Journalist og programleder Morten Hegseth legger ut en flåsete vits (som jeg ærlig må innrømme jeg lo hjertelig av), og et sulteforet ‘krenkelsespoliti’ går fullstendig bananas..
Sånt kan jo bare ikke få passere uten en dose velrettet poesi.
Ode til krenkelsen
Solen skinner fra skyfri himmel,
Omgitt av latter og glede, jeg blir helt svimmel.
En krenkelsespoliti er således ikke like blid,
Juli er jo reinspikket agurktid.
Når solskinn og varme gir folket fred i sinnet,
Så alt for lite krenkende en stakkar kan finne.
Takk Gud for Hegseth, for at i dag ble så mye lysere enn den i går,
i det han kom å gav de krenkelsestørste en så lindrende en tår.
At Pride gir lov å være hore,
Er alt jeg behøver for å skape en satans furore.
Slikt, må vite, kan komme de arme små for øre,
Og GID! Slikt kan man da bare ikke gjøre!
Tanken trigges så videre av det,
Jeg elsker hvordan det bærer av sted.
Dit hvor slik flagging hører ingensteds hjemme,
For rekruttering av skeive slik en feiring vil fremme.
Hvorvidt så er sant, jeg gir en god dag,
Relevant er kun at det gir en grunn for å holde nag.
