt i fra er noen stakkars pike som ble lurt og manipulert inn i elendigheten av en kynisk, manipulerende og domminerende mann. Ghislaine Maxwell var snarere skipperen på skuta. I følge de overlevende som har gått ut å vitnet mot de to, var Maxwell den de fryktet mest. Nå har det vel aldri blitt helt klarlagt hvorfor hun drev og ‘vervet’ inn de respektive ungjentene, men slik jeg ser det, har ikke dette motivet nevneverdig relevans. Det en vet, er at hun lot til å ha siste ord i relasjonen med Epstein, og at hun derav er en kynisk faen i vel så stor grad som sin partner in crime.
UT i fra dette, anser jeg det trygt å kunne slå fast at Ghislaine Maxwell verken vil si eller gjøre en dritt uten at det er noe å tjene på det. Og per i dag, vil den fortjenesten dreie seg om å få avkortet mest mulig av den 20 år lange fengselsstraffen hun soner.
Herav blir det dermed et spørsmål hvem som kommer med det beste tilbudet; De som ønsker å få stilt Trump til ansvar, -eller presidenten selv..
For dersom Trump får muligheten, enten selv- eller via noe sånt som justisministeren, e.l til å komme på tomannshånd med Maxwell, er det nemlig overveiende sannsynlig at hun vil få følgende tilbud;
Benekt alt av injurierende påstander og mistanker om Trump, for så at hun blir belønnet med en benådning i det presidentperioden går mot slutten. Får Maxwell dette tilbudet av Trump uten at myndighetene faktisk legger frem noe enda bedre, så tilsier alt fra hennes ‘merittliste’ at hun tar det imot med begge hender.
Dermed har vi et plausibelt scenario der man altså står ovenfor valget mellom pest og kolera i hht hvem en skal frigi fra de mest gyslige av forbrytelser..
