Godt under fire måneder igjen til neste stortingsvalg, er valgkampen i gang for fullt, og blant kjernesakene denne gang, er selvsagt den økende barne- og gjengkriminaliteten. I utgangspunktet lyder jo dette både fint og flott, -for ikke snakke om ansvarsbevisst! 

Men realiteten er desverre at det som fremkommer i debatten snarere peker i stikk motsatt retning. For brorparten av partiene kan ikke vedkjenne seg hvilke befolkningsgrupper det dreier seg om, og de forslagene som er knyttet opp mot det eneste aspektet i anliggendet som ansees som sikker grunn, -altså rustiltak, har feilet like massivt i Sverige og dets likeland som innvandrings- og intergreringspolitikken deres.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Endelig et snev av fornuft!

Som vi har vært inne på ved flerfoldige anledninger, skorter det vitterlig ikke på berøringsvegring ang. innvandringskriminaliteten blant våre politikere. Og når det kommer til fortielsen av de problemer den økende andelen fremmedkulturelle innvandrere har ført- og fører til, har det berømmelige rasismekortet vært riktig så effektivt i hht å stagge befolkningen- så vel som å lede flertallsoppfatningen også her.

Men det vi har opplevd- og opplever her, er allikevel for peanuts å regne i forhold til hvordan det har vært i Sverige, Tyskland, og de øvrige lendene som fremdeles ligger et godt stykke forran oss i løypa når det kommer til ødeleggelse av samfunnet. I Sverige og Tyskland spesielt, har man vært totalt avskåret fra å kunne ta til orde mot følgene av de tett opptil åpne grensene som har rådet siden langt tilbake på 90 -tallet, for politikere så vel som for privatpersoner. Gjorde man det, fikk det påfølgende rasismestemplet gjerne betydelige konsekvenser for alt fra jobb- og karriæremuligheter til den sosiale aksept og anseelse. Etterhvert som problemene økte, samtidig som at den totale fortielsen i hht hvem som sto bak den hurtig eskallerende volds- og vinningskriminaliteten, måtte de jo tilslutt pinne det til noe. – Og dette ‘noe’ kunne dermed ikke bli annet enn rusen.

Sverige er en nasjon av fjotter hvis søknad om NATO -medlemskap for et par år siden faktisk var første og eneste gangen de har tatt stilling til noe som helst av de konflikter som til enhver tid har foregått rundt om i verden siden napoleonskrigen. De har konsekvent latt seg føre med vinden.

Da nazistene vendte nesen nordover på begynnelsen av 2.verdenskrig, og alt pekte i retning av en snarlig tysk seier, og Norge befestet sin stilling med et brak da kokkens velplasserte kanonkule senket Blucher, jobbet de svenske styresmakter på spreng for å tilrettelegge for den tyske ankomsten (som altså aldri kom). Når så vinden snudde i kjølvannet av D-dagen, snudde svenskene i takt med den, hvorav angiveriet av allierte opphørte i takt med dette ‘vindomslaget’. Jeg mener.. Selv Vidkun Quisling, Henry Rinnan og Knut Hamsund, for den saks skyld, klarte nå i det minste å ta stilling under den krigen!

Den samme mentaliteten ser vi altså igjen i forbindelse med at muslimske fundamentalister strømmer inn i landet og tar for seg etter alle kunstens regler. Når de så blir nødt til å adressere problemene de besørget, hadde se selvsagt ikke baller til å ta tyren ved de politisk ukorrekte hornene, og går da selvsagt for den globalt feirede og feterte kampen mot rusmidlene. Alt fra simelt gress til afghansk heroin er allerede vel etablert i den samme fy-fy -boksen som har fått sekkebetegnelsen ‘narkotika’, der det selvsagt ikke er en kjeft som slår på tankebryteren i eget hode og stiller spørsmål ved noe som helst. Narkotika er det mest politisk korrekte å erklære samfunnsfiende nummer en, så svenskene har faktisk gått all in for den intensiveringen i ‘kampen mot rusen’ som syntes å bli flagget fra alle hold i denne valgkampen.

Altså; Svenskene har m.a.o bedrevet denne klappjakten på rusmidler, og det med tett innpå ubegrensede ressurser i all den tid problemene med den gjengkriminaliteten som er i ferd med å herpe landet fullstendig har eskallert i et stadig økende tempo. Og med det trenger en da vitterlig ingen universitetsgrad innen kriminologi og den slags for å være helt på det rene med at den flaggede klappjakten overhodet ikke fungerer, og dermed ikke er veien å gå om vi skal kunne unngå å stupe ned i samme avgrunn som våre naboer i øst. Her skal jo også nevnes at all den erfaring vi selv har gjort i denne ‘kampen mot narkotikaen’ har feilet like massivt som den har gjort i verden forøvrig.

Hva faen er det så som får politikerne til å tro at det å pøse ressurser inn i politirazziaer med hunder, pisse- og spyttprøver brått skal være tiltaket som stanser den negative utviklingen her når det, uten unntak what so ever, har feilet massivt i samtlige av verdens nasjoner til nå??

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er mest urovekkende av de to alternativene som så foreligger:

A) At de faktisk ikke har et grann videre perspektiv på dette her enn at de selv tror på den politikken de fremmer i dette anliggendet, eller

B) At de, med alle sine tilgjengelige fagressurser og ekspertise selvsagt har det hele og fulle virkelighetsbildet, men av en eller annen grunn velger å avstå å handle ut i fra dette.

For det hele bildet består, kort oppsummert, av at disse det her er snakk om ikke begår sine ugjerninger på grunn av at de er rusede, men at de ruser seg for å oppnå den ønskede fryktløshet og kompromissløshet når de skal utføre den brutaliteten de har satt seg fore. Det er to vidt forskjellige utgangspunkt!

Jeg mener for all del ikke å si at det er noe positivt ved at folk ruser seg fra sans og samling, men ikke desto mindre er det en kjennsgjerning at det ikke er rusen som er roten til ondet, men mind-settet! Ergo er det dette mind-settet som må til livs! Setter man ressursene inn på en klappjakt på rusmidler, vil det bare føre til at blodet får sprute i en eskallerende volds-spree mens politiet løper beina av seg i jakten på grammere av mariuana på den ene siden- og for å ta dagsdosene til heroinistene på den andre. Sluttproduktet vil da kun bli en økt politiforrakt og frykt, som igjen vil føre til at de skremmer bort sentrale vitner til de voldsepisodene som det da vil bli nærmest fritt frem for. Så forbannet enkelt er det, og derfor blir det enda mer skremmende at våre kandidater til det kommende storting syntes unisont enige om å unngå å ta problemet med roten.